Har møtt min store kjærlighet midt i / rett før bruddet. Skal jeg si noe?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette, bortsett fra at jeg var mannen din her da. Det var grusomt. Min (eks)mann holdt ikke nye flammen skjult engang. Dro ut når barna sov, og kom hjem på natten. Vi bodde sammen pga at vi ikke hadde løst ting med huset. Jeg levde som før, gjorde husarbeid, handlet mat, ordnet med barna osv. Han var mentalt checked out, men kom hjem etter jobb og var hjemme til barna var lagt. Bidro ikke til husarbeidet eller noe. Det var forderdelige måender. Samtidig ble han kaldere og kaldere, og jeg tror han hatet meg på et tidspunkt. Og jeg hadde ikke engang gjort noe! Han mente at han ikke var utro da, vi skulle jo flytte fra hverandre.

mitt tips er egentlig å holde den nye mannen din på avstand. Er det drømmemannen vil det være det om noen måneder også. Vår skilsmisse ble så stygg pga dette og det gikk utover barna dessverre. Vi hadde bodd sammen i 13 år før skilsmissen, og han ble som en total fremmed. 

Anonymkode: de4ac...54a

[CrispiP0et]

Oida.. Hm.. Ja, du har jo oppført deg bedritent allerede, men følelsene har åpenbart løpt avgårde med deg (og han nye). Nå er det på tide og stoppe og og koble på fornuften.

Hvis han nye virkelig er den store kjærligheten, så tåler han å vente på deg. Vær åpen og ærlig om hva du ønsker og ser for deg med og av han. Hvis han ikke er interessert i å vente (med enkelte ting i alle fall), så er han kanskje ikke så fantastisk.. Hva dere bør vente med både nå og den første tiden etter du blir separert? Date i offentligheten, legge ut ting om dere på sosiale medier, introdusere for ungene/familie..

Vær åpen med mannen din om at du ikke har noen følelser for ham lenger, at du har vært emosjonelt ferdig med forholdet lenge og at du ønsker å komme deg videre i livet. Du føler ikke det er riktig å leve videre sammen for noen av dere, for du kommer ikke til å orke prøve mer. Du vil avslutte nå så dere kan samarbeide videre som gode venner. Det er jo en sjanse for at du begynner å bygge opp en forakt for ham dersom du blir boende der mot din vilje. Og der kommer vi inn på noe viktig. Barnas beste.

Greit, skilsmisse er dritt for barn. Men det er usunt å bli boende med foreldre som forakter hverandre. Da er det bedre med foreldre som er separert/skilt som venner og samarbeider godt. Spør han direkte om det er noen andre inne i bildet, så er det jo ryddig å svare ja - men, trolig bare sårende å få høre hele regla. Best om han virkelig forstår at du har vært ferdig lenge og at det ikke er pga noen ny du ønsker å gå.

Si at du heller ønsker mekling hos FVK, og så fokuserer du framover på din viktigste oppgave. Barna dine. Hvis dere skilles som venner, kan det f eks være greit å avtale felles feiring av bursdager og evt jul/nyttår det første året, kanskje par årene? Avtal om dere skal fortsette med felles feiring når nye partnere er inne i bildet og om disse da skal inkluderes, eller om de må ha kjent ungene så så lenge først..

Når du/dere har fått til en god og ryddig avtale rundt ungene/foreldresamarbeid og utflytting/separasjon, DA er du fri. Og jeg anbefaler deg å kjenne litt på den friheten og alenetiden. Det er en helt egen følelse.. Kjenn litt på at du savner ungene dine, hvordan det er å sove alene.. At du plutselig kan spise iskrem til middag hvis du vil.. 

Endret 2. oktober av CrispiP0et

[Brunello]

Har lest et sted at det er over 90% sjanse for at et forhold som starter ved at en er utro ikke vil vare. Når man har små barn, vil det antakelig være størst risiko for at slike forhold ikke varer. Så er det selvsagt en og annen som får det til å fungere, men til hvilke pris?

Noe man lærer av kg er at nye partnere raskt gjør samarbeidet veldig mye vanskeligere. I tillegg vil man bli sett ned på av veldig mange i familien, venner, kjente og barnas venners foreldre.

Det aller beste rådet er etter min mening å skille seg, holde kjeft om den andre mannen, gjøre det slutt med han også og starte helt på nytt.

[HMK]

Dere får da bare være kjærester i hemmelighet en stund. Kanskje 6-12 mnd etter at du og eksen har flyttet hver for seg. Du skal vel sikkert dele omsorg for barn med eksen, så kan du ha kjærestetid når du har barnefri. 

Jeg traff min mann på en jentetur til Oslo, 6 dager etter at jeg gjorde det slutt med eksen. Vi involverte ikke ungene før vi hadde vært sammen i 8-9 mnd, da han også nettopp hadde vært gjennom samlivsbrudd. Eksen min fikk vite det litt før vårt felles barn traff min nye kjæreste. Jeg syns det var viktig at han allerede var informert og at det ikke kom som en overraskelse. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt som deg. 
Jeg var ikke gift med ex-en og vi hadde ikke barn sammen, men jeg innså følelsene mine for en venn en stund etter jeg hadde mistet følelser for ex-en. Jeg hadde slått opp med han tidligere om det ikke var for en ulykke, som endte i at jeg ble tvunget til å pleie han. Det svekket følesene mine mer og jeg følte at jeg satt fast, i 2 år.

Jeg var nok ikke psysisk utro, men mentalt var jeg nok det (noe jeg den dag i dag forsatt skammer meg over), men folk rundt meg vet at jeg var så godt som singel i de siste 3 åra i forholdet (det var ett langdistanseforhold, og vi så hverandre bare 5-6 ganger i året).

Du slår ikke opp med mannen din fordi du forelsket deg i en annen, men fordi følelsene dine er ikke der lenger og det er dårlig gjordt ovenfor han og deg å late som om alt er greit. Ikke si at du allerede har gått videre med en annen, for hvis du føler det slik jeg gjorde, så vil det uansett ikke vært sannheten. Bare si at du ikke føler det samme lenger og si det du føler er viktig å fram av hva du føler for han og ikke bland han nye inn. Bruddet handler ikke om han i den samtalen.

Det er vanskelig siden dere har barn sammen, men ikke bland den nye typen inn i familien før minst ett halvt år etter du og ex-en er etablerte hver for dere. Dere kan heller holde forholdet for dere selv. Og snakk med den nye mannen som jeg gjorde med min: er han villig til å vente på deg til det er HELT slutt? Og om han er heeeelt sikker på at han deler følelsene dine og framtidige planer?
Vi hadde en lang samtale der vi stilte oss selv de vanskeligste spørsmåla og slik visste jeg at dette var riktig (om jeg hadde vært singel eller ei), og i dag er vi gift og har barn sammen.

Lykke til!

Anonymkode: b17d5...bd3

[AnonymBruker]

Du har ikke møtt din store kjærlighet før bruddet, du har vært utro. Ikke pynt på sannheten. Samtidig får du nok lite ut av å være ærlig utenom å gi mannen din mer ammunisjon i løpet av skilsmissen. Du står mellom valget å gi han ærlighet for å lette på samvittigheten din for å gi han det virkelige bildet av situasjonen eller å lyve så han har minst mulig å forhandle med. Valget er ditt. Vi vet alle hva som er mest moralsk, men jeg skal ikke si noe på det.

Anonymkode: d385f...a81

[Majer]

Nok en tråd hvor man ikke skal fortelle om utroskap? Hva er det som skjer her inne? Selvfølgelig må man være ærlig. Alternativt er man for utroskap. Man kan ikke bare tenke på konsekvensene, men hva som er rett og galt. Og tenker man på konsekvensene velger man å vente med sex til man har flyttet fra hverandre sånn at man kan samarbeide bedre om barna

Endret 2. oktober av Majer

[Blåtrå]

Ikke si noe enda. Vent! Minst et år. Men skill deg nå. Men ikke for den mye  mannen , men for deg selv. 

[AnonymBruker]

Lykke til med å få den nye mannen din til å stole 100% på deg når han vet hva du er i stand til🤭 tipper din nåværende mann i ditt hode var relativt solid da dere møttes, men så går tiden, følelser avtar, og det samme kan skje med han nye og det vet han. Om han ikke ser det nå vil det blomstre i en storm i framtiden, usikkerheten om han også bare er en periode av livet ditt før neste hete flamme dukker opp. 
Jeg har og alltid tenkt at det krever et relativt kjipt menneske for å være en del av et utroskap- enten om du er den som er utro eller "den nye flammen"…

Anonymkode: 0a94c...f27

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Da er jeg veldig nysgjerrig på hva din definisjon av kjærlighet er?

Anonymkode: aee45...f00

Den er helt lik alle andres. Du eller di du mener definerer det likt er ikke ett unikum. 

Folk tror alltid at nestemann er så mye bedre enn den første. Hvis din store kjærlighet er ekstremt spesiell, hvorfor klarer man alltid å finne den i nærheten. Hvorfor er ikke din største kjærlighet, din sjelevenn på en landsby i India ett sted. Du og dere tar det dere får, og som passer livet der og da. Etterpå slenger man på en merkelapp for å overbevise andre om at nå er det  andre boller. Det er ikke dypere enn det! 

Vil presisere at det ikke betyr at man må være sammen med sin første sjelevenn. Kanskje heller slutte å frykte singellivet 

[Hmmmmmm]

Majer skrev (7 timer siden):

Nok en tråd hvor man ikke skal fortelle om utroskap? Hva er det som skjer her inne? Selvfølgelig må man være ærlig. Alternativt er man for utroskap. Man kan ikke bare tenke på konsekvensene, men hva som er rett og galt. Og tenker man på konsekvensene velger man å vente med sex til man har flyttet fra hverandre sånn at man kan samarbeide bedre om barna

I dette tilfelle så vil det bare gjøre vondt verre. Forholdet er over! Men å lure noen til å stå i forholdet uviten er dårlig gjort

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (6 minutter siden):

Den er helt lik alle andres. Du eller di du mener definerer det likt er ikke ett unikum. 

Folk tror alltid at nestemann er så mye bedre enn den første. Hvis din store kjærlighet er ekstremt spesiell, hvorfor klarer man alltid å finne den i nærheten. Hvorfor er ikke din største kjærlighet, din sjelevenn på en landsby i India ett sted. Du og dere tar det dere får, og som passer livet der og da. Etterpå slenger man på en merkelapp for å overbevise andre om at nå er det  andre boller. Det er ikke dypere enn det! 

Vil presisere at det ikke betyr at man må være sammen med sin første sjelevenn. Kanskje heller slutte å frykte singellivet 

Da har vi veldig ulikt syn på det kjenner jeg...

Jeg vil heller være alene enn å bare være sammen med noen for å være sammen med noen. Det passer ikke for meg.

Jeg finner den der jeg finner den. Det handler ikke om sted, tid eller rom, og det er det som gjør det spesielt.

Anonymkode: aee45...f00

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har vi veldig ulikt syn på det kjenner jeg...

Jeg vil heller være alene enn å bare være sammen med noen for å være sammen med noen. Det passer ikke for meg.

Jeg finner den der jeg finner den. Det handler ikke om sted, tid eller rom, og det er det som gjør det spesielt.

Anonymkode: aee45...f00

Du finner den der du finner den, er jo hele poenget mitt. Sånn er det for alle. Hva er oddsen for at du gjør nettopp det. Hvis det er så spesielt, hvordan kan det ha seg at man vinner i lotto flere ganger. Det er jo fordi folk hauser det opp, ikke fordi det er ekte vare. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.10.2025 den 16.22):

Som overskriften sier: jeg har møtt min store kjærlighet på det verste tidspunktet! Og ja, jeg skjønner at det er feil og svakt av meg.
 

Jeg har villet gå fra mannen min lenge, så det er ikke pga han jeg nå har møtt - og vi er nå igang med samtaler på familievernkontoret osv. Min nåværende mann vil ikke skilles, og syns vi skal prøve mer. Han har vanskelig for å forstå bruddet, selv om han av og til sier at han «skal akseptere det hvis jeg vil gå». 

Han jeg nå har møtt har jeg egentlig kjent i mange mange år, men har først nå tillat meg å kjenne på de følelsene. Og ja, vi har gjort alt mulig med ham - jeg har altså vært utro - skyt meg! 😑 Men det som er «verst» er at dette er ikke bare en seksuell affære, jeg vil virkelig leve livet mitt med ham, og følelsene og ønskene er gjensidige. 

Skjønner at mange kommer til å si at jeg er i krisemodus nå, og at man ikke bør lytte til følelsene midt i et brudd. Men dette ER den store kjærligheten, og jeg kan ikke risikere å miste ham.

Men hva gjør jeg? Er ærlig med mannen min som jeg vil skilles fra, sånn at han forstår alvoret mer og at hjertet mitt har «gått videre»? Eller vil det skape så store sår hos min nåværende mann at jeg og den nye mannen ikke kan leve sammen uten masse drama? Jeg ønsker virkelig et liv med denne mannen (neida,  jeg skal så klart ikke introdusere den nye mannen for barna på lenge, men de er små nok til at jeg kan date uten at de vet om det.)

Skal jeg la være å si noe, men kanskje risikere at skilsmissen treneres av ektefellen min, fordi han ikke forstår at jeg har «gått videre» mentalt? 

Jeg lengter dessuten sånn etter den mannen som jeg nå har skjønt at er min store kjærlighet at jeg nesten ikke klarer å holde meg unna ham 😣
 

Anonymkode: c0987...221

Gjør ting rett.
Vil du skilles så gjør du det uavhengig av utsikt til ny partner.
Du vil ikke være en slik som blir i forholdet til du har en ny å flytte inn til, du framstår veik og vinglete - og det er slik andre og oppfatter deg. Ny partner blir og da satt i en situasjon der den egentlig bare var en vei ut, og vil bruke tiden dere har sammen til å lure på når du gjør det samme mot den. 
Du har valgt det forholdet du er i nå, og da burde du føle deg forpliktet til å avslutte det ryddig før du går inn i et nytt forhold. 

 

Anonymkode: 356c9...887

[AnonymBruker]

Ser ikke helt vitsen med å fortelle bare for å fortelle dette nå. Dere skal skilles, det er ikke som at du har vært utro og håper at han tilgir og at du har dårlig samvittighet osv. Du har vært utro og vil skilles, mannen vil ikke. Han er såret og lei seg og sikkert sint. Håpefull oppi det hele også. Å fortelle om utroskap i tillegg er egentlig ikke nødvendig?

Anonymkode: 62b29...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er stor forskjell på forelskelse og kjærlighet...

Anonymkode: aee45...f00

hva er forskjellen når du er i startfasen av en ny relasjon der alt føles riktig? De som bruker ord som "h*n er mitt livs kjærlighet" er ofte ikke mennesker som er dype, solide og villig til å gå all in når ting butter - for dem er følelsene der og da det som får folkus, ergo for dem er hver ny potensiell partner også kjærlighet og den rette.. 

Selv trodde jeg definitivt at min første kjæreste var mitt livs kjærlighet i de over 15 år vi var sammen frem til vi ønsket vidt forskjellige ting fra livet videre og det ble brudd, så trodde jeg min neste var det i de 14 årene vi var sammen helt til psykisk uhelse tok så stor plass at det ikke lengre var rom for oss som par bare sykdommen hos partneren min, nå har jeg vært sammen med min tredje partner i 16 år og ser fortsatt på dette mennesket som fremtiden min, min "happy ever after" men jeg er realistisk nok til å vite at selv ikke kjærlighet vinner over alt som livet kan kaste mot en, men jeg vet også at kjærlighet kan finnes mer enn en gang.. 

Anonymkode: 3ec0d...df3

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (9 minutter siden):

Du finner den der du finner den, er jo hele poenget mitt. Sånn er det for alle. Hva er oddsen for at du gjør nettopp det. Hvis det er så spesielt, hvordan kan det ha seg at man vinner i lotto flere ganger. Det er jo fordi folk hauser det opp, ikke fordi det er ekte vare. 

Altså jeg vet nøyaktig hva jeg ser etter. Finner jeg ikke det så vil jeg heller være alene. Jeg velger å tro at kjærlighet kan være ekte. Det har jeg veldig stor tro på.

Anonymkode: aee45...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså jeg vet nøyaktig hva jeg ser etter. Finner jeg ikke det så vil jeg heller være alene. Jeg velger å tro at kjærlighet kan være ekte. Det har jeg veldig stor tro på.

Anonymkode: aee45...f00

alle følelser man har er ekte også følelsen av omsorg og varme for et annet menneske. Dersom du har urealistiske forventninger til "kjærlighet" vil du nok forbli enslig rett og slett fordi kjærlighet er hva du GJØR det til minst like mye som hva du faktisk føler.. Du velger den andre parten hver dag, om og om igjen fordi du ønsker det, ikke fordi det er "kjærlighet" og dette valget er det som er kjærlighet til en annen. Ønsket om å ha det bra sammen, ønsket om en fremtid, ønske om den gode følelsen, ønsket om å stå sammen i motgang og medgang - kjærlighet er valg man tar små og store - hele tiden. 

Anonymkode: 3ec0d...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hva er forskjellen når du er i startfasen av en ny relasjon der alt føles riktig? De som bruker ord som "h*n er mitt livs kjærlighet" er ofte ikke mennesker som er dype, solide og villig til å gå all in når ting butter - for dem er følelsene der og da det som får folkus, ergo for dem er hver ny potensiell partner også kjærlighet og den rette.. 

Selv trodde jeg definitivt at min første kjæreste var mitt livs kjærlighet i de over 15 år vi var sammen frem til vi ønsket vidt forskjellige ting fra livet videre og det ble brudd, så trodde jeg min neste var det i de 14 årene vi var sammen helt til psykisk uhelse tok så stor plass at det ikke lengre var rom for oss som par bare sykdommen hos partneren min, nå har jeg vært sammen med min tredje partner i 16 år og ser fortsatt på dette mennesket som fremtiden min, min "happy ever after" men jeg er realistisk nok til å vite at selv ikke kjærlighet vinner over alt som livet kan kaste mot en, men jeg vet også at kjærlighet kan finnes mer enn en gang.. 

Anonymkode: 3ec0d...df3

Min ungdomsforelskelse var min første kjærlighet. For meg var den ekte. 

Ekteskapet mitt var basert på at jeg var pen nok og tynn nok så det føltes ikke ekte. Jeg elsket han høyere enn han elsket meg. Når jeg skjønte det så måtte det bli brudd. I tillegg var det psykisk vold. 

Forhold som er basert på en illusjon er ikke ekte etter mitt syn. 

En jeg elsker er en jeg kan fortelle absolutt alt til, og likevel føle meg elsket for den jeg er. Det er det som føles ekte for meg, og det er det som gjør det spesielt. 

Hva andre tenker for være opp til dem.

Anonymkode: aee45...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

alle følelser man har er ekte også følelsen av omsorg og varme for et annet menneske. Dersom du har urealistiske forventninger til "kjærlighet" vil du nok forbli enslig rett og slett fordi kjærlighet er hva du GJØR det til minst like mye som hva du faktisk føler.. Du velger den andre parten hver dag, om og om igjen fordi du ønsker det, ikke fordi det er "kjærlighet" og dette valget er det som er kjærlighet til en annen. Ønsket om å ha det bra sammen, ønsket om en fremtid, ønske om den gode følelsen, ønsket om å stå sammen i motgang og medgang - kjærlighet er valg man tar små og store - hele tiden. 

Anonymkode: 3ec0d...df3

Jeg er ikke redd for å være alene så akkurat det gjør meg ingenting.

Jeg vet at kjærlighet er en handling. Har barn som jeg elsker veldig høyt. Av hensyn til dem så er jeg forsiktig. 

For meg er kjærlighet et valg. 

Anonymkode: aee45...f00