Har møtt min store kjærlighet midt i / rett før bruddet. Skal jeg si noe?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier: jeg har møtt min store kjærlighet på det verste tidspunktet! Og ja, jeg skjønner at det er feil og svakt av meg.
 

Jeg har villet gå fra mannen min lenge, så det er ikke pga han jeg nå har møtt - og vi er nå igang med samtaler på familievernkontoret osv. Min nåværende mann vil ikke skilles, og syns vi skal prøve mer. Han har vanskelig for å forstå bruddet, selv om han av og til sier at han «skal akseptere det hvis jeg vil gå». 

Han jeg nå har møtt har jeg egentlig kjent i mange mange år, men har først nå tillat meg å kjenne på de følelsene. Og ja, vi har gjort alt mulig med ham - jeg har altså vært utro - skyt meg! 😑 Men det som er «verst» er at dette er ikke bare en seksuell affære, jeg vil virkelig leve livet mitt med ham, og følelsene og ønskene er gjensidige. 

Skjønner at mange kommer til å si at jeg er i krisemodus nå, og at man ikke bør lytte til følelsene midt i et brudd. Men dette ER den store kjærligheten, og jeg kan ikke risikere å miste ham.

Men hva gjør jeg? Er ærlig med mannen min som jeg vil skilles fra, sånn at han forstår alvoret mer og at hjertet mitt har «gått videre»? Eller vil det skape så store sår hos min nåværende mann at jeg og den nye mannen ikke kan leve sammen uten masse drama? Jeg ønsker virkelig et liv med denne mannen (neida,  jeg skal så klart ikke introdusere den nye mannen for barna på lenge, men de er små nok til at jeg kan date uten at de vet om det.)

Skal jeg la være å si noe, men kanskje risikere at skilsmissen treneres av ektefellen min, fordi han ikke forstår at jeg har «gått videre» mentalt? 

Jeg lengter dessuten sånn etter den mannen som jeg nå har skjønt at er min store kjærlighet at jeg nesten ikke klarer å holde meg unna ham 😣
 

Anonymkode: c0987...221

[AnonymBruker]

Ikke si noe. Hold det skjult litt til. Har dere barn sammen?  Så må du vente en stund kanskje.

Anonymkode: 9baa5...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som overskriften sier: jeg har møtt min store kjærlighet på det verste tidspunktet! Og ja, jeg skjønner at det er feil og svakt av meg.
 

Jeg har villet gå fra mannen min lenge, så det er ikke pga han jeg nå har møtt - og vi er nå igang med samtaler på familievernkontoret osv. Min nåværende mann vil ikke skilles, og syns vi skal prøve mer. Han har vanskelig for å forstå bruddet, selv om han av og til sier at han «skal akseptere det hvis jeg vil gå». 

Han jeg nå har møtt har jeg egentlig kjent i mange mange år, men har først nå tillat meg å kjenne på de følelsene. Og ja, vi har gjort alt mulig med ham - jeg har altså vært utro - skyt meg! 😑 Men det som er «verst» er at dette er ikke bare en seksuell affære, jeg vil virkelig leve livet mitt med ham, og følelsene og ønskene er gjensidige. 

Skjønner at mange kommer til å si at jeg er i krisemodus nå, og at man ikke bør lytte til følelsene midt i et brudd. Men dette ER den store kjærligheten, og jeg kan ikke risikere å miste ham.

Men hva gjør jeg? Er ærlig med mannen min som jeg vil skilles fra, sånn at han forstår alvoret mer og at hjertet mitt har «gått videre»? Eller vil det skape så store sår hos min nåværende mann at jeg og den nye mannen ikke kan leve sammen uten masse drama? Jeg ønsker virkelig et liv med denne mannen (neida,  jeg skal så klart ikke introdusere den nye mannen for barna på lenge, men de er små nok til at jeg kan date uten at de vet om det.)

Skal jeg la være å si noe, men kanskje risikere at skilsmissen treneres av ektefellen min, fordi han ikke forstår at jeg har «gått videre» mentalt? 

Jeg lengter dessuten sånn etter den mannen som jeg nå har skjønt at er min store kjærlighet at jeg nesten ikke klarer å holde meg unna ham 😣
 

Anonymkode: c0987...221

Ikke si noe om den andre personen, si du vil skilles!

Anonymkode: 294d3...486

[AnonymBruker]

Hold bruddet rent!

Ikke bland inn en ny fyr som du har hatt heftig og spennende sex med, etter 10 år med kjedelig hverdagssex iblandet småbarnsliv. 

Dere klarer fint å date i et år eller to før dere eventuelt flytter sammen.

Og mannen din vil garantert trenere skilsmissen og straffe deg maksimalt, hvis han finner ut at du har vært utro. 

Anonymkode: 6cb3d...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Som overskriften sier: jeg har møtt min store kjærlighet på det verste tidspunktet! Og ja, jeg skjønner at det er feil og svakt av meg.
 

Jeg har villet gå fra mannen min lenge, så det er ikke pga han jeg nå har møtt - og vi er nå igang med samtaler på familievernkontoret osv. Min nåværende mann vil ikke skilles, og syns vi skal prøve mer. Han har vanskelig for å forstå bruddet, selv om han av og til sier at han «skal akseptere det hvis jeg vil gå». 

Han jeg nå har møtt har jeg egentlig kjent i mange mange år, men har først nå tillat meg å kjenne på de følelsene. Og ja, vi har gjort alt mulig med ham - jeg har altså vært utro - skyt meg! 😑 Men det som er «verst» er at dette er ikke bare en seksuell affære, jeg vil virkelig leve livet mitt med ham, og følelsene og ønskene er gjensidige. 

Skjønner at mange kommer til å si at jeg er i krisemodus nå, og at man ikke bør lytte til følelsene midt i et brudd. Men dette ER den store kjærligheten, og jeg kan ikke risikere å miste ham.

Men hva gjør jeg? Er ærlig med mannen min som jeg vil skilles fra, sånn at han forstår alvoret mer og at hjertet mitt har «gått videre»? Eller vil det skape så store sår hos min nåværende mann at jeg og den nye mannen ikke kan leve sammen uten masse drama? Jeg ønsker virkelig et liv med denne mannen (neida,  jeg skal så klart ikke introdusere den nye mannen for barna på lenge, men de er små nok til at jeg kan date uten at de vet om det.)

Skal jeg la være å si noe, men kanskje risikere at skilsmissen treneres av ektefellen min, fordi han ikke forstår at jeg har «gått videre» mentalt? 

Jeg lengter dessuten sånn etter den mannen som jeg nå har skjønt at er min store kjærlighet at jeg nesten ikke klarer å holde meg unna ham 😣
 

Anonymkode: c0987...221

Skill deg, hold den gubben du er utro med på avstand og hemmelig, helst en god stund ettet skilsmissen også så dere får landet litt, så går du videre.

Ikke fortell mannen din noe, han skjønner sikkert sekv etterhvert uansett. 

Anonymkode: 91a69...5f8

[AnonymBruker]

Det er sjukt stygt og ødeleggende å være følelsesmessig og fysisk utro, samtidig som den du gift med er hjemme og passer ungene dine. Fy fader så kvalmt.

Denne affæren er tuftet på løgner og utroskap. Hvordan kan det noensinne føles riktig?

Og guess what, hverdagen vil etter hvert komme for deg og Herr Ny og Spennende også. Gresset er ikke grønnere enn du vanner det, noe du åpenbart glemte i nåværende ekteskap.

Anonymkode: 6cb3d...069

[Helen1978]

Ikke si noe... ❤️❤️ Alt blir bare 100 ganger verre for dere alle... Hold tett om det... Lykke til!! 

Endret 1. oktober av Helen1978

[AnonymBruker]

Du har jo allerede sveket mannen din, så enten kan du jo teste ut hvordan det er å være ærlig og si det som det er - eller bare fortsette å være hemmelig utro mens dere er separert og til dere er endelig skilt.

Anonymkode: a7558...a54

[AnonymBruker]

Du nevner ingenting om ny mann, men er helt tydelig på at det ikke er noe mer mellom dere og at du skal ut. Ikke gi han håp eller rom for trenering.

Anonymkode: a0507...ad9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Som overskriften sier: jeg har møtt min store kjærlighet på det verste tidspunktet! Og ja, jeg skjønner at det er feil og svakt av meg.
 

Jeg har villet gå fra mannen min lenge, så det er ikke pga han jeg nå har møtt - og vi er nå igang med samtaler på familievernkontoret osv. Min nåværende mann vil ikke skilles, og syns vi skal prøve mer. Han har vanskelig for å forstå bruddet, selv om han av og til sier at han «skal akseptere det hvis jeg vil gå». 

Han jeg nå har møtt har jeg egentlig kjent i mange mange år, men har først nå tillat meg å kjenne på de følelsene. Og ja, vi har gjort alt mulig med ham - jeg har altså vært utro - skyt meg! 😑 Men det som er «verst» er at dette er ikke bare en seksuell affære, jeg vil virkelig leve livet mitt med ham, og følelsene og ønskene er gjensidige. 

Skjønner at mange kommer til å si at jeg er i krisemodus nå, og at man ikke bør lytte til følelsene midt i et brudd. Men dette ER den store kjærligheten, og jeg kan ikke risikere å miste ham.

Men hva gjør jeg? Er ærlig med mannen min som jeg vil skilles fra, sånn at han forstår alvoret mer og at hjertet mitt har «gått videre»? Eller vil det skape så store sår hos min nåværende mann at jeg og den nye mannen ikke kan leve sammen uten masse drama? Jeg ønsker virkelig et liv med denne mannen (neida,  jeg skal så klart ikke introdusere den nye mannen for barna på lenge, men de er små nok til at jeg kan date uten at de vet om det.)

Skal jeg la være å si noe, men kanskje risikere at skilsmissen treneres av ektefellen min, fordi han ikke forstår at jeg har «gått videre» mentalt? 

Jeg lengter dessuten sånn etter den mannen som jeg nå har skjønt at er min store kjærlighet at jeg nesten ikke klarer å holde meg unna ham 😣
 

Anonymkode: c0987...221

1.) Har dere barn?

2.) har den andre mannen også etablert samliv med en annen? 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (6 minutter siden):

1.) Har dere barn?

2.) har den andre mannen også etablert samliv med en annen? 

Leste du ikke innlegget?

Anonymkode: 7901e...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Skill deg, hold den gubben du er utro med på avstand og hemmelig, helst en god stund ettet skilsmissen også så dere får landet litt, så går du videre.

Ikke fortell mannen din noe, han skjønner sikkert sekv etterhvert uansett. 

Anonymkode: 91a69...5f8

Ja folk pleier å skjønne. Når du 3 uker etter å ha flyttet fra hverandre er dritforelsk på date så ser de fleste rundt dere at dette har vart lenger enn det som er "stuerent". 

Jeg kjenner flere som har gått fra sin mannlige partner og kort tid etter så "møter" de noen. Det blir raskt tydelig at disse har hatt noe med hverandre før det var slutt.

Anonymkode: e2517...c53

[AnonymBruker]

Slike ting som dette skjer. Jeg ser ingen strategiske grunner for at du skal si til han du vil skilles fra at du har et nytt forhold på gang. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik at du formulerer deg som om det du vil ikke blir oppfattet seriøst og at du har noe som helst grunn for å tro at du må eller blir overtalt til å bli i et forhold du ikke ønsker å være i.

Du behøver ikke gi begrunnelser, alt du kan gjøre er å gjenta at du vil ut av ekteskapet. At det er over. At du avslutter forholdet og håper på fornuftig samarbeid rundt barna.

Anonymkode: a9185...4f3

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe. Ville sagt at det blir akilsmisse, men ikke bland noen andre inn. Rett å slett fordi det er (mest sannsynlig) enklere for mannen å gå da. Da slipper du enda større følelser og mer hjertesorg... Dere skal jo tross alt samarbeide om barn en god stund fremover. Jeg vil tro det er enklere å akseptere at det er slutt fordi det er noe me dere som ikke går, enn at bruddet skjer pga "Knut". 

Anonymkode: b3487...150

[AnonymBruker]

Min skilsmisse var relativt fredelig helt til jeg startet å date når vi var separert og hadde flyttet fra hverandre.

Da min eksmann fikk beskjed at jeg hadde fått meg ny kjæreste (en del måneder etter bruddet), ble han veldig vanskelig å forholde seg til og insisterte på at den nye kjæresten var årsaken til skilsmissen og at jeg hadde møtt ham før bruddet, noe som overhodet ikke stemte.

Denne "sannheten" holder han fremdeles fast på, og samarbeidet om barna lider under dette. Barna er store, og synes det er ubehagelig å forholde seg til at pappa er så sur og bitter på mamma. 

Basert på egen erfaring; hold deg unna den nye mannen inntil videre. Om dere er meant to be, så venter han på deg til du er separert/skilt, du har egen bolig og ting er ordentlig avklart. Vær tydelig ovenfor mannen din at du ønsker skilsmisse, og det trengs bare en person for å skilles, uavhengig om den andre ønsker det eller ikke. 

Skilsmisse er en belastende prosess uavhengig av om man er den som går eller den som blir forlatt. Min erfaring er at det er for lite anerkjent at det også er vondt og vanskelig å være den som går, det er mye dårlig samvittighet og knuste drømmer i kjølvannet av det å innse at man må forlate den man en gang elsket høyere enn noe annet. 

Anonymkode: 6304c...da8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Leste du ikke innlegget?

Anonymkode: 7901e...0de

Fikk ikke med meg den ene setningen. Det at barna står nevnt i parantes som om de er en liten tilleggsinformasjon, sier jo dessverre mye… 

[Virrevirrevapp]

Du får ikke noe enklere brudd av å erklære deg utro.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hold bruddet rent!

Ikke bland inn en ny fyr som du har hatt heftig og spennende sex med, etter 10 år med kjedelig hverdagssex iblandet småbarnsliv. 

Dere klarer fint å date i et år eller to før dere eventuelt flytter sammen.

Og mannen din vil garantert trenere skilsmissen og straffe deg maksimalt, hvis han finner ut at du har vært utro. 

Anonymkode: 6cb3d...069

Dette.

Jeg endte opp i nesten samme sak selv minus utroskapen men eksen ble fortalt alt og har straffet meg i mange år. 

Men er sammen med den andre (som jeg kjente mye lenger enn eksen forøvrig). For oss gikk det bra og jeg angrer ikke på at det ble oss. Men kunne ønske bruddet ble annerledes.

Anonymkode: c6421...ed4

[AnonymBruker]

Ikke si noe!!!! Jeg sa til eksmannen min at jeg hadde vært utro helt på tampen for å gjøre det lettere for ham å akseptere bruddet, og det ble et helvete. Angrer slik på at jeg delte det.

Anonymkode: b5428...d7c

[Rødvinsfilosofen]

Ikke si noe om den nye kjærligheten 

 

Da starter tredje verdenskrig.

Venner og familie vil «velge side».

Ingen kommer til å bry seg en pøkk om hva som førte deg dit.

 

Det vil bli et helt eget helvete for barna, hvis dere har felles barn.
 

Tipper at mannen din neppe vil ta noe ansvar for «sin del» av at ekteskapet har raknet.