AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 11:23 #1 Skrevet onsdag kl. 11:23 Vi diskuterte lenge hvilket navn vi skulle velge, og vi begge syntes det var veldig vanskelig. Til slutt sto vi igjen med et par navn, men jeg syntes ingen navn hørtes riktig ut, men til slutt så foreslo jeg å kalle barnet opp etter den døde foreldren til samboer. (Vi hadde et navn på listen som var veldig likt, så da valgte vi det) samboer ble kjempe glad da han ikke hadde tenkt tanken en gang, og ble veldig fornøyd med navnet. Jeg begynner nå å angre, jeg synes ikke navnet passer, og jeg finner plutselig så.mange andre navn som hadde passet bedre.. er dette en følelse som kommer til å gi seg? Å skifte navn er selvsagt ikke et alternativ, jeg har lyst til å lære å elske navnet, men jeg synes det er vanskelig.. hvor lang tid tar det å venne seg til et navn? 😵💫 Anonymkode: 42a3f...393
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 11:48 #2 Skrevet onsdag kl. 11:48 Ja, jeg har angret på min første. Liker veldig godt navnet som det er, men skulle ønske vi brukte bare mellomnavnet da jeg synes det er veldig fint, og det er en oppkalling. Bruker stort sett bare fornavnet noe som er veldig fint det også. Det blir jo ikke helt det samme som til deg, for jeg liker godt hele navnet, og det passer barnet. Håper du lærer deg og like det. Ønsker deg lykke til. Anonymkode: 409f8...bbe
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 12:01 #3 Skrevet onsdag kl. 12:01 Har angret på 1 bokstav. Ala Mariann og Marianne, Kristin og Kristine, Susann og Susanne. Men hun er snart myndig og heter nå den e'en, så sånn blir det. Det var opprinnelig en oppkalling, men jeg satte på den e'n for å forandre litt på det, men synes nå hun hadde kledd det mye bedre uten. Anonymkode: ed219...cde
Granskudd Skrevet onsdag kl. 12:06 #4 Skrevet onsdag kl. 12:06 Jeg angrer ikke på mine barns navn, men de har begge sine veldig kjente og kjære kallenavn som alle i familien bruker. Kan du ikke bare bygge inn et kjent og kjært kallenavn til barnet ditt?
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 13:11 #5 Skrevet onsdag kl. 13:11 På en måte. Navnet vi valgte hadde vi også diskutert til barnet vi fikk først, men så ble det det andre kjønnet. Vi ble fort enige om navnet da andre barn var dette kjønnet. Men jo mer jeg sa det og tenkte på det så hørtes det feil ut. Da babyen ble født og andre sa navnet var det helt krise i hodet mitt. Men da hadde alle fått beskjed om navn, søsken hadde brukt navnet siden vi fikk vite kjønnet, og vi hadde egentlig ikke noen andre alternativer. det virker ikke like feil lenger, men får av og til følelsen av at andre bruker feil navn når de sier det. det er et helt ordinært navn. Anonymkode: 99745...096
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 13:14 #6 Skrevet onsdag kl. 13:14 Jeg angret lenge... Men nå er han blitt 17 og kler navnet sitt veldig godt. Han liker det selv også. Så nei, angrer ikke lenger. Heldigvis! Anonymkode: 66c7c...32b
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 13:20 #7 Skrevet onsdag kl. 13:20 Barnet vårt er kalt opp etter avdød slektning og jeg kan kjenne at det er litt sårt noen ganger. Det er veldig sjelden jeg faktisk tenker over det, men det treffer meg noen ganger litt sånn vondt i magen; sorgen og savnet. At navnet er koblet til mye fint, men (for meg) også trist. Vi bestemte navn i forkant ved begge barn. Ved første fødsel "dukket" et annet navn opp, men jeg nevnte det aldri. Da andre barnet var ca 6 uker så "dukket" et navn opp da også. De to navnene harmonerer godt sammen også. Det er min lille hemmelighet og selv om jeg føler de på en måte har feil navn så har det veldig lite fokus i hverdagen😅 Jeg kjenner på en like stor forelskelse når jeg ser på dem og tenker på dem🥰🥰 Anonymkode: eb886...fc4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 13:28 #8 Skrevet onsdag kl. 13:28 Førstefødte har ett navn jeg er storfornøyd med. Dobbeltnavn, men bruker kun det første. Andremann har også ett fint navn som passer, men jeg skulle noen ganger ønske vi gikk for det første navnet vi hadde. Anonymkode: 1f740...fd5
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 23:31 #9 Skrevet onsdag kl. 23:31 Husk at det er gratis å endre juridisk navn i Norge. Man trenger ikke å leve hele livet med et navn man ikke ønsker. Anonymkode: 5131d...1bf
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 00:53 #10 Skrevet torsdag kl. 00:53 Jeg har fire barn og de heter typ Anders, Johan, Anna og Lars. Jeg ville egentlig at Anna skulle ha dobbeltnavn og kalles opp etter mor og svigermor som har ganske like navn på K, men droppet det da guttene har enkeltnavn og ingen oppkalling. Tenkte på det såå mange ganger senere, og da svigermor brått døde da jenta var åtte, søkte vi navneendring et års tid senere. I hjertet har hun alltid hett Anna Kristina, nå heter hun det på papiret også. Anonymkode: ec16d...b68 1
Helene Louise Skrevet torsdag kl. 01:25 #11 Skrevet torsdag kl. 01:25 (endret) Jeg har ikke barn fordi jeg er veldig ung. Men jeg har et navn som er oppkalling jeg har tenkt på siden jeg var liten. Enn hvis jeg ikke vil ha det når jeg en gang får barn? Vet det er lenge til men jeg bekymrer meg noe der. Endret torsdag kl. 01:25 av Helene Louise
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 08:05 #12 Skrevet fredag kl. 08:05 Hvor gammelt er barnet? Jeg har ikke angra på navn, men det tok litt tid før jeg vente meg til navnet til mitt første barn. Jeg oppkalte ham etter bestefaren min, som døde da jeg vart barn, og jeg hadde alltid sagt at hvis jeg fikk en sønn, skulle han hete det. Men det navnet var jo veldig bestefar, og det føltes veldig rart å skulle bruke det på et nytt lite menneske. Så det tok i alle fall et par-tre måneder før det begynte å føles naturlig å bruke navnet på gutten min. Nå er han 17, og både jeg og han er veldig fornøyde med navnet. Jeg tror det er vanlig at det føles litt rart å bruke navnet til en fersk baby når navnet er oppkalling, har hørt om flere som har hatt lignende opplevelser. Det går seg som regel til etter hvert. Anonymkode: 0fe56...13e
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 08:10 #13 Skrevet fredag kl. 08:10 AnonymBruker skrev (På 2.10.2025 den 1.31): Husk at det er gratis å endre juridisk navn i Norge. Man trenger ikke å leve hele livet med et navn man ikke ønsker. Anonymkode: 5131d...1bf Her er det snakk om foreldre som ikke liker navnet til sitt eget barn da. Veldig tåpelig å skulle bytte fornavn på ungen bare fordi man angrer seg litt. Anonymkode: 9ee9a...798
Million Skrevet fredag kl. 08:15 #14 Skrevet fredag kl. 08:15 Jeg har aldri angret et øyeblikk på navnet jeg ga sønnen min❤️. Det var mitt forslag, og heldigvis likte mannen det veldig godt også, og var enig i at vi skulle gå for det navnet. Hadde bare to forslag i hodet under graviditeten, og begge var guttenavn for jeg var skråsikker på at det skulle bli gutt. Valgte så det navnet av de to som jeg tenkte var et lite hakk finere. Den unge mannen som sønnen mi er blitt liker også navnet sitt veldig godt, fordi han har mange utenlandske (canadiere og amerikanere) venner, og navnet brukes også mye i disse landene, så de har ingen problemer med å uttale eller skrive det. Internasjonalt.
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #15 Skrevet 6 timer siden Jeg har ikke angret på navnene barna mine har fått, men det er ikke oppkalling og det er navn jeg har ønsket siden jeg var 12. Mannen min har aldri brydd seg så veldig om navn, så han sa jeg fikk velge så lenge det ikke var noe helt ekstremt eller til bry for barnet Anonymkode: da11d...36b
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #16 Skrevet 6 timer siden Angrer på at ungen fikk etternavnet til faren og ikke mitt. Nå er ungen snart 16 år og kommer til å endret dette selv. Anonymkode: 6c464...139
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå