AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #1 Skrevet 23 timer siden Lang historie kort; vi er gift, vært ilag i ca 20 år, ett barn. Vi har blandt annet bodd i en annen storby pga hans jobb, en by hvor jeg mistrivdes og hvor vi egentlig ikke ønsket at ett barn skulle vokse opp. Vi har flyttet langt, til ett sted hvor det er mer familiært for min del. Her har vi begge jobb. Vi bor landlig til. Så sier han nå at han mistrives. Kompisene bor i storbyen hvor vi bodde før. Han savner det å bo i den byen, han savner kompisene sine. Han sier han må bare bite tennene sammen for meg og barnets skyld. Jeg sliter med å forstå hvordan jeg skal reagere på dette.... Det er ikke aktuelt å flytte. Samtidig så er det tungt å vite at han mistrives så voldsomt. Jeg sa til han at han må kjenne selv etter hva han ønsker. Om han vil flytte og få ett annet liv; værsågod, jeg skal ikke stoppe han. Igjen så sier han at han må bare holde ut..Jeg forstår ikke hvor sunt det er å "holde" ut i ett slikt tilfelle. Før dere spør så er det ikke aktuelt å flytte pga boligpriser, vil ikke at barnet skal vokse opp i en storby, jeg har absolutt ingen relasjoner der, hvrken familiært eller venner. Her hvor vi bor nå så han har nær familie ett par timer unna som vi besøker hyppig, det blir det svært lite av om vi skal flytte 600 km unna.. Noen tanker om hvordan jeg skal gripe dette an? Anonymkode: 9e884...985 1
got2go Skrevet 23 timer siden #2 Skrevet 23 timer siden (endret) Så lenge det er uaktuelt for deg å flytte så må jo mannen din nesten bare holde ut så lenge dere er sammen. (Jeg skjønner forsåvidt mannen din godt) Endret 23 timer siden av got2go 2 3
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #3 Skrevet 23 timer siden Det er jo hans liv også. Så jeg synes det er urettferdig av deg å si at han bare kan dra fra dere om han ønsker. Det er jo tydelig at han vil være en del av familien, men at han ønsker å bo et annet sted. Spill på lag. Finn en god løsning som passer alle. Anonymkode: 097b6...5f4 8
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #4 Skrevet 23 timer siden got2go skrev (Akkurat nå): Så lenge det er uaktuelt for deg å flytte så må jo mannen din nesten bare holde ut så lenge dere er sammen. (Jeg skjønner forsåvidt mannen din godt) Ja det er desverre uaktuelt å flytte da hans hovedgrunn er å bo i denne storbye hvor barndomskompisene bor.. Jeg synes ikke det er en god nok grunn. Har selv bodd i den byen og det fungerte ikke for min del. Her vi bor nå har vi begge jobber hvor vi trives i (han trives i jobben) barnet har begynt på skole, vi bor landlig og veldig fint til til en lav pris. At vi da skal røske opp i alt det fordi han vil ha barndomskompisene lettere tilgjengelig i en storby er for meg litt uforståelig. Men ja, mulig det er jeg som ikke ser klart her. Anonymkode: 9e884...985 1
got2go Skrevet 23 timer siden #5 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja det er desverre uaktuelt å flytte da hans hovedgrunn er å bo i denne storbye hvor barndomskompisene bor.. Jeg synes ikke det er en god nok grunn. Har selv bodd i den byen og det fungerte ikke for min del. Her vi bor nå har vi begge jobber hvor vi trives i (han trives i jobben) barnet har begynt på skole, vi bor landlig og veldig fint til til en lav pris. At vi da skal røske opp i alt det fordi han vil ha barndomskompisene lettere tilgjengelig i en storby er for meg litt uforståelig. Men ja, mulig det er jeg som ikke ser klart her. Anonymkode: 9e884...985 Jeg mente at jeg skjønner mannen di godt som heller vil bo i storby enn "landlig til". 2 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #6 Skrevet 23 timer siden got2go skrev (1 minutt siden): Jeg mente at jeg skjønner mannen di godt som heller vil bo i storby enn "landlig til". Aha! Beklager, misforstod deg. Vi har en større by 15 min unna hvor vi bor nå så vi er ikke helt avskåret fra omverdenen heller 😅 Men dette er ikke bra nok for han siden det er komboen kompisene og denne spesifikke storbyen han savner.. Anonymkode: 9e884...985
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #7 Skrevet 23 timer siden Syns det er litt merkelig at en voksen mann med kone og barn skal basere trivselen sin på barndomskompiser og hvor de bor. Jeg kan såklart forstå at voksne menn også har behov for et sosialt liv, men det kan jo være mulig å få seg nye venner der dere har flyttet vel? Det er vel ikke helt folketomt? Syns rett og slett det er ganske barnslig av en voksen mann å ha denne tankegangen. Anonymkode: e837e...843 4 2
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #8 Skrevet 23 timer siden Voksne menn med barndomskompiser han må se daglig da eller? Hvor langt unna er de? Mannen mine holder kontakten med sine på snap, han flyttet hit før vi møttes. Møter kompisene hvert 3. år ellernoe. Anonymkode: 80ff2...7ee 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #9 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Syns det er litt merkelig at en voksen mann med kone og barn skal basere trivselen sin på barndomskompiser og hvor de bor. Jeg kan såklart forstå at voksne menn også har behov for et sosialt liv, men det kan jo være mulig å få seg nye venner der dere har flyttet vel? Det er vel ikke helt folketomt? Syns rett og slett det er ganske barnslig av en voksen mann å ha denne tankegangen. Anonymkode: e837e...843 Det har jo slått meg at iløpet av de årene vi har vært sammen så har han aldri skaffet seg nye venner. Han har hengt med kollegaer av og til i jobbrelaterte sosiale tilstedninger. Men han går aldri inn for å bli f.eks kjent med naboer, foreldre til klassekompiser av barnet etc. Ikke at jeg er verdensmester i å skaffe meg nye venner men jeg er nok mer åpen enn han. At han savner det sosiale med kompisene forståe jeg godt men han gjør ingenting for å endre det heller.. Jeg har en mistanke om at han i tillegg har en liten livskrise.. Han rundet 40 for en stund siden, hadde en stor feiring med kompisene sine der hvor de bor. Han snakker som om livet nå er over, at han er gammel, at nå er det bare forfall.. Kjenner jeg blir irritert over den tankegangen og da stritter det vel ekstra i meg. Synes det er tåpelig å tenke slik (er over 40 år selv så jeg har erfaring 😉). Anonymkode: 9e884...985 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #10 Skrevet 23 timer siden Hvis han ikke vil flytte pga barn osv. så får han slutte å klage og heller se etter løsninger. Han må finne seg nye venner og hobbier. Anonymkode: 9392a...4c6 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #11 Skrevet 23 timer siden Beklager skrivefeil, forsøker å skrive kjapt og det går for fort noen ganger.. Anonymkode: 9e884...985
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #12 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Ja det er desverre uaktuelt å flytte da hans hovedgrunn er å bo i denne storbye hvor barndomskompisene bor.. Jeg synes ikke det er en god nok grunn. Har selv bodd i den byen og det fungerte ikke for min del. Her vi bor nå har vi begge jobber hvor vi trives i (han trives i jobben) barnet har begynt på skole, vi bor landlig og veldig fint til til en lav pris. At vi da skal røske opp i alt det fordi han vil ha barndomskompisene lettere tilgjengelig i en storby er for meg litt uforståelig. Men ja, mulig det er jeg som ikke ser klart her. Anonymkode: 9e884...985 Hvis dere bor så rimelig til så har dere vel god råd til at han reiser på besøk til vennene sine et par ganger i året? Mange menn med små barn møter ikke vennegjengen oftere enn et par ganger årlig selv når de bor nært hverandre. Anonymkode: 9392a...4c6 2
Druid Skrevet 23 timer siden #13 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Syns det er litt merkelig at en voksen mann med kone og barn skal basere trivselen sin på barndomskompiser og hvor de bor. Jeg kan såklart forstå at voksne menn også har behov for et sosialt liv, men det kan jo være mulig å få seg nye venner der dere har flyttet vel? Det er vel ikke helt folketomt? Syns rett og slett det er ganske barnslig av en voksen mann å ha denne tankegangen. Anonymkode: e837e...843 Venner handler om felles referanser, det er grunnen til at barndomsvenner betyr såpass mye, og det gjør det vanskelig å bygge nye vennskap i en helt annen kontekst. Jeg skjønner mannen, men det var dårlig planlegging fra hans side. Han må bare leve med valgene han har tatt. 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #14 Skrevet 23 timer siden Jeg mistrives der jeg bor da jeg har de aller fleste vennene mine i en annen by. Jeg angrer bittert på at jeg flyttet "hjem", men vi har mye familie her, barna trives godt og foreldrene våre blir snart gamle så det er ikke så aktuelt å flytte nå i dag. Mannen trives veldig godt, han har hobbyer hvor han kan være sosial. Det har ikke fungert for meg, jeg føler at jeg ikke passer inn og at det er utrolig vanskelig å bli kjent med noen nye som jeg klikker med. Jeg har prøvd. Jeg hadde ikke noen problemer med å bli kjent med nye i byen eller gjennom jobb, men på det stedet jeg bor har det ikke vært enkelt. Jeg forstår mannen din godt, det hjelper lite å bo landlig til en billig penge hvis det er et urkjedelig sted å bo... AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Mannen mine holder kontakten med sine på snap, han flyttet hit før vi møttes. Møter kompisene hvert 3. år ellernoe. Anonymkode: 80ff2...7ee Det å holde kontakt med venner på Snap er ikke nok, heller ikke å møtes hvert 3 år. Jeg møter mine gamle venner minst 4 ganger i året. Jeg vet at de heller ikke møtes like ofte som før, for livet forandrer seg med mann og barn. Anonymkode: 129d0...d46 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #15 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvis dere bor så rimelig til så har dere vel god råd til at han reiser på besøk til vennene sine et par ganger i året? Mange menn med små barn møter ikke vennegjengen oftere enn et par ganger årlig selv når de bor nært hverandre. Anonymkode: 9392a...4c6 Han reiser å møter dem 3-5 ganger i året. De har også gjerne en utenlandstur hvert år. Som jeg sier til han; jeg har kanskje venninnegjengen min nærmere enn han men jeg ser dem ikke oftere enn hver 2-3 mnd jeg heller. Anonymkode: 9e884...985
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #16 Skrevet 23 timer siden Da bør han vel kanskje gjøre en innsats for å få seg egne venner der dere bor da. Melde seg inn i fritidsklubb, turklubb eller whatever han liker å gjøre? Han har sikkert en midtlivskrise også og de utarter seg gjerne litt forskjellig. Noen ender opp med å bli nostalgiske og synes synd i seg selv (som mannen din) mens andre blir mer opptatt av å gjøre noe nytt (shobby, nye venner, ny kone.......) Det er uansett ingen garanti at alt hadde blitt bedre av å flytte tilbake. Det man ser på sosiale medier og opplever når man er på besøk gjenspeiler jo ikke virkeligheten. Kanskje barndomskompisen bare sitter der og venter på han, eller ikke... Man kan like gjerne oppdage at man må begynne på nytt sosialt likevel. Anonymkode: 4508f...78e
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #17 Skrevet 23 timer siden Midtslivskrise ja. Vil være fri og bekymringsløs med kompiser... Enten kommer han over dette, ellers så blir han bare en gretten gubbe Anonymkode: e64b6...788 1
LillaGorilla<3 Skrevet 23 timer siden #18 Skrevet 23 timer siden Hva er best for barnet? Det er vel det som teller. 1
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #19 Skrevet 23 timer siden Skulle dere ikke ha flere barn da? Anonymkode: 399b9...53f
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #20 Skrevet 23 timer siden Hvor gode venner er du og mannen din? Skravler dere mye?Går dere ut,ler sammen etc? Det virker som om han er ensom i forholdet... Anonymkode: 6d740...93c 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå