Østeuropeiske damer som bestemmer mye i forholdet

[AnonymBruker]

Har to nære kompiser som er sammen med en ukrainsk og en polsk dame.

Damene er velstelte, sminket og stylet hele tiden, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Felles for damene er at de har kommandoen i forholdet når det kommer til hvor lenge de skal være sammen før de flytter sammen/kjøpe bolig sammen, hvor de skal bo, hva de skal gjøre på av aktiviteter, og hvilke kvinnelige venner de skal ha lov å ha, hvis de får lov å ha kvinnelige venner i det hele tatt.

Det blir lett drama av ting, og mine kompiser sier alltid at grunnen til dramaet var at de gjorde noe teit, ikke kommuniserte nok med kjæresten, hadde for mye kontakt med en veninne eller hang for mye sammen med kompisene, og jeg får inntrykk av at de blir mer og mer tøffelhelter.

Jeg har forsiktig sagt at jeg ser noen røde flagg, men det avfeier de, og sier at de helt sikkert ikke er så enkle å være sammen med de heller.

Jeg har vært venn med begge to siden barneskolen og ser på de nesten som mine brødre, men etter at de ble sammen med disse damene, har de nesten ikke turt å ha kontakt siden jeg er kvinne.

Er dette vanlig hos østeuropeiske kvinner?

Anonymkode: e2c0f...bee

[AnonymBruker]

Det er svært vanlig at menn dropper kvinnelige venner når de er i et forhold. Har ingenting med at damene er fra østeuropeiske land. 

Anonymkode: ba138...942

[AnonymBruker]

Opplever at noen østeuropeere har et mer konservativt syn på kjønnsroller.

Kvinners utseende er en viktig valuta.

Menns status og formue har mye å si.

 

I forholdet følges fastsatte tradisjonelle kjønnsroller.

Å være venn med det motsatte kjønn er for mange konservative veldig underlig.

 

Det gjelder ikke bare østeuropeere.

Du ser det samme hos konservative kristne, muslimer, jøder, osv. 

 

Tror det fort kan bli en «oss to mot verden»-dynamikk, og andre kan sees som en form for trussel mot forholdet deres.

Anonymkode: d30c0...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Opplever at noen østeuropeere har et mer konservativt syn på kjønnsroller.

Kvinners utseende er en viktig valuta.

Menns status og formue har mye å si.

 

I forholdet følges fastsatte tradisjonelle kjønnsroller.

Å være venn med det motsatte kjønn er for mange konservative veldig underlig.

 

Det gjelder ikke bare østeuropeere.

Du ser det samme hos konservative kristne, muslimer, jøder, osv. 

 

Tror det fort kan bli en «oss to mot verden»-dynamikk, og andre kan sees som en form for trussel mot forholdet deres.

Anonymkode: d30c0...9f4

Ja det er litt slik jeg oppfatter de som også.

De er sjalu og lager drama /straffer kjæresten/min kompis ved å blokkere han hvis han har gjort noe "galt", som feks dra på jogging med to kvinnelige kolleger uten å gi beskjed/spørre damen om lov (de bor ikke sammen), eller hvis han har kontakt med meg via sms.

Eller hvis han glemmer å gi beskjed om at han ikke kan bli med henne på ikea, fordi han skal hjelpe en kompis med noe som var avtalt for lenge siden

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

[AnonymBruker]

Jeg er norsk mann og er samboer med norsk kvinne.

Hadde aldri fått lov å ha en kvinne som venn. Dette på tross av at jeg er 200% trofast.

Så det kreves at mannen dropper ethvert kvinnelig bekjentskap, er ikke det ganske vanlig?

Anonymkode: a82cd...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er norsk mann og er samboer med norsk kvinne.

Hadde aldri fått lov å ha en kvinne som venn. Dette på tross av at jeg er 200% trofast.

Så det kreves at mannen dropper ethvert kvinnelig bekjentskap, er ikke det ganske vanlig?

Anonymkode: a82cd...306

Det er ikke vanlig i min verden.

Å ha venner av det motsatte kjønn som kjæresten aldri får hilst på / bli kjent med er et rødt flagg, men venner av motsatte kjønn, behandles på samme måte som venner av samme kjønn.

Jeg har hatt venner av motsatt kjønn i alle mine forhold, og min partner har blitt venn med de eller ikke brydd seg med å bli kjent med de.

Det har aldri vært noe issue, fordi vi har hatt de samme følelsene for våre venner uansett kjønn.

Hvis man ikke tillater partneren sin å ha kontakt med sine gamle venner av motsatt kjønn, da har man et stort sjalusi/ tillits problem

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

[AnonymBruker]

Øst europeiske kvinner godtar ikke tull som situationships. De krever at menn gjør sin del i forholdet. Å tro at østeuropeiske kvinner bare skal gi gi og gi uten å få noe ut av forholdet er naivt. 

Utroskap er vanlig i østeuropeiske land så kvinnene godtar ikke masse venniner. De godtar ikke unødvendig tull og useriøsitet fra menn men stiller krav. Norske menn som ser på kvinner fra utlandet som svake feminine vesner vet ikke hva de går til. Forhold er gi og ta og disse kvinnene krever sin del. Er ikke disse kameratene dine menn nok for en østeuropeisk kvinne så får de date Norske kvinner. Men helt ærlig jeg synes ikke synd på de, østeuropeiske kvinner gir mye omsorg til sine nærmeste.

Anonymkode: 6b502...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Øst europeiske kvinner godtar ikke tull som situationships. De krever at menn gjør sin del i forholdet. Å tro at østeuropeiske kvinner bare skal gi gi og gi uten å få noe ut av forholdet er naivt. 

Utroskap er vanlig i østeuropeiske land så kvinnene godtar ikke masse venniner. De godtar ikke unødvendig tull og useriøsitet fra menn men stiller krav. Norske menn som ser på kvinner fra utlandet som svake feminine vesner vet ikke hva de går til. Forhold er gi og ta og disse kvinnene krever sin del. Er ikke disse kameratene dine menn nok for en østeuropeisk kvinne så får de date Norske kvinner. Men helt ærlig jeg synes ikke synd på de, østeuropeiske kvinner gir mye omsorg til sine nærmeste.

Anonymkode: 6b502...dbd

Er du øst-europeisk selv?

Har man hatt en veninne i 25 år, er det et rødt flagg hvis den østeuropeiske kjæresten ikke tolererer dette. Da har hun tillitsproblemer og må søke hjelp mener jeg.

Min samboer kjenner mine kompiser og har ingen problemer med at jeg har kontakt med de.

Han har kvinnelige kolleger og venninner gjennom felles hobby som han har kontakt med på fritiden, men vi er introdusert for hverandre og ingen mistenker utroskap.

Vi lever i år 2000, ikke på 1800 tallet eller i Afghanistan, der damer må ha med seg anstand når de skal snakke med det annet kjønn.

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er du øst-europeisk selv?

Har man hatt en veninne i 25 år, er det et rødt flagg hvis den østeuropeiske kjæresten ikke tolererer dette. Da har hun tillitsproblemer og må søke hjelp mener jeg.

Min samboer kjenner mine kompiser og har ingen problemer med at jeg har kontakt med de.

Han har kvinnelige kolleger og venninner gjennom felles hobby som han har kontakt med på fritiden, men vi er introdusert for hverandre og ingen mistenker utroskap.

Vi lever i år 2000, ikke på 1800 tallet eller i Afghanistan, der damer må ha med seg anstand når de skal snakke med det annet kjønn.

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

Det at du ikke forstår kulturforskjeller og drar frem Afghanistan og 1800 tallet viser jo at du ikke forstår denne kulturen. Tingen er at mange menn klager over norske damer stadig vekk, de er ikke feminine nok, omsorgsfulle nok, har ikke riktige verdier osv. Det skrytes alltid av menn hvor bra utenlandske damer er og hvordan de er så mye bedre enn de norske. 

Det er mye positivt å si om utenlandske kvinner, deriblant østeuropeiske, men det kommer med prisen kulturforskjeller som disse kameratene dine må godta viss de ønsker å være i forholdene sine.

Hva du måtte mene om kravene disse kvinnene stiller er jo totalt likegyldig da du ikke er en del av dems forhold. Viss mennene ikke liker det står de fritt til å avslutte relasjonen. Jeg antar at de får mer ut av forholdet enn vennskapet sitt med deg og derfor velger de å bli. 

Anonymkode: 6b502...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det at du ikke forstår kulturforskjeller og drar frem Afghanistan og 1800 tallet viser jo at du ikke forstår denne kulturen. Tingen er at mange menn klager over norske damer stadig vekk, de er ikke feminine nok, omsorgsfulle nok, har ikke riktige verdier osv. Det skrytes alltid av menn hvor bra utenlandske damer er og hvordan de er så mye bedre enn de norske. 

Det er mye positivt å si om utenlandske kvinner, deriblant østeuropeiske, men det kommer med prisen kulturforskjeller som disse kameratene dine må godta viss de ønsker å være i forholdene sine.

Hva du måtte mene om kravene disse kvinnene stiller er jo totalt likegyldig da du ikke er en del av dems forhold. Viss mennene ikke liker det står de fritt til å avslutte relasjonen. Jeg antar at de får mer ut av forholdet enn vennskapet sitt med deg og derfor velger de å bli. 

Anonymkode: 6b502...dbd

Jeg forstår at det er kulturforskjeller, men jeg nekter å tro at alle østeuropeiske damer ser på mannens venninner/kvinnelige kolleger som trusler, og at det er vanlig å være sjalu så man smeller med dører, kjefter og lager drama.

Disse damene har bodd i Norge i over 10 år og har norske eksmenn.

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår at det er kulturforskjeller, men jeg nekter å tro at alle østeuropeiske damer ser på mannens venninner/kvinnelige kolleger som trusler, og at det er vanlig å være sjalu så man smeller med dører, kjefter og lager drama.

Disse damene har bodd i Norge i over 10 år og har norske eksmenn.

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

Å bo her i over 10 år vil ikke fjerne kulturforskjeller. Det er en del av pakken viss mann velger et forhold med noen fra en annen kultur. Nå er jo selvsagt østeuropeiske kvinner mer enn akkurat de 2 damene du beskriver. Østeuropa består også av flere land en de 2 landene de kommer fra og vært land har sin egen kultur. 

Men østeuropeiske kvinner er kjent for å stille mere krav til sine menn. Så det er ikke unormalt. Jeg personlig opplever at italienere er svært voldsomme og at bare det å handle noe fra den lokal butikken føles som kjempe drama og slitsomt. Men jeg forstår at dette er kulturforskjeller og at dette er normalen for de som bor der. Å ta en som har vokst opp slik til Norge vil aldri viske dette helt ut. Velger jeg en italiener som livspartner må jeg også godta denne væremåten. 

Hadde disse kvinnene vokst opp i Norge ville kulturforskjeller vært mindre markante. Men når disse damene har vokst opp i sitt eget hjemland vil de ha vokst opp med verdier rundt forhold og familie som skiller seg kraftig ut fra her i Norge. Både Ukraina og Polen er mer tradisjonelle og konservative samfunn. Spesielt utenfor de største byene. Polen er også et katolsk land og kirken står sterkere i samfunnet enn her i Norge. Du må nok bare akseptere dine kamerater sitt valg. Har selv en kamerat som er gift med en russisk dame og det tokk tid før jeg tydeligvis ble akseptert av henne. Lenge hadde vi knapt kontakt og jeg antar jeg var off limits. Tydeligvis har jeg blitt akseptert av henne nå, så nå har vi normal kontakt igjen og kan finne på ting slik vi pleide. Hun begynte å bli mer mild rundt vårt vennskap etter de ble gift enn tiden før. Helt greit for min del, hun har mange andre positive kvaliteter og jeg vet hun gir han mye. Jeg tar det ikke personlig og har latt det få lov til gå seg til over tid. Vennskapet er tilbake der det var uten drama.

Min tidligere svigerbror slet lenge med sin kjæreste fra et lite tradisjonelle land. Mye drama som du kaller det. Ting ble betydelig bedre etter de ble gift. Men han holdes selvsagt fortsatt i tøylene bare ikke like stramt som før gifteringen kom på.

I flere østeuropeiske land er det vanlig å ha parr venner. Så en god måte å bli akseptert av disse damene på over tid kan være å gjøre ting som par. Dobbel dating som det kalles. Gå ut å spise som venne par er veldig vanlig måte og omgås motsatt kjønn og bygge nære vennskap som par i flere østeuropeiske land.

Anonymkode: 6b502...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Er du øst-europeisk selv?

Har man hatt en veninne i 25 år, er det et rødt flagg hvis den østeuropeiske kjæresten ikke tolererer dette. Da har hun tillitsproblemer og må søke hjelp mener jeg.

Min samboer kjenner mine kompiser og har ingen problemer med at jeg har kontakt med de.

Han har kvinnelige kolleger og venninner gjennom felles hobby som han har kontakt med på fritiden, men vi er introdusert for hverandre og ingen mistenker utroskap.

Vi lever i år 2000, ikke på 1800 tallet eller i Afghanistan, der damer må ha med seg anstand når de skal snakke med det annet kjønn.

Ts

Anonymkode: e2c0f...bee

Har kompisene dine klaget eller er det du som føler deg avvist?

Lite smart å trekke frem hvordan du og samboeren har det mtp venner av motsatt kjønn, og forvente at folk fra andre kulturer skal gjøre ting på samme måte.

Hvis kompisene dine er misfornøyde med deres forhold så klarer de pent å avslutte uten din hjelp.

Men de er tydeligvis fornøyd. Nå som de har fått smakt på østeuropeisk lidenskap, kommer de til å gi opp vennskapet med deg heller enn å miste det, og dette er ikke noe du kan gjøre noe med.

Du skriver om alt det gale slik du ser det, men du vet lite om alt det gode de får. Mulig de har aldri hatt det så godt i senga heller, og vil derfor si bye bye til "felles hobby på fritiden" uten å felle en tåre. 

Anonymkode: 7e27d...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har kompisene dine klaget eller er det du som føler deg avvist?

Lite smart å trekke frem hvordan du og samboeren har det mtp venner av motsatt kjønn, og forvente at folk fra andre kulturer skal gjøre ting på samme måte.

Hvis kompisene dine er misfornøyde med deres forhold så klarer de pent å avslutte uten din hjelp.

Men de er tydeligvis fornøyd. Nå som de har fått smakt på østeuropeisk lidenskap, kommer de til å gi opp vennskapet med deg heller enn å miste det, og dette er ikke noe du kan gjøre noe med.

Du skriver om alt det gale slik du ser det, men du vet lite om alt det gode de får. Mulig de har aldri hatt det så godt i senga heller, og vil derfor si bye bye til "felles hobby på fritiden" uten å felle en tåre. 

Anonymkode: 7e27d...ae1

Man står selvsagt fritt til å fade ut vennskap fordi man "ikke får lov av dama" til å ha venner av det motsatte kjønn for heller å satse på/tilfredsstille kravene til ei som kommer fra en kultur med et konservativt verdisyn på dette. Det er selvsagt helt ok, man velger jo til syvende og sist hvilke venner man skal ha. Og meget mulig de opplever at de får mer ut av forholdet enn sin vennekrets. 

Det sagt, skjærer forholdet seg (Noe risikoen er større for når det er betydelige kulturforskjeller - et konservativt syn omfatter jo gjerne mer enn synet på vennskap) står man fort på bar bakke om man tidligere har valgt å avskjære mye av sine gamle venner og sitt gamle nettverk. Da er det ikke sikkert at det hjelper å komme tilbake krypende etter år uten å ha hatt kontakt med sine gamle venner/nettverk. 

Og til dette med kulturelle forventninger: Bør ikke menn i forhold ha forventninger til hvordan man relaterer til sitt "gamle" liv også? Et forhold handler om tosomhet, og selv om man kan påberope seg kulturforskjeller så har også kvinnen i slike forhold valgt å gå inn i et forhold med en mann med en annen kulturell bakgrunn, det er ikke bare han som har gjort det. Når man i tillegg har valgt å bosette seg i et land med andre kulturelle retningslinjer enn landet man kommer fra har man i mine øyne en plikt til å være imøtekommende til forskjellene. Hvis jeg igjen flytter til et annet land kan jeg selvsagt ikke forvente at ting er som her på berget, på samme måte forventer jeg at de som kommer hit utviser respekt for hvordan vi gjør ting i Norge. 

 

Anonymkode: d63e9...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Å bo her i over 10 år vil ikke fjerne kulturforskjeller. Det er en del av pakken viss mann velger et forhold med noen fra en annen kultur. Nå er jo selvsagt østeuropeiske kvinner mer enn akkurat de 2 damene du beskriver. Østeuropa består også av flere land en de 2 landene de kommer fra og vært land har sin egen kultur. 

Men østeuropeiske kvinner er kjent for å stille mere krav til sine menn. Så det er ikke unormalt. Jeg personlig opplever at italienere er svært voldsomme og at bare det å handle noe fra den lokal butikken føles som kjempe drama og slitsomt. Men jeg forstår at dette er kulturforskjeller og at dette er normalen for de som bor der. Å ta en som har vokst opp slik til Norge vil aldri viske dette helt ut. Velger jeg en italiener som livspartner må jeg også godta denne væremåten. 

Hadde disse kvinnene vokst opp i Norge ville kulturforskjeller vært mindre markante. Men når disse damene har vokst opp i sitt eget hjemland vil de ha vokst opp med verdier rundt forhold og familie som skiller seg kraftig ut fra her i Norge. Både Ukraina og Polen er mer tradisjonelle og konservative samfunn. Spesielt utenfor de største byene. Polen er også et katolsk land og kirken står sterkere i samfunnet enn her i Norge. Du må nok bare akseptere dine kamerater sitt valg. Har selv en kamerat som er gift med en russisk dame og det tokk tid før jeg tydeligvis ble akseptert av henne. Lenge hadde vi knapt kontakt og jeg antar jeg var off limits. Tydeligvis har jeg blitt akseptert av henne nå, så nå har vi normal kontakt igjen og kan finne på ting slik vi pleide. Hun begynte å bli mer mild rundt vårt vennskap etter de ble gift enn tiden før. Helt greit for min del, hun har mange andre positive kvaliteter og jeg vet hun gir han mye. Jeg tar det ikke personlig og har latt det få lov til gå seg til over tid. Vennskapet er tilbake der det var uten drama.

Min tidligere svigerbror slet lenge med sin kjæreste fra et lite tradisjonelle land. Mye drama som du kaller det. Ting ble betydelig bedre etter de ble gift. Men han holdes selvsagt fortsatt i tøylene bare ikke like stramt som før gifteringen kom på.

I flere østeuropeiske land er det vanlig å ha parr venner. Så en god måte å bli akseptert av disse damene på over tid kan være å gjøre ting som par. Dobbel dating som det kalles. Gå ut å spise som venne par er veldig vanlig måte og omgås motsatt kjønn og bygge nære vennskap som par i flere østeuropeiske land.

Anonymkode: 6b502...dbd

Hver mann må selvsagt velge selv, men det kan være ufattelig dumt å gamble på at forholdene varer, det gjør de tidvis ikke når det er større kulturforskjeller inn i bildet siden de befatter mer enn synet på vennskap, og gjerne inkluderer alt fra jobb, barneoppdragelse, forholdet til familie og en rekke andre livsparametere. 

Man bør egentlig kunne forvente at de som bor her over tid også er villig til å i noen grad tilpasse seg det samfunnet man lever i. Så blir det jo selvsagt opp til disse mennene å håndheve sitt livssyn og sin kultur og slutte å være en tøffelhelt. Men det kan være for sent å klage hvis forholdet til slutt og man innser at man effektivt kvittet seg med vennene sine. 

Anonymkode: d63e9...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hver mann må selvsagt velge selv, men det kan være ufattelig dumt å gamble på at forholdene varer, det gjør de tidvis ikke når det er større kulturforskjeller inn i bildet siden de befatter mer enn synet på vennskap, og gjerne inkluderer alt fra jobb, barneoppdragelse, forholdet til familie og en rekke andre livsparametere. 

Man bør egentlig kunne forvente at de som bor her over tid også er villig til å i noen grad tilpasse seg det samfunnet man lever i. Så blir det jo selvsagt opp til disse mennene å håndheve sitt livssyn og sin kultur og slutte å være en tøffelhelt. Men det kan være for sent å klage hvis forholdet til slutt og man innser at man effektivt kvittet seg med vennene sine. 

Anonymkode: d63e9...2ad

I de fleste tilfeller vil jo dette kun gjelder vennskap til motsatte kjønn. Kvinner fra slike kulturer har ofte stor respekt for familie og nære familie venner også av motsatt kjønn. Så de vil høres rart ut at disse mennene blir totalt isolert viss de dropper noen venniner, tidligere ff relasjoner og lignende.

Men vær velger for seg selv. Mange menn er fornøyd i slike forhold da de opplever mye omsorg og omtanke. Det fremstilles veldig svart hvit i denne tråden. Men det er mange ting ved forholdet som også er en kulturforskjel i tillegg til dette som menn ofte setter stor pris på. 

 

Anonymkode: 6b502...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Man står selvsagt fritt til å fade ut vennskap fordi man "ikke får lov av dama" til å ha venner av det motsatte kjønn for heller å satse på/tilfredsstille kravene til ei som kommer fra en kultur med et konservativt verdisyn på dette. Det er selvsagt helt ok, man velger jo til syvende og sist hvilke venner man skal ha. Og meget mulig de opplever at de får mer ut av forholdet enn sin vennekrets. 

Det sagt, skjærer forholdet seg (Noe risikoen er større for når det er betydelige kulturforskjeller - et konservativt syn omfatter jo gjerne mer enn synet på vennskap) står man fort på bar bakke om man tidligere har valgt å avskjære mye av sine gamle venner og sitt gamle nettverk. Da er det ikke sikkert at det hjelper å komme tilbake krypende etter år uten å ha hatt kontakt med sine gamle venner/nettverk. 

Og til dette med kulturelle forventninger: Bør ikke menn i forhold ha forventninger til hvordan man relaterer til sitt "gamle" liv også? Et forhold handler om tosomhet, og selv om man kan påberope seg kulturforskjeller så har også kvinnen i slike forhold valgt å gå inn i et forhold med en mann med en annen kulturell bakgrunn, det er ikke bare han som har gjort det. Når man i tillegg har valgt å bosette seg i et land med andre kulturelle retningslinjer enn landet man kommer fra har man i mine øyne en plikt til å være imøtekommende til forskjellene. Hvis jeg igjen flytter til et annet land kan jeg selvsagt ikke forvente at ting er som her på berget, på samme måte forventer jeg at de som kommer hit utviser respekt for hvordan vi gjør ting i Norge. 

 

Anonymkode: d63e9...2ad

Å kjære, du aner ikke hvor mye menn er villige til å finne seg i for god sex, strøkne skjorter og en deilig middag på bordet hver dag. Og blir dette fulgt av et rent hus og veloppdragne unger uten mas om det tredje skiftet, en søt sang om hvor sterk og fin han er, og en alltid velstelt kvinne å komme hjem til, så finner de seg i mye mer drama og sjalusi enn hva du har sett. 

Jeg kjenner til mange forhold med østeuropeiske kvinner, var en bølge på 80- og 90-tallet. Noen er ikke sammen lenger, men i ingen av tilfellene var det mannen som gjorde det slutt. Vi kan snakke mye om likestilling og kulturelle forventninger, men østeuropeiske kvinner vet tydeligvis hvordan de skal knytte til seg en mann.

Du får håpe at det blir slik en annen bruker her beskriver, og at du får slippe til litt mer etter hvert. Men det blir hun som bestemmer om dette og ikke kompisen din. Hvis du virkelig er en god venn, la han få nyte forholdet, gi slipp på han og prøv å glede deg over at han opplever kjærlighet. Så kan du ta han tilbake som venn skulle det skjære seg der.

Anonymkode: 7e27d...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å kjære, du aner ikke hvor mye menn er villige til å finne seg i for god sex, strøkne skjorter og en deilig middag på bordet hver dag. Og blir dette fulgt av et rent hus og veloppdragne unger uten mas om det tredje skiftet, en søt sang om hvor sterk og fin han er, og en alltid velstelt kvinne å komme hjem til, så finner de seg i mye mer drama og sjalusi enn hva du har sett. 

Jeg kjenner til mange forhold med østeuropeiske kvinner, var en bølge på 80- og 90-tallet. Noen er ikke sammen lenger, men i ingen av tilfellene var det mannen som gjorde det slutt. Vi kan snakke mye om likestilling og kulturelle forventninger, men østeuropeiske kvinner vet tydeligvis hvordan de skal knytte til seg en mann.

Du får håpe at det blir slik en annen bruker her beskriver, og at du får slippe til litt mer etter hvert. Men det blir hun som bestemmer om dette og ikke kompisen din. Hvis du virkelig er en god venn, la han få nyte forholdet, gi slipp på han og prøv å glede deg over at han opplever kjærlighet. Så kan du ta han tilbake som venn skulle det skjære seg der.

Anonymkode: 7e27d...ae1

Jeg er ikke TS, men en annen person. Joda, det finnes selvsagt menn som finner seg i dette til gjengjeld for å ha en "god" partner hjemme, men jeg har også sett medaljens nedside i vår omgangskrets der forholdene ikke går så bra etter en stund. Men du kan neppe snakke for alle menn, for det finnes også nok av de som ikke finner seg i slik oppførsel der valgene om egen omgangskrets overlates til dama.

Det er nettopp det siste der man ikke har noen garanti for. Det kan hende TS likevel velger å ta han tilbake som venn, men alle er nok ikke like fleksible på akkurat det. Har man ikke hatt kontakt på mange år, så er det dessverre ikke alle vennskap der man kan stille tiden tilbake. Det er også en risiko denne kompisen til TS bør ta innover seg. Han føler kanskje at han totalt sett har det som plommen i egget nå, og det kan gå bra og at de forblir sammen livet ut. Men det kan også gå den andre veien. 

Anonymkode: d63e9...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

I de fleste tilfeller vil jo dette kun gjelder vennskap til motsatte kjønn. Kvinner fra slike kulturer har ofte stor respekt for familie og nære familie venner også av motsatt kjønn. Så de vil høres rart ut at disse mennene blir totalt isolert viss de dropper noen venniner, tidligere ff relasjoner og lignende.

Men vær velger for seg selv. Mange menn er fornøyd i slike forhold da de opplever mye omsorg og omtanke. Det fremstilles veldig svart hvit i denne tråden. Men det er mange ting ved forholdet som også er en kulturforskjel i tillegg til dette som menn ofte setter stor pris på. 

 

Anonymkode: 6b502...dbd

Anser ikke tidligere FF-relasjoner som dype vennskap da, og det blir for min del noe annet. Snakker ikke om å holde kontakten med alle løse bekjentskaper man kanskje tidligere hadde en romantisk og seksuell interesse for. Men å droppe langvarige vennskap (ikke seksuelle) bare fordi dama/kona ønsker det? Hvorvidt man blir isolert ved brudd kommer selvsagt an på det totale nettverket en står igjen med hvis det blir slutt, men hvis en eller flere venninner var viktige venner og totalt sett en viktig del av nettverket, så kan man nok oppleve å stå ganske bar igjen ved samlivsbrudd, ja, og det er heller ikke alle som har spesielt stor familie heller. Har sett noen kjipe tilfeller av dette blant egen omgangskrets, der han står igjen etter å ha effektivt mistet kontakt med det meste av nettverket etter årevis i ekteskap. 

Jeg syntes egentlig ikke det fremstille så svart/hvitt når det det gjelder temaet om Øst-Europeiske kvinner er den som er "sjefen" i forholdet, det er et parameter man potensielt vil oppleve hvis man velger å gå inn i forhold med en Øst-Europeisk kvinne. Videre må man velge hvordan man skal forholde seg til det, og i samme åndedrag kan man gjerne reflektere om omsorg innebærer krav om at man må kutte ut tidligere gode vennskap. Eller at kun den enes kulturelle uttrykk skal være det som er gjeldende i forholdet. Jeg syntes nok ikke det alltid er så omsorgsfullt som slike forhold ofte beskrives som. 

Anonymkode: d63e9...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men du kan neppe snakke for alle menn, for det finnes også nok av de som ikke finner seg i slik oppførsel der valgene om egen omgangskrets overlates til dama.

Anonymkode: d63e9...2ad

Ja, klart det, burde ha skrevet "enkelte menn".

Anonymkode: 7e27d...ae1

[AnonymBruker]

Min (jeg er mann) kjennskap til øst-europeiske damer er litt delt. Det er forskjell på polsk og ukrainsk. Ukrainere er ekstremversjonen. Polen har vært tettere integrert med vest-Europa og litt "mykere". Jeg har en polsk venninne. Hun er selv i samboer-forhold. Vi er ikke nære venner, men vi prates. Jeg kjenner flere polakker. De virker rolige på ting. Men jeg merker jo dette med at de er opptatt av å være feminine og at de har mer konservative holdninger enn norske. 

Kjenner en fyr som var sammen med ei ukrainsk. Han ble helt ødelagt. Hun lagde drama om det meste. Liten, søt og yndig. Fikk alle til å få sympati for henne pga situasjonen sin og fordi hun var så søt. Men hun presset han på alle måter. Skulle ha gaver,  skulle flytte sammen, kutte ut venner, sosiale aktiviteter osv. Hun forlot ham til slutt plutselig for en eldre og "bedre" fyr som hadde stort hus på vestkanten. Ei ukrainsk venninne av meg bekreftet for meg at de er ganske ekstreme i hjemlandet på at menn er veldig altoppofrende for damene sine. Mye handler om penger (mange nyrike i det landet pga økonomisk vekst de siste 30 årene) og materialisme og gamle kjønnsroller. Hun venninna mi har bodd her i 20 år og forstår norsk kultur, men sier at hun ikke orker å være sammen med en "typisk norsk" mann, og så ler hun høyt. 🤣 Hun var gift men single nå. Hun også har mannlige venner, men tviler på at hun hadde akseptert at partner har "venninner". Hvis hun merker at jeg har noe på gang med noen så trekker hun seg unna for en periode. Det er forresten en annen tråd hvor flere deler tilsvarende erfaringer. 

Altså, hver sin smak. Jeg kjenner såpass mange fra både Polen, Ukraina, Serbia at jeg kjenner en del til kulturene. Det er mye jeg liker med det jeg ser. Mye jeg ikke liker med den norske. Men alle medaljer har en fram- og bakside. 

Akkurat det med venninner av motsatt kjønn er det mange norske som er skeptiske til også. Hun jeg var gift med var sykelig sjalu hun også. 

Anonymkode: 2312d...0ca