Bryllup med vanskelig familie

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære skal gifte oss. Men jeg klarer ikke se for meg et bryllup. Hans side av familien er en god og sammensveiset gjeng, og jeg er sikker på at de vil bidra til å gjøre dagen fin.  

Min side derimot.. Mange dårlige/fraværende relasjoner, splittelser og manglende sosiale antenner i familien gjør at jeg ikke er trygg på å dele «vår store dag» med dem. Hvis vi legger opp til et vanlig bryllup, så har jeg god grunn til å være redd for å bli såret, skuffet, flau, og lei meg når dagen kommer. Og da ser jeg ikke vitsen med å ha bryllup egentlig.

Da vil det kanskje være naturlig å ha en intim feiring med de aller nærmeste. Men det er egentlig de nærmeste som er hovedproblemet. (Skilte foreldre der ingen av dem egentlig er involvert i livet vårt, og med vanskelig forhistorie)

Kunne giftet oss med bare forlovere, men da må vi jo utelate mange andre gjester som vi gjerne skulle hatt der.

Føler vi ikke kan gifte oss egentlig..

Noen som har erfaring med en lignende situasjon, og som kanskje fikk til en god løsning?

Anonymkode: 4aff2...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min kjære skal gifte oss. Men jeg klarer ikke se for meg et bryllup. Hans side av familien er en god og sammensveiset gjeng, og jeg er sikker på at de vil bidra til å gjøre dagen fin.  

Min side derimot.. Mange dårlige/fraværende relasjoner, splittelser og manglende sosiale antenner i familien gjør at jeg ikke er trygg på å dele «vår store dag» med dem. Hvis vi legger opp til et vanlig bryllup, så har jeg god grunn til å være redd for å bli såret, skuffet, flau, og lei meg når dagen kommer. Og da ser jeg ikke vitsen med å ha bryllup egentlig.

Da vil det kanskje være naturlig å ha en intim feiring med de aller nærmeste. Men det er egentlig de nærmeste som er hovedproblemet. (Skilte foreldre der ingen av dem egentlig er involvert i livet vårt, og med vanskelig forhistorie)

Kunne giftet oss med bare forlovere, men da må vi jo utelate mange andre gjester som vi gjerne skulle hatt der.

Føler vi ikke kan gifte oss egentlig..

Noen som har erfaring med en lignende situasjon, og som kanskje fikk til en god løsning?

Anonymkode: 4aff2...930

Min familie mye dritt, og det hadde blitt ett drittbryllup og en veldig dårlig dag og dårlig stemning, både foreldre og søsken hadde ødelagt dagen vår garantert. Alkiser,narssister osv.. Hans familie, noen av de ok så kunne gått, mens andre rablende gal.. Så tja! Vi giftet oss i utlandet på stranden og angrer ikke ett sekund! Det er deres dag, gjør det dere vil og drit i andre!

Hadde glatt gjort dette igjen! Kommer selvsagt ann på, behovene deres for familie/venner/slekt og besøk da! Vi hadde ett besøk med min side og ett med hans side når vi kom hjem med mat og kaker. Leide fotograf som tok bilder og film som vi viste. Og så hadde vi party med venner! 

Forloverne ble noen fra hotellet(som brullupsarrangør hjalp med).

Vi koste osd, nøt hverandre, sex,slappet av og hadde de beste 2ukene i vårt liv!

Anonymkode: 1f3e8...ba4

[Hannabanna]

Det er deres dag og om det er en dag dere skal sette dere selv først er det denne. Enten inviter de dere ønsker eller gjør som forrige innlegg og gift dere i utlandet.

Endret mandag kl. 18:16 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Er i en lignende situasjon og orker ikke tanken engang, så vi dropper bryllupet helt og reiser bare på ferie vi to som feiring.

Anonymkode: a4aaf...8aa

[AnonymBruker]

TS her. Enig i at det er en dag man skal sette egne behov først. Men jeg vil ikke at noen skal føle seg såret eller utelatt heller, sånn at det vil bli en vanskelig greie etterpå. Så derfor tenker jeg at vi må invitere «symmetrisk» (enten alle foreldre eller ingen foreldre, alle søsken eller ingen søsken, osv). 
Vi har også lekt med tanken om å gifte oss alene i utlandet, eller bare helt enkelt signerer papirer hjemme før vi drar på ferie. Har tenkt at andre kan synes at det er rart og egoistisk, selv om jeg selv synes det høres veldig fristende ut. Mannen min er hovedpersonen for meg, trenger ikke mer selskap enn han ❤️ Fint å høre at noen andre har gjennomført noe lignende, og ikke angrer på det!

Anonymkode: 4aff2...930

[AnonymBruker]

Hos oss er mye splittelser, dysfunksjonelle og fraværende relasjoner i begge familiene. Vi orker ikke alt styret, så vi har bestemt oss for å gjøre det veldig enkelt med å signere papirene på rådhuset eller i kirka, bare oss og vitner fra hhv rådhus/kirke. Så tar vi heller en mer uformell feiring senere en gang. Da unngår vi i alle fall dette med hvor mange vi må invitere så det blir likt for alle etc. Dessverre er det nærmeste familie som lager mest krøll, i likhet med ts sin familie, så hvis vi skal feire med andre i det hele tatt kommer vi ikke unna den delen, da.

 

På sett og vis syns jeg det er litt trist at det er slik. Samtidig blir jeg stadig mer sikker på at dette blir den beste løsningen for vår situasjon. Vi har fortalt det til noen i familien(på begge sider), og alle har vist stor forståelse for det.

Anonymkode: e92dd...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Enig i at det er en dag man skal sette egne behov først. Men jeg vil ikke at noen skal føle seg såret eller utelatt heller, sånn at det vil bli en vanskelig greie etterpå. Så derfor tenker jeg at vi må invitere «symmetrisk» (enten alle foreldre eller ingen foreldre, alle søsken eller ingen søsken, osv). 
Vi har også lekt med tanken om å gifte oss alene i utlandet, eller bare helt enkelt signerer papirer hjemme før vi drar på ferie. Har tenkt at andre kan synes at det er rart og egoistisk, selv om jeg selv synes det høres veldig fristende ut. Mannen min er hovedpersonen for meg, trenger ikke mer selskap enn han ❤️ Fint å høre at noen andre har gjennomført noe lignende, og ikke angrer på det!

Anonymkode: 4aff2...930

Slet selv med å tenke slikt, og det er ikke lett! Men dette er en stor dag for dere. Feire kjærlighet og glede. Med alt noen familier(desverre) fører med seg er det bedre å bare reise vekk å gjøre det. Ikke tenk på hva de andre tenker og mener. Si dere har alltod ønsket å gifte dere der eller der eller på en strand osv. Alle hsr sine ønsker og drømmer (ihvertfall om å gifte seg i kjærlighet ikke i kaos og krangel).

Anonymkode: 1f3e8...ba4

[AnonymBruker]

Det må være fryktelig kjipt å bruke 100.000 på et bryllup som ender med trøbbel, bråk og dårlige minner, så det hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg heller giftet meg på en ambassade i utlandet, og tatt med et par bestevenner.

Anonymkode: af959...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Enig i at det er en dag man skal sette egne behov først. Men jeg vil ikke at noen skal føle seg såret eller utelatt heller, sånn at det vil bli en vanskelig greie etterpå. Så derfor tenker jeg at vi må invitere «symmetrisk» (enten alle foreldre eller ingen foreldre, alle søsken eller ingen søsken, osv). 
Vi har også lekt med tanken om å gifte oss alene i utlandet, eller bare helt enkelt signerer papirer hjemme før vi drar på ferie. Har tenkt at andre kan synes at det er rart og egoistisk, selv om jeg selv synes det høres veldig fristende ut. Mannen min er hovedpersonen for meg, trenger ikke mer selskap enn han ❤️ Fint å høre at noen andre har gjennomført noe lignende, og ikke angrer på det!

Anonymkode: 4aff2...930

Forstår at dette er vanskelig, men å velge enten foreldre eller ikke foreldre osv, synes jeg kan virke sårende for hans foreldre som ikke har gjort noe galt. Det hadde ikke jeg klart hvert fall. 
Da hadde jeg heller giftet meg i utlandet eller noe, for så å hatt en fest etterpå hvor du kan invitere hans side uten at din side blir involvert, og kanskje et lite selskap/markering med utvalgte på din side senere? 

Anonymkode: 427ed...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Enig i at det er en dag man skal sette egne behov først. Men jeg vil ikke at noen skal føle seg såret eller utelatt heller, sånn at det vil bli en vanskelig greie etterpå. Så derfor tenker jeg at vi må invitere «symmetrisk» (enten alle foreldre eller ingen foreldre, alle søsken eller ingen søsken, osv). 
Vi har også lekt med tanken om å gifte oss alene i utlandet, eller bare helt enkelt signerer papirer hjemme før vi drar på ferie. Har tenkt at andre kan synes at det er rart og egoistisk, selv om jeg selv synes det høres veldig fristende ut. Mannen min er hovedpersonen for meg, trenger ikke mer selskap enn han ❤️ Fint å høre at noen andre har gjennomført noe lignende, og ikke angrer på det!

Anonymkode: 4aff2...930

Dette er jeg enig i, men akkurat når man gifter seg, så føler jeg at det er noe som angår hele familien. Min svigerfamilie er så sterkt knyttet til hverandre, mannen min og meg, at jeg ville ikke gått glipp av å ha dem der av hele mitt hjerte. Min familie er grei, men de liker ikke selskaper så godt osv, og ender opp med at bare noen få kommer. Jeg hadde giftet meg i utlandet som sagt og hatt egen fest/selskap med hver familie, eller så hadde jeg invitert svigerfamilie og noen utvalgte fra min egen, hvis det er folk som ikke evner å oppføre seg. Vi ser nok litt forskjellig på det, da et bryllup for meg er noe som angår alle nærmeste som vi er glade i, og ikke bare oss selv som er alene og har datekvelder og romantiske turer ellers i året helt alene. 
Huff, ikke lett med familie 😕 Håper du finner en fin løsning som passer for dere ❤️

Anonymkode: 427ed...bb8

[AnonymBruker]

Ts igjen. 
Som flere er inne på, så er jeg også enig i at bryllup handler mye om familie. Jeg er glad for å komme inn i hans familie, og også skape vår egen. Og det vil vi gjerne dele med flere.

Noe av vanskeligste for meg er egentlig tanken om mine foreldres rolle i et bryllupsselskap. Hvis de ikke klarer å være normale og eller holde en god stemning, så er det et mareritt. Men hvis de gjør det (mot alle odds), så synes jeg likevel det er vanskelig at de har en sentral rolle i bryllupet vårt fordi det ville føltes fake, siden de er har vært langt unna å være foreldre i alle andre livssituasjoner. 

En annen mulighet vi har tenkt på er å bare invitere alle foreldre, søsken, besteforeldre og utvalgte venner til vielse og en kort kake-spising eller lignende etterpå (uten å sette seg til bords med taler osv), og så dra på bryllupsreise. Det kan bli oppfattet som gjerrig, men vil jo være for å unngå familieselskap av andre årsaker enn penger. 

For meg selv er selve vielsen og handlingen det viktigste, men min samboer kunne gjerne tenke seg en stor fest med familie og venner (i teorien, han er jo enig i at det egentlig ikke lar seg gjøre).

Anonymkode: 4aff2...930

[AnonymBruker]

Mine foreldre er som dine, TS. Jeg ønsket ikke et tradisjonelt bryllup da jeg er usikker på om de ville stilt opp eller klart å oppføre seg. Jeg giftet meg på rådhuset, med en middag sammen med nærmeste familie etterpå. Mine foreldre kom begge to. Vi feiret med fest senere, uten de.

Mitt søsken giftet seg i utlandet og ingen av foreldrene våre kom 

Anonymkode: ec1af...b3a

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts igjen. 
. 

En annen mulighet vi har tenkt på er å bare invitere alle foreldre, søsken, besteforeldre og utvalgte venner til vielse og en kort kake-spising eller lignende etterpå (uten å sette seg til bords med taler osv), og så dra på bryllupsreise. Det kan bli oppfattet som gjerrig, men vil jo være for å unngå familieselskap av andre årsaker enn penger. 

Anonymkode: 4aff2...930

Dette synes jeg var et godt forslag, TS. De som synes det er gjerrig er ikke verdt å gjøre til lags.

[AnonymBruker]

Vet hans familie om problemene i din familie? Hvis de gjør, har de nok forståelse for at feiring blir annerledes. 

Hva med å invitere forloverne med ut på middag etter vielsen? Ha en fest/feiring med kun venner senere (eller på kvelden samme dag). Familien hans kan dere invitere med ut på en middag i ettertid / inviter hjem til dere. Kakebesøk holder lenge om dere ønsker å ha det helt nedpå og ikke gifter dere for feiringens skyld.

Hvis dere holder ut med din familie i noen timer, kan nærmeste på begge sider, samt forlovere inviteres på restaurant. Dere kan ha bordkort slik at de som må skilles ikke sitter sammen (feks skilte foreldre). 

Reis til en storby med forloverne og gift dere der. Reis evt videre på bryllupsreise. 

Gift dere alene her hjemme, gå ut på restaurant, sov på hotell, gjerne med spa og litt luksus om dere liker sånt. Slå til med en fancy restaurant. Bruk pengene på noe kjekt dere ønsker for dere selv i stedet for en dyrere feiring. 

Men hvis din familie ikke har vært grei og det er stor fare for at de vil drite deg ut / såre deg på noen som helst måte, må de egentlig involveres? Er det slik at du kommer til å ha mye kontakt etter bryllupet? Noen ganger må man kanskje gi slipp eller velge utifra hva man ønsker selv. Det er din dag, og du skal få være avslappet og nyte dagen slik du vil!

 

Anonymkode: 8bd67...671

[AnonymBruker]

Jeg synes dere skal gifte dere enten kun med forlovere eller reise bort og gifte dere. Spis på en flott restaurant og bo på hotell osv. Det kan dere gjøre selv om dere gifter dere her hjemme. Så sier dere bare at dere ønsket en nedtonet feiring. Kanskje kan dere være ærlig overfor hans familie om hvorfor og da hadde i hvert fall jeg som forelder hatt stor forståelse for det. Kanskje ønsker de å feire dere i etterkant med et familieselskap.

Vi giftet oss med rundt 40/45 gjester og hadde det i selskapslokaler med kelnere og full middag. Ikke noe lusksubryllup, men tipper det hadde kostet over 100 000 i dag. I ettertid tenker jeg at det kanskje ikke var så mye poeng i den festen. Det var faktisk mye stress også med antrekk, gjester og alt som skulle avgjøres. Hadde jeg gjort det om igjen så hadde jeg bare giftet med på tinghuset og spist noe godt etterpå.

Anonymkode: 9a7e7...af6

[AnonymBruker]

Et par jeg kjenner ba foreldrene på den funksjonelle side om å være verter for en liten bryllupsfeiring, som et familieselskap på den siden. (Familien bodde på en annen kant av landet). Så reiste parret dit og giftet seg. Hjemme igjen hadde de tørrlagt kakebord for de dysfunksjonelle, en uke eller to etterpå. 

Anonymkode: f8000...195

[AnonymBruker]

Jeg droppet ganske mange i min familie. Vi hadde ett lite bryllup med flest gjester fra hans side og venner av oss. Det var litt sårt, og jeg angret litt og hadde dårlig samvittighet. Året etterpå møttes alle i min familie i en familiesammenkomst og da ble jeg påmint hvorfor jeg valgte å ikke invitere de, og var så glad for at jeg ikke gjorde det! 

Anonymkode: 889dc...20d

[AnonymBruker]

Gift dere helt enkelt og la svigers og de velfungerende invitere dere ut på «middag» en etterfølgende dag og kjør talene da. Alle andre trenger ikke vite at middagen var bryllups-substitutt.

Alternativt gi noen du stoler på ansvar for å passe på hver sin trøblete slektning på den store dagen, slik at de oppfører seg. Hvis far snakker for mye om politikk, gi han en samtalepartner som klarer å styre samtalen bedre, f.eks.

Anonymkode: 44a48...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2025 den 17.58):

Jeg og min kjære skal gifte oss. Men jeg klarer ikke se for meg et bryllup. Hans side av familien er en god og sammensveiset gjeng, og jeg er sikker på at de vil bidra til å gjøre dagen fin.  

Min side derimot.. Mange dårlige/fraværende relasjoner, splittelser og manglende sosiale antenner i familien gjør at jeg ikke er trygg på å dele «vår store dag» med dem. Hvis vi legger opp til et vanlig bryllup, så har jeg god grunn til å være redd for å bli såret, skuffet, flau, og lei meg når dagen kommer. Og da ser jeg ikke vitsen med å ha bryllup egentlig.

Da vil det kanskje være naturlig å ha en intim feiring med de aller nærmeste. Men det er egentlig de nærmeste som er hovedproblemet. (Skilte foreldre der ingen av dem egentlig er involvert i livet vårt, og med vanskelig forhistorie)

Kunne giftet oss med bare forlovere, men da må vi jo utelate mange andre gjester som vi gjerne skulle hatt der.

Føler vi ikke kan gifte oss egentlig..

Noen som har erfaring med en lignende situasjon, og som kanskje fikk til en god løsning?

Anonymkode: 4aff2...930

Kan ikke si annet enn at jeg og mannen angrer ufattelig mye på at vi gadd å invitere enkelte familiemedlemmer fra hans side.. De lagde bare kaos og kvalme kvelden før, og på selve dagen. 

Hva med å gifte dere på enkelt vis (kirke/rådhus) med kun de aller nærmeste. Så (om dere ønsker) kan dere senere etter selve bryllupsdagen arrangere feiring hvor dere inviterer bredere. På den måten blir selve bryllupsdagen spesiell og kun for dere + de dere ønsker tilstede. Da får dere evt hentet litt energi mellom de to delene på en måte.. Men det er jo tricky uansett. 🤷🏽‍♀️

Alternativt skulle jeg ønske vi giftet oss med kun de nærmeste (og de vi VILLE ha tilstedet) og ikke falt for å invitere folk som vi egentlig ikke ville ha der da det ødela mye. 

Husk iallefall på at det er kun DERES dag , dere trenger ikke ta hensyn til alle ❤️

Anonymkode: fe829...42d

[Anonymies]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2025 den 17.58):

Jeg og min kjære skal gifte oss. Men jeg klarer ikke se for meg et bryllup. Hans side av familien er en god og sammensveiset gjeng, og jeg er sikker på at de vil bidra til å gjøre dagen fin.  

Min side derimot.. Mange dårlige/fraværende relasjoner, splittelser og manglende sosiale antenner i familien gjør at jeg ikke er trygg på å dele «vår store dag» med dem. Hvis vi legger opp til et vanlig bryllup, så har jeg god grunn til å være redd for å bli såret, skuffet, flau, og lei meg når dagen kommer. Og da ser jeg ikke vitsen med å ha bryllup egentlig.

Da vil det kanskje være naturlig å ha en intim feiring med de aller nærmeste. Men det er egentlig de nærmeste som er hovedproblemet. (Skilte foreldre der ingen av dem egentlig er involvert i livet vårt, og med vanskelig forhistorie)

Kunne giftet oss med bare forlovere, men da må vi jo utelate mange andre gjester som vi gjerne skulle hatt der.

Føler vi ikke kan gifte oss egentlig..

Noen som har erfaring med en lignende situasjon, og som kanskje fikk til en god løsning?

Anonymkode: 4aff2...930

Det høres slitsomt og sårt ut. 
Hvis du velger å ha familien din med i bryllupet for å lette på samvittigheten din er det selvutslettende for deg i perioden før bryllup, i bryllup og kanskje i ettertid. Da vil du grue og bekymre deg i tiden før. Du vil kanskje ikke ha fokuset på deg og mannen din i selve bryllupet fordi du frykter deres oppførsel. Og du vil kanskje bli veldig lei deg i tiden etterpå.

Jeg synes ikke du skal utsette deg for alt dette på en dag som skal være fantastisk. 
Familie er ikke noe vi velger. Fokuser på mannen din, familien hans og gode venner som vil deg godt. Be akkurat de du ønsker på din  store dag og la det bli en ny start med mennesker du ønsker å ha i livet. 

uten dårlig samvittighet♥️