Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har nylig vært på et foreldremøte på skolen hvor det var snakk om en antimobbe-kampanje. De eksemplene og tingene som ble nevnt der fikk meg til å tenke på ting som skjedde da jeg selv gikk på skolen. 
 
På ungdomsskolen og VGS var klassen delt ca. 50/50 i de kule og nerdene.  
De kule bestemte hvem som fikk sitte hvor.  
De spente bein på deg om du gikk forbi dem i korridoren.  
De kule ignorerte nerdene om lærerne satte dere sammen på gruppe, og så endte du opp med strykkarakter hvis du ikke skrev hele oppgaven selv.
De kule sa daglig ting som «Du er så stygg at du burde gå og henge deg.», «Æsj, ikke sitt ved siden av meg din ekle dritt.», «Du er så feit at du kommer til å ødelegge stolen.» (til en med helt normal BMI, men feit var et skjellsord).
Eller de tygget papir til kuler seige av spytt, som de kastet i håret ditt.  
De skrev stygge rykter på doveggen, og folk trodde på det.  
De gikk gjennom sekkene og stjal ting, og lærerne trodde aldri på at den lua «Kristian» hadde på i timen faktisk var din.
Det var også noe vold mellom guttene, men for oss jenter var det bare ydmykelser og ord.

 
Jeg gruet meg alltid til å gå på skolen, og var ofte stressa og redd når jeg var på skolen. Foreldrene mine sa at jeg måtte bli tøffere og at det er normalt at det er litt tøffere miljø på ungdomsskolen og VGS.  

Når jeg tok det opp med lærerne sa de også at jeg måtte bli tøffere og kreve min plass når det var gruppearbeid. Men de kunne aldri svare meg på hvordan jeg kunne få de kule til å slutte å ignorere meg.  
 
Jeg vet at andre elever også kontaktet skolen, og at skolen hadde flere samtaler med foreldre fordi det var så mye skulking.
 

Det var ikke sånn da jeg gikk på barneskolen, der var alle hyggelige selv om ikke alle var nære venner. Vi flyttet til en ny by etter barneskolen, og jeg savnet den gamle klassen veldig.  
Jeg ser på sosiale medier at de jeg gikk i klasse med på barneskolen fremdeles er venner i dag. Jeg tror nesten ingen av de jeg gikk sammen med på ungdomsskolen og VGS har kontakt i dag.  
 
 
Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig på denne tiden etter at jeg ble ferdig på VGS. Men foreldremøtet åpnet noen minner og følelser i meg, og når jeg tenker tilbake nå så tenker jeg at det var mobbing og et utrygt skolemiljø. Men tenker jeg det fordi vi som samfunn har endret vårt syn på dette, eller var dette faktisk mobbing også etter datidens standard (for ca. 20 år siden)? 
Var dette normalt på ungdomsskolen og VGS før i tiden? 

Anonymkode: 9e725...d67

  • Hjerte 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Selvfølgelig var det mobbing. Ganske grovt også. 
 

Jeg gikk på barneskolen for tredve år siden og ble utsatt for noe lignende. Det het mobbing i papirene. 

Endret av Kålrota
  • Liker 1
  • Hjerte 4
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Kålrota skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig var det mobbing. Ganske grovt også. 
 

Jeg gikk på barneskolen for tredve år siden og ble utsatt for noe lignende. Det het mobbing i papirene. 

Takk for svar.  
Så leit at du opplevde mobbing på barneskolen. Fikk du noe hjelp av voksne den gangen? Håper resten av skolegangen ble bedre for deg❤️

- TS 

Anonymkode: 9e725...d67

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har nylig vært på et foreldremøte på skolen hvor det var snakk om en antimobbe-kampanje. De eksemplene og tingene som ble nevnt der fikk meg til å tenke på ting som skjedde da jeg selv gikk på skolen. 
 
På ungdomsskolen og VGS var klassen delt ca. 50/50 i de kule og nerdene.  
De kule bestemte hvem som fikk sitte hvor.  
De spente bein på deg om du gikk forbi dem i korridoren.  
De kule ignorerte nerdene om lærerne satte dere sammen på gruppe, og så endte du opp med strykkarakter hvis du ikke skrev hele oppgaven selv.
De kule sa daglig ting som «Du er så stygg at du burde gå og henge deg.», «Æsj, ikke sitt ved siden av meg din ekle dritt.», «Du er så feit at du kommer til å ødelegge stolen.» (til en med helt normal BMI, men feit var et skjellsord).
Eller de tygget papir til kuler seige av spytt, som de kastet i håret ditt.  
De skrev stygge rykter på doveggen, og folk trodde på det.  
De gikk gjennom sekkene og stjal ting, og lærerne trodde aldri på at den lua «Kristian» hadde på i timen faktisk var din.
Det var også noe vold mellom guttene, men for oss jenter var det bare ydmykelser og ord.

 
Jeg gruet meg alltid til å gå på skolen, og var ofte stressa og redd når jeg var på skolen. Foreldrene mine sa at jeg måtte bli tøffere og at det er normalt at det er litt tøffere miljø på ungdomsskolen og VGS.  

Når jeg tok det opp med lærerne sa de også at jeg måtte bli tøffere og kreve min plass når det var gruppearbeid. Men de kunne aldri svare meg på hvordan jeg kunne få de kule til å slutte å ignorere meg.  
 
Jeg vet at andre elever også kontaktet skolen, og at skolen hadde flere samtaler med foreldre fordi det var så mye skulking.
 

Det var ikke sånn da jeg gikk på barneskolen, der var alle hyggelige selv om ikke alle var nære venner. Vi flyttet til en ny by etter barneskolen, og jeg savnet den gamle klassen veldig.  
Jeg ser på sosiale medier at de jeg gikk i klasse med på barneskolen fremdeles er venner i dag. Jeg tror nesten ingen av de jeg gikk sammen med på ungdomsskolen og VGS har kontakt i dag.  
 
 
Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig på denne tiden etter at jeg ble ferdig på VGS. Men foreldremøtet åpnet noen minner og følelser i meg, og når jeg tenker tilbake nå så tenker jeg at det var mobbing og et utrygt skolemiljø. Men tenker jeg det fordi vi som samfunn har endret vårt syn på dette, eller var dette faktisk mobbing også etter datidens standard (for ca. 20 år siden)? 
Var dette normalt på ungdomsskolen og VGS før i tiden? 

Anonymkode: 9e725...d67

Det var en annen standard for hva de kalte mobbing før i tiden, også da jeg var barn for ca 30 år siden. Men vold og tyggis i håret og sånt tror jeg alltid har blitt anerkjent som mobbing. 

Utfrysing og den typen stille mobbing av det veldig mye av der jeg gikk på skole, men det ble ikke ansett som mobbing den gangen. Så lenge ingenting fysisk skjedde var man forventet å bare takle det.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har nylig vært på et foreldremøte på skolen hvor det var snakk om en antimobbe-kampanje. De eksemplene og tingene som ble nevnt der fikk meg til å tenke på ting som skjedde da jeg selv gikk på skolen. 
 
På ungdomsskolen og VGS var klassen delt ca. 50/50 i de kule og nerdene.  
De kule bestemte hvem som fikk sitte hvor.  
De spente bein på deg om du gikk forbi dem i korridoren.  
De kule ignorerte nerdene om lærerne satte dere sammen på gruppe, og så endte du opp med strykkarakter hvis du ikke skrev hele oppgaven selv.
De kule sa daglig ting som «Du er så stygg at du burde gå og henge deg.», «Æsj, ikke sitt ved siden av meg din ekle dritt.», «Du er så feit at du kommer til å ødelegge stolen.» (til en med helt normal BMI, men feit var et skjellsord).
Eller de tygget papir til kuler seige av spytt, som de kastet i håret ditt.  
De skrev stygge rykter på doveggen, og folk trodde på det.  
De gikk gjennom sekkene og stjal ting, og lærerne trodde aldri på at den lua «Kristian» hadde på i timen faktisk var din.
Det var også noe vold mellom guttene, men for oss jenter var det bare ydmykelser og ord.

 
Jeg gruet meg alltid til å gå på skolen, og var ofte stressa og redd når jeg var på skolen. Foreldrene mine sa at jeg måtte bli tøffere og at det er normalt at det er litt tøffere miljø på ungdomsskolen og VGS.  

Når jeg tok det opp med lærerne sa de også at jeg måtte bli tøffere og kreve min plass når det var gruppearbeid. Men de kunne aldri svare meg på hvordan jeg kunne få de kule til å slutte å ignorere meg.  
 
Jeg vet at andre elever også kontaktet skolen, og at skolen hadde flere samtaler med foreldre fordi det var så mye skulking.
 

Det var ikke sånn da jeg gikk på barneskolen, der var alle hyggelige selv om ikke alle var nære venner. Vi flyttet til en ny by etter barneskolen, og jeg savnet den gamle klassen veldig.  
Jeg ser på sosiale medier at de jeg gikk i klasse med på barneskolen fremdeles er venner i dag. Jeg tror nesten ingen av de jeg gikk sammen med på ungdomsskolen og VGS har kontakt i dag.  
 
 
Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig på denne tiden etter at jeg ble ferdig på VGS. Men foreldremøtet åpnet noen minner og følelser i meg, og når jeg tenker tilbake nå så tenker jeg at det var mobbing og et utrygt skolemiljø. Men tenker jeg det fordi vi som samfunn har endret vårt syn på dette, eller var dette faktisk mobbing også etter datidens standard (for ca. 20 år siden)? 
Var dette normalt på ungdomsskolen og VGS før i tiden? 

Anonymkode: 9e725...d67

Definitivt mobbing! Opplevde det samme, pluss mer selv på ungdomsskolen. Vgs var en fin tid for meg, trolig fordi jeg ikke gikk sammen med  noen fra ungdomsskolen. Jeg var ikke venneløs, det er flere av mine gamle venner som har barn i samme trinn som mine, og sitter igjen med samme følelse. Ironisk nok går barna på samme skole som vi gikk på. Vi jobber tett med foreldregruppen for å unngå dette på disse trinnene. Foreløpig er det skikkelige fine trinn med kjempe fine unger med godt samspill. 

Anonymkode: 9882e...e75

AnonymBruker
Skrevet

Ja det er mobbing

Anonymkode: 8ac9b...72d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har nylig vært på et foreldremøte på skolen hvor det var snakk om en antimobbe-kampanje. De eksemplene og tingene som ble nevnt der fikk meg til å tenke på ting som skjedde da jeg selv gikk på skolen. 
 
På ungdomsskolen og VGS var klassen delt ca. 50/50 i de kule og nerdene.  
De kule bestemte hvem som fikk sitte hvor.  
De spente bein på deg om du gikk forbi dem i korridoren.  
De kule ignorerte nerdene om lærerne satte dere sammen på gruppe, og så endte du opp med strykkarakter hvis du ikke skrev hele oppgaven selv.
De kule sa daglig ting som «Du er så stygg at du burde gå og henge deg.», «Æsj, ikke sitt ved siden av meg din ekle dritt.», «Du er så feit at du kommer til å ødelegge stolen.» (til en med helt normal BMI, men feit var et skjellsord).
Eller de tygget papir til kuler seige av spytt, som de kastet i håret ditt.  
De skrev stygge rykter på doveggen, og folk trodde på det.  
De gikk gjennom sekkene og stjal ting, og lærerne trodde aldri på at den lua «Kristian» hadde på i timen faktisk var din.
Det var også noe vold mellom guttene, men for oss jenter var det bare ydmykelser og ord.

 
Jeg gruet meg alltid til å gå på skolen, og var ofte stressa og redd når jeg var på skolen. Foreldrene mine sa at jeg måtte bli tøffere og at det er normalt at det er litt tøffere miljø på ungdomsskolen og VGS.  

Når jeg tok det opp med lærerne sa de også at jeg måtte bli tøffere og kreve min plass når det var gruppearbeid. Men de kunne aldri svare meg på hvordan jeg kunne få de kule til å slutte å ignorere meg.  
 
Jeg vet at andre elever også kontaktet skolen, og at skolen hadde flere samtaler med foreldre fordi det var så mye skulking.
 

Det var ikke sånn da jeg gikk på barneskolen, der var alle hyggelige selv om ikke alle var nære venner. Vi flyttet til en ny by etter barneskolen, og jeg savnet den gamle klassen veldig.  
Jeg ser på sosiale medier at de jeg gikk i klasse med på barneskolen fremdeles er venner i dag. Jeg tror nesten ingen av de jeg gikk sammen med på ungdomsskolen og VGS har kontakt i dag.  
 
 
Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig på denne tiden etter at jeg ble ferdig på VGS. Men foreldremøtet åpnet noen minner og følelser i meg, og når jeg tenker tilbake nå så tenker jeg at det var mobbing og et utrygt skolemiljø. Men tenker jeg det fordi vi som samfunn har endret vårt syn på dette, eller var dette faktisk mobbing også etter datidens standard (for ca. 20 år siden)? 
Var dette normalt på ungdomsskolen og VGS før i tiden? 

Anonymkode: 9e725...d67

Jeg tror en del av dette ville gått under mobbing også for 20 år siden, særlig kommentarer om å være stygg ol. Da jeg gikk på barneskolen for nærmere 40 år siden var dette også regnet som mobbing. Litt verre mtp. ignorering, det ble nok ikke ansett som mobbing, så det er noen nyanser i forskjell. 

Med det sagt, jeg gikk på barneskole i en liten by, på skole med lite mobbing. Det er likevel ikke slik at det er noe særlig med vennskap, i hvert fall ikke synlig på facebook og lignende.

Anonymkode: 11f07...ff7

AnonymBruker
Skrevet

Dette var ikke normalt for 20 år siden for meg, høres veldig ekstremt ut 

Anonymkode: 2be3e...0df

Skrevet

hørtes ekstremt ut, og absolutt mobbing ja, var langt ifra skole hverdagen der jeg gikk.

AnonymBruker
Skrevet

Grov mobbing ja, men det ble ikke gjort noe med.

Anonymkode: d85a1...dc8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det der var helt klart mobbing. 
 

Jeg er født på slutten av 70 tallet, og har aldri opplevd noe sånt. Var små erting, men ikke noe i nærheten av det du beskriver. 

Anonymkode: 6cc71...e97

AnonymBruker
Skrevet

Jøss, ja, det var mobbing, soleklart. Men jeg synes det er rart at det er mobberne som betegnes som de kule? Hos oss ville disse vært taperne sosialt, de som mobber, altså. Jeg er født på 70-tallet og oppvokst i Oslo. Her var det kult å være ordentlig, være samfunnsengasjert og sosialt bevisst. Det delte seg mellom soss og frik, og i begge grupper var det status å være flink til noe, og sosialt oppegående.
 

Det var noe mobbing her også, men det var på barneskole, det hadde man sluttet med for lengst på videregående.

Anonymkode: b3e90...933

Skrevet

Klart mobbing 💔 Slike eksempler du kom med var mobbing allerede den gangen. Det vi hadde få ord for var kanskje det som kalles skjult mobbing, relasjonell mobbing eller sosial utestengelse i dag. Det var det lite fokus på. Nå opplever jeg at det snakkes mye om blikking og annen relasjonell mobbing, men jeg tror det er store utfordringer i dag også.

Hos oss var det ille på barneskole og ungdomsskole, men på videregående tror jeg de fleste hadde blitt for store og hadde funnet sin plass, stort sett. Noe grupperinger i kantina, men det virker som det er mye mer utestengelse i dag også på videregående.

Veldig trist at du måtte gå gjennom alt dette uten at det ble tatt tak i 💔

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Var dette normalt på ungdomsskolen og VGS før i tiden? 

Anonymkode: 9e725...d67

For meg hørtes dette ut som en amerikansk film, for det er så fjernt fra mine opplevelser på ungdomsskolen og VGS på 2000-tallet. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette var ikke normalt for 20 år siden for meg, høres veldig ekstremt ut 

Anonymkode: 2be3e...0df

Samme her, aldri hørt om at "kule" bestemmer hvor andre skal sitte osv. Det var ikke noe sånn tydelig skille på min skole.

Anonymkode: 1bae7...1c3

AnonymBruker
Skrevet

Takk for så mange svar! 
 
Jeg er faktisk overrasket over at alle svarer at dette var mobbing.  
 
Da jeg gikk på barneskolen ble vi fortalt at mobbing er når en gjeng banker én og samme elev hver dag. At det må være av en viss alvorlighet og omfang for at det skal kunne kalles mobbing, og at ellers heter det erting og det må man bare tåle. 
 
Så jeg har tenkt at mobbing er mange mot én. Det var jo ikke sånn at de kules adferd kun var rettet mot meg, det var rettet mot omtrent halvparten av elevene i klassen pluss et par av lærerne. Var man heldig gikk det et par dager uten at noen av de kule enset deg.
 
Og det det var mest av var helt klart stygge kommentarer for å drite ut, eller ting som å sette ut stygge rykter. Fra jenter mot jenter. Det var det som jeg opplevde som aller mest plagsomt og stressende, fordi man er så innmari sårbar i den alderen, og rykter følger deg også på fritiden. 
 
Jeg har aldri før tenkt på det som mobbing. Alle voksne rundt meg den gangen sa at det er normal adferd i tenårene, og at det var jeg som var problemet som ikke klarte å tilpasse meg. Men på foreldremøtet jeg nylig var på, så var det nettopp slike ting som ble trukket frem som eksempler på mobbing.
  
Nå surrer det mange tanker og følelser i meg. 

Takk for alle svarene deres. 

- TS 

Anonymkode: 9e725...d67

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Har inntrykk av at i dagens ego-oppvekst, som mange har. Så må man hevde seg. Så jeg som jobber med barn,har fokus på at alle skal bli sett, hørt og at noen ganger må vi faktisk stoppe å prate for å gi plass. Feks med matbordet, på en hyggelig måte. Mitt barn er en rolig sjel. Vel - vi merker nok litt til det i skolen. Han blir ikke mobbet sålangt. Jeg blir irritert når unger kjefter på han feks - han kan snakkes til på en ordentlig måte, 100% sikkert at han hører etter. Men tar jo denne væremåten fra et sted...

Anonymkode: 694d6...020

Skrevet

Hvis 50% mobbet den andre 50% går det vel mer under utrolig dårlig miljø heller enn mobbing. Det betyr ikke at det er greit da.

Jeg gikk på ungdomsskole og vgs for litt over 20 år siden og det var ikke sånn da som jeg husker. Det var litt mobbing, krangling og konflikter, men det du beskriver var ikke normalen eller akseptert. 

Anonymkode: fd162...757

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...