Er det å inngå ekteskap iferd med å gå ut på dato ?

[AnonymBruker]

Å velge mellom å vera samboer eller å gifte er eit personleg valg ein gjør saman med sin utvalgte.

 

Inngår ein ekteskap  gir det  automatisk en juridisk ramme m.a.  i forhold til felleseie, forsørgelsesplikter,arverett. m.m.  Dette til tross er det mange som idag velger å samboerskap til fordel for ekteskap.  Kanskje er det kostnadene til bryllaup  mange vegrer seg for som ligg til grunn for valg av samboerskap.?  Eller kanskje er det enklere å kome seg utav eit samboerskap en ekteskap. ?

 

Tidligere var forlovelsestiden sett på som en prøvetid om paret passet saman, og de etterhvert inngikk ekteskap /giftet seg.  Når ein er nyforelsket så er kanskje blendet av å ta høgde for samlivsbrudd, og konsekvensene.  Det er selvsagt fult muleg å inngå inngå  tinglyste avtaler ved samboerskap ein kan forholde seg til ved samlivsbrudd.  

 

• Stadig flere velger samboerskap: 

  Trenden har vært en gradvis økning i andelen samboere, spesielt blant yngre aldersgrupper som venter lenger med å gifte seg.
• Færre gifter seg: 

  Andelen gifte har falt jevnt over de siste tiårene, selv om ekteskap over tid har tradisjonelt vert den dominerende samlivsformen

  https://www.familierettsadvokater.no/samboerskap/

 

    

 

 

-

Anonymkode: 759fa...ba3

[Amantha]

I Norge tydeligvis. Ikke like mye i andre land. 

[AnonymBruker]

Tja. Har ikke reflektert særlig over det.

Selv gifter jeg meg til sommeren, etter 20+ år som samboere.

Anonymkode: c41b4...d8c

[AnonymBruker]

Ingen mann med respekt for seg selv går inn i et ekteskap. 

Det er et gedigent tapsprosjekt

Anonymkode: a6e54...09f

[AnonymBruker]

Ja heldigvis. Utrolig kunstig og unødvendig ordning. Det ga mening da den ene jobbet og den andre var hjemme. Bryllup og ekteskap er faktisk noe av det minst romantiske jeg kan tenke meg.

Anonymkode: 70dd4...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ingen mann med respekt for seg selv går inn i et ekteskap. 

Det er et gedigent tapsprosjekt

Anonymkode: a6e54...09f

Haha, nei. Har ikke tapt noe som helst på å gifte meg, som jeg ikke ville "tapt" på å være samboer.

Anonymkode: d8762...f8a

[AnonymBruker]

Hadde vært samboere i 26 år da vi giftet oss. Tre uker senere kastet jeg gifteringen og ba om skilsmisse/oppløsning av ekteskapet. Var en gedigen tabbe. Dårlig magefølelse. Han ble helt knust/sjokkert. Vi hadde et relativt ok forhold før vi giftet oss, men giftemålet ble døden for meg. Vi ble skilt og gikk hver for oss.

Anonymkode: fc0e5...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ingen mann med respekt for seg selv går inn i et ekteskap. 

Det er et gedigent tapsprosjekt

Anonymkode: a6e54...09f

I Norge? På hvilken måte?

Anonymkode: b63df...f61

[AnonymBruker]

Skulle ønske flere giftet seg, elsker å gå i bryllup! 

Anonymkode: 03705...c71

[AnonymBruker]

Det er et juridisk valg. Vi ønsket jo å være hverandres nærmeste familie i statens og og jussens øyne. 

På et tidspunkt, når man har funnet en partner, så blir det for dumt at mor og far fortsat er nærmeste familie og nærmeste pårørende. 

Anonymkode: 31643...f1b

[AnonymBruker]

Nei, det har ikke gått ut på dato. Det som har skjedd er at vi har fått flere generasjoner (millenials spesielt) med forpliktelsesangst - som alltid har en fot i døra. 

Anonymkode: 8171f...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde vært samboere i 26 år da vi giftet oss. Tre uker senere kastet jeg gifteringen og ba om skilsmisse/oppløsning av ekteskapet. Var en gedigen tabbe. Dårlig magefølelse. Han ble helt knust/sjokkert. Vi hadde et relativt ok forhold før vi giftet oss, men giftemålet ble døden for meg. Vi ble skilt og gikk hver for oss.

Anonymkode: fc0e5...f04

Hvordan kan ting endre seg så drastisk på 3 uker? Jeg blir oppriktig nysgjerrig når du skriver at forholdet var ok før giftermål, men så var det kroken på døra tre uker etterpå. Hvorfor gjennomførte du sermonien?

(Ingen shame fra meg altså, livet skjer!)

Anonymkode: 53925...3dc

[AnonymBruker]

Alle som får barn sammen burde gifte seg. Lurt å sikre hverandre økonomisk. Helt horribelt at så mange menn drar kvinner inn i kvinnefella og nekter å dele, når kvinnen går glipp av jobb, penger og pensjon for å føde barn 

Anonymkode: 31c78...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I Norge? På hvilken måte?

Anonymkode: b63df...f61

Et ekteskap er jo en økonomisk union. Den parten med mest penger taper på det.

Menn skal ikke drive å forsørge kvinner lenger. Det går fint an å bo sammen uten å inngå en økonomisk union.

Anonymkode: 5898c...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hadde vært samboere i 26 år da vi giftet oss. Tre uker senere kastet jeg gifteringen og ba om skilsmisse/oppløsning av ekteskapet. Var en gedigen tabbe. Dårlig magefølelse. Han ble helt knust/sjokkert. Vi hadde et relativt ok forhold før vi giftet oss, men giftemålet ble døden for meg. Vi ble skilt og gikk hver for oss.

Anonymkode: fc0e5...f04

Jeg merket da virkelig ingen forskjell fra uka før vi ble gift, til uka etter vi var gift. Vi var de samme personene, i det samme huset. 

Hva slags forventninger hadde du til ekteskapet, egentlig? Rosa skyer og diamanter hver dag? 

Anonymkode: 31643...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et ekteskap er jo en økonomisk union. Den parten med mest penger taper på det.

Menn skal ikke drive å forsørge kvinner lenger. Det går fint an å bo sammen uten å inngå en økonomisk union.

Anonymkode: 5898c...edc

Det fullt mulig å inngå en ektepakt, men ellers er jeg enig med deg.

Anonymkode: 0e0de...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan kan ting endre seg så drastisk på 3 uker? Jeg blir oppriktig nysgjerrig når du skriver at forholdet var ok før giftermål, men så var det kroken på døra tre uker etterpå. Hvorfor gjennomførte du sermonien?

(Ingen shame fra meg altså, livet skjer!)

Anonymkode: 53925...3dc

Fikk helt hetta av gifteringen og at jeg hadde forpliktet meg med han til døden skiller oss ad. I tillegg kom tanken om at jeg skulle tilbringe alderdommen med han. Når vi var samboere, så var det på en måte ikke et "bevis" på at vi var sammen (ingen ring, attest eller ekteskapslov), det var lettere å stikke da. 

Selve bryllupsdagen var helt ok, god middag og sånt, men unngikk han på bryllupsnatten. Og i ukene etter fikk jeg mer og mer dårlig følelse. 

Da jeg slapp bomben, fikk jeg jo dårlig samvittighet for alle som hadde gitt gave og vært med på festen, men jeg ville bare ikke dette likevel. 

Ektemannen ble som sagt knust og sjokkert. Og forbanna, lurt opp i stry. Så vi har ingen kontakt idag. 

Anonymkode: fc0e5...f04

[AnonymBruker]

 Ekteskap var vell noe man først og fremst gjorde for å sikre kvinnen økonomisk.

Nå om dagen er det ikke slik en kvinne sikrer seg, men ved å jobbe selvstendig.

Helt forståelig, spør du meg. Det er mer symbolsk enn praktisk nå om dagen.

Min kone og jeg giftet oss hovedsakelig på grunn av inn- og utvandring, da vi er fra to forskjellige nasjoner.

Anonymkode: 5ae63...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle som får barn sammen burde gifte seg. Lurt å sikre hverandre økonomisk. Helt horribelt at så mange menn drar kvinner inn i kvinnefella og nekter å dele, når kvinnen går glipp av jobb, penger og pensjon for å føde barn 

Anonymkode: 31c78...8cc

Man mottar da penger i barselspermisjon og har også pensjonsopptjening, og på hvilken måte går man glipp av jobb?

Anonymkode: 0e0de...eb7

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hadde vært samboere i 26 år da vi giftet oss. Tre uker senere kastet jeg gifteringen og ba om skilsmisse/oppløsning av ekteskapet. Var en gedigen tabbe. Dårlig magefølelse. Han ble helt knust/sjokkert. Vi hadde et relativt ok forhold før vi giftet oss, men giftemålet ble døden for meg. Vi ble skilt og gikk hver for oss.

Anonymkode: fc0e5...f04

Jøsses, hva skjedde?

Ett par jeg vet om giftet seg og hadde stort selskap. De var så lykkelige.

6 dager etter vielsen så brenner han opp brudekjolen i en krangel og flytter ut i bilen. Bor i bilen i 3 uker, dusjer og spiser på jobben. Så flyttet han hjem igjen til sitt eget hus (han eide det før dama kom inn i bildet)

Så var de lykkelige noen få uker helt til dama ville at skjøtet på huset skulle skrives over på henne 100%, men gjelda skulle stå på han som den allerede gjorde. Da ble det krangling og han flyttet ut i bilen igjen. Vi snakker ikke bobil, vanlig personbil av noe slag.

Han sluttet på jobben etter hvert  og noen ganger har jeg tenkt på han, om han fremdeles er gift, bor han i hus eller bil.

Det forholdet der var eksplosivt for å si det mildt.

Jeg har vært gift og nå skilt. Jeg kommer aldri til å gifte meg igjen.