AnonymBruker Skrevet mandag kl. 07:02 #1 Skrevet mandag kl. 07:02 Mannen og jeg fungerte delvis greit som venner, men det var så mye som irriterte meg som ektefelle i hverdagen (en del som fungerte ganske dårlig) og mye av følelsene som bør være der i et ekteskap er borte/svekket. Vi har tatt ut separasjon og han har nå flyttet ut. Det kommer dager hvor jeg angrer på avgjørelsen og lurer på om vi kanskje ikke prøvde hardt nok, for så andre dager kjenner jeg på at det var helt riktig avgjørelse. Mange tanker i hodet og føler at det er totalt kaos i kroppen for tiden. Jeg tenker at det året fra hverandre, i hvert fall i hver vår bolig, vil kanskje gjøre at vi ser om dette var den rette avgjørelsen. Vi har ikke felles barn, så det meste blir enklere da. Så om vi da finner ut i løpet av dette året at vi fremdeles ønsker å være et par, men fortsette å være særboere, er det noen som har erfaringer med noe slikt etter først å ha vært gift og levd sammen? Jeg skjønner at dette sikkert kan høres litt rart ut for noen, men i en slik prosess så dukker det opp tusenvis av tanker. Anonymkode: 36c79...eaf 1
exictence Skrevet mandag kl. 07:15 #2 Skrevet mandag kl. 07:15 Jeg er særboer, men med en annen enn han jeg var gift med før. For oss fungerer det glimrende å ha det sånn. Det er en trygghet i det å vite at vi har hverandre, kan dele ting sammen, besøke hverandre ofte. Men det er deilig å hahjemmet mitt for meg selv, og ha et ansvar over bare mine ting. Så er det også veldig godt med å være alene hjemme avogtil. Hva mener din x om dette da? Hr du luftet tankene med ham. Jeg tror det kunne vært veldig fint om du egentlig har det godt med ham. Det kan jeg tenke meg. 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 07:46 #3 Skrevet mandag kl. 07:46 exictence skrev (29 minutter siden): Jeg er særboer, men med en annen enn han jeg var gift med før. For oss fungerer det glimrende å ha det sånn. Det er en trygghet i det å vite at vi har hverandre, kan dele ting sammen, besøke hverandre ofte. Men det er deilig å hahjemmet mitt for meg selv, og ha et ansvar over bare mine ting. Så er det også veldig godt med å være alene hjemme avogtil. Hva mener din x om dette da? Hr du luftet tankene med ham. Jeg tror det kunne vært veldig fint om du egentlig har det godt med ham. Det kan jeg tenke meg. "Besøke hverandre", der sa du det. Man er alltid på besøk. Man føler seg aldri hjemme. Man deler ikke hverdagen, og er bare godværkjærester. Det passer ikke for alle, mange vil ha noe annet enn en sexvenn som dukker opp når behovet melder seg. Anonymkode: d50de...5ff 1 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 07:47 #4 Skrevet mandag kl. 07:47 exictence skrev (27 minutter siden): Jeg er særboer, men med en annen enn han jeg var gift med før. For oss fungerer det glimrende å ha det sånn. Det er en trygghet i det å vite at vi har hverandre, kan dele ting sammen, besøke hverandre ofte. Men det er deilig å hahjemmet mitt for meg selv, og ha et ansvar over bare mine ting. Så er det også veldig godt med å være alene hjemme avogtil. Hva mener din x om dette da? Hr du luftet tankene med ham. Jeg tror det kunne vært veldig fint om du egentlig har det godt med ham. Det kan jeg tenke meg. Har ikke luftet tankene om akkurat dette med særboere med ham ennå, men vi har snakket litt om dette med å bruke separasjonstiden godt og at det ikke nødvendigvis trenger å bety at vi skilles for alltid. Jeg har det jo fint med ham på mye, men det er jo selvfølgelig en grunn til at han nå har flyttet ut. Vi utfyller hverandre på mye slik som at vi har ulike egenskaper og kunnskap som vi hjelper hverandre med i hverdagen. Det har gjerne vært slik man ser i en tidligere reklame om et gammelt ektepar som jobber på samlebånd 😅 Ikke så romantisk altså, men praktisk. Anonymkode: 36c79...eaf
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 07:54 #5 Skrevet mandag kl. 07:54 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): "Besøke hverandre", der sa du det. Man er alltid på besøk. Man føler seg aldri hjemme. Man deler ikke hverdagen, og er bare godværkjærester. Det passer ikke for alle, mange vil ha noe annet enn en sexvenn som dukker opp når behovet melder seg. Anonymkode: d50de...5ff Vi er godt oppi 50-årene og ingen av oss har det enorme sexbehovet mer. Verken han eller jeg er ute etter noen sexvenn. Så å være godværkjærester som besøker hverandre kan jo faktisk være ganske fint. Jeg skjønner at det ikke passer for alle, men jeg spurte altså om det er noen som har erfaringer med det etter å ha levd sammen tidligere. TS Anonymkode: 36c79...eaf 1 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 09:30 #6 Skrevet mandag kl. 09:30 AnonymBruker skrev (1 time siden): "Besøke hverandre", der sa du det. Man er alltid på besøk. Man føler seg aldri hjemme. Man deler ikke hverdagen, og er bare godværkjærester. Det passer ikke for alle, mange vil ha noe annet enn en sexvenn som dukker opp når behovet melder seg. Anonymkode: d50de...5ff Ikke helt sant for alle særboere. Jeg og min særboerkjæreste har klesskap og baderomsskuff og alt som den andre har hos seg hos hverandre. Er som om vi er samboere i begge hjem. Vi bare er ikke sammen hele tiden. Vi jobber og styrer med hverandres hjem som om det var våre egne (bare ikke økonomisk). Det vi deler på er matutgifter og reiseutgifter vi har sammen. Vi føler oss absolutt ikke som "på besøk" hos den andre. Men vi elsker også tiden vi er alene. Anonymkode: 56703...f77 1 1
exictence Skrevet mandag kl. 10:07 #7 Skrevet mandag kl. 10:07 (endret) AnonymBruker skrev (2 timer siden): "Besøke hverandre", der sa du det. Man er alltid på besøk. Man føler seg aldri hjemme. Man deler ikke hverdagen, og er bare godværkjærester. Det passer ikke for alle, mange vil ha noe annet enn en sexvenn som dukker opp når behovet melder seg. Anonymkode: d50de...5ff Du har rett at det ikke passer for alle. Men jeg føler meg hjemme der selv om jeg er på besøk. Vi har og skuffer med klær og noen andre ting hos hverandre. Det er fint, synes vi. Endret mandag kl. 10:08 av exictence 2
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 11:34 #8 Skrevet mandag kl. 11:34 AnonymBruker skrev (3 timer siden): "Besøke hverandre", der sa du det. Man er alltid på besøk. Man føler seg aldri hjemme. Man deler ikke hverdagen, og er bare godværkjærester. Det passer ikke for alle, mange vil ha noe annet enn en sexvenn som dukker opp når behovet melder seg. Anonymkode: d50de...5ff Jeg er særbowr og deler absolutt hverdagen med min mann. Vi er der for hverandre i godt og vondt. Bor man nær hverandre så er det lett å få til. Ikke noe negativt med å kunne være hos seg selv og ikke krangle om husarbeid og andre trivialiteter. Hvorfor ikke gjøre det som er best for forholdet? Hvorfor på død og liv måtte gjennom krangel når man ikke må? Anonymkode: 3f313...ef3 1
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #10 Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (22 timer siden): Jeg er særbowr og deler absolutt hverdagen med min mann. Vi er der for hverandre i godt og vondt. Bor man nær hverandre så er det lett å få til. Ikke noe negativt med å kunne være hos seg selv og ikke krangle om husarbeid og andre trivialiteter. Hvorfor ikke gjøre det som er best for forholdet? Hvorfor på død og liv måtte gjennom krangel når man ikke må? Anonymkode: 3f313...ef3 Ja, hvis det er et sånt forhold dere har så høres det best ut… eller kanskje du har feil mann? Min mann og jeg krangler aldri. Anonymkode: 7424c...3ab
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #11 Skrevet 21 timer siden Majer skrev (1 time siden): Angrer på at eksen og jeg ikke var det Men er det en umulighet å få til nå da? Anonymkode: 36c79...eaf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå