AnonymBruker Skrevet 29. september #21 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (5 timer siden): -Du har bedre økonomi. -Du har store / voksne barn som er mer selvstendige. -Du slipper oppmerksomhet fra menn. Anonymkode: de9b3...1a8 Helt enig! Og det å slippe å bekymre meg for å ta meg godt ut for andre er nydelig. Jeg er godt liv og hva andre menn syns om meg er ikke noe jeg tenker på. Jeg er ute av sjekkemarkedet og det er en nytelse! Anonymkode: ae57b...532 1
AnonymBruker Skrevet 29. september #22 Skrevet 29. september Føler meg mer tilfreds med livet nå midt i 40-årene enn tidligere. Har en grei jobb med god inntekt, veldig gode venner, inspirerende fritidsprosjekter, en fantastisk kjæreste som jeg fant etter 40 og jeg slapper mer av i livet. Gleder meg til fortsettelsen og det å bli pensjonist blir jo bare deilig. Frihet! Det som kanskje bekymrer meg litt er helse. Jeg kan ikke kontrollere om jeg skulle få en sykdom eller havne i en ulykke, men gjør så godt jeg kan for å bevare en frisk kropp. Er også litt bekymret for hvordan fremtiden i Norge blir med tanke på uroligheter rundt oss. Det beste jeg kan gjøre er å leve i nuet. Anonymkode: d0617...8b1 2
AnonymBruker Skrevet 29. september #23 Skrevet 29. september Jeg nærmer meg 50 og det mest fantastiske er å slippe ansvar for andre og heller kunne fokusere på meg selv. Anonymkode: d16df...6cb 2
AnonymBruker Skrevet 29. september #24 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg nærmer meg 50 og det mest fantastiske er å slippe ansvar for andre og heller kunne fokusere på meg selv. Anonymkode: d16df...6cb Helt enig! Det er utrolig deilig.. Nok søvn, jeg har god tid til å trene, jeg kan kjøpe alle klærne jeg vil, eller ikke vil- jeg har god økonomi. Mannen har endelig blitt voksen og fungerer og briljerer med god sunn mat, vi drar på helgeturer- og ikke fest(!) Vi bare surrer rundt og går på diverse kulturarrengementer, kirker og slikt jeg aldri hadde trodd jeg fikk han med på. Det er så nice. Jeg har aldri hatt det bedre. Jeg føler meg enda flott. Men på en moden voksen måte. Jeg elsker denne alderen. 49 år. Anonymkode: 741b9...f79 2 2
AnonymBruker Skrevet 29. september #25 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (2 timer siden): Man blir liksom mer en del av mengden føler jeg. Ingen bryr seg då mye om deg lenger. Anonymkode: 2ce75...443 Enig i at man får mindre oppmerksomhet fra menn. Det er jo litt kjedelig men jeg tenker at han som jeg er sammen med nå ikke valgte meg på grunn av utseendet men på grunn av personligheten min, og det tror jeg er mer liv laga. Får fortsatt oppmerksomhet fra menn men kanskje mest 60+ menn 😅 Anonymkode: d0617...8b1
AnonymBruker Skrevet 29. september #26 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Helt enig! Og det å slippe å bekymre meg for å ta meg godt ut for andre er nydelig. Jeg er godt liv og hva andre menn syns om meg er ikke noe jeg tenker på. Jeg er ute av sjekkemarkedet og det er en nytelse! Anonymkode: ae57b...532 Føler meg ikke ferdig med dating da. Men etter hva dere sier, er det over og ut Anonymkode: 2ce75...443
Trolltunge Skrevet 29. september #27 Skrevet 29. september Kan ikke skjønne hvorfor 50 årene + skulle være mer stressende. Er jo det tvert motsatte. Stresset er størst når man har småbarn og gjerne er i en økonomisk startfase i livet. Livet roer seg veldig etter det for de fleste. Kjedelig har man selv kontroll over. Vi har absolutt ikke kjedelig liv. Nå har vi jo både overskudd og økonomi til å leve som vi ønsker. Mine foreldre i 70 årene er forøvrig enda mer på farten og sosiale enn oss. Der er det knapt en uke uten planer. Vi må nesten bestille tid. Iallefall høre om de er hjemme eller på reis. 5
AnonymBruker Skrevet 29. september #28 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Føler meg ikke ferdig med dating da. Men etter hva dere sier, er det over og ut Anonymkode: 2ce75...443 Jeg er ferdig fordi jeg er godt gift og skal aldri finne meg ny partner samme hva som skjer. Anonymkode: ae57b...532
AnonymBruker Skrevet 29. september #29 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Føler meg ikke ferdig med dating da. Men etter hva dere sier, er det over og ut Anonymkode: 2ce75...443 Du virkelig insisterer på å være negativ, gjør du ikke? Anonymkode: 786b4...c0c 2 1
AnonymBruker Skrevet 29. september #30 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (3 timer siden): Du virkelig insisterer på å være negativ, gjør du ikke? Anonymkode: 786b4...c0c Realistisk er vel egentlig det rette ordet Anonymkode: 2ce75...443
AnonymBruker Skrevet 29. september #31 Skrevet 29. september AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Realistisk er vel egentlig det rette ordet Anonymkode: 2ce75...443 Hva med alle oss som er "eldre" og har det bedre enn noesinne? Er det en "realisme" du velger å ignorere slik at du kan fortsette å holde på din negative "realisme"? Anonymkode: 786b4...c0c 4 3
AnonymBruker Skrevet 29. september #32 Skrevet 29. september Nettopp gått ut av et ekteskap etter 35 år med dyssosial mann. Endelig klart å nå samme vekt som da jeg var 18, barna er store og har flyttet ut, økonomien er elendig nå grunnet samlivsbrudd, men jeg klarer meg, har et maks oksygenopptak på 36 og bygget muskler jeg aldri har hatt før og jeg drev med idrett da jeg var i tenårene! Livet smiler og jeg kunne aldri tenkt meg 30-årene på nytt med små barn og full jobb. Sexen er også mye diggere enn noen gang før! Jeg er 58. Anonymkode: 7ed02...565 2 2
Chantielle Skrevet 30. september #33 Skrevet 30. september Ryddet for avsporinger, samt svar til dette. Chantielle mod.
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #34 Skrevet 3. oktober Hmm, ja- det å se frem til å bli eldre er at det er kortere tid til livet tar slutt hvis man skal se på det med litt galgen humor (min type seriøse humor😅) he he he.. Anonymkode: 3e505...834
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #35 Skrevet 3. oktober Jeg er 56 og får mer og mer dødsangst. Bor alene i egen bolig, grei økonomi til tross for 100% ufør. Jeg er introvert og er aldri ute på noe, er stort sett bare hjemme. Savner å være familie sånn det var med barn og mann. Barna er voksne og har sitt å drive med av hus, barn, aktiviteter og liknende. Jeg føler jeg bare eksisterer frem til min død. Det var ikke sånn jeg håpet livet skulle bli med ensomhet. Anonymkode: ffb52...6ea 1 2
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #36 Skrevet 3. oktober Er 52 år. Har nedbetalt bolig, ungene er store og har flyttet ut, og jeg har både tid og penger til hobbyer, reiser osv. Jobber også endel overtid så snart har jeg nok penger til feriehus 😊 Jeg er mye på tur, med venninner og livet er utrolig deilig. Ungene mine er flotte, studerer og jobber. Lite bekymringer der. Penger er ikke en bekymring og det er lite stress i hverdagen. Å være ‘gammel’ er fantastisk Anonymkode: e0b08...433 1
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #37 Skrevet 3. oktober Å være gammel som femtiåring høres litt rart ut 😅 Men f.eks. som 70-80 åring er det sikkert trist. Spesielt når man vet at det går nedover med helsen stort sett, og at det er lite hjelp å få fra kommunen. Man ser jo at folk ikke får hjelp om de trenger det hjemme, og noen få klarer å komme på pleiehjem og der ligger de i bleier stort sett hele døgnet og dør alene pga lite bemanning … DET er dårlige utsikter Anonymkode: d31c9...560 1
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #38 Skrevet 3. oktober Syntes det var helt ok å bli 50. Først da turde jeg å reise alene til storbyer og store og små steder i Sør-Europa. Jeg har en spennende jobb og slipper å haste hjem pga. unger. Så lenge helsa holder så er årene jeg har foran meg fine og fulle av opplevelser. Jeg trener jevnlig fordi jeg skal iallfall gjøre mitt for en god helse framover. Anonymkode: 3c78d...0c1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå