Tap av kjæledyr.

[Sisoro]

Jeg mistet hunden min for en stund siden. Hun ble ikke så gammel, og det var ikke avlivning. Det smerter meg ennå, og jeg savner henne mye. Av og til tar jeg meg i å bare si navnet hennes, som i kalle på henne. Ikke at jeg glemmer at hun er borte, det bare glipper ut. Selv når jeg ikke har tenkt på henne på en stund ❤️

Noen som har erfaring med hvordan man kan lette på sorgen? Jeg tenker ikke på henne hele tiden lenger, men det gjør fortsatt utrolig vondt. Tanken på å komme til et sted hvor det ikke gjør vondt lenger, føles også litt som et svik. 

Jeg vet sorgen aldri vil forsvinne helt. Det burde den heller ikke, men noen som har erfaring med å komme dit hvor det går bra?

[AnonymBruker]

Jeg har mistet to hunder; den ene var 15 år og døde av kreft, og den andre var 12,5 år og ble stukket av veps i halsen så den ble kvalt😥

Den beste medisinen mot sorgen og lengselen etter hunden er selvfølgelig tiden, og det andre er å skaffe en ny hund!

Det gjorde vi kort tid etter at den første døde, og det var det beste vi gjorde faktisk.

Samme rase og til og med samme navn😀

Anonymkode: caa89...140

[enkefru]

Kondolerer ❤️ å miste et dyr gjør veldig vondt 😢

[Gliffy]

Det er veldig individuelt om det hjelper med å skaffe en ny hund eller ikke. For noen blir det bare feil, og de får i tillegg til sorgen dårlig samvittighet ovenfor den nye hunden fordi de ikke klarer å knytte bånd. Men for andre igjen er det det eneste som kan hjelpe. 

Men det er i alle fall lurt å holde seg litt opptatt. Og så blir det lettere med tiden, det gjør jo det. Føler virkelig med deg, det er hardt å miste noen man er glad i, uansett om det er dyr eller folk. 

[Sisoro]

Takk for svar. Jeg har vurdert at en ny hund kanskje kan hjelpe på savnet, men det passer ikke nå. Jeg tror heller ikke det vil hjelpe mot sorgen for den lille sjelen som er borte, og kanskje minne meg på det mer. 

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️ Dessverre er det først og fremst tid som kan dempe sorgen. Har du mulighet til å prate med noen som faktisk forstår det og ikke bagatelliserer sorgen din, kan det også hjelpe på.

Anonymkode: 6d9cc...104

[AnonymBruker]

Mistet nettopp katten min da han ble akutt syk. Var og er helt grusomt. Tok meg fri fra jobb, ser i fotoalbum og gråter mye. Den første uka hverken spiste eller sov jeg noe særlig. Nei, det var og er helt jævlig. Eneste som hjelper er å prate om det, se på bilder og video og ta tiden til hjelp. Vi reiste bort litt også, bare for å få det på avstand.

Anonymkode: b56ee...35b

[AnonymBruker]

Det er en sorg. Men det er jo også gode minner, og man kan føle seg priviligert for å ha opplevd den form for kjærlighet til et dyr. Det er ikke alle som har det. 

Jeg hadde en hund som barn/ungdom. Jeg var utrolig glad i den, Og da den døde, så kunne jeg ikke tenke meg å få en ny hund, for det ville ikke blitt det samme.

20 år senere passet det å få en hund. Da hadde jeg barn, og de var så store at det kunne gå med en familiehund. Det ble ikke samme rase, fordi det var en krevende rase som trengte mye, den første hunden. Jeg deltok jo i konkurranser, agility osv med den. Så det ble en annen hund. Den har barna mine vokst opp med. Den er 14 år nå. Jeg vet at vi mister den snart. Men det har vært fantastisk. Hun har vært venn, turvenn, psykolog til ungene, søster, fars gode lille venn som alltid er så glad for å se han. Han likte ikke hunder, men hun er hans store skatt. Så jeg vet at ungene og mannen kommer til å bli helt knust når hun går bort. Hun har brakt oss sammen, passet på oss,.Og jeg ville gi dem den opplevelsen, samt også selv ha en hund. Hun er jo veldig ulik den første hunden på mange måter, og det er forskjellig personligheter. Som barn. Men man blir jo veldig glad i dem. 

Jeg tenker vel at vi skal være glad og takknemlig for at vi har hatt henne. Sørge når den tid kommer, og bare gjemme alle gode minner. 

Så blir det nok ikke ny hund på meg med det første. For barna har akkurat flyttet ut, så jeg skal reise og gjøre andre ting. 

Anonymkode: f42c1...eb2

[AnonymBruker]

Den slipper aldri. Men har lært meg å leve med den. Jeg ser på urna hans hver dag. Jeg har ikke lys på ny hund i hele tatt. Er over to år siden han døde. Jeg synes det var verre å miste hunden enn å miste min far. Jeg hadde mye mer sorg over hunden. Han var med meg hver dag. Kontra min far som ble en eldre mann. Jeg savner den lyden av lappene hans når han fulgte etter meg hele tiden. Men jeg minnes han med et smil om munnen min. Ikke sorg. 

Anonymkode: e05c3...a52

[AnonymBruker]

Jeg mistet også hunden min nylig, det er det verste jeg har opplevd. Det største tapet jeg har vært igjennom. Jeg tenker fortsatt "nå skulle jeg hatt en oppdatering snart", fordi jeg tenker at han bare er hos hundepasser. Det er helt uvirkelig at han aldri mer skal komme hjem, aldri møte meg i døra, eller snorke i fotenden. Når jeg er på kontoret ser jeg fortsatt rundt stolen min, for å passe på at jeg ikke ruller på ham. Var på besøk i går, og av vane gikk jeg inn på appen og sjekket kameraet i stua. Det er som et slag i magen hver gang jeg kommer på at han ikke er her lenger. 

Anonymkode: 65e75...a72

[AnonymBruker]

Jeg mistet katten min for 4 uker siden. Den ble akutt syk og måtte avlives. Det hele skjedde på noen dager og jeg fikk ikke fordøyd det og måtte ta beslutning raskt vedrørende avliving. Det var veldig ekkelt og ukomfortabelt. 

Jeg sørget veldig i tiden etterpå. Begynte å grine ukontrollerbart. Jeg kunne ikke gå ute blant folk, for jeg greide ikke kontrollere griningen min. Det hele ble heldigvis litt bedre etter ca 1,5 uke. Jeg kjenner fortsatt på et fryktelig savn. Og pusen min dukker stadig opp i hodet mitt. Jeg tror ikke jeg orker en ny pus. Men jeg får se. Det får i allefall gå noen år. 

Anonymkode: 19677...b6b

[Anonyminal]

Sorg etter dyr er dessverre ofte litt undervurdert. Det stikker dypt og det er helt ok og helt vanlig at man får en skikkelig sorgreaksjon. Og ja, det blir bedre, men det tar tid, som med all sorg. Det ble bedre etter noen uker for meg, og nå etter flere måneder føles det ikke tungt lengre. Men det sitter langt inne å få en ny hund, for jeg er ikke helt klar for å forberede meg på å gå gjennom det en gang til helt enda. Sender deg en god klem.

[Kittykat]

Sorg etter dyr er forskjellig fra person til person. Vi hadde to katter og måtte avlive først den ene katten pga væske i buken og akutt hjertesvikt. Det skjedde så fort og dagen etter brøt jeg sammen. Det var helt jævlig. 19 mnd etter, så måtte vi avlive vår andre pus pga kreft. Det valgte vi å gjøre hjemme, i trygge omgivelser. Men det var også jævlig. Selv om det var det beste for pus, så følte jeg meg som en morder. Den følelsen vil egentlig aldri slippe. Jeg tenker på de fremdeles og savner de.

Etter en periode, så skaffet vi oss to katter til. Det var godt å få litt liv i hjemmet igjen. 

[Strigiformes]

Trist å lese om ditt tap. Jeg mistet min aller beste venn og kommer ikke til å skaffe meg noen ny hund. Det gjør for vondt. 

Sorg kan komme og gå. Det ble lettere etter en stund. Jeg tillot meg selv å sørge. Gråt hver dag i en uke i strekk før det ga seg. Han ble heller ikke gammel. 

Er takknemlig for at jeg fikk ha han i de årene jeg hadde han. Verdens beste hund 💙