Gå til innhold

Strikkegave, hvem betaler garnet ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min venninne falt ganske så stygt i vinter, og hadde flere brudd i fot.  Jeg har mottatt AAP i 1,5 år, og har endel ledig tid, så naturlig stilte jeg opp for henne når det var behov. 

Det aller meste var hyggelige og koselige ting som ikke krevde så mye. Det var alt fra å kjøre til behandling, lege, sykehus, handling, lage middag sammen/til henne, litt hjelp hjemme og selskap. Men, det krevde jo litt tid, litt planlegging og gjerne ubeleieligheter av ulike slag. 

I vennegjengen var jeg den eneste som var så mye ledig så jeg gjorde det meste, selvsagt. Og det var også jeg, og en eller to til innimellom, som tok det meste av snørydding og slikt i vinter feks. 

Jeg går på AAP, og det er det jo en grunn til. Så oppi det hele har jeg også hatt min egen behandling, hverdag, helse og plikter. Økonomien har også vært ganske kjip, og det er den enda på AAP. 

Min venninne har hatt "gammel moro" som hun enda betaler på, så hennes økonomiske situasjon er vel heller ikke helt topp. 

Uansett, etter at hun er på bedringens vei i vinter så forteller hun at hun setter så enormt stor pris på meg og all hjelpen min så hun ønsker å strikke noe til meg. Jeg blir veldig glad og vi blir enige om et var votter. Hun har noen ideer, og vi skal gå å se på garn sammen, men jeg blir syk og hun går alene, mens jeg forteller hvilke farger jeg ser for meg. 

Når jeg får vottene så ligger også kvittering på garn i posen, men det er samme pose så jeg tenker ikke noe spesifikt på det før jeg får et vipps krav noen uker etterpå. Jeg blir da litt satt ut, men vippser henne likevel. Og dette plager meg virkelig. Jeg har tenkt på dette flere ganger det siste halve året, burde jeg forstått at jeg skulle betale garnet selv? 

I kveld var vi samlet hos ei venninne for å spise taco. Det er ganske kaldt åå kvelden så jeg tok på meg lua, og fikk masse fine kommentarer på lua og hvor heldig jeg var for at hun hadde strikket den til meg. Hun sier selv at det var stor takk for all hjelpen jeg hadde stått på for henne tidligere i år. 

Bitter ettersmak hele greia. 

Er jeg skikkelig kjip??

Anonymkode: 4406a...aa4

  • Hjerte 10
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Siden dette var en takk for god hjelp mener jeg hun burde betalt garnet også. Ellers blir det jo du som betaler alt og ikke noe gave. 

Anonymkode: 54773...f17

  • Liker 25
  • Nyttig 6
Skrevet

Wow, skjønner at hun ikke har mye men dette er lavmål.

Hun er en snylter 

  • Liker 13
  • Nyttig 1
Skrevet

Det kan jo være at hun også har en elendig økonomi, men dette burde hun ha avklart med deg først. Garn et dyrt. Det blir en sånn halvveis gave. Jeg strikker og du betaler garnet. 

Anonymkode: 78ffb...4bf

  • Liker 3
Skrevet

Du skriver først votter, og så lue?

Anonymkode: a18a9...504

  • Liker 18
Skrevet

Tonedøvt av venninnen din!

Hun tenker nok at du ga din tid, og du får igjen henne tid (som hun har brukt på å strikke). 
Du har all rett til å synes dette var ugreit! 

Anonymkode: c7903...948

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver først votter, og så lue?

Anonymkode: a18a9...504

Kan jo ha vært hva som helst, hun vil vel ikke bli kjent igjen

Anonymkode: c7903...948

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Hvis gaven er votter, sokker, lue eller noe annet lite, betaler jeg garnet. Dersom gaven var å strikke noe større, som en genser hvor garnet vil være langt over 1000 kr, ville det vært naturlig at mottaker valgte, og betalte, garnet. Men deg må avklares på forhånd.

Anonymkode: 297ef...1c2

  • Liker 3
Skrevet

Er "vips-krav" det nye "temu" her inne? 

Anonymkode: 35f46...972

  • Nyttig 1
Skrevet

Au!

Slikt er alltid like kleint.

Har opplevd å gå på lignende «smeller» selv.

Blitt invitert ut på bursdagslunsj.

Endte opp med å betale selv.

( Det gikk helt fint. Har jo alltid betalt for meg selv, men når jeg inviterer noen for å feire de - så har jeg betalt for gildet )

 

Ei annen venninne tilbød seg (uoppfordret) å ordne håret mitt til et bryllup.

Hun har drevet frisørsalong tidligere.

Hun sendte meg et VIPPS-krav på et tilsvarende beløp som det ville ha kostet meg å få gjort det i en frisørsalong.

Hun elsker håret mitt og synes det «er en drøm», hun hadde bare så lyst til å ordne det. At hun skulle ha betalt for det ble aldri nevnt. 

Hun var av den oppfatning om at «alle visste at det var slik hun gjorde det». Hun kunne tross alt ikke jobbe gratis.

 

Mistenker at kanskje din venninne kanskje tenker litt på samme måte? 🧶🫣

  • Liker 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min venninne falt ganske så stygt i vinter, og hadde flere brudd i fot.  Jeg har mottatt AAP i 1,5 år, og har endel ledig tid, så naturlig stilte jeg opp for henne når det var behov. 

Det aller meste var hyggelige og koselige ting som ikke krevde så mye. Det var alt fra å kjøre til behandling, lege, sykehus, handling, lage middag sammen/til henne, litt hjelp hjemme og selskap. Men, det krevde jo litt tid, litt planlegging og gjerne ubeleieligheter av ulike slag. 

I vennegjengen var jeg den eneste som var så mye ledig så jeg gjorde det meste, selvsagt. Og det var også jeg, og en eller to til innimellom, som tok det meste av snørydding og slikt i vinter feks. 

Jeg går på AAP, og det er det jo en grunn til. Så oppi det hele har jeg også hatt min egen behandling, hverdag, helse og plikter. Økonomien har også vært ganske kjip, og det er den enda på AAP. 

Min venninne har hatt "gammel moro" som hun enda betaler på, så hennes økonomiske situasjon er vel heller ikke helt topp. 

Uansett, etter at hun er på bedringens vei i vinter så forteller hun at hun setter så enormt stor pris på meg og all hjelpen min så hun ønsker å strikke noe til meg. Jeg blir veldig glad og vi blir enige om et var votter. Hun har noen ideer, og vi skal gå å se på garn sammen, men jeg blir syk og hun går alene, mens jeg forteller hvilke farger jeg ser for meg. 

Når jeg får vottene så ligger også kvittering på garn i posen, men det er samme pose så jeg tenker ikke noe spesifikt på det før jeg får et vipps krav noen uker etterpå. Jeg blir da litt satt ut, men vippser henne likevel. Og dette plager meg virkelig. Jeg har tenkt på dette flere ganger det siste halve året, burde jeg forstått at jeg skulle betale garnet selv? 

I kveld var vi samlet hos ei venninne for å spise taco. Det er ganske kaldt åå kvelden så jeg tok på meg lua, og fikk masse fine kommentarer på lua og hvor heldig jeg var for at hun hadde strikket den til meg. Hun sier selv at det var stor takk for all hjelpen jeg hadde stått på for henne tidligere i år. 

Bitter ettersmak hele greia. 

Er jeg skikkelig kjip??

Anonymkode: 4406a...aa4

Du er ikke kjip. Man krever ikke betaling for en gave. Det var til og med hun som ønsket å strikke til deg. Var ikke du som bad henne å strikke noe for deg. Nei det var frekt av henne.

 

Men hvorfor skriver du først votter men så ble det en lue i slutten av hi?

Endret av Maleficenta
  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er "vips-krav" det nye "temu" her inne? 

Anonymkode: 35f46...972

LOL, ja det er lett å se.. 

Anonymkode: 450bb...16c

Skrevet

Jeg synes det er unaturlig at du skulle betale garnet. Hun skulle gi deg noe som takk for hjelpen. Gaver krever man ikke penger for. Garn til et par votter kan ikke være så ekstremt dyrt heller. Så både kostnad og tid hun brukte tenker jeg er helt rimelig for en «takk for hjelpen gave». 
 

I andre settinger er det annerledes. Hvis noen strikker mye for andre fordi andre ikke kan det, så kan jo ikke den personen både stå for garn og strikking. Da er det normalt å tilby seg å dekke garn og evt pinner/tilbehør som trengs. Mens når det er en gave så er det feil å ta betalt for garnet med mindre det er avtalt tydelig på forhånd at det er selve strikkingen som er gave.

  • Liker 6
Skrevet

Det høres helt tullete ut å ta betalt for et par votter, etter alle de timene du har hjulpet henne. Betaler hun f.eks for drivstoff og slitasje på bil når du kjører rundt på henne? Spanderte hun middag når du spiste hos henne, som takk for at du lagde den, handlet, måket snø osv, eller måtte du spleise?

Det hender jeg kjøper hjemmestrikkede sokker eller votter på markeder. Da betaler jeg ca 250,-. For jobb og garn. Hvor mye ba hun om, egentlig?

Hadde ikke orket å hjelpe denne venninnen mer om jeg var deg.

Anonymkode: f2c61...f37

  • Liker 6
Skrevet

Sånt Må altid avklares på forhånd. 

Her var det hun som sier  det var skulle være en gave, og da er det ikke en betaling det dreier seg om. Hvis hun kun ønsket å strikke got deg. Hadde hun måtte sagt at jeg kan godt  strikke votter til deg om du kjøper garnet. 

Jeg syntes mange er dårlige på avklarende kommunikasjon. Og det er svært ødeleggende for et vennskap 

Anonymkode: 13638...42c

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Helt utrolig gjerrig oppførsel av din venninne. Men da vet du det. Ikke la det gå innpå deg, hun bare er sånn.

Anonymkode: 3ceb8...5e5

  • Liker 3
Skrevet

Såklart du ikke skulle betalt for garnet! Hun tilbød seg å strikke noe til deg som takk for hjelpen, og da innebærer det hele pakka med garn og alt. Ei lue eller votter hadde jo uansett ikke blitt rare kostnaden for henne og er også raskt å strikke. Egentlig burde du fått penger for hjelpen du ga.

Noe annet om du hadde bedt henne strikke noe til deg, men det er jo ikke tilfellet her.

Anonymkode: 11f4b...2aa

  • Liker 5
Skrevet

Dette var ikke en gave. En gave er noe man får. Kjipt for deg at du fikk enda flere utgifter for å hjelpe henne.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Så dere var enige om at hun skulle strikke votter til deg, hun sendte vipps krav på vottene, men la med en lue som ekstra gave også? :klo:

Tror jeg bare hadde svart "ja det var hyggelig med gave, men den er vel kanskje strikket på rester av det garnet du sendte vippskrav på?" 

Anonymkode: 26f2e...ab2

Skrevet

Først og fremst; når noen tilbyr seg å strikke bør man avklare hvem som skal betale for garnet der og da. Det er ingen automatikk i at verken strikker eller mottaker skal betale da det kommer an på prosjektets størrelse, garnets pris, partenes relasjon og også til en viss grad partenes økonomiske situasjon. 

Det sagt, så er ikke et par votter eller en lue å definere som en stor takk for tiden og energien du har brukt på henne uavhengig av hvem som betalte garnet. Jeg er ikke en spesielt habil strikker, men jeg kan produsere en lue i løpet av en helg innimellom alle andre gjøremål. Min venninne er en meget habil strikker og kan produsere et par votter i løpet av en helg. 

Anonymkode: 199ba...2ce

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...