Eldre menn-unge jenter

[Vegar Beideren]

Min oppfatning er at kvinner i alle aldre liker oss menn best når vi er mellom 30 og 50. Selv foretrekker jeg kvinner fra 18-25 og nyter så mange jeg kan. Må nyte det så lange jeg kan. Plutselig synes de jeg er for gammel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Veldig interessant innlegg, og du peker på mange gode historiske og psykologiske sammenhenger. Jeg er helt enig i at man ikke kan se fortidens ekteskap som uttrykk for fri kjærlighet; de var ofte praktiske allianser der kvinnens valg ble sterkt begrenset. Samtidig tror jeg det finnes et skille mellom arrangerte ekteskap og den mer spontane tiltrekningen mellom generasjoner som noen opplever i dag, den oppstår ikke av nødvendighet, men av resonans.

Du beskriver den «omvendte U-formen» for kvinners tiltrekning og den «sidelengse U-en» for menn på en måte som gir mye mening. Det finnes faktisk forskning som antyder noe lignende: at preferanser og prioriteringer endrer seg i takt med livsfase, biologi og sosiale roller. Men samtidig synes jeg det er interessant hvordan det alltid finnes unntak - kvinner og menn som bryter mønstrene helt naturlig, uten at det virker påtatt. Det er kanskje der man ser at statistikk og biologi er retningsgivende, men ikke bestemmende.

For selv om mønstrene du beskriver gir gode generelle forklaringer, sier de lite om den enkelte relasjonen. Det finnes forhold der aldersforskjellen ikke kjennes som avstand, men snarere som balanse, hvor ulik livserfaring faktisk skaper trygghet og vitalitet hos begge.

Kanskje det egentlig handler om timing: ikke om alder som tall, men om når to menneskers livskurver tilfeldigvis krysser hverandre på en meningsfull måte.

Veldig godt og tankevekkende svar, og du setter ord på et viktig poeng: at alder i seg selv ikke gir rett til verken modenhet, trygghet eller dybde. Det finnes unge mennesker med en bemerkelsesverdig klarsynthet og ro, og eldre som aldri helt vokser inn i seg selv. I den forstand er alder ingen garanti for verken visdom eller balanse, men et bakteppe der erfaring kan få rom til å samle seg.

Når jeg skriver om dynamikken mellom yngre og eldre, er det ikke ment som en «sannhet» eller normativ påstand, men mer som et forsøk på å beskrive hvordan slike forbindelser noen ganger oppleves innenfra. At det for noen kan føles som et møte mellom ulik livserfaring som utfyller, ikke utjevner. Det er ikke dermed sagt at det alltid er slik, eller at det nødvendigvis bør være slik.

Du har også rett i at forestillingen om «den modne, trygge, dype eldre mannen» kan være kulturelt kodet, og kanskje like mye et romantisk narrativ som en realitet. Men romantiske narrativer, selv når de er idealiserende, forteller oss også noe om menneskelige lengsler: behovet for å føle seg sett, forstått, og møtt av noe som oppleves større enn en selv. Det er kanskje der symbolikken i alder kommer inn - ikke som biologi, men som metafor.

Og du har et vakkert poeng til slutt: ingen får modenhet som gave av tiden. Den må leves fram, uansett alder. Kanskje det er nettopp derfor tiltrekning mellom mennesker på tvers av alder kan være så fascinerende, ikke fordi alder nødvendigvis gir noe, men fordi to mennesker av og til oppdager de samme egenskapene i hverandre, bare fra ulike steder i livsløpet.
 

Anonymkode: a69bf...9f7

De mest modne og ansvarlige menn jeg kjenner til søkte kjærlighet og livspartner, fant dette tidlig i livet, stiftet familie og er fremdeles gift med sin livspartner. 

Selvfølgelig kan livet skje, og man kan ha slik innstilling og likevel miste sin partner, men de i dem stødige "hel ved" kategorien søkte da kjærlighet og ikke å bare rote rundt igjen, og har ved 40- 50 år gjerne vært sammen med sin partner lenge uansett. Det er dog relativt få eksempler på dem, rett og slett fordi de fleste i kategorien slo seg til ro med partner ganske tidlig i livet, og har ikke mistet partner verken til død eller skilsmisse. 

Å tro at de beste partnere finnes blant menn som har noen havarerte forhold og mye roting bak seg er å lure seg selv godt. Roser blant tistler kan finnes, men det er absolutt ikke et kvalitetsstempel å være singel mann 40+. Det er heller et "Obs!" for det meste. De har IKKE hatt kvalitetene til å ivareta partner og forhold de til da har hatt godt nok til at det varte. 

Samme gjelder forøvrig kvinner. De med best partnerevner blir ofte plukket av markedet tidlig, og kommer ikke tilbake på markedet før partner eventuelt dør. 

For nei, modenhet og alder henger absolutt ikke sammen angående det å ha gode partnerkvaliteter, og selv om mennesker har evner til å utvikle seg å lære er skikkelig god selvinnsikt vanskelig for de fleste. De fleste som feiler i forhold feiler på samme måte i neste forhold. I bunn og grunn er man mye den man er, med de verdier og holdninger man har, og har man ikke gode verdier og holdninger nok til å kunne bli en god partner når man er i midten til slutten av tyveårene, så har man det mest sannsynlig heller ikke når man er blitt 40+. 

Jeg har sett liten utvikling på dem som har krasjet sine forhold og ekteskap tidligere. Nye forhold ryker ofte på nøyaktig samme dårlige forståelse for hva som må til for å være en god partner. 

Jeg ville aldri anbefale mine barn en eldre partner for å søke modenhet. Er de smarte og har selv gode verdier og holdninger (hvilket det ser ut til at de har), så søker de og finner kjærlighet og livspartner ganske tidlig i livet, og ivaretar den relasjonen godt. 

Mennesker er generelt ikke slik at vi blir enklere å forholde seg til med årene. Man blir heller ikke en helt annen, så har man ikke modenhet i forhold til hva som er viktig å bevare godt i 20- årene, så har man det som regel bare ikke. 

Min sønn er allerede etablert i seriøst forhold, og for best forhold og liv med en mann med gode verdier håper jeg at min datter også finner sin kjære i en ung mann med gode verdier og holdninger. Absolutt ikke en som har krasjet i flere forhold, eller roter rundt som en umoden tenåring til han ble 40 år. 

Kvaliteten ER der tidlig, ellers kommer den som regel ikke. 

Anonymkode: ca057...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De mest modne og ansvarlige menn jeg kjenner til søkte kjærlighet og livspartner, fant dette tidlig i livet, stiftet familie og er fremdeles gift med sin livspartner. 

Selvfølgelig kan livet skje, og man kan ha slik innstilling og likevel miste sin partner, men de i dem stødige "hel ved" kategorien søkte da kjærlighet og ikke å bare rote rundt igjen, og har ved 40- 50 år gjerne vært sammen med sin partner lenge uansett. Det er dog relativt få eksempler på dem, rett og slett fordi de fleste i kategorien slo seg til ro med partner ganske tidlig i livet, og har ikke mistet partner verken til død eller skilsmisse. 

Å tro at de beste partnere finnes blant menn som har noen havarerte forhold og mye roting bak seg er å lure seg selv godt. Roser blant tistler kan finnes, men det er absolutt ikke et kvalitetsstempel å være singel mann 40+. Det er heller et "Obs!" for det meste. De har IKKE hatt kvalitetene til å ivareta partner og forhold de til da har hatt godt nok til at det varte. 

Samme gjelder forøvrig kvinner. De med best partnerevner blir ofte plukket av markedet tidlig, og kommer ikke tilbake på markedet før partner eventuelt dør. 

For nei, modenhet og alder henger absolutt ikke sammen angående det å ha gode partnerkvaliteter, og selv om mennesker har evner til å utvikle seg å lære er skikkelig god selvinnsikt vanskelig for de fleste. De fleste som feiler i forhold feiler på samme måte i neste forhold. I bunn og grunn er man mye den man er, med de verdier og holdninger man har, og har man ikke gode verdier og holdninger nok til å kunne bli en god partner når man er i midten til slutten av tyveårene, så har man det mest sannsynlig heller ikke når man er blitt 40+. 

Jeg har sett liten utvikling på dem som har krasjet sine forhold og ekteskap tidligere. Nye forhold ryker ofte på nøyaktig samme dårlige forståelse for hva som må til for å være en god partner. 

Jeg ville aldri anbefale mine barn en eldre partner for å søke modenhet. Er de smarte og har selv gode verdier og holdninger (hvilket det ser ut til at de har), så søker de og finner kjærlighet og livspartner ganske tidlig i livet, og ivaretar den relasjonen godt. 

Mennesker er generelt ikke slik at vi blir enklere å forholde seg til med årene. Man blir heller ikke en helt annen, så har man ikke modenhet i forhold til hva som er viktig å bevare godt i 20- årene, så har man det som regel bare ikke. 

Min sønn er allerede etablert i seriøst forhold, og for best forhold og liv med en mann med gode verdier håper jeg at min datter også finner sin kjære i en ung mann med gode verdier og holdninger. Absolutt ikke en som har krasjet i flere forhold, eller roter rundt som en umoden tenåring til han ble 40 år. 

Kvaliteten ER der tidlig, ellers kommer den som regel ikke. 

Anonymkode: ca057...b31

Delvis enig. Men det kan være mange andre grunner til at man er singel lenge. Det er ikke alltid at man ikke er egnet som partner. 

Anonymkode: fb98b...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Delvis enig. Men det kan være mange andre grunner til at man er singel lenge. Det er ikke alltid at man ikke er egnet som partner. 

Anonymkode: fb98b...e82

Hvilke grunner da? 

Det finnes unntak for absolutt alt, men som en tommelfingerregel er det absolutt ikke et kvalitetsstempel at man er blitt godt voksen uten å ha etablert seg, og klart å ivareta det forholdet. 

Om min datters valg står mellom pliktoppfyllende og seriøs ung mann på 25 år, som velger kjærlighet og livspartner over å rote rundt, og mann 40 med fire lengre forhold og ett ekteskap bak seg, eller ingen lange forholdet men sex med tresifret antall kvinner  eller absolutt ingen erfaring med kvinner fordi han sliter sosialt, som først nå liksom vil ha seriøs livspartner i min datter, så er jo mannen på 25 å foretrekke både som partner og svigersønn. Uten tvil.

Hvordan man kan trekke frem modenhet som en bonus med menn 40+ som er single ennå er det egentlig vanskelig å skjønne. 

Anonymkode: ca057...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei. Frem til jeg var 25 ish, hadde menn fem år eldre en fot i grava. Ble ikke interessert i eldre menn før jeg ble 30, samtidig som jeg ble interessert i yngre menn også. Før det, bare jevnaldrende nesten pluss og minus et par år. Man er ikke interessert i eldre menn bare fordi man har funnet et par av dem hotte. Sannheten er vel heller at det vanlige er å finne både eldre, yngre og jevnaldrende interessante seksuelt, i hvert fall når man blir voksen og verden blir bredere og man ikke er fastlåst til skolekull med lik alder. Det minst vanlige er å være fastlåst til et foretrukket aldersspenn på kjønnet man er tiltrukket av. Som oftest er det bare umodenhet. Man vil ha noe fra dem, symbolsk sett, som vanligvis ikke stemmer og heller ikke tilfredsstiller noe annet enn en slags drøm, uansett hva den er, om det er så er å bli passet på, dominere, føle seg ung, moden og verdig for alderen, oppleve seg som om man  er på toppen av næringskjeden eller what not.

Anonymkode: f0838...ac0

Jeg synes du formulerer noe veldig vesentlig her, særlig det du skriver om hvordan verden gradvis "utvider seg" med alderen, og hvordan tiltrekning da mister sin rigide binding til alder. Det er som om perspektivet går fra punkt til spektrum.

Jeg oppfatter heller ikke alderspreferanser som noe fast biologisk instinkt, men som noe som både reflekterer og overskrider livserfaring. Når du skriver at man i ung alder kanskje søker «symboler» - trygghet, status, eller følelsen av modenhet, så tror jeg du treffer en viktig nerve. I ungdommen blir tiltrekning ofte et språk for indre lengsler, ikke bare fysisk begjær. Og med tiden lærer vi kanskje å se mennesket bak symbolet. 

Samtidig kan det symbolske aldri helt skilles fra det reelle. For mange handler møtet mellom yngre og eldre ikke om drøm eller flukt, men om et reelt møte mellom ulike erfaringsnivåer som begge parter faktisk kan oppleve som meningsfullt. Drømmer kan være illusjoner, men de kan også være portaler inn til erfaringer som likevel blir virkelige.

Jeg liker derfor hvordan du beskriver utviklingen - ikke som et brudd, men som en utvidelse. Det er kanskje nettopp det som er det mest «normale» ved menneskelig tiltrekning: at den forandrer seg, men aldri mister sin evne til å overraske oss.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De mest modne og ansvarlige menn jeg kjenner til søkte kjærlighet og livspartner, fant dette tidlig i livet, stiftet familie og er fremdeles gift med sin livspartner. 

Selvfølgelig kan livet skje, og man kan ha slik innstilling og likevel miste sin partner, men de i dem stødige "hel ved" kategorien søkte da kjærlighet og ikke å bare rote rundt igjen, og har ved 40- 50 år gjerne vært sammen med sin partner lenge uansett. Det er dog relativt få eksempler på dem, rett og slett fordi de fleste i kategorien slo seg til ro med partner ganske tidlig i livet, og har ikke mistet partner verken til død eller skilsmisse. 

Å tro at de beste partnere finnes blant menn som har noen havarerte forhold og mye roting bak seg er å lure seg selv godt. Roser blant tistler kan finnes, men det er absolutt ikke et kvalitetsstempel å være singel mann 40+. Det er heller et "Obs!" for det meste. De har IKKE hatt kvalitetene til å ivareta partner og forhold de til da har hatt godt nok til at det varte. 

Samme gjelder forøvrig kvinner. De med best partnerevner blir ofte plukket av markedet tidlig, og kommer ikke tilbake på markedet før partner eventuelt dør. 

For nei, modenhet og alder henger absolutt ikke sammen angående det å ha gode partnerkvaliteter, og selv om mennesker har evner til å utvikle seg å lære er skikkelig god selvinnsikt vanskelig for de fleste. De fleste som feiler i forhold feiler på samme måte i neste forhold. I bunn og grunn er man mye den man er, med de verdier og holdninger man har, og har man ikke gode verdier og holdninger nok til å kunne bli en god partner når man er i midten til slutten av tyveårene, så har man det mest sannsynlig heller ikke når man er blitt 40+. 

Jeg har sett liten utvikling på dem som har krasjet sine forhold og ekteskap tidligere. Nye forhold ryker ofte på nøyaktig samme dårlige forståelse for hva som må til for å være en god partner. 

Jeg ville aldri anbefale mine barn en eldre partner for å søke modenhet. Er de smarte og har selv gode verdier og holdninger (hvilket det ser ut til at de har), så søker de og finner kjærlighet og livspartner ganske tidlig i livet, og ivaretar den relasjonen godt. 

Mennesker er generelt ikke slik at vi blir enklere å forholde seg til med årene. Man blir heller ikke en helt annen, så har man ikke modenhet i forhold til hva som er viktig å bevare godt i 20- årene, så har man det som regel bare ikke. 

Min sønn er allerede etablert i seriøst forhold, og for best forhold og liv med en mann med gode verdier håper jeg at min datter også finner sin kjære i en ung mann med gode verdier og holdninger. Absolutt ikke en som har krasjet i flere forhold, eller roter rundt som en umoden tenåring til han ble 40 år. 

Kvaliteten ER der tidlig, ellers kommer den som regel ikke. 

Anonymkode: ca057...b31

Du beskriver et syn som mange nok deler, og det har absolutt en indre logikk. Mennesker som tidlig finner en stabil partner og lever i langvarige forhold, viser jo nettopp evnen til å forplikte seg, og det er en verdi som i seg selv fortjener respekt. Samtidig tror jeg det kan være verdifullt å skille mellom livsforløp og modenhet.

Et stabilt forhold kan være et uttrykk for modenhet, men ikke nødvendigvis dens årsak. Mange finner riktig person tidlig, andre må gjennom erfaringer, kanskje til og med feiltrinn, før de utvikler den samme evnen til forpliktelse og selvinnsikt. Mennesker modnes ulikt, og på ulike tidspunkter. At noen først blir klare for dybde og ro i førtiårene, betyr ikke at de har vært «uten kvalitet» før, kanskje snarere at de har brukt tiden til å lære den typen kvalitet som ikke alltid synes utenfra.

Det du skriver om at "kvaliteten er der tidlig, ellers kommer den som regel ikke", er et interessant utsagn, men også et som kanskje forutsetter at menneskers utvikling er lineær og forutsigbar. Jeg heller mot tanken om at modenhet ikke nødvendigvis følger alder, men erfaringens bearbeidelse. Noen blir tidlig bevisste på seg selv og sine verdier, andre trenger tid, relasjoner og til og med smerte for å komme dit.

Jeg tror kanskje forskjellen mellom oss ligger i synet på hva som gjør et menneske «klart» for kjærlighet. For meg handler det mindre om alder eller antall forhold, og mer om graden av selvrefleksjon og evnen til å møte et annet menneske uten behov for å vinne, bevise eller kompensere. Og det kan faktisk oppstå, uavhengig av alder, og noen ganger først på tross av alt det man har rotet til før.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilke grunner da? 

Det finnes unntak for absolutt alt, men som en tommelfingerregel er det absolutt ikke et kvalitetsstempel at man er blitt godt voksen uten å ha etablert seg, og klart å ivareta det forholdet. 

Om min datters valg står mellom pliktoppfyllende og seriøs ung mann på 25 år, som velger kjærlighet og livspartner over å rote rundt, og mann 40 med fire lengre forhold og ett ekteskap bak seg, eller ingen lange forholdet men sex med tresifret antall kvinner  eller absolutt ingen erfaring med kvinner fordi han sliter sosialt, som først nå liksom vil ha seriøs livspartner i min datter, så er jo mannen på 25 å foretrekke både som partner og svigersønn. Uten tvil.

Hvordan man kan trekke frem modenhet som en bonus med menn 40+ som er single ennå er det egentlig vanskelig å skjønne. 

Anonymkode: ca057...b31

Dette svaret ditt er interessant fordi det tydelig markerer et verdistandpunkt mer enn et rent empirisk eller filosofisk syn. Du beveger deg mer i en moralsk og normativ retning, altså en vurdering av hva som bør være, snarere enn en refleksjon over hva som er.

Jeg forstår veldig godt hva du mener, og jeg tror mange foreldre vil kjenne seg igjen i ønsket om at barna finner trygge, stabile partnere som viser ansvarlighet tidlig i livet. Det er jo et vakkert ideal i seg selv. Samtidig tror jeg kanskje vi undervurderer hvor mange ulike årsaker det kan være til at mennesker ikke har «funnet den rette» i ung alder.

Noen prioriterer utdanning, karriere eller omsorg for andre; noen har levd liv som ikke har gitt rom for langsiktige forhold; noen har elsket og tapt, og bærer på en sårbarhet som ikke gjør dem mindre egnet, tvert imot kanskje mer bevisste. Livsløp er ikke alltid valg i tradisjonell forstand, men ofte konsekvensen av timing, tilfeldigheter og indre prosesser.

Det finnes selvsagt mennesker som roter rundt uten mål, men det finnes også dem som har brukt år på å modnes følelsesmessig, bearbeide seg selv og forstå hva de faktisk ønsker i et forhold. For noen kommer livets mest stabile kjærlighet nettopp etter at de har levd litt.

Jeg tenker derfor at det å være singel som 40-åring ikke nødvendigvis sier noe bestemt, verken positivt eller negativt. Det forteller bare at livet, og kjærligheten, ikke alltid følger skjema. Og noen ganger er det kanskje nettopp de som har vært gjennom noen brudd som ender opp med å vite best hvordan man faktisk ivaretar et forhold når det først betyr noe.

Menneskelige livsforløp er langt mer komplekse enn den modellen du skisserer.

Anonymkode: a69bf...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes du formulerer noe veldig vesentlig her, særlig det du skriver om hvordan verden gradvis "utvider seg" med alderen, og hvordan tiltrekning da mister sin rigide binding til alder. Det er som om perspektivet går fra punkt til spektrum.

Jeg oppfatter heller ikke alderspreferanser som noe fast biologisk instinkt, men som noe som både reflekterer og overskrider livserfaring. Når du skriver at man i ung alder kanskje søker «symboler» - trygghet, status, eller følelsen av modenhet, så tror jeg du treffer en viktig nerve. I ungdommen blir tiltrekning ofte et språk for indre lengsler, ikke bare fysisk begjær. Og med tiden lærer vi kanskje å se mennesket bak symbolet. 

Samtidig kan det symbolske aldri helt skilles fra det reelle. For mange handler møtet mellom yngre og eldre ikke om drøm eller flukt, men om et reelt møte mellom ulike erfaringsnivåer som begge parter faktisk kan oppleve som meningsfullt. Drømmer kan være illusjoner, men de kan også være portaler inn til erfaringer som likevel blir virkelige.

Jeg liker derfor hvordan du beskriver utviklingen - ikke som et brudd, men som en utvidelse. Det er kanskje nettopp det som er det mest «normale» ved menneskelig tiltrekning: at den forandrer seg, men aldri mister sin evne til å overraske oss.

Du beskriver et syn som mange nok deler, og det har absolutt en indre logikk. Mennesker som tidlig finner en stabil partner og lever i langvarige forhold, viser jo nettopp evnen til å forplikte seg, og det er en verdi som i seg selv fortjener respekt. Samtidig tror jeg det kan være verdifullt å skille mellom livsforløp og modenhet.

Et stabilt forhold kan være et uttrykk for modenhet, men ikke nødvendigvis dens årsak. Mange finner riktig person tidlig, andre må gjennom erfaringer, kanskje til og med feiltrinn, før de utvikler den samme evnen til forpliktelse og selvinnsikt. Mennesker modnes ulikt, og på ulike tidspunkter. At noen først blir klare for dybde og ro i førtiårene, betyr ikke at de har vært «uten kvalitet» før, kanskje snarere at de har brukt tiden til å lære den typen kvalitet som ikke alltid synes utenfra.

Det du skriver om at "kvaliteten er der tidlig, ellers kommer den som regel ikke", er et interessant utsagn, men også et som kanskje forutsetter at menneskers utvikling er lineær og forutsigbar. Jeg heller mot tanken om at modenhet ikke nødvendigvis følger alder, men erfaringens bearbeidelse. Noen blir tidlig bevisste på seg selv og sine verdier, andre trenger tid, relasjoner og til og med smerte for å komme dit.

Jeg tror kanskje forskjellen mellom oss ligger i synet på hva som gjør et menneske «klart» for kjærlighet. For meg handler det mindre om alder eller antall forhold, og mer om graden av selvrefleksjon og evnen til å møte et annet menneske uten behov for å vinne, bevise eller kompensere. Og det kan faktisk oppstå, uavhengig av alder, og noen ganger først på tross av alt det man har rotet til før.

Dette svaret ditt er interessant fordi det tydelig markerer et verdistandpunkt mer enn et rent empirisk eller filosofisk syn. Du beveger deg mer i en moralsk og normativ retning, altså en vurdering av hva som bør være, snarere enn en refleksjon over hva som er.

Jeg forstår veldig godt hva du mener, og jeg tror mange foreldre vil kjenne seg igjen i ønsket om at barna finner trygge, stabile partnere som viser ansvarlighet tidlig i livet. Det er jo et vakkert ideal i seg selv. Samtidig tror jeg kanskje vi undervurderer hvor mange ulike årsaker det kan være til at mennesker ikke har «funnet den rette» i ung alder.

Noen prioriterer utdanning, karriere eller omsorg for andre; noen har levd liv som ikke har gitt rom for langsiktige forhold; noen har elsket og tapt, og bærer på en sårbarhet som ikke gjør dem mindre egnet, tvert imot kanskje mer bevisste. Livsløp er ikke alltid valg i tradisjonell forstand, men ofte konsekvensen av timing, tilfeldigheter og indre prosesser.

Det finnes selvsagt mennesker som roter rundt uten mål, men det finnes også dem som har brukt år på å modnes følelsesmessig, bearbeide seg selv og forstå hva de faktisk ønsker i et forhold. For noen kommer livets mest stabile kjærlighet nettopp etter at de har levd litt.

Jeg tenker derfor at det å være singel som 40-åring ikke nødvendigvis sier noe bestemt, verken positivt eller negativt. Det forteller bare at livet, og kjærligheten, ikke alltid følger skjema. Og noen ganger er det kanskje nettopp de som har vært gjennom noen brudd som ender opp med å vite best hvordan man faktisk ivaretar et forhold når det først betyr noe.

Menneskelige livsforløp er langt mer komplekse enn den modellen du skisserer.

Anonymkode: a69bf...9f7

Kan godt være, og jeg mener ikke at mennesker er forkastelige dersom de ikke lykkes med å stifte varig forhold og familie tidlig i livet, men at det å ønske, søke, finne og ivareta kjærlighet fra tidlig alder er ha og vise gode kvaliteter som partner som single på 40 år ikke har bevist, og at det ikke er noe hold i at disse skulle ha større modenhet å by på som partner enn de unge menn som så verdien av dette OG hadde evnene til det allerede fra tidlig alder. Det er jo ikke slik at menn som har dette fra tidlig alder pleier å miste det igjen, så hvorfor skal menn som ikke kommer dit før de er 40 liksom tilkjennes noe modenhets- bonus for å være fryktelig trege? 

Uansett står jeg også for at de fleste menn som har solide evner som partner, angående slikt som er viktig for oss kvinner, stort sett har de verdiene og holdninger med seg "hjemmefra", fra ung alder, og de mister den som regel ikke, så menn på 40 har ingen modenhet å tilby som disse unge menn med tidlig stødige partnerevner ikke kan tilby. I tillegg til å ikke være betydelig eldre, med de ulemper det medfører. Uansett hvilke årsaker du nevner for å fremdeles være singel som 40 åring er det ikke noe ekstra bonus ved å først ha kommet til å bli klar for det da. Det markedsføres ivrig slik av en del menn i den alderen som ønsker seg yngre kvinne, men det er ingen bonus ved høy alder som bra unge menn ikke kan tilby også, uten baksiden ved stor aldersforskjell. 

Stor aldersforskjell er nok hyggelig for den eldre mannen. En stund iallefall. 

Kvinnen derimot ville hatt det nøyaktig like hyggelig med en bra ung mann, og mest sannsynlig hyggeligere på sikt. 

Det har ingen verdi for kvinner å få seg mye eldre mann. Det er ingen bonus ved det, som ikke bra unge menn kan tilby. (Med en del bonuser eldre menn ikke kommer med.)

Så er kjærlighet mellom to mennesker uansett hyggelig, men det jeg bestrider er denne modenheten eldre menn liksom skal bidra med. Den modenhet er det unge seriøse menn som beviser at de har, mens eldre menn har bevist at den kom svært sent/kanskje aldri. Det er da ingenting å skryte av. 

Anonymkode: ca057...b31

[bullehurk]

Vegar Beideren skrev (7 timer siden):

Min oppfatning er at kvinner i alle aldre liker oss menn best når vi er mellom 30 og 50

Vel .....  Når jeg var ung synes jeg menn mellom ca. 25 - 35 var de heiteste, og det synes jeg ennå som 50

[Vegar Beideren]

bullehurk skrev (2 minutter siden):

Vel .....  Når jeg var ung synes jeg menn mellom ca. 25 - 35 var de heiteste, og det synes jeg ennå som 50

Jeg tror mange holder fast på favorittalderen, selv om man selv ble eldre. Den låser seg i alle fall etter hvert. 
jeg var på 16-23, men økte til 18-25 når passerte 30 selv. 

[Strigiformes]

Vegar Beideren skrev (8 timer siden):

Min oppfatning er at kvinner i alle aldre liker oss menn best når vi er mellom 30 og 50. Selv foretrekker jeg kvinner fra 18-25 og nyter så mange jeg kan. Må nyte det så lange jeg kan. Plutselig synes de jeg er for gammel. 

Er det det som er viktig for deg? Ligge med så mange som mulig?

[AnonymBruker]

Vegar Beideren skrev (1 time siden):

Jeg tror mange holder fast på favorittalderen, selv om man selv ble eldre. Den låser seg i alle fall etter hvert. 
jeg var på 16-23, men økte til 18-25 når passerte 30 selv. 

Den pleier ikke låse seg, men bli bredere. Det viser til og med studier. Partnere med mye større aldersforskjell, både der kvinnen er yngst og mannen er yngst, er vanligere blant eldre. Alder får altså mindre betydning desto eldre man blir, ikke mer, viser statistikken. Tiltrekning betinget av alder er mer vanlig for de yngre, spesielt i perioder hvor man stort sett frekventerer noenlunde samme aldersspenn. De fleste yngre mennesker har et ganske snevert preferansefelt når det gjelder alder, og de går sjeldent langt opp eller langt ned i alder på partner. For meg virker det normalt og sunt. Det gjør dem som yngre automatisk mindre interessert i mennesker som av ulike grunner har aldersfetisj nedover.

Anonymkode: f0838...ac0

[Vegar Beideren]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Er det det som er viktig for deg? Ligge med så mange som mulig?

Tja. Ikke for en hver pris nei. Men flest mulig som er deilige og ok å være med. 

[Vegar Beideren]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Den pleier ikke låse seg, men bli bredere. Det viser til og med studier. Partnere med mye større aldersforskjell, både der kvinnen er yngst og mannen er yngst, er vanligere blant eldre. Alder får altså mindre betydning desto eldre man blir, ikke mer, viser statistikken. Tiltrekning betinget av alder er mer vanlig for de yngre, spesielt i perioder hvor man stort sett frekventerer noenlunde samme aldersspenn. De fleste yngre mennesker har et ganske snevert preferansefelt når det gjelder alder, og de går sjeldent langt opp eller langt ned i alder på partner. For meg virker det normalt og sunt. Det gjør dem som yngre automatisk mindre interessert i mennesker som av ulike grunner har aldersfetisj nedover.

Anonymkode: f0838...ac0

Joda. Kan være enig i at det utvider seg. Når jeg selv var 25, var ei på 40 uaktuelt. Nå er alt fra 18 til egen alder aktuelt, men 18-25 er fortsatt favoritt. 

[AnonymBruker]

Når skal vi slutte å diskutere dette? Unge kvinner er seksuelt overlegne. Ferdig snakka. De som er uenige er bitre eldre kvinner, og menn som uansett ikke kan få unge attraktive kvinner og da velger å sette seg i moralismens høyborg. 
 

Så er faktumet at de aller aller mest attraktive og høystatus eldre menn kan velge fritt blant unge kvinner også. Sånn er det bare. Og da gjør dem det. Det er dette de eldre damene er så jævla bitre for. 

Anonymkode: 8715c...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når skal vi slutte å diskutere dette? Unge kvinner er seksuelt overlegne. Ferdig snakka. De som er uenige er bitre eldre kvinner, og menn som uansett ikke kan få unge attraktive kvinner og da velger å sette seg i moralismens høyborg. 
 

Så er faktumet at de aller aller mest attraktive og høystatus eldre menn kan velge fritt blant unge kvinner også. Sånn er det bare. Og da gjør dem det. Det er dette de eldre damene er så jævla bitre for. 

Anonymkode: 8715c...27c

Det kommer helt an på hva man velger å vektlegge i en seksuell relasjon. Vil ikke si at unge kvinner er seksuelt overlegne. En moden reflektert kvinne kan potensielt mer enn en ung kvinne. Erfaring og seksuell forståelse. 

Noen liker dattera og noen liker mora...

Anonymkode: c3043...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan godt være, og jeg mener ikke at mennesker er forkastelige dersom de ikke lykkes med å stifte varig forhold og familie tidlig i livet, men at det å ønske, søke, finne og ivareta kjærlighet fra tidlig alder er ha og vise gode kvaliteter som partner som single på 40 år ikke har bevist, og at det ikke er noe hold i at disse skulle ha større modenhet å by på som partner enn de unge menn som så verdien av dette OG hadde evnene til det allerede fra tidlig alder. Det er jo ikke slik at menn som har dette fra tidlig alder pleier å miste det igjen, så hvorfor skal menn som ikke kommer dit før de er 40 liksom tilkjennes noe modenhets- bonus for å være fryktelig trege? 

Uansett står jeg også for at de fleste menn som har solide evner som partner, angående slikt som er viktig for oss kvinner, stort sett har de verdiene og holdninger med seg "hjemmefra", fra ung alder, og de mister den som regel ikke, så menn på 40 har ingen modenhet å tilby som disse unge menn med tidlig stødige partnerevner ikke kan tilby. I tillegg til å ikke være betydelig eldre, med de ulemper det medfører. Uansett hvilke årsaker du nevner for å fremdeles være singel som 40 åring er det ikke noe ekstra bonus ved å først ha kommet til å bli klar for det da. Det markedsføres ivrig slik av en del menn i den alderen som ønsker seg yngre kvinne, men det er ingen bonus ved høy alder som bra unge menn ikke kan tilby også, uten baksiden ved stor aldersforskjell. 

Stor aldersforskjell er nok hyggelig for den eldre mannen. En stund iallefall. 

Kvinnen derimot ville hatt det nøyaktig like hyggelig med en bra ung mann, og mest sannsynlig hyggeligere på sikt. 

Det har ingen verdi for kvinner å få seg mye eldre mann. Det er ingen bonus ved det, som ikke bra unge menn kan tilby. (Med en del bonuser eldre menn ikke kommer med.)

Så er kjærlighet mellom to mennesker uansett hyggelig, men det jeg bestrider er denne modenheten eldre menn liksom skal bidra med. Den modenhet er det unge seriøse menn som beviser at de har, mens eldre menn har bevist at den kom svært sent/kanskje aldri. Det er da ingenting å skryte av. 

Anonymkode: ca057...b31

Jeg tror du peker på noe viktig her, nemlig betydningen av verdier som formes tidlig i livet. Det å kunne elske modent fra ung alder sier mye om både karakter og oppvekst, og det er en egenskap som fortjener respekt. Samtidig tror jeg at modenhet ikke bare handler om når den oppstår, men også hvordan den har blitt til.

Det finnes menn som har båret de gode verdiene hele veien, men som først i voksen alder har lært å uttrykke dem fullt ut, kanskje fordi livet har gitt dem tid til å forstå seg selv, og dermed også evnen til å se et annet menneske tydeligere. Den typen ro, ydmykhet og refleksjon kan være vanskelig å "bevise" i tall eller alder, men den merkes når man møter den.

Og for noen kvinner, særlig dem som selv har en sterk indre driv og modenhet, kan det møtet faktisk oppleves som noe genuint balanserende. Ikke fordi den eldre mannen nødvendigvis er bedre, men fordi han bringer med seg en erfaring som får noe i henne til å falle på plass. Noen ganger handler kjærlighet ikke om hva som er mest "riktig" på papiret, men hva som oppleves som riktig i livet akkurat da.

Jeg er helt enig i at kjærlighet mellom jevnaldrende ofte gir gode og stabile forhold, det er på mange måter det naturlige mønsteret. Men kanskje det også er rom for å anerkjenne at tiltrekning på tvers av alder, når den oppstår på et sunt grunnlag, ikke nødvendigvis er et uttrykk for feil eller umodenhet, men for at to mennesker på ulike steder i livet tilfeldigvis resonnerer på samme bølgelengde.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den pleier ikke låse seg, men bli bredere. Det viser til og med studier. Partnere med mye større aldersforskjell, både der kvinnen er yngst og mannen er yngst, er vanligere blant eldre. Alder får altså mindre betydning desto eldre man blir, ikke mer, viser statistikken. Tiltrekning betinget av alder er mer vanlig for de yngre, spesielt i perioder hvor man stort sett frekventerer noenlunde samme aldersspenn. De fleste yngre mennesker har et ganske snevert preferansefelt når det gjelder alder, og de går sjeldent langt opp eller langt ned i alder på partner. For meg virker det normalt og sunt. Det gjør dem som yngre automatisk mindre interessert i mennesker som av ulike grunner har aldersfetisj nedover.

Anonymkode: f0838...ac0

Det er et interessant poeng du trekker fram, og du har helt rett i at forskningen peker på at alderspreferanser ofte blir mer fleksible med tiden. Det gir jo egentlig mening: jo mer livserfaring man har, jo flere dimensjoner ser man i et menneske, og alder mister litt av sin definisjonsmakt.

Samtidig tenker jeg at statistikk kan beskrive tendenser, men ikke nødvendigvis fange opp hvorfor noen relasjoner oppstår på tvers av alder. Mange slike forbindelser handler jo ikke om en «aldersfetisj» som du nevner, men om en følelsesmessig eller intellektuell resonans som ikke oppstår så ofte, og som derfor kanskje nettopp kjennes ekstra ekte. Jeg vil igjen minne om at menneskelig tiltrekning ikke alltid lar seg forklare helt av trender eller statistikk.

At yngre mennesker vanligvis orienterer seg mot jevnaldrende er naturlig - de speiler seg selv i sin egen generasjon. Men det finnes også tilfeller der forskjellen i alder ikke oppleves som et skille, men som et rom for gjensidig nysgjerrighet. Da handler det mindre om alder, og mer om våkenhet - evnen til å se et annet menneske utenfor sin egen tidssone.

Kanskje det egentlig er slik at det ikke er alderen som betyr noe, men graden av liv som finnes i møtet. Og det kan, av og til, finnes på uventede steder.

Anonymkode: a69bf...9f7

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er litt snodig, jeg tenker 3-5 år aldersforskjell er optimalt. Men jeg dømmer ingen, hver sine valg. Følelser og tiltrekning er bare blaff som det er lett å plassere.

Anonymkode: 6edd0...d2b

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne i 20-årene, og har så lenge jeg kan huske ofte fått følelser for eldre; ikke på grunn av såkalte "daddy issues", men fordi jeg aldri har passet inn med folk på egen alder. Jeg ble alltid utstøtt og mobbet av jevnaldrende, mens eldre aksepterte meg. Da jeg var yngre var jo det så klart helt uaktuelt å innlede et forhold med dem, og nå er jeg fremdeles flau av tanken på at jeg vil være med dem. Jeg har prøvd å klaffe med jevnaldrende, men føler det blir så mye press. Jeg synes det er flaut å ha sex med jevnaldrende, fordi jeg er mindre seksuelt erfaren, og fordi jeg er redd for at de baksnakker, og fordi vi har flere felles plattformer hvor vi skal forholde oss til hverandre selv om det måtte skjære seg. Eldre, spesielt menn, virker bare å være glad til om vi har sex, samme hvor klønete det ofte er. Noen av dem er creeps, ja, men mange av dem er omsorgsfulle og respektfulle i tillegg - mer enn noen andre jeg møter som er på min egen alder.

Anonymkode: 7dfaf...53f

[Ronaldo85]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er kvinne i 20-årene, og har så lenge jeg kan huske ofte fått følelser for eldre; ikke på grunn av såkalte "daddy issues", men fordi jeg aldri har passet inn med folk på egen alder. Jeg ble alltid utstøtt og mobbet av jevnaldrende, mens eldre aksepterte meg. Da jeg var yngre var jo det så klart helt uaktuelt å innlede et forhold med dem, og nå er jeg fremdeles flau av tanken på at jeg vil være med dem. Jeg har prøvd å klaffe med jevnaldrende, men føler det blir så mye press. Jeg synes det er flaut å ha sex med jevnaldrende, fordi jeg er mindre seksuelt erfaren, og fordi jeg er redd for at de baksnakker, og fordi vi har flere felles plattformer hvor vi skal forholde oss til hverandre selv om det måtte skjære seg. Eldre, spesielt menn, virker bare å være glad til om vi har sex, samme hvor klønete det ofte er. Noen av dem er creeps, ja, men mange av dem er omsorgsfulle og respektfulle i tillegg - mer enn noen andre jeg møter som er på min egen alder.

Anonymkode: 7dfaf...53f

Det viktigste er hvordan du blir behandlet, ja. Mange tenker at alle menn som liker yngre kvinner er creeps, og det stemmer jo ikke.

Jeg får en veldig positiv energi av å snakke med yngre. Pene jenter som smiler er herlig!

[AnonymBruker]

Sikker mange yngre jenter som liker eldre menn. Saken er at menn som liker yngre jenter blir stemplet for creep, men hva er kvinner som liker yngre menn helt ned til 19-20 åra da? Gamle purker? 🙃

Anonymkode: 4cdc3...d9b