Eldre menn-unge jenter

[Tøffelhelt1]

Heller eldre damer og unge menn.

Hilsen M39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2025 den 8.54):

Har utelukkende sex med jenter fra 18-25. I noen tilfeller opp mot 30 og i ekstremt få tilfeller opp mot 35. Funker fint for meg. 
 

M40

Anonymkode: 8715c...27c

Jeg er også M40, den eldste jeg har hatt sex med er samboeren min på 28.

Det funker fint også for meg.  

Anonymkode: 24c18...dec

[AnonymBruker]

mannsen skrev (På 27.9.2025 den 8.06):

Lurer på om det er mange unge jenter som drømmer om eldre menn?

Er det normalt eller har vært altid bare i Skjul?

Jeg tror mye av diskusjonen om «eldre menn og unge kvinner» henger sammen med hvordan vi forstår begrepet normalt. Ofte blir «normalt» forvekslet med «vanlig», altså det som forekommer hyppigst statistisk sett. Men det er ikke nødvendigvis det samme. Det «normale» kan også forstås som det som passer inn i et sosialt, kulturelt eller biologisk mønster, det som oppleves som meningsfullt, ikke bare hyppig.

Fra et biologisk perspektiv er det ikke uvanlig at yngre kvinner og eldre menn trekkes mot hverandre. Evolusjonspsykologien peker for eksempel på at kvinner historisk kan ha foretrukket partnere med stabilitet, ressurser og erfaring, mens menn har vært tilbøyelige til å foretrekke yngre kvinner med høy fruktbarhet. Slike tendenser betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis bør være slik, eller at det er slik for alle, bare at det finnes visse mønstre i menneskelig atferd.

Men biologi alene forklarer ikke alt. «Normalt» er også en sosial konstruksjon: det formes av tid, kultur, og forventninger. I noen kulturer har aldersforskjeller vært helt naturlige, i andre, mer moderne og likestilte samfunn, vekker de større reaksjoner. Kanskje fordi maktbalansen mellom kjønnene blir oppfattet som ujevn, eller fordi alder i dag ofte er sterkt knyttet til livsfase og identitet.

Så om unge kvinner «drømmer om eldre menn» er kanskje mindre et spørsmål om biologi eller statistikk, og mer et spørsmål om mening og kontekst. For noen handler det om trygghet, modenhet eller erfaring - for andre om frihet, likestilling eller jevnbyrdighet. Alt dette eksisterer samtidig, og gjør at «normalt» ikke er et entydig begrep, men et flytende spektrum mellom det naturgitte, det kulturelle og det personlige.

Kort sagt, «normalt» handler ikke nødvendigvis om hva flest gjør, men om hva som gir mening innenfor en gitt tid og sammenheng.
 

AnonymBruker skrev (På 27.9.2025 den 8.30):

Det har verken vært normalt eller i skjul. Og det tipper jeg du egentlig er klar over.

Anonymkode: 63188...405

Jeg tror du har rett i at det verken har vært helt «unormalt» eller «skjult», slike relasjoner har eksistert til alle tider, i ulik form og med ulike fortolkninger. Kanskje det som varierer, ikke er fenomenet i seg selv, men blikket på det.

I noen perioder har aldersforskjell blitt sett på som uttrykk for visdom, beskyttelse eller stabilitet. I andre tider, som nå, blir den samme forskjellen fort lest som ubalanse eller maktforhold. Men virkeligheten er sjelden så enkel. To mennesker møtes ikke bare som tall på et fødselsår, men som individer med ulike behov, erfaringer og energier.

Det finnes faktisk noe interessant - og vakkert, vil noen si, i at mennesker fra ulike livsfaser kan finne en gjensidig resonans. En eldre mann kan bringe ro, livserfaring og trygghet, mens en yngre kvinne kan bringe inspirasjon, vitalitet og perspektiv. Det betyr ikke at slike relasjoner nødvendigvis bør være normen, men at de heller ikke nødvendigvis er uttrykk for noe «mistenkelig» eller uvanlig.

Kanskje det mest «normale» vi kan si om det hele, er at menneskelig tiltrekning alltid har vært et mysterium, og at den stadig trosser både statistikk og sosiale forventninger.

Anonymkode: a69bf...9f7

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg de kan, men ikke hvem som helst. Det betyr at det er ikke alderen de tenner på, men mannen i seg selv og så kommer alderen som en bi-effekt. 

Så det vil si om du er en mann rundt femti, så skal du ha litt x-faktor om du i det hele tatt skal ha noen forhåpninger på en langt yngre dame. Skal et tilfeldig møte på byen lykkes, så bør du være rimelig kjekk og tiltrekkende i første omgang, og i andre omgang så må du treffe veldig godt på personlighet.

Om det gjelder relasjon over tid, arbeidskollegaer eller lignende, så kan det nok stille seg litt annerledes, du bør fortsatt være rimelig kjekk og ha det lille ekstra, men her kan det være at den som i utgangspunktet ikke ville falt for deg, kan over tid finne deg tiltrekkende. Har ofte selv opplevd personer som jeg i utgangspunktet ikke tenkte et sekund på, har blitt attraktive over tid, da er det væremåte og personlighet og den berømte x-faktoren som slår inn. 

Så visst du ser ut som Sean Connery når han var femti, så har du en rimelig god sjans til å lykkes, da blir gjerne du valgt fremfor en småfeit 25 åring som har sittet inne og gamet siste to år uten å ha sett sola.

Anonymkode: 573ce...cbd

[Vegar Beideren]

Jeg foretrekker også jenter fra 18-25. Det er da de har deiligst kropp. Fin hud og kroppen er fast og fin. De er også ofte med på litt mer moro. 
Men takker ikke nei til flotte kvinner i 30-årene heller. 

[AnonymBruker]

Da vi var unge jenter fantasere vi litt om eldre menn ja. De eldre mennene vi fantaserte litt om var i 20- årene, og samtidig som vi fantaserte litt om dem var vi også klar over at de var for gamle. 

Regner med at du ikke mener menn i 20 årene, men det var altså det som var eldre menn for oss da. 30+ var så uaktuelt at det ikke ble tenkt. 

At du har opplevd slikt er kanskje produkt av eget ønske. Menn har det med å oppleve ren vennlighet som interesse når de selv ønsker at det er det. 

Anonymkode: ca057...b31

[AnonymBruker]

Min erfaring er at unge jenter som går for mye eldre menn er litt spesielle…og ikke kanskje de mest attraktive verken personlighet eller utseende 

Anonymkode: dc2c3...14d

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 27.9.2025 den 12.43):

Vi må bare øke den seksuelle lavalderen til 25 eller noe så vi slipper å la dette være et tema menn vurderer. Men jeg tror kanskje det er noe i det. Jeg forstår meg ikke helt på folk. Vi vet fra statistikken at aldersforskjell over 2,5 år øker sannsynligheten for brudd. Samtidig merker jeg som er i starten av tredveårene at det er mye lettere å møte jenter på typ 24 og typ 38 enn folk på egen alder

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da vi var unge jenter fantasere vi litt om eldre menn ja. De eldre mennene vi fantaserte litt om var i 20- årene, og samtidig som vi fantaserte litt om dem var vi også klar over at de var for gamle. 

Regner med at du ikke mener menn i 20 årene, men det var altså det som var eldre menn for oss da. 30+ var så uaktuelt at det ikke ble tenkt. 

At du har opplevd slikt er kanskje produkt av eget ønske. Menn har det med å oppleve ren vennlighet som interesse når de selv ønsker at det er det. 

Anonymkode: ca057...b31

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at unge jenter som går for mye eldre menn er litt spesielle…og ikke kanskje de mest attraktive verken personlighet eller utseende 

Anonymkode: dc2c3...14d

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

[Langline]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

Veldig bra skrevet! Er veldig enig i mange av dine resonnement. At finnes mange former for tiltrekning har jeg selv opplevd ved flere anledninger. Nettopp energi, blikk, en følelse av trygghet, kjemi trumfer i noen tilfeller aldersforskjell. Har vært tiltrukket av både betydelig eldre og betydelig yngre, og agert på det i flere tilfeller.