Eldre menn-unge jenter

[Tøffelhelt1]

Heller eldre damer og unge menn.

Hilsen M39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2025 den 8.54):

Har utelukkende sex med jenter fra 18-25. I noen tilfeller opp mot 30 og i ekstremt få tilfeller opp mot 35. Funker fint for meg. 
 

M40

Anonymkode: 8715c...27c

Jeg er også M40, den eldste jeg har hatt sex med er samboeren min på 28.

Det funker fint også for meg.  

Anonymkode: 24c18...dec

[AnonymBruker]

mannsen skrev (På 27.9.2025 den 8.06):

Lurer på om det er mange unge jenter som drømmer om eldre menn?

Er det normalt eller har vært altid bare i Skjul?

Jeg tror mye av diskusjonen om «eldre menn og unge kvinner» henger sammen med hvordan vi forstår begrepet normalt. Ofte blir «normalt» forvekslet med «vanlig», altså det som forekommer hyppigst statistisk sett. Men det er ikke nødvendigvis det samme. Det «normale» kan også forstås som det som passer inn i et sosialt, kulturelt eller biologisk mønster, det som oppleves som meningsfullt, ikke bare hyppig.

Fra et biologisk perspektiv er det ikke uvanlig at yngre kvinner og eldre menn trekkes mot hverandre. Evolusjonspsykologien peker for eksempel på at kvinner historisk kan ha foretrukket partnere med stabilitet, ressurser og erfaring, mens menn har vært tilbøyelige til å foretrekke yngre kvinner med høy fruktbarhet. Slike tendenser betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis bør være slik, eller at det er slik for alle, bare at det finnes visse mønstre i menneskelig atferd.

Men biologi alene forklarer ikke alt. «Normalt» er også en sosial konstruksjon: det formes av tid, kultur, og forventninger. I noen kulturer har aldersforskjeller vært helt naturlige, i andre, mer moderne og likestilte samfunn, vekker de større reaksjoner. Kanskje fordi maktbalansen mellom kjønnene blir oppfattet som ujevn, eller fordi alder i dag ofte er sterkt knyttet til livsfase og identitet.

Så om unge kvinner «drømmer om eldre menn» er kanskje mindre et spørsmål om biologi eller statistikk, og mer et spørsmål om mening og kontekst. For noen handler det om trygghet, modenhet eller erfaring - for andre om frihet, likestilling eller jevnbyrdighet. Alt dette eksisterer samtidig, og gjør at «normalt» ikke er et entydig begrep, men et flytende spektrum mellom det naturgitte, det kulturelle og det personlige.

Kort sagt, «normalt» handler ikke nødvendigvis om hva flest gjør, men om hva som gir mening innenfor en gitt tid og sammenheng.
 

AnonymBruker skrev (På 27.9.2025 den 8.30):

Det har verken vært normalt eller i skjul. Og det tipper jeg du egentlig er klar over.

Anonymkode: 63188...405

Jeg tror du har rett i at det verken har vært helt «unormalt» eller «skjult», slike relasjoner har eksistert til alle tider, i ulik form og med ulike fortolkninger. Kanskje det som varierer, ikke er fenomenet i seg selv, men blikket på det.

I noen perioder har aldersforskjell blitt sett på som uttrykk for visdom, beskyttelse eller stabilitet. I andre tider, som nå, blir den samme forskjellen fort lest som ubalanse eller maktforhold. Men virkeligheten er sjelden så enkel. To mennesker møtes ikke bare som tall på et fødselsår, men som individer med ulike behov, erfaringer og energier.

Det finnes faktisk noe interessant - og vakkert, vil noen si, i at mennesker fra ulike livsfaser kan finne en gjensidig resonans. En eldre mann kan bringe ro, livserfaring og trygghet, mens en yngre kvinne kan bringe inspirasjon, vitalitet og perspektiv. Det betyr ikke at slike relasjoner nødvendigvis bør være normen, men at de heller ikke nødvendigvis er uttrykk for noe «mistenkelig» eller uvanlig.

Kanskje det mest «normale» vi kan si om det hele, er at menneskelig tiltrekning alltid har vært et mysterium, og at den stadig trosser både statistikk og sosiale forventninger.

Anonymkode: a69bf...9f7

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg de kan, men ikke hvem som helst. Det betyr at det er ikke alderen de tenner på, men mannen i seg selv og så kommer alderen som en bi-effekt. 

Så det vil si om du er en mann rundt femti, så skal du ha litt x-faktor om du i det hele tatt skal ha noen forhåpninger på en langt yngre dame. Skal et tilfeldig møte på byen lykkes, så bør du være rimelig kjekk og tiltrekkende i første omgang, og i andre omgang så må du treffe veldig godt på personlighet.

Om det gjelder relasjon over tid, arbeidskollegaer eller lignende, så kan det nok stille seg litt annerledes, du bør fortsatt være rimelig kjekk og ha det lille ekstra, men her kan det være at den som i utgangspunktet ikke ville falt for deg, kan over tid finne deg tiltrekkende. Har ofte selv opplevd personer som jeg i utgangspunktet ikke tenkte et sekund på, har blitt attraktive over tid, da er det væremåte og personlighet og den berømte x-faktoren som slår inn. 

Så visst du ser ut som Sean Connery når han var femti, så har du en rimelig god sjans til å lykkes, da blir gjerne du valgt fremfor en småfeit 25 åring som har sittet inne og gamet siste to år uten å ha sett sola.

Anonymkode: 573ce...cbd

[Vegar Beideren]

Jeg foretrekker også jenter fra 18-25. Det er da de har deiligst kropp. Fin hud og kroppen er fast og fin. De er også ofte med på litt mer moro. 
Men takker ikke nei til flotte kvinner i 30-årene heller. 

[AnonymBruker]

Da vi var unge jenter fantasere vi litt om eldre menn ja. De eldre mennene vi fantaserte litt om var i 20- årene, og samtidig som vi fantaserte litt om dem var vi også klar over at de var for gamle. 

Regner med at du ikke mener menn i 20 årene, men det var altså det som var eldre menn for oss da. 30+ var så uaktuelt at det ikke ble tenkt. 

At du har opplevd slikt er kanskje produkt av eget ønske. Menn har det med å oppleve ren vennlighet som interesse når de selv ønsker at det er det. 

Anonymkode: ca057...b31

[AnonymBruker]

Min erfaring er at unge jenter som går for mye eldre menn er litt spesielle…og ikke kanskje de mest attraktive verken personlighet eller utseende 

Anonymkode: dc2c3...14d

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 27.9.2025 den 12.43):

Vi må bare øke den seksuelle lavalderen til 25 eller noe så vi slipper å la dette være et tema menn vurderer. Men jeg tror kanskje det er noe i det. Jeg forstår meg ikke helt på folk. Vi vet fra statistikken at aldersforskjell over 2,5 år øker sannsynligheten for brudd. Samtidig merker jeg som er i starten av tredveårene at det er mye lettere å møte jenter på typ 24 og typ 38 enn folk på egen alder

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da vi var unge jenter fantasere vi litt om eldre menn ja. De eldre mennene vi fantaserte litt om var i 20- årene, og samtidig som vi fantaserte litt om dem var vi også klar over at de var for gamle. 

Regner med at du ikke mener menn i 20 årene, men det var altså det som var eldre menn for oss da. 30+ var så uaktuelt at det ikke ble tenkt. 

At du har opplevd slikt er kanskje produkt av eget ønske. Menn har det med å oppleve ren vennlighet som interesse når de selv ønsker at det er det. 

Anonymkode: ca057...b31

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at unge jenter som går for mye eldre menn er litt spesielle…og ikke kanskje de mest attraktive verken personlighet eller utseende 

Anonymkode: dc2c3...14d

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

[Langline]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

Veldig bra skrevet! Er veldig enig i mange av dine resonnement. At finnes mange former for tiltrekning har jeg selv opplevd ved flere anledninger. Nettopp energi, blikk, en følelse av trygghet, kjemi trumfer i noen tilfeller aldersforskjell. Har vært tiltrukket av både betydelig eldre og betydelig yngre, og agert på det i flere tilfeller.

[Ronaldo85]

Tøffelhelt1 skrev (På 3.11.2025 den 19.50):

Heller eldre damer og unge menn.

Hilsen M39

Jeg syns begge deler skal sidestilles.

Feil at eldre menn skal bli stemplet som griser.

Når det er sagt, tenner jeg selv både på eldre kvinner og de unge kvinnene. Kvinner generelt er digge uansett alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2025 den 14.21):

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

Om vi ser historisk på dette fikk gjerne ikke kvinner velge ektemann selv, og det kunne fort være alt fra familiens ønsker om å knytte bånd og få riktige forbindelser og status/opprettholde status, til økonomiske og praktiske prioriteringer fra både familie og kvinner. 

Om man måtte gifte seg med en man ikke valgte selv og ikke hadde gode følelser for var det forsåvidt en stor fordel om han var hauggammel. I den situasjonen ville jeg selv helst ha fått en 80- 90 år gammel ektemann. Så ble jeg kvitt ham fort. 

Forøvrig er ikke dette med å synes eldre menn er ok noe jevnt stigende. Jeg tror ikke engang jeg har pratet med en kvinne i alderen 40+ som ikke mener at vi kvinner begynte med å være veldig aldersrestrikse i tenårene, fordi det da var en stor forskjell i modenhet på ganske få år, så ble vi i 20 og kanskje opp i 30 årene mer fleksibel angående aldersforskjell, for så å snu helt om på dette igjen, og fra 40+ foretrekke jevnaldrende eller litt yngre menn. 

Kvinner som er i 20- årene som finner menn i 40 årene sexy er mer vanlig enn å finne kvinner i 40 årene som overhodet kunne vurdere menn i 60 årene. Så for oss kvinner går oftest det med toleranse for aldersforskjell i en omvendt U. Selv kvinner i 50 årene vil helst ikke ha menn i 60 årene. 

For menn virker dette mer å gå i en sidelengs U. De begynner gjerne med å finne unge kvinner mest attraktive, utvikler seg til å like jevnaldrende kvinner ganske så godt, for så å snu tilbake og sikle mest etter unge kvinner igjen når de blir 40- 45 år. Menn er likevel ikke så regelbundet til dette som kvinner mer er det til sin omvendte U. Man finner også menn i alle aldere som foretrekker forhold til kvinne på samme alder, fordi de vektlegger kompabilitet og kjærlighet høyere enn hva de tenner mest på visuelt. 

At kvinner er mer trofaste mot en omvendt U kommer nok mest av konsekvensene ved å ha eldre partner de ulike faser i livet. Det er ikke heldig for oss å ha mye eldre partnere når vi er svært unge og godt voksne, så derfor blir det slik. 

Anonymkode: ca057...b31

[AnonymBruker]

Nei. Frem til jeg var 25 ish, hadde menn fem år eldre en fot i grava. Ble ikke interessert i eldre menn før jeg ble 30, samtidig som jeg ble interessert i yngre menn også. Før det, bare jevnaldrende nesten pluss og minus et par år. Man er ikke interessert i eldre menn bare fordi man har funnet et par av dem hotte. Sannheten er vel heller at det vanlige er å finne både eldre, yngre og jevnaldrende interessante seksuelt, i hvert fall når man blir voksen og verden blir bredere og man ikke er fastlåst til skolekull med lik alder. Det minst vanlige er å være fastlåst til et foretrukket aldersspenn på kjønnet man er tiltrukket av. Som oftest er det bare umodenhet. Man vil ha noe fra dem, symbolsk sett, som vanligvis ikke stemmer og heller ikke tilfredsstiller noe annet enn en slags drøm, uansett hva den er, om det er så er å bli passet på, dominere, føle seg ung, moden og verdig for alderen, oppleve seg som om man  er på toppen av næringskjeden eller what not.

Anonymkode: f0838...ac0

[Miss91]

Hva er definisjonen på eldre og yngre? Jeg har en relasjon med en som er 14 år eldre enn meg, jeg hadde aldri trodd det kom til å skje. Han er fantastisk flott, en gud i senga og morsom ellers. Nå tenker jeg at alderen hans er perfekt, det passer bra. Vi er begge ferdige med å få barn, ferdige med små barn osv. likevel er det ikke slik at den store drømmen var å finne en som er så mye eldre. 

[Ronaldo85]

Miss91 skrev (3 minutter siden):

Hva er definisjonen på eldre og yngre? Jeg har en relasjon med en som er 14 år eldre enn meg, jeg hadde aldri trodd det kom til å skje. Han er fantastisk flott, en gud i senga og morsom ellers. Nå tenker jeg at alderen hans er perfekt, det passer bra. Vi er begge ferdige med å få barn, ferdige med små barn osv. likevel er det ikke slik at den store drømmen var å finne en som er så mye eldre. 

Så fint! Livet skjer. Hvorfor henge seg opp i alder?

[AnonymBruker]

"Unge jenter" er jo barn, jeg regner med at det ikke er de du mener, TS.

Du tenker kanskje på unge kvinner.

Anonymkode: 11b01...bee

[AnonymBruker]

Bamseklemmer skrev (På 27.9.2025 den 9.35):

Alderforskjell er jo tabubelagt av samfunnets fordommer.. Derfor er det mange som kvier seg, selv om de tenner på aldersforskjellen. Men det skjer jo.. tror mange klarer å holde dette skjult, selv for sine venninner eller kamerater. Så det kan være noen av venninnene dine som ikke røper alt? 🫡

For kommer dette i feil øre, starter sladderen med en eneste gang.. Ei dårlig ondskapsfull sjalu venninne er nok.. hun kan spre et ryktet som ikke er sant.. Da blir det nesten klink umulig å "renvaske" seg, fordi samfunnet sluker dette rått som en sannhet..
"Jeg hørte noen sa" "dem sier" osv..
Å stole på venner burde gå uten videre sladder.. Men aller best er å holde klokelig kjeft, og ikke navngi noen.. det er jo en lovnad de fleste inngår før sex.. Likevel havner noe i feil øre.. 

Men noen ganger havner det i riktig øre.. venninner prater sammen.. de deler på opplevelser som igrunn er god reklame. Det er kvinner jeg stoler best på🥰👏 Navn forblir derfor med meg ned i graven🤫

Det skal være sikkert at det er tabu. 
Var en periode i tjue årene hvor jeg i smug møtte en eldre mann. Det ble noe kleint da bestevenninna mi fortalte at hu hadde begynt å date en ny gutt på vår alder, som viste seg å være sønnen. 

Anonymkode: 24bd8...335

[Ronaldo85]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

"Unge jenter" er jo barn, jeg regner med at det ikke er de du mener, TS.

Du tenker kanskje på unge kvinner.

Anonymkode: 11b01...bee

Mange bruker begrepet jenter om seg selv helt til de er 40 og eldre. Definisjonsmessig er det kanskje feil, men jeg brukte ofte gutt om meg selv på chattetjenester langt oppi 20-årene.

Men Gutt40, det sitter litt langt inne å skrive!

[AnonymBruker]

Ronaldo85 skrev (3 minutter siden):

Mange bruker begrepet jenter om seg selv helt til de er 40 og eldre. Definisjonsmessig er det kanskje feil, men jeg brukte ofte gutt om meg selv på chattetjenester langt oppi 20-årene.

Men Gutt40, det sitter litt langt inne å skrive!

Én ting er å kalle noen eller seg selv for jente. Men ung jente, det er et barn. 

Anonymkode: 11b01...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2025 den 14.21):

Det du skriver, peker egentlig på noe ganske fascinerende: hvor lite samsvar det ofte er mellom statistisk sannsynlighet og menneskelig erfaring. Statistikken kan fortelle oss at visse typer forhold «varer kortere», men den kan ikke fortelle oss noe om hvordan de leves, eller hvorfor de i det hele tatt oppstår.

Når du nevner både 24 og 38 som aldersgrupper der kontakten flyter lettere, viser du kanskje nettopp det paradokset: at tiltrekning ikke følger rett linje med alder, men heller sirkler rundt modenhet, livsenergi og hvor man befinner seg i sitt eget livsprosjekt. Noen 24-åringer kan oppleves mer modne og selvstendige enn 32-åringer, og noen 38-åringer mer nysgjerrige og levende enn man forventer.

Forslaget om å «heve lavalderen til 25» er jo forhåpentligvis sagt med glimt i øyet, men peker samtidig mot et viktig poeng: vi forsøker ofte å løse menneskelig kompleksitet med lover, regler eller tall, mens det kanskje mest menneskelige ved kjærlighet og begjær nettopp er at det unndrar seg slike målbare rammer.

Kanskje det ikke handler om hvem som er eldre eller yngre, men om hvordan man møtes. Der kjemi og respekt finnes, mister alder fort sin presisjon.
 

Det du beskriver er nok en ganske vanlig erfaring - at «eldre menn» først og fremst betydde noen få år over egen alder da man selv var tenåring. Samtidig er det interessant hvordan grensene for hva som oppleves som «eldre» flytter seg i takt med både alder og livserfaring. Det som virket fjernt og nesten absurd som 16-åring, kan noen år senere fortone seg som naturlig eller til og med tiltrekkende.

Jeg tror også at vi ofte undervurderer hvor sammensatt tiltrekning egentlig er. Den handler ikke bare om alder, men om energi, trygghet, blikk, og den særegne kjemien mellom to mennesker. Noen ganger kan et møte mellom en yngre kvinne og en eldre mann ha noe genuint og gjensidig over seg, ikke nødvendigvis fordi noen misforstår vennlighet, men fordi begge merker et slags mentalt slektskap som ikke følger almanakken.

Menneskelig kontakt er tross alt ikke alltid logisk. Kanskje det nettopp er det som gjør den interessant, at den lar seg erfare, men sjelden forklare.
 

Veldig interessant hvordan vi ofte forsøker å forklare menneskelig tiltrekning ved å plassere den i kategorier, som om alt må ha en sosial eller psykologisk diagnose. Men kanskje det nettopp er det uforutsigbare i slike valg som gjør dem så menneskelige.

Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder.

Dessuten - hvis vi ser historisk og biologisk på det, har slike bånd vært blant de mest vanlige i menneskehetens utvikling. Ikke fordi noen «måtte» velge slik, men fordi ulike livsfaser kan utfylle hverandre på en måte som faktisk gir mening for begge.

Kanskje det ikke handler om at noen er «spesielle», men om at de tør å følge sin egen rytme, i stedet for å tilpasse seg et stadig trangere bilde av hva som regnes som «attraktivt» eller «normalt».
 

Anonymkode: a69bf...9f7

Innlegget ditt oser kategorisk, bare ikke på den måten du selv kategoriserer. Det høres først og fremst ut som at du mener at unge kvinner passer særdeles bra med mye eldre menn, og at dette er den mest "naturlige" kategorien.

"Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder."

Dette presenterer du som en sannhet, til og med en slags "biologisk" sannhet. Det er ikke sant at det er en biologisk eller historisk sannhet. Og det er ingen sannhet at eldre menn har mer modenhet, trygghet, dybde eller er bedre til å se noen enn verken yngre eller jevnaldrende menn. Du later som du oppløser alder som kategori, men beholder de positive "egenskapene" som forbindes med eldre menn, for yngre kvinner. Og det er dette jeg påpeker som en drøm. Modenhet, trygghet, dybde etc. er som regel trekk mennesker har uansett alder eller de utvikler det sammen med andre, og da jevnbyrdige, ikke med noen som har viktige egenskaper de selv mangler. Det er skjevhet og høres nettopp ut som et ideelt foreldre-barn-forhold, ikke et romantisk forhold.

En del av det å bli voksen er tross alt å innse at vi voksne er en vits. Vi er ikke en kategori av modenhet og trygghet. Vi er bare mennesker og kan ikke lene oss på alderen vår for å høste positive egenskaper. Om vi har de egenskapene er noe vi finner ut i møte med andre, ikke i møte med vår egen alder. Og ønsker vi dem så må vi fortjene dem. Det er mange som ikke vil det. Ingen har noe å tilby noen på grunn av alder.

Anonymkode: f0838...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om vi ser historisk på dette fikk gjerne ikke kvinner velge ektemann selv, og det kunne fort være alt fra familiens ønsker om å knytte bånd og få riktige forbindelser og status/opprettholde status, til økonomiske og praktiske prioriteringer fra både familie og kvinner. 

Om man måtte gifte seg med en man ikke valgte selv og ikke hadde gode følelser for var det forsåvidt en stor fordel om han var hauggammel. I den situasjonen ville jeg selv helst ha fått en 80- 90 år gammel ektemann. Så ble jeg kvitt ham fort. 

Forøvrig er ikke dette med å synes eldre menn er ok noe jevnt stigende. Jeg tror ikke engang jeg har pratet med en kvinne i alderen 40+ som ikke mener at vi kvinner begynte med å være veldig aldersrestrikse i tenårene, fordi det da var en stor forskjell i modenhet på ganske få år, så ble vi i 20 og kanskje opp i 30 årene mer fleksibel angående aldersforskjell, for så å snu helt om på dette igjen, og fra 40+ foretrekke jevnaldrende eller litt yngre menn. 

Kvinner som er i 20- årene som finner menn i 40 årene sexy er mer vanlig enn å finne kvinner i 40 årene som overhodet kunne vurdere menn i 60 årene. Så for oss kvinner går oftest det med toleranse for aldersforskjell i en omvendt U. Selv kvinner i 50 årene vil helst ikke ha menn i 60 årene. 

For menn virker dette mer å gå i en sidelengs U. De begynner gjerne med å finne unge kvinner mest attraktive, utvikler seg til å like jevnaldrende kvinner ganske så godt, for så å snu tilbake og sikle mest etter unge kvinner igjen når de blir 40- 45 år. Menn er likevel ikke så regelbundet til dette som kvinner mer er det til sin omvendte U. Man finner også menn i alle aldere som foretrekker forhold til kvinne på samme alder, fordi de vektlegger kompabilitet og kjærlighet høyere enn hva de tenner mest på visuelt. 

At kvinner er mer trofaste mot en omvendt U kommer nok mest av konsekvensene ved å ha eldre partner de ulike faser i livet. Det er ikke heldig for oss å ha mye eldre partnere når vi er svært unge og godt voksne, så derfor blir det slik. 

Anonymkode: ca057...b31

Veldig interessant innlegg, og du peker på mange gode historiske og psykologiske sammenhenger. Jeg er helt enig i at man ikke kan se fortidens ekteskap som uttrykk for fri kjærlighet; de var ofte praktiske allianser der kvinnens valg ble sterkt begrenset. Samtidig tror jeg det finnes et skille mellom arrangerte ekteskap og den mer spontane tiltrekningen mellom generasjoner som noen opplever i dag, den oppstår ikke av nødvendighet, men av resonans.

Du beskriver den «omvendte U-formen» for kvinners tiltrekning og den «sidelengse U-en» for menn på en måte som gir mye mening. Det finnes faktisk forskning som antyder noe lignende: at preferanser og prioriteringer endrer seg i takt med livsfase, biologi og sosiale roller. Men samtidig synes jeg det er interessant hvordan det alltid finnes unntak - kvinner og menn som bryter mønstrene helt naturlig, uten at det virker påtatt. Det er kanskje der man ser at statistikk og biologi er retningsgivende, men ikke bestemmende.

For selv om mønstrene du beskriver gir gode generelle forklaringer, sier de lite om den enkelte relasjonen. Det finnes forhold der aldersforskjellen ikke kjennes som avstand, men snarere som balanse, hvor ulik livserfaring faktisk skaper trygghet og vitalitet hos begge.

Kanskje det egentlig handler om timing: ikke om alder som tall, men om når to menneskers livskurver tilfeldigvis krysser hverandre på en meningsfull måte.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Innlegget ditt oser kategorisk, bare ikke på den måten du selv kategoriserer. Det høres først og fremst ut som at du mener at unge kvinner passer særdeles bra med mye eldre menn, og at dette er den mest "naturlige" kategorien.

"Å falle for noen eldre trenger ikke å handle om «spesielle» behov eller mangler. Like gjerne kan det handle om verdsetting av modenhet, trygghet, dybde, eller rett og slett en følelse av å bli sett på en annen måte enn jevnaldrende klarer. Det finnes mange former for tiltrekning, og ikke alle lar seg forklare gjennom overfladiske målestokker som «attraktivitet» eller alder."

Dette presenterer du som en sannhet, til og med en slags "biologisk" sannhet. Det er ikke sant at det er en biologisk eller historisk sannhet. Og det er ingen sannhet at eldre menn har mer modenhet, trygghet, dybde eller er bedre til å se noen enn verken yngre eller jevnaldrende menn. Du later som du oppløser alder som kategori, men beholder de positive "egenskapene" som forbindes med eldre menn, for yngre kvinner. Og det er dette jeg påpeker som en drøm. Modenhet, trygghet, dybde etc. er som regel trekk mennesker har uansett alder eller de utvikler det sammen med andre, og da jevnbyrdige, ikke med noen som har viktige egenskaper de selv mangler. Det er skjevhet og høres nettopp ut som et ideelt foreldre-barn-forhold, ikke et romantisk forhold.

En del av det å bli voksen er tross alt å innse at vi voksne er en vits. Vi er ikke en kategori av modenhet og trygghet. Vi er bare mennesker og kan ikke lene oss på alderen vår for å høste positive egenskaper. Om vi har de egenskapene er noe vi finner ut i møte med andre, ikke i møte med vår egen alder. Og ønsker vi dem så må vi fortjene dem. Det er mange som ikke vil det. Ingen har noe å tilby noen på grunn av alder.

Anonymkode: f0838...ac0

Veldig godt og tankevekkende svar, og du setter ord på et viktig poeng: at alder i seg selv ikke gir rett til verken modenhet, trygghet eller dybde. Det finnes unge mennesker med en bemerkelsesverdig klarsynthet og ro, og eldre som aldri helt vokser inn i seg selv. I den forstand er alder ingen garanti for verken visdom eller balanse, men et bakteppe der erfaring kan få rom til å samle seg.

Når jeg skriver om dynamikken mellom yngre og eldre, er det ikke ment som en «sannhet» eller normativ påstand, men mer som et forsøk på å beskrive hvordan slike forbindelser noen ganger oppleves innenfra. At det for noen kan føles som et møte mellom ulik livserfaring som utfyller, ikke utjevner. Det er ikke dermed sagt at det alltid er slik, eller at det nødvendigvis bør være slik.

Du har også rett i at forestillingen om «den modne, trygge, dype eldre mannen» kan være kulturelt kodet, og kanskje like mye et romantisk narrativ som en realitet. Men romantiske narrativer, selv når de er idealiserende, forteller oss også noe om menneskelige lengsler: behovet for å føle seg sett, forstått, og møtt av noe som oppleves større enn en selv. Det er kanskje der symbolikken i alder kommer inn - ikke som biologi, men som metafor.

Og du har et vakkert poeng til slutt: ingen får modenhet som gave av tiden. Den må leves fram, uansett alder. Kanskje det er nettopp derfor tiltrekning mellom mennesker på tvers av alder kan være så fascinerende, ikke fordi alder nødvendigvis gir noe, men fordi to mennesker av og til oppdager de samme egenskapene i hverandre, bare fra ulike steder i livsløpet.
 

Anonymkode: a69bf...9f7