Er så glad i han men takler ikke forholdet

[AnonymBruker]

Har endelig funnet drømmemannen og burde vært strålende fornøyd og lykkelig men jeg blir bare mer og mer angstfylt og deprimert jo mer glad i han jeg blir. Det er SÅ vondt for alt jeg vil er jo å være i et godt forhold. 😔

Mn ex var narsissist og forholdet ødela meg og min selvtillit fullstendig. Jeg ble syk av det og måtte til psykolog. Det hjalp litt, jeg er ikke lenger suicidal og har kommet over han.

Nå har jeg truffet en flott mann som viser meg bare godhet, han prøver å trygge meg og sier hele tiden at han er glad i meg og har det så fint sammen med meg. Jeg har det også fint men kun når vi er sammen. Så snart vi er fra hverandre kommer usikkerheten. Tvilen på at han egentlig vil være med meg. Angsten for at han bare skal ghoste meg og bli borte. Jeg prøver å ta meg sammen men er vant til å være med min ex, han kunne si han elsket meg en dag for så å si han aldri ville prate med meg igjen dagen etter. Slik var det hver uke i et år og det brøt meg helt ned.

Nå venter jeg bare på at dette nye, fine skal ta slutt og tanken om at det er bedre å forlate enn å bli forlatt er der hele tiden. Merker at jeg har begynt å sabotere litt og da blir jeg enda mer redd for at han skal bli borte. Samtidig som jeg tenker at «da blir jeg ferdig med sorgen».

Jeg er så glad i han, vi legger planer for fremtiden og jeg burde vært den lykkeligste dama på jord. Men jeg bare gråter og har angst for å bli avvist og forlatt igjen. 
Noen som har erfaring eller råd?

Anonymkode: 09765...cf3

[AnonymBruker]

Fint tidspunkt å begynne til psykolog igjen 

Anonymkode: 9bc7f...663

[AnonymBruker]

Du er ikke klar for forhold. Den som blir mest såret her til slutt er han. Gå i behandlig før du går inn i forhold.

Anonymkode: 210c0...865

[AnonymBruker]

Gå mer til psykolog. 

Anonymkode: 3f050...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du er ikke klar for forhold. Den som blir mest såret her til slutt er han. Gå i behandlig før du går inn i forhold.

Anonymkode: 210c0...865

Hvorfor tror du han blir mest såret?

Anonymkode: 09765...cf3

[Helene1982]

Psykisk lidelse kjennetegnes først og fremst på at du ikke føler empati for andre. Du behandler ham dårlig, for å se om ham blir. Om han orker å være sammen med en som ikke er snill med ham. Om det er dere – vil han vente til du er frisk.   

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hvordan du har det. Har gjort sånn i begynnelsen av forhold når usikkerheten er der. Ubevisst prøver man å skyve personen bort for å etterpå kunne si se du er som alle andre når de ikke orker mer. Har ødelagt flere forhold på denne måten. Bra du ser dette selv og råder deg til å fortsatt gå til psykolog og være åpen med kjæresten din. Når dere er borte fra hverandre kommer frykten om å bli forlatt og man begynner å sabotere forholdet. Sørge for at de går for man tenker at den dagen kommer uansett. Jeg har vært gift i 10 år og aldri gjort dette mot ektefellen min. Fordi Jeg har følt meg trygg fra første dag. Fortsetter du å sabotere sørger du for at din største frykt blir virkelighet. Han går fordi han orker ikke å bli mistrodd lengre. Så du må jobbe hardt med deg selv så dikke mister han pga din egen frykt for å bli forlatt. Kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon og det er vondt. 

Anonymkode: 0cca4...153

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (6 timer siden):

Psykisk lidelse kjennetegnes først og fremst på at du ikke føler empati for andre. Du behandler ham dårlig, for å se om ham blir. Om han orker å være sammen med en som ikke er snill med ham. Om det er dere – vil han vente til du er frisk.   

Jeg behandler han ikke dårlig! Han sier jo selv at han har det så bra med meg og at han ser på dette som seriøst. 
Jeg skriver at jeg saboterer, ja, men det er ved å prøve å overbevise meg selv om at han ikke mener det han sier og at han vil ghoste og bli borte. Dette er ting jeg TENKER, ikke noe jeg gjør eller sier mot han. Jeg er ufattelig glad i han.

Anonymkode: 09765...cf3

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg behandler han ikke dårlig! Han sier jo selv at han har det så bra med meg og at han ser på dette som seriøst. 
Jeg skriver at jeg saboterer, ja, men det er ved å prøve å overbevise meg selv om at han ikke mener det han sier og at han vil ghoste og bli borte. Dette er ting jeg TENKER, ikke noe jeg gjør eller sier mot han. Jeg er ufattelig glad i han.

Anonymkode: 09765...cf3

Jeg tror på at du er glad i ham og at han er glad i deg. Jeg tror ikke du saboterer forholdet med vilje, men jeg tror du utsetter ham for tester han ikke fortjener. Det jeg prøver å si er at om du holder han ansvarlig for det andre har gjort mot deg, vil du miste ham til slutt. 

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (5 minutter siden):

Jeg tror på at du er glad i ham og at han er glad i deg. Jeg tror ikke du saboterer forholdet med vilje, men jeg tror du utsetter ham for tester han ikke fortjener. Det jeg prøver å si er at om du holder han ansvarlig for det andre har gjort mot deg, vil du miste ham til slutt. 

Det er sant

Typen min er preget av forholdet han hadde før, der hun var utro og stakk fra han når han trengte henne som mest. Så han har problemer med tillit og tester meg hele tiden. Innimellom tar jeg det ikke så alvorlig, men av og til tar jeg det til meg og tenker bare på å stikke, for han ødelegger jo stemningen og forholdet vårt med denne oppførselen. Tror ikke alltid det er bevisst fra hans side heller. Det kommer ut som en vane. Han skyver meg bort med ord og handlinger. Skal vite at jeg i skjul har pakket sekken mange ganger for å gå, men noe har holdt meg igjen,kjærlighet. Av og til forstår han at han har gått for langt og da legger han seg flat. Han vet meget godt hva han risikerer å miste også. Men det er klart at det sliter mentalt å holde på sånn i lengden og er redd at en dag smeller det, enten for meg eller han, hvis det ikke blir en endring da🤞

Anonymkode: 2ce75...e36

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er sant

Typen min er preget av forholdet han hadde før, der hun var utro og stakk fra han når han trengte henne som mest. Så han har problemer med tillit og tester meg hele tiden. Innimellom tar jeg det ikke så alvorlig, men av og til tar jeg det til meg og tenker bare på å stikke, for han ødelegger jo stemningen og forholdet vårt med denne oppførselen. Tror ikke alltid det er bevisst fra hans side heller. Det kommer ut som en vane. Han skyver meg bort med ord og handlinger. Skal vite at jeg i skjul har pakket sekken mange ganger for å gå, men noe har holdt meg igjen,kjærlighet. Av og til forstår han at han har gått for langt og da legger han seg flat. Han vet meget godt hva han risikerer å miste også. Men det er klart at det sliter mentalt å holde på sånn i lengden og er redd at en dag smeller det, enten for meg eller han, hvis det ikke blir en endring da🤞

Anonymkode: 2ce75...e36

Det som er vanskelig er jo å ikke repetere de samme mønstrene som foreldrene våre og tidligere forhold har vist oss. Om man vet at man er destruktiv, kan man snakke om det og jobbe med det.

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at han er en normal og snill mann, og at alle bekymringer kun er pga din dårlige erfaring med forrige partner.

Men det kan også hende at du er inne i et skadelig mønster hvor du finner menn som er skadelig for deg (fordi det er det du føler deg "hjemme" i. Det kan være lett å avvise alle nye røde flagg med at det er pga eksen at magefølelsen din skurrer. Skriv deg en liste over røde flagg du nå ser med ny partner, og prøv å se over listen når du har fått roet pulsen, og se om det han gjør faktisk er galt. At han tar en halvtime ekstra på matbutikken kan være nok til å vekke bekymring hos deg, men det kan også hende at de ikke hadde alt på første butikken, at han måtte kjøre til en annen butikk, eller at han traff kjentsfolk og glemte tiden.

Anonymkode: d0e15...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor tror du han blir mest såret?

Anonymkode: 09765...cf3

Fordi han må ta støyten for TS sine dårlige erfaringer.

Anonymkode: 210c0...865

[AnonymBruker]

Ja dette er traumerespons. Du kan enten ta kostnaden hos psykolog, eller søke lese og se videoer fra psykologer selv. Du vil finne både kunnskap for å forstå egne traumer (det har du helt sikkert, enten som bakgrunn og årsak for å havne i et forhold med en narsissist, OG traumer etter å ha vært i et forhold med en narsissist) ... og finne kunnskap om hvordan du skal bevege deg bort fra det skadelige og omfavne det positive. 

Lykke til på en lærerik reise.  

Anonymkode: 99849...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har endelig funnet drømmemannen og burde vært strålende fornøyd og lykkelig men jeg blir bare mer og mer angstfylt og deprimert jo mer glad i han jeg blir. Det er SÅ vondt for alt jeg vil er jo å være i et godt forhold. 😔

Mn ex var narsissist og forholdet ødela meg og min selvtillit fullstendig. Jeg ble syk av det og måtte til psykolog. Det hjalp litt, jeg er ikke lenger suicidal og har kommet over han.

Nå har jeg truffet en flott mann som viser meg bare godhet, han prøver å trygge meg og sier hele tiden at han er glad i meg og har det så fint sammen med meg. Jeg har det også fint men kun når vi er sammen. Så snart vi er fra hverandre kommer usikkerheten. Tvilen på at han egentlig vil være med meg. Angsten for at han bare skal ghoste meg og bli borte. Jeg prøver å ta meg sammen men er vant til å være med min ex, han kunne si han elsket meg en dag for så å si han aldri ville prate med meg igjen dagen etter. Slik var det hver uke i et år og det brøt meg helt ned.

Nå venter jeg bare på at dette nye, fine skal ta slutt og tanken om at det er bedre å forlate enn å bli forlatt er der hele tiden. Merker at jeg har begynt å sabotere litt og da blir jeg enda mer redd for at han skal bli borte. Samtidig som jeg tenker at «da blir jeg ferdig med sorgen».

Jeg er så glad i han, vi legger planer for fremtiden og jeg burde vært den lykkeligste dama på jord. Men jeg bare gråter og har angst for å bli avvist og forlatt igjen. 
Noen som har erfaring eller råd?

Anonymkode: 09765...cf3

Høres ut som meg. Skal i traume terapi da menn er min største utrygghet... Du høres ut som meg! Det er vanskelig, svært vanskelig . Bare spør om du lurer på noe..

Anonymkode: b3aaa...a25

[Tradegy]

Det er ikke rart du har det sånn når du har vært gjennom et forhold med så krevende issues . Slike opplevelser setter dype spor, og det tar tid før både hodet og kroppen skjønner at du faktisk er trygg nå. At du blir redd og usikker betyr ikke at det er noe galt med mannen eller forholdet ; dét handler om gamle sår.

Samtidig;  det er innmari viktig å huske at et forhold ikke kan være et veldedighetsprosjekt. Begge parter må ha det godt og bygge sammen. Hvis angsten gjør at du stadig saboterer eller skyver ham unna, så blir det til slutt umulig. Det er bra at du ser mønsteret, for da kan du ta tak i det før det ødelegger noe fint. Og det er også lov å ha med en psykolog/parterapeut innimellom, for stabilisering.

Tre i et forhold er én for mye – nå er eksen din med som en slags skygge, og det er han som styrer frykten din.

Den plassen må han ikke få ha lenger. Hjernen din er vant til kaos og utrygghet, men den kan trenes opp til å stole på de nye, trygge rammene du faktisk har nå. Det tar tid og krever bevissthet, men det går. 

Du har stor selvinnsikt og du ønsker å bevare det gode, og det er et veldig godt utgangspunkt . Fortsett å være åpen med kjæresten, og jobb videre med å lære deg å bli i det som er trygt og fint..

For det er jo der du hører hjemme nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har endelig funnet drømmemannen og burde vært strålende fornøyd og lykkelig men jeg blir bare mer og mer angstfylt og deprimert jo mer glad i han jeg blir. Det er SÅ vondt for alt jeg vil er jo å være i et godt forhold. 😔

Mn ex var narsissist og forholdet ødela meg og min selvtillit fullstendig. Jeg ble syk av det og måtte til psykolog. Det hjalp litt, jeg er ikke lenger suicidal og har kommet over han.

Nå har jeg truffet en flott mann som viser meg bare godhet, han prøver å trygge meg og sier hele tiden at han er glad i meg og har det så fint sammen med meg. Jeg har det også fint men kun når vi er sammen. Så snart vi er fra hverandre kommer usikkerheten. Tvilen på at han egentlig vil være med meg. Angsten for at han bare skal ghoste meg og bli borte. Jeg prøver å ta meg sammen men er vant til å være med min ex, han kunne si han elsket meg en dag for så å si han aldri ville prate med meg igjen dagen etter. Slik var det hver uke i et år og det brøt meg helt ned.

Nå venter jeg bare på at dette nye, fine skal ta slutt og tanken om at det er bedre å forlate enn å bli forlatt er der hele tiden. Merker at jeg har begynt å sabotere litt og da blir jeg enda mer redd for at han skal bli borte. Samtidig som jeg tenker at «da blir jeg ferdig med sorgen».

Jeg er så glad i han, vi legger planer for fremtiden og jeg burde vært den lykkeligste dama på jord. Men jeg bare gråter og har angst for å bli avvist og forlatt igjen. 
Noen som har erfaring eller råd?

Anonymkode: 09765...cf3

Du må ha tro på at gode ting kan skje også for deg, selv om du har hatt uflaks med en eks som var helt gal.

Jeg har også vært borti en sånn type, og det tar lang tid å riste av seg.  Men du må se deg selv i speilet hver dag og si til deg selv at du også fortjener lykke og kjærlighet  ❤️

Anonymkode: 89929...0e8