Venninne som såret meg, dumpet meg når psykisk syk.. Tilgi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det spørs kanskje hvordan man ser på det å behandle noen dårlig?

Hun var småparanoid og trodde mye om flere, som var sårende for flere

Hun slet med ting og ble litt intens med å snakke om det 

Hun snakket negativt om folk til andre fordi hun trodde ting som ikke stemte helt, Kanskje er forklaringen at hun var veldig utrygg på grunn av ting hun slet med 

Men de tingene hun trodde om meg som ikke var sant, holdt hun helt for seg selv, jeg fant det ut fordi hun selv spurte og jeg sa at det ikke var sant 

 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Det er klart. Hvordan man ser på det å behandle noen dårlig, men også hvor sensitiv man er, og personlig man velger å ta det. 

De tingene hun trodde om meg var heller ikke sant. Om hun har sagt det videre, og evt rettet opp i det med dem eller ikke vet jeg ikke. I mitt tilfelle tenker jeg at de som kjenner begge evner å vite hvem jeg er, og at hun har hatt det vanskelig. Med de som ikke kjenner meg har det ikke noe å si. 

Anonymkode: aeddb...9fc

[AnonymBruker]

Forgive, but don’t forget, er det noe som heter. Så jeg tenker at det å være psykisk syk er jo ikke noe venninnen din kan noe for, men samtidig så kan det være lurt for deg å beskytte deg selv litt mtp muligheten for at det Evnt kan skje igjen. Det er rimelig fortvilende for et menneske å ha utsatt sine nærmeste for dårlig behandling når vedkommende ikke har vært seg selv, og den skammen hun sikkert bærer kan sammenlignes med en voldsom fylleangst. Ville absolutt tilgitt, men kanskje vært litt på vakt iforhold til hva jeg ville betrodd henne osv. 

Anonymkode: 8b89d...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er klart. Hvordan man ser på det å behandle noen dårlig, men også hvor sensitiv man er, og personlig man velger å ta det. 

De tingene hun trodde om meg var heller ikke sant. Om hun har sagt det videre, og evt rettet opp i det med dem eller ikke vet jeg ikke. I mitt tilfelle tenker jeg at de som kjenner begge evner å vite hvem jeg er, og at hun har hatt det vanskelig. Med de som ikke kjenner meg har det ikke noe å si. 

Anonymkode: aeddb...9fc

Så du tenker at disse tingene er tilgivelige i form av å bygge vennskap igjen? Stole på personen igjen? Om jeg tolker deg riktig
 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det spørs kanskje hvordan man ser på det å behandle noen dårlig?

Hun var småparanoid og trodde mye om flere, som var sårende for flere

Hun slet med ting og ble litt intens med å snakke om det 

Hun snakket negativt om folk til andre fordi hun trodde ting som ikke stemte helt, Kanskje er forklaringen at hun var veldig utrygg på grunn av ting hun slet med 

Men de tingene hun trodde om meg som ikke var sant, holdt hun helt for seg selv, jeg fant det ut fordi hun selv spurte og jeg sa at det ikke var sant 

 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Slik jeg forstår deg, er det hun har gjort konkret, å kutte kontakt og ha paranoide tanker om deg hun ikke har delt med noen. Hun kom deretter til deg for å finne ut om det hun trodde var reelt eller et uttrykk for hennes sykdom. Hun har lagt seg flat i ettertid.

Slik jeg forstår situasjonen, ville jeg tilgitt. At den venninne skjermer seg selv i en sårbar situasjon, er ikke noe jeg ville tatt personlig i ettertid, selv om jeg kanskje ble forvirret og såret da det pågikk. Om jeg vil bygget opp et vennskap igjen, kommer an på flere ting. Var dette en god venninne? Kan vi fortsatt ha det fint sammen på likeverdig fot?

Jeg har en venninne hvor kontakten i blant er brutt, men det er ikke noe drama rundt det. Jeg blir ikke brukt som terapeut, baksnakket, utnyttet eller utsatt for store humørsvingninger, men noen ganger blir det vanskelig for henne med kontakt. Det aksepterer og tåler jeg.  

Anonymkode: bcef8...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Outer da ingen når det ikke er mulig å identifisere hvem dette er 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Det står masse detaljer om vennskapet deres, hennes psykiske sykdom og hvordan du dumpet. Med mindre historien er snudd helt på hodet, er fullt mulig for denne venninna å kjenne seg igjen. 

Anonymkode: b0515...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det står masse detaljer om vennskapet deres, hennes psykiske sykdom og hvordan du dumpet. Med mindre historien er snudd helt på hodet, er fullt mulig for denne venninna å kjenne seg igjen. 

Anonymkode: b0515...405

Har nok ikke skrevet alt helt riktig slik det skjedde nei, men med tilpasninger slik at man likevel får de svarene man trenger, har veldig god kjennskap til hva det vil si å ikke identifisere 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva mener du er gråsone? Skjønte ikke helt 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Ingen diagnose eller medisin tilsier at hun har vært tilregnelig hele tiden. Men som andre sier, det kan jo være noe hun hadde behov for å gjøre for å sjerme seg i en vanskelig periode. 

Hun et et menneske, vi er alle feilbarlig. Og vi burde alle være raus og kunne tilgi. Er jo ingenting som er skadet, følelser er ikke farlige i seg selv. Så du kan tilskrive følelsene tanken du fikk når hun avviste deg. Men nå har du en forklaring til avvisningen, å dermed kanskje følelsene kan lette? Kanskje erfaringen om at avvisning ikke alltid er absolutt eller har noe med deg som person, kan vært en god erfaring å ta med seg og gjør at du tåler avvisende oppførsel bedre i fremtiden. 

Anonymkode: 8d102...83d

[AnonymBruker]

Absolutt! 

Anonymkode: eb3bf...f69

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen bare stopper og være psykisk syke. Spesielt hvis det har vært såpass sterkt at det går utover de rundt deg. Hvis dette er engangstilfelle og aldri skjedd før så ville jeg tilgitt men vært forsiktig. Begrenset kontakt over en periode og sett om det er noen forandringer. 

Anonymkode: 45858...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du tenker at disse tingene er tilgivelige i form av å bygge vennskap igjen? Stole på personen igjen? Om jeg tolker deg riktig
 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Ja. Slik ab tolker situasjonen under er slik jeg opplevde situasjonen med venninnen min. Jeg opplever ikke det er grenseløst å romme en slik venninne. Ei heller at en ikke kan stole på henne. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik jeg forstår deg, er det hun har gjort konkret, å kutte kontakt og ha paranoide tanker om deg hun ikke har delt med noen. Hun kom deretter til deg for å finne ut om det hun trodde var reelt eller et uttrykk for hennes sykdom. Hun har lagt seg flat i ettertid.

Slik jeg forstår situasjonen, ville jeg tilgitt. At den venninne skjermer seg selv i en sårbar situasjon, er ikke noe jeg ville tatt personlig i ettertid, selv om jeg kanskje ble forvirret og såret da det pågikk. Om jeg vil bygget opp et vennskap igjen, kommer an på flere ting. Var dette en god venninne? Kan vi fortsatt ha det fint sammen på likeverdig fot?

Jeg har en venninne hvor kontakten i blant er brutt, men det er ikke noe drama rundt det. Jeg blir ikke brukt som terapeut, baksnakket, utnyttet eller utsatt for store humørsvingninger, men noen ganger blir det vanskelig for henne med kontakt. Det aksepterer og tåler jeg.  

Anonymkode: bcef8...e0f

 

Anonymkode: aeddb...9fc

[AnonymBruker]

Hadde tilgitt, men ikke ønsket å ha noen videre relasjon. Ustabile mennesker har jeg ikke rom for i livet mitt. Gidder det rett og slett ikke

Anonymkode: 59ec1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde tilgitt, men ikke ønsket å ha noen videre relasjon. Ustabile mennesker har jeg ikke rom for i livet mitt. Gidder det rett og slett ikke

Anonymkode: 59ec1...708

Hun er ikke ustabil lengre 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun er ikke ustabil lengre 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Jeg skjønner at du har en hel del å tenke over her ts. Og det er gjerne ferskt også. Men det er ikke noe du må bestemme deg for nå, eller alene.
 

Du kan gå i dialog med henne og fortelle henne hvordan du har opplevd det. Hva du trenger både i form av tid og mulighet til å kjenne på det. 

Anonymkode: aeddb...9fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde tilgitt, og tatt opp kontakten igjen. Men hadde tatt opp kontakten gradvis.

Anonymkode: 495f9...d3b

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

 

 

Når dere skriver at dere ville ha tilgitt, mener dere da som i å bare tilgi, eller mener dere også det å ha kontakt igjen? Bygge opp et vennskap igjen? 
 

Anonymkode: 9fdb0...d6a

Begge deler i utgangspunktet, men selvfølgelig hadde jeg tenkt veldig over hvordan hun var i et fremtidig vennskap. 

[AnonymBruker]

Bare et bevis på at man skal ha perfekte mennesker i livet som aldri tråkker feil. Dump henne. 

Anonymkode: a8e78...b38

[AnonymBruker]

Om ei venninne hadde blitt syk og mistet kontakt med virkeligheten hadde jeg tatt henne i mot med åpne armer. Hadde ikke vært noe for meg å tilgi heller når hun ikke kunne noe for det. Ville gjort det klart at jeg er der for henne og at hun er trygg hos meg.
 

Får inntrykk av at du ikke er interessert i et vennskap med henne.

Anonymkode: feb75...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bare et bevis på at man skal ha perfekte mennesker i livet som aldri tråkker feil. Dump henne. 

Anonymkode: a8e78...b38

Moderatorer kan dere sjekke opp ppådenne brukeren og sende en bekymringsmelding til helsevesenet eller lignende? 

Anonymkode: f3473...69b

[exictence]

Jeg hadde nok tilgitt, men kontakten hadde vel ikke vært så nære, ikke hyppig kontakt, men som en hvilken som annen venn er jo fint og hyggelig

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det er noe å lure på engang. Det hun gjorde var ikke spesielt ille, det var først og fremst at hun trakk seg unna fremfor at hun behandlet deg dårlig eller gjorde noen andre relasjoner vanskelige for deg. Det er også godt innenfor det som både kan forklares med, og igrunn er ganske vanlig ved, den typen plager som beskrives. 

Her hadde jeg definitivt tilgitt. Man kan selvfølgelig både tilgi og samtidig være varsom med å gjenoppta kontakten i særlig grad, men her hadde jeg i hvert fall i første omgang gitt det en skikkelig sjanse. Forstår ikke helt usikkerheten rundt det.

Synes igrunn det fremstår påfallende egoistisk å utvise så lite både forståelse og omtanke som f.eks. i innlegget under. Hun har gjort noe galt, for all del, men får da være grenser for hvor lite raus man skal være som venn. 
 

cecily skrev (På 27.9.2025 den 7.56):

Hun bør gjøre langt mer enn å kun spørre om å få komme tilbake. Hun bør ta initiativ til å reparere. Jeg hadde ikke tatt opp vennskapet uten at hun aktivt forsøkte å komme deg i møte. Å ha en krise er ikke det samme som å være psykisk syk, terapi eller ikke, og uansett er ikke det en blankofullmakt til å være kjip. Hun må reparere, og så er det din rett å kjenne etter om dette fortsatt kan være en venn.

 

Anonymkode: 49b6d...285