Overta barndomshjemmet; familiekrangel

[AnonymBruker]

Hei

Min mor et enke, og bor alene i barndomshjemmet mitt som er et stort herskapshus på gården jeg har odel på og skal overta i fremtiden uansett. Hun er frisk og sprek, men ønsker seg noe mindre. Jorden på gården er bortleid, så hun har kun huset.

Jeg og min familie skulle hatt større hus, da vi snart blir 5. Min mor foreslår at vi overtar (kjøper) huset (og gården) nå. Dett er et sårt tema for mitt yngre søsken som også ønsker å overta, men han har verken familien og behov for større plass, og det er jeg som har odel. Mitt søsken synes dette er alt for tidlig, og fikk en voldsom reaksjon og sier er urettferdig, ønsker å kutte all kontakt om det skjer. Han synes huset tilhører min mor, og mener vi ønsker å kaste henne ut. Dette er virkelig ikke tilfelle, og det var min mor sitt forslag. Jeg tror dette i bunn og grunn er sjalusi, men han oppfører seg på en måte at jeg blir redd, han truer og sier mye stygt. Vi er begge over 30.

Hva har dere kommet til å gjort? Har noen opplevd lignende og kan si noe om hvordan dere håndterte situasjonen?

Anonymkode: 618b1...ab4

[AnonymBruker]

Han har ingen ting å si.  Du har odelsrett på din side og kjøper gården til odelstakst regner jeg med?  Så lenge du vil ha gården så kan han ikke si noe på det.  Samme hvor mye han truer. Vi ga også over gården vår til førstefødte når hen var under 30.  Søsknene var litt sjalue og kom med noen gloser, men de har jo alltid forstått at eldste ungen har odelsretten.

Anonymkode: 038cf...6c6

[AnonymBruker]

Her har din mor et ansvar. 
Odel er heldigvis ikke samme som før. Arv deles likt. Så oppsummert vil dere arve like mye. Men følelser er det verre med.

 

Anonymkode: f3ad1...b1b

[AnonymBruker]

det er moren din som må snakke med han om det ikke du. jeg kan på en måte skjønne det selv om han ikke har noe familie det kan være at han har et ønske om å ha en familie 

Anonymkode: f3fb2...da0

[AnonymBruker]

Har vært i en situasjon hvor overtagelse av familiegården skapte uvennskap mellom søsken, dog ikke helt samme problemstilling som hos deg. Erfaringen min var at det var ekstremt mange og sterke følelser involvert siden alle søsknene hadde nære bånd til hjemstedet. Fornuft og fakta ble helt satt til side, og folk viste sider av seg selv som vi ikke visste fantes. Forholdet mellom søsknene har vært kjølig siden dette skjedde, og jeg tror dessverre det kommer til å være slik framover. 

Anonymkode: 6d910...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han har ingen ting å si.  Du har odelsrett på din side og kjøper gården til odelstakst regner jeg med?  Så lenge du vil ha gården så kan han ikke si noe på det.  Samme hvor mye han truer. Vi ga også over gården vår til førstefødte når hen var under 30.  Søsknene var litt sjalue og kom med noen gloser, men de har jo alltid forstått at eldste ungen har odelsretten.

Anonymkode: 038cf...6c6

Håper du tuller. Arv deles likt dersom man ikke ønsker å skjevdele til favorittbarbet, odel er utdaterte greier.

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

det er moren din som må snakke med han om det ikke du. jeg kan på en måte skjønne det selv om han ikke har noe familie det kan være at han har et ønske om å ha en familie 

Anonymkode: f3fb2...da0

Dette. Én ting er jo hva som er her og nå, men en annen er hva som skjer i fremtiden.

.

TS, din mor må fortelle at dette er hennes ønske. Hvis du uansett skal kjøpe ut din bror så får jo han sin del også? Rart han ikke unner dere et hus når dere trenger det når han uansett får sin del når du kjøper han ut?

Anonymkode: db5e5...c93

[AnonymBruker]

Tenker du bør avklare en del spørsmål, overfor søskenet. Hva skjer med julefeiringer fremover? Andre tradisjoner tilknyttet huset? Hva skjer med inventar?  
 
Kan godt være så enkelt som at søskenet sitter med en frykt for å ikke ha noe sted å være på julaften hvis du og din familie vil feire alene mens mor drar til sin søster. 

Anonymkode: 5a75b...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper du tuller. Arv deles likt dersom man ikke ønsker å skjevdele til favorittbarbet, odel er utdaterte greier.

 

Dette. Én ting er jo hva som er her og nå, men en annen er hva som skjer i fremtiden.

.

TS, din mor må fortelle at dette er hennes ønske. Hvis du uansett skal kjøpe ut din bror så får jo han sin del også? Rart han ikke unner dere et hus når dere trenger det når han uansett får sin del når du kjøper han ut?

Anonymkode: db5e5...c93

Det er snakk om å kjøpe gården. Det gjelder også det første innlegget du siterte. Ts skal ikke kjøpe ut sin bror. Hun skal kjøpe gården av sin mor. Mor lever, så det er ikke snakk om arv.

Siden mor ikke driver gården er det naturlig å selge til neste generasjon mens de er såpass unge at de kan overta er gård og drive den.

 

Anonymkode: ce2fb...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her har din mor et ansvar. 
Odel er heldigvis ikke samme som før. Arv deles likt. Så oppsummert vil dere arve like mye. Men følelser er det verre med.

 

Anonymkode: f3ad1...b1b

Det er ikke snakk om arv. Ts, og for så vidt hennes søsken, har odelsrett, som gir rett til å overta til odelstakst. Ts har best odel. Alle søsken har visst at ts skal overta.

Anonymkode: ce2fb...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her har din mor et ansvar. 
Odel er heldigvis ikke samme som før. Arv deles likt. Så oppsummert vil dere arve like mye. Men følelser er det verre med.

 

Anonymkode: f3ad1...b1b

Vanskelig å skjønne hva du mener her. Hvis TS kjøper gården nå (som inkluderer huset) til odelstakst har det ingenting med arv å gjøre - bror er ikke en del av den transaksjonen. Arv oppstår først når mor er død.

Anonymkode: f11ff...d5d

[AnonymBruker]

Der vi bor tok en av barna over på odel, da kjøpte han ut sine søsken på odeltakst. Her så fortsatte mor å bo i et hus på gården. Men all arv etter far i forhold til odel ble da gjort opp med en gang med søsken osv.

Uansett siden det er odel kan ikke yngre søsken få gjort så mye,  men ska dere drive gården eller kun bo der. For jeg syns selv det er dårlig gjort å ta over en odel og ikke drive gården ,hvis yngre søsken vil drive.

Anonymkode: 14b66...a91

[Nymerïa]

Som mor så må jeg si at jeg hadde ønsket å ta denne samtalen med yngstemann selv. At barna mine kommer på kant med hverandre vil jeg absolutt unngå, og hvis søskenet ditt tror at mor blir kastet ut, så kan de ikke ha hatt så god dialog. Jeg ville ha hørt i fred og ro på hva som var problemet. Er det kun emosjonelt eller tror han at det har vært noe triksing og miksing som han ikke har tatt del i? Eller er det som du sier at han tror mor blir lurt? Dette må jo moren din være interessert i å ordne opp i hvis hun er mentalt klar.

Kanskje klarer moren din å roe ned dette når minstemann får sagt sitt. Hvis det kun er følelser det er snakk om, kommer han sikkert til å venne seg til tanken etterhvert. Kanskje kan de bli enige om at han får noen eiendeler som har tilhørt familien som kompensasjon.

Dette tror jeg kan løses, TS. Men det er ikke så sikkert at du skal tenke at det er ditt problem å konfrontere. Det kan i verste fall gjøre saken verre.

[AnonymBruker]

Det er følelser som får utløp, og da blir man ofte irrasjonell. Jeg har ringt og krevd at vi snakker ut. Understreket at familieforholdet er viktig for meg. Poengtert at foreldre er eldre, og at vi har å oppføre oss som voksne slik at dette ikke preger deres siste år. Satt ord på akkurat hvordan jeg føler det. Spurt rett ut hva de ønsker - helt konkret. Ofte faller det litt sammen når de må forklare et scenario som ikke er realistisk i det hele tatt. Ikke være belærende eller "eldst", eller argumentere for eget syn. Du vet du har rett - i at mor ønsker dette, i at du er etablert med familie, i at du har odel, etc. Han trenger ikke øre dette igjen og igjen, men han trenger rom for å tenke og innse dette selv. Så å gi mer "bensin" fungerer mot sin hensikt. 

"Jeg vil overta!" - "Det forstår jeg godt, det ønsket deler vi jo. Hvordan ser du det for deg?"

"Mor vil ikke flytte!" - "Jeg synes det er best at hun setter ord på hva hun føler. Har dere pratet sammen?" 

KG svarene blir ofte så sort-hvitt. Enten fordi man har trøblete familiebånd og relasjoner selv, og er vant til å sette hardt mot hardt. Eller fordi man aldri har vært i situasjonen, og bare synser. Når jeg har vært der har jeg i alle fall jobbet for at alle skal ha det bra - også den som agerer på følelser i situasjonen. 

Anonymkode: ef9fd...9d8