Folk liker best å forklare meg hvordan ting er

[AnonymBruker]

Jeg har en opplevelse av at folk rundt meg liker best å fortelle meg ting, hvordan ting er eller gi meg råd. Dette gjelder ikke bare menn, men også kvinner. Jeg later ofte som i slike settinger, «åja. Ja, du sier noe der» - av høflighet, selvom jeg vet det de allerede fortalte meg. Men når jeg viser at jeg kan eller vet, virker det å irritere folk gjennom at de skal utspørre meg i det jeg sier eller kritisere det. Hva er grunnen til dette egentlig? 

Anonymkode: e0af6...906

[AnonymBruker]

Det der er negative ‘losers’… 

 

Anonymkode: 60417...aa1

[BobbySocks]

Da må du begynne å svare med: hvorfor tenker du at jeg ikke kan/vet dette? 

[AnonymBruker]

Du oppfattes vel som dum da

Anonymkode: 00df2...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du oppfattes vel som dum da

Anonymkode: 00df2...5d7

Ja, men hvis noen oppfattes som dum så betyr det ikke at folk bare kan la lystene sine fare… da stilles det enda strengere krav til god oppførsel… 

Anonymkode: 60417...aa1

[lille_fiol]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en opplevelse av at folk rundt meg liker best å fortelle meg ting, hvordan ting er eller gi meg råd. Dette gjelder ikke bare menn, men også kvinner. Jeg later ofte som i slike settinger, «åja. Ja, du sier noe der» - av høflighet, selvom jeg vet det de allerede fortalte meg. Men når jeg viser at jeg kan eller vet, virker det å irritere folk gjennom at de skal utspørre meg i det jeg sier eller kritisere det. Hva er grunnen til dette egentlig? 

Anonymkode: e0af6...906

Hva med at du sier høflig takk for råd men dette er noe jeg har gjort eller kan fra før, så smiler du. Man kan liksom ikke bli sur for det, da taper isåfall de ansikt og ikke du. Er grenser for hvor mye man skal finne seg i som voksen. Har en på jobben min som er sånn,veldig på å overforklare helt banale ting og det er så ufattelig irriterende å høre på...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du oppfattes vel som dum da

Anonymkode: 00df2...5d7

Men skal man hinte til at noen er stygge hvis de er stygge? Blir jo samme greia. Man må heve seg over det. 

Anonymkode: 60417...aa1

[AnonymBruker]

Jeg føler det på samme måten! Etter å ha tenkt over det, så tror jeg det både kan handle om hvordan jeg formulerer meg og kroppsspråk, men også hvordan den andre personen tolker det.

Vet ikke hvordan du er, men jeg vil ikke fremstå som en bedreviter eller å tro at jeg vet alt om noe. Derfor er jeg kanskje ikke så direkte når jeg sier alle ting. Så blir ting oppfattet som et spørsmål/noe man vil ha bekreftelse på, istedenfor en påstand/noe man sier. Andre ganger avbryter folk eller rett ut mistolker det som blir sagt, og da lar jeg det passere noen ganger, mens andre ganger sier jeg mer «jaa, stemmer» eller bekrefter det jeg vet. Sier også noen ganger «åja, men det var egentlig dette jeg mente å si». Vil tro det blir irrterende om man skulle sagt «ja det vet jeg!!» hele tiden. Er litt irrterende. Jobber med å være bevisst på å være tydelig uten å virke som en bedreviter, men tid og sted påvirker jo gjerne hvilken rolle man vil ta.

Er det familie, nære venner eller kjæreste så sier jeg ofte i fra.

Kan det hende det er litt slik for deg og? 
 
Prøver stort sett å tenke at folk ikke mener det vondt, og at noen ganger så åpner det man sier for at andre kan få snakke om noe de har lyst til å snakke om.

Anonymkode: c9d2b...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler det på samme måten! Etter å ha tenkt over det, så tror jeg det både kan handle om hvordan jeg formulerer meg og kroppsspråk, men også hvordan den andre personen tolker det.

Vet ikke hvordan du er, men jeg vil ikke fremstå som en bedreviter eller å tro at jeg vet alt om noe. Derfor er jeg kanskje ikke så direkte når jeg sier alle ting. Så blir ting oppfattet som et spørsmål/noe man vil ha bekreftelse på, istedenfor en påstand/noe man sier. Andre ganger avbryter folk eller rett ut mistolker det som blir sagt, og da lar jeg det passere noen ganger, mens andre ganger sier jeg mer «jaa, stemmer» eller bekrefter det jeg vet. Sier også noen ganger «åja, men det var egentlig dette jeg mente å si». Vil tro det blir irrterende om man skulle sagt «ja det vet jeg!!» hele tiden. Er litt irrterende. Jobber med å være bevisst på å være tydelig uten å virke som en bedreviter, men tid og sted påvirker jo gjerne hvilken rolle man vil ta.

Er det familie, nære venner eller kjæreste så sier jeg ofte i fra.

Kan det hende det er litt slik for deg og? 
 
Prøver stort sett å tenke at folk ikke mener det vondt, og at noen ganger så åpner det man sier for at andre kan få snakke om noe de har lyst til å snakke om.

Anonymkode: c9d2b...aee

Og nå håper jeg ikke det virket som jeg skulle fortelle deg hvordan du skal håndtere dette også! Haha. Ville bare si at det virket gjenkjennbart, og dele mine teorier om hva som kan føre til dette.

Anonymkode: c9d2b...aee

[AnonymBruker]

virker jo også ganske stusselig når det skjer.... jeg synes jo synd på dem.. 

Anonymkode: 60417...aa1

[AnonymBruker]

Andre: Blablabla

Deg: Ja 🙂Jeg vet.

Anonymkode: c9c18...abc