Jeg har endelig funnet ut at jeg må ut av forholdet.

[AnonymBruker]

Det jeg trodde var drømmemannen med stor M, var langt i fra det.. 

Forholdet startet fint. Til tross for at jeg fortalte han om mine mørkeste hemmeligheter, som har fått konsekvenser for meg økonomisk, min tidligere sykehistorie innen psykiatrien så godtok han alt. Han virket som en veldig godt likt mann, flere venner, godt forhold til familie, kom godt overens med kollegaer og det som er. 
 

Etter hvert begynte jeg i å ta han i en del løgner. Blant annet om økonomi, så merket jeg at han snakket ofte ned sine kollegaer, venner med mer. Allerede da burde jeg løpt. Han merket tydeligvis at jeg trakk meg unna, så da skrudde han på sjarmen igjen, å alt det negative ble glemt. Sann varte det lenge, over ett år. Så valgte vi å flytte sammen, han ville flytte til meg for å hjelpe meg i hverdagen. (Jeg har 2 barn på 5 og 8 år, barnefar bor på en annen kant av landet). I starten gikk det over all forventning, han passet, ordnet, handlet, ryddet og styrte på. Ble med på aktiviteter. Ungene elsket han. Han pushet på at vi kansje skulle begynne å se på større hus. Vi kjøpte hus. Gikk fint.. Men så startet det. 
 

Han begynte å leve sitt eget liv. Jeg å ungene kunne sitte på ettermiddagen å ikke vite hvor han var. Plutselig nye regler. Ikke uvanlig at vi fikk høre «nå skal det bli kustus og disiplin i hjemmet». Da kom det frem at han mente at jeg hadde sydd puter under armene på ungene, å at jeg kom til å tørke dem i ræva til dem var 18. Alt med meg som mor var negativt, i tillegg henvist han ofte til sin egen oppvekst, hvor han hadde lært hvordan ting skulle være. 
 

Jeg kan ikke ta opp noe med han, en simpel liten beskjed som om at det er greit om jeg får en melding om han blir borte lenger, slik jeg får planlagt dagen kan være nok til å utløse en skyllebøtte, der han har begynt å kalle meg en jævla fitte, jeg får høre hvor korka jeg er i hodet mitt osv. Forann ungene så sier han aldri sant til meg, han kan stå å brøle meg i trynet, men om der kommer folk så snur han om. Han har begynt å si at hadde jeg vist mer kjærlighet i hverdagen, så hadde ting blitt bedre. Har spurt han hvordan skal jeg klare å være nær en, som ikke gir meg respekt? Får høre at han gir respekt til dem som fortjener det. 
 

Prøvde å gjøre det slutt med han for 3 uker siden. Barna var hos min mor, så tenkte at det var rett tidspunkt. Han brølte, slo i vegger, kastet en sko på meg. Jeg prøvde å komme meg vekk fra situasjonen, men holdt meg fast. Sa at jeg fikk ikke gi opp, å at jeg gir opp alt for lett å jeg tåler ikke motgang. Det som gjør ett forhold sterkt er motgang brølte han til meg. Det endte med at jeg slo til han rett i fjeset. Å han fortsatte å brøle at jeg skulle slå han enda mer, nå skulle han endelig få se for en psykopatisk fitte jeg egentlig var. 
 

Har tatt kontakt med krise-senter. Dem anbefalte meg å bytte låser når han ikke er hjemme. Er også 2 1/2 time til nærmeste krise-senter. Det jeg vil er å skjerme barna fra han, jeg er redd for at han skal få ett eksplosivt sinne når dem er her. Dem er stort sett alltid her utenom en sjelden gang er på overnatting med min mor. 
 

Det er ikke rom/nok tid til å gjør det når dem er på skolen. Er stort sett da han er sur på meg/jeg tør å ta opp ting med han. (Jeg går sykemeldt, han har hjemmekontor). 

Noen som har tips? 
 

 

Anonymkode: c963d...bad

[Durancell]

Hjelper vel ikke å skifte lås hvis han eier halve huset? Kan dere ikke flykte til mora di først, så gi beskjed om at det er slutt og huset skal selges? Eventuelt kjøpe han ut. 

[AnonymBruker]

Durancell skrev (5 timer siden):

Hjelper vel ikke å skifte lås hvis han eier halve huset? Kan dere ikke flykte til mora di først, så gi beskjed om at det er slutt og huset skal selges? Eventuelt kjøpe han ut. 

Fikk beskjed fra krisesenter at jeg burde bytte låser når han var borte, å gi beskjed til han når han var borte om det. Dette for å skåne barna mest mulig. (Min mor bor 2 timer unna). 

 

 

Anonymkode: c963d...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Fikk beskjed fra krisesenter at jeg burde bytte låser når han var borte, å gi beskjed til han når han var borte om det. Dette for å skåne barna mest mulig. (Min mor bor 2 timer unna). 

 

 

Anonymkode: c963d...bad

Jeg vet ikke om dette er så lurt. Det kan jo fort eskalere veldig der og da, da må du ihvertfall ha kontakt med politiet.. kanskje bytte lås og bo på krisesenter en kort periode?  

Anonymkode: c665a...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er så lurt. Det kan jo fort eskalere veldig der og da, da må du ihvertfall ha kontakt med politiet.. kanskje bytte lås og bo på krisesenter en kort periode?  

Anonymkode: c665a...662

Ja, problemet er at krise-senteret er over 2 timer unna. Krise-senteret har veldig på det at jeg burde ha en normal hverdag for barna med skole og aktiviteter. Å at jeg burde benytte kjangsen når dem var på skolen, å heller få bistand om han laget noe styr.. 

Anonymkode: c963d...bad

[AnonymBruker]

Bytt lås en fredag, og få barna til å dra til venner for overnatting rett etter skole.

Anonymkode: 8d904...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bytt lås en fredag, og få barna til å dra til venner for overnatting rett etter skole.

Anonymkode: 8d904...353

Ungene her er ikke klar for overnatting hos venner helt enda 😌 Men tanken var god 

Anonymkode: c963d...bad

[AnonymBruker]

Har du ingen venner som kan hjelpe deg ? De kan være tilstede når du gir beskjed om at det er slutt.  Informer fastlegen om hva du står i, få en sykemelding til du har stablet deg på bena.  Dra til det krisesenteret med barna, de har plikt til å hjelpe deg videre. Barna får det bedre på sikt, denne "mannen" høres ut som en tikkende bombe, du må få barna vekk fra han.

Anonymkode: 4339d...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du ingen venner som kan hjelpe deg ? De kan være tilstede når du gir beskjed om at det er slutt.  Informer fastlegen om hva du står i, få en sykemelding til du har stablet deg på bena.  Dra til det krisesenteret med barna, de har plikt til å hjelpe deg videre. Barna får det bedre på sikt, denne "mannen" høres ut som en tikkende bombe, du må få barna vekk fra han.

Anonymkode: 4339d...625

Nei, jeg ingen venner eller bekjente jeg kan spør. Trist men sant. Jeg er allerede sykemeldt, for jeg er utslitt av belastningen av å leve med han 😅

Anonymkode: c963d...bad

[AnonymBruker]

Eier dere boligen sammen? 

Om du eier alene, kan det å skifte lås være effektivt. Helst i kombinasjon med at du og barna reiser bort. 

Anonymkode: d47de...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det jeg trodde var drømmemannen med stor M, var langt i fra det.. 

Forholdet startet fint. Til tross for at jeg fortalte han om mine mørkeste hemmeligheter, som har fått konsekvenser for meg økonomisk, min tidligere sykehistorie innen psykiatrien så godtok han alt. Han virket som en veldig godt likt mann, flere venner, godt forhold til familie, kom godt overens med kollegaer og det som er. 
 

Etter hvert begynte jeg i å ta han i en del løgner. Blant annet om økonomi, så merket jeg at han snakket ofte ned sine kollegaer, venner med mer. Allerede da burde jeg løpt. Han merket tydeligvis at jeg trakk meg unna, så da skrudde han på sjarmen igjen, å alt det negative ble glemt. Sann varte det lenge, over ett år. Så valgte vi å flytte sammen, han ville flytte til meg for å hjelpe meg i hverdagen. (Jeg har 2 barn på 5 og 8 år, barnefar bor på en annen kant av landet). I starten gikk det over all forventning, han passet, ordnet, handlet, ryddet og styrte på. Ble med på aktiviteter. Ungene elsket han. Han pushet på at vi kansje skulle begynne å se på større hus. Vi kjøpte hus. Gikk fint.. Men så startet det. 
 

Han begynte å leve sitt eget liv. Jeg å ungene kunne sitte på ettermiddagen å ikke vite hvor han var. Plutselig nye regler. Ikke uvanlig at vi fikk høre «nå skal det bli kustus og disiplin i hjemmet». Da kom det frem at han mente at jeg hadde sydd puter under armene på ungene, å at jeg kom til å tørke dem i ræva til dem var 18. Alt med meg som mor var negativt, i tillegg henvist han ofte til sin egen oppvekst, hvor han hadde lært hvordan ting skulle være. 
 

Jeg kan ikke ta opp noe med han, en simpel liten beskjed som om at det er greit om jeg får en melding om han blir borte lenger, slik jeg får planlagt dagen kan være nok til å utløse en skyllebøtte, der han har begynt å kalle meg en jævla fitte, jeg får høre hvor korka jeg er i hodet mitt osv. Forann ungene så sier han aldri sant til meg, han kan stå å brøle meg i trynet, men om der kommer folk så snur han om. Han har begynt å si at hadde jeg vist mer kjærlighet i hverdagen, så hadde ting blitt bedre. Har spurt han hvordan skal jeg klare å være nær en, som ikke gir meg respekt? Får høre at han gir respekt til dem som fortjener det. 
 

Prøvde å gjøre det slutt med han for 3 uker siden. Barna var hos min mor, så tenkte at det var rett tidspunkt. Han brølte, slo i vegger, kastet en sko på meg. Jeg prøvde å komme meg vekk fra situasjonen, men holdt meg fast. Sa at jeg fikk ikke gi opp, å at jeg gir opp alt for lett å jeg tåler ikke motgang. Det som gjør ett forhold sterkt er motgang brølte han til meg. Det endte med at jeg slo til han rett i fjeset. Å han fortsatte å brøle at jeg skulle slå han enda mer, nå skulle han endelig få se for en psykopatisk fitte jeg egentlig var. 
 

Har tatt kontakt med krise-senter. Dem anbefalte meg å bytte låser når han ikke er hjemme. Er også 2 1/2 time til nærmeste krise-senter. Det jeg vil er å skjerme barna fra han, jeg er redd for at han skal få ett eksplosivt sinne når dem er her. Dem er stort sett alltid her utenom en sjelden gang er på overnatting med min mor. 
 

Det er ikke rom/nok tid til å gjør det når dem er på skolen. Er stort sett da han er sur på meg/jeg tør å ta opp ting med han. (Jeg går sykemeldt, han har hjemmekontor). 

Noen som har tips? 
 

 

Anonymkode: c963d...bad

Hva med å involvere barnefar. Kanskje barna bør reise og være sammen med far slik at de slipper oppleve det som kan bli mye stygt i en slik prosess. Og så ta du praten. si at du vil prate, og om ikke han forholder seg rolig, så kommer du til å ringe politi, eller ordne besøksforbud, og det er jo noe personen kanskje vil unngå. Eller du må ha et familiemedlem sammen med deg når du tar praten. Du føler deg kanskje tryggere når dere er flere i samme rom. Han blir kanskje sint fordi han ikke har et sted å reise til, så kanskje du må gi han 1 uke til å klare finne seg noe eget? jeg vet ikke.. husker jeg var i et drittforhold. Vart ikke kvitt han, og han var helt gal da jeg prøvde prate med han. Måten jeg vart kvitt han på var at jeg sa jeg ville vi skulle ta pause, så ville jeg han skulle gå på byen, og flørte og rote med andre for å finne ut om det virkelig var meg han ville ha. Og så hadde jeg alliert meg med andre. Om noen såg han på byen, så skulle de ringe meg.. ja om han var sammen med annen dame. Dette vart gjort, og jeg troppet opp på utested, og så benyttet jeg meg av situasjonen da han var med annen dame. Gikk bort og sa til han at jeg hadde tenkt, og jeg ville det skulle være slutt. Litt rar situasjon, men dama han var sammen med vart jo veldig glad  og så tror jeg de var sammen en liten stund. Men faktisk lot han meg få fred da. I dag kan vi faktisk prate sammen. Han giftet seg, og jeg fikk min familie på annet hold. møter jeg på han, så skulle man tro det var en annen fyr jeg møtte.. han er hyggelig å spør om hvordan jeg har det, og om jeg har det bra. såååå rar type  men glad jeg kom meg bort, for vi sloss jo nesten daglig den gangen..

Anonymkode: 773a9...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med å involvere barnefar. Kanskje barna bør reise og være sammen med far slik at de slipper oppleve det som kan bli mye stygt i en slik prosess. Og så ta du praten. si at du vil prate, og om ikke han forholder seg rolig, så kommer du til å ringe politi, eller ordne besøksforbud, og det er jo noe personen kanskje vil unngå. Eller du må ha et familiemedlem sammen med deg når du tar praten. Du føler deg kanskje tryggere når dere er flere i samme rom. Han blir kanskje sint fordi han ikke har et sted å reise til, så kanskje du må gi han 1 uke til å klare finne seg noe eget? jeg vet ikke.. husker jeg var i et drittforhold. Vart ikke kvitt han, og han var helt gal da jeg prøvde prate med han. Måten jeg vart kvitt han på var at jeg sa jeg ville vi skulle ta pause, så ville jeg han skulle gå på byen, og flørte og rote med andre for å finne ut om det virkelig var meg han ville ha. Og så hadde jeg alliert meg med andre. Om noen såg han på byen, så skulle de ringe meg.. ja om han var sammen med annen dame. Dette vart gjort, og jeg troppet opp på utested, og så benyttet jeg meg av situasjonen da han var med annen dame. Gikk bort og sa til han at jeg hadde tenkt, og jeg ville det skulle være slutt. Litt rar situasjon, men dama han var sammen med vart jo veldig glad  og så tror jeg de var sammen en liten stund. Men faktisk lot han meg få fred da. I dag kan vi faktisk prate sammen. Han giftet seg, og jeg fikk min familie på annet hold. møter jeg på han, så skulle man tro det var en annen fyr jeg møtte.. han er hyggelig å spør om hvordan jeg har det, og om jeg har det bra. såååå rar type  men glad jeg kom meg bort, for vi sloss jo nesten daglig den gangen..

Anonymkode: 773a9...618

Skulle gjerne involvert barnefar, han er desverre alkoholiker. 
 

Takk for tips. Har prøvd å foreslå pause før, men for han var ikke det aktuelt. Men må få det til på en eller annen måte. Hadde tenkt å kansje prate med faren min, om han vil hjelpe til. For han sa i dag til meg rett ut at han driter i meg å ungene, å at det er bare å hive han på dør. Jeg har tenkt at ingen har lagt merke til hvordan det forholdet her er..  Synd å høre hva du har gått igjennom, men noen ganger er det kansje til det beste? ❤️

Anonymkode: c963d...bad

[AnonymBruker]

Men hvem eier huset? Er det du som eier, så er det bare å kaste han ut.

Anonymkode: b47ce...ca4

[Tulling]

Benytt alle ressurser du har til rådighet. Snakk også gjerne med politi, siden han har vist at han kan være utagerende. Råd fra krisesenter om å bytte låser kjenner jeg også at jeg blir skeptisk til, for det vil jo øke konfliktnivået særdeles heftig. Det er nok fornuftig å holde dette nede i den grad det lar seg gjøre til du har en konkret plan for å komme deg i sikkerhet. Om han allerede har økonomiske problemer, og han kan finne på å bare ikke betale er jo det også en ekkel faktor. Kjenner til tilfelle der en eks bare slutta å betale, og det gikk så langt at hele greie endte på tvangssalg på grunn av at en part nektet vanlig salg og kjørte hele situasjonen i grøfta.

Motgang kan gjøre en relasjon sterkere, men overhodet ikke via den metoden han insinuerer. Utfordringen er å klare å skåne relasjonen og holde sammen selv når ting er vanskelig. Hans reaksjon mot deg er 100% motsatt reaksjon. Påstandene hans er farlige for deg, og for å kalle en spade for en spade, gaslighting. Ikke glem at selv om han er den som skriker og har sterke følelser, så betyr ikke det at det er ett gram av sannhet av det han sier. Det triste er er skaden du kan sitte igjen med etterpå, etter han har aktivt gått inn for å bryte deg ned og ta kontroll.

Finn en måte der du kan komme ut av det, der du ikke er alene med han for å sette hardt mot hardt. Ta vare på deg selv, for din egen og barnas sikkerhet.

Hans irrasjonelle måte å håndtere ting på er ikke din feil. Aldri. Og med slike mønster i personligheten er det ingenting du kan gjøre for å gjøre det bedre. 

Finn muligheter der du kan ta kontroll, venner/familie, politi, advokat. Kanskje til og med snakke med banken ? Gjør alt du kan for finne muligheter du kanskje ikke vet om for å komme igjennom overgangen.

Ta gjerne også en tur innom fastlegen. Du kan gjøre mye for å forberede deg uten å fortelle han noe som helst.

[AnonymBruker]

Tulling skrev (32 minutter siden):

Benytt alle ressurser du har til rådighet. Snakk også gjerne med politi, siden han har vist at han kan være utagerende. Råd fra krisesenter om å bytte låser kjenner jeg også at jeg blir skeptisk til, for det vil jo øke konfliktnivået særdeles heftig. Det er nok fornuftig å holde dette nede i den grad det lar seg gjøre til du har en konkret plan for å komme deg i sikkerhet. Om han allerede har økonomiske problemer, og han kan finne på å bare ikke betale er jo det også en ekkel faktor. Kjenner til tilfelle der en eks bare slutta å betale, og det gikk så langt at hele greie endte på tvangssalg på grunn av at en part nektet vanlig salg og kjørte hele situasjonen i grøfta.

Motgang kan gjøre en relasjon sterkere, men overhodet ikke via den metoden han insinuerer. Utfordringen er å klare å skåne relasjonen og holde sammen selv når ting er vanskelig. Hans reaksjon mot deg er 100% motsatt reaksjon. Påstandene hans er farlige for deg, og for å kalle en spade for en spade, gaslighting. Ikke glem at selv om han er den som skriker og har sterke følelser, så betyr ikke det at det er ett gram av sannhet av det han sier. Det triste er er skaden du kan sitte igjen med etterpå, etter han har aktivt gått inn for å bryte deg ned og ta kontroll.

Finn en måte der du kan komme ut av det, der du ikke er alene med han for å sette hardt mot hardt. Ta vare på deg selv, for din egen og barnas sikkerhet.

Hans irrasjonelle måte å håndtere ting på er ikke din feil. Aldri. Og med slike mønster i personligheten er det ingenting du kan gjøre for å gjøre det bedre. 

Finn muligheter der du kan ta kontroll, venner/familie, politi, advokat. Kanskje til og med snakke med banken ? Gjør alt du kan for finne muligheter du kanskje ikke vet om for å komme igjennom overgangen.

Ta gjerne også en tur innom fastlegen. Du kan gjøre mye for å forberede deg uten å fortelle han noe som helst.

Takk for svar. Huset står på både meg, min mor og han. Men vi betaler 50/50. Før jeg bestemte meg for det her, så gikk jeg igjennom det økonomiske, å jeg skal klare det selv om det blir veldig trangt økonomisk. 
 

Problemet er jo at det er pusset opp en del, der han har stått for det meste av utgiftene. Grunnen til det er for at han krevde at vi skulle betale 50/50 på alt, til tross for at han har tjent nesten det dobbelte av meg. Så vi spytter inn likt på regninger, forsikring osv.. Jeg betaler også halve bilen som står på han, i tillegg til min bil. Ser jo nå i ettertid at jeg har blitt manipulert. Han kjøpte splitter ny større bil, som kom til gode for oss som en familie… Å da var det selvsagt at jeg skulle betale halve i følge han.. 

 

Jeg føler han er bare opptatt av fasade, fasade og atter fasade. Men han driter loddrett i oss. Barna spør etter han, jeg tar det opp med han. Å han klikker i vinkel å sier det er noe jeg finner på for å trakke han ned, å sørge for at han har det enda verre. Det er offer-rollen om en annen. Han har fått henvisning til psykolog, han sier selv han har problem. Men det blir bare verre og verre. Å han evner ikke å si unnskyld. Når jeg sitter å gråter mens jeg får skyllebøtter på rams, så bryr ikke han seg. Så kan han få en god periode, der han er engasjert, gjør ting med ungene mm. For å så bli helt fraværende igjen. 
 

Kjefter på meg for at her ser ut som et bomba horehus. Men det er ikke så lett for meg å holde styr på 2 unger, der en med utfordringer å skole-vegring. Sover aldri en hel natt osv..Alt husarbeid står på meg.  Han sover til 9-10 hver dag. 

 

 

Anonymkode: c963d...bad

[Tulling]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar. Huset står på både meg, min mor og han. Men vi betaler 50/50. Før jeg bestemte meg for det her, så gikk jeg igjennom det økonomiske, å jeg skal klare det selv om det blir veldig trangt økonomisk. 
 

Problemet er jo at det er pusset opp en del, der han har stått for det meste av utgiftene. Grunnen til det er for at han krevde at vi skulle betale 50/50 på alt, til tross for at han har tjent nesten det dobbelte av meg. Så vi spytter inn likt på regninger, forsikring osv.. Jeg betaler også halve bilen som står på han, i tillegg til min bil. Ser jo nå i ettertid at jeg har blitt manipulert. Han kjøpte splitter ny større bil, som kom til gode for oss som en familie… Å da var det selvsagt at jeg skulle betale halve i følge han.. 

 

Jeg føler han er bare opptatt av fasade, fasade og atter fasade. Men han driter loddrett i oss. Barna spør etter han, jeg tar det opp med han. Å han klikker i vinkel å sier det er noe jeg finner på for å trakke han ned, å sørge for at han har det enda verre. Det er offer-rollen om en annen. Han har fått henvisning til psykolog, han sier selv han har problem. Men det blir bare verre og verre. Å han evner ikke å si unnskyld. Når jeg sitter å gråter mens jeg får skyllebøtter på rams, så bryr ikke han seg. Så kan han få en god periode, der han er engasjert, gjør ting med ungene mm. For å så bli helt fraværende igjen. 
 

Kjefter på meg for at her ser ut som et bomba horehus. Men det er ikke så lett for meg å holde styr på 2 unger, der en med utfordringer å skole-vegring. Sover aldri en hel natt osv..Alt husarbeid står på meg.  Han sover til 9-10 hver dag. 

 

 

Anonymkode: c963d...bad

Han eier 100% av ny bil, du din, og dere har 50/50 på huset, selv om han ikke spyttet inn mye til egenkapital ?

[AnonymBruker]

Tulling skrev (8 minutter siden):

Han eier 100% av ny bil, du din, og dere har 50/50 på huset, selv om han ikke spyttet inn mye til egenkapital ?

Stemmer. Han spyttet ikke inn noe egenkapital. Han eier ett hus fra før av, som han valgte å leie ut. 

Anonymkode: c963d...bad

[Tulling]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stemmer. Han spyttet ikke inn noe egenkapital. Han eier ett hus fra før av, som han valgte å leie ut. 

Anonymkode: c963d...bad

Fy faen for en parasitt. Ja du har blitt grovt utnyttet. Gjort er gjort. Men du kommer nok ikke ut av å være ganske screwed økonomisk. Snakk med advokat om du har ressurser til det. Om det er noe å gjøre.... Tja.... Dette blir ikke behagelig, men høres nødvendig ut.

[AnonymBruker]

Tulling skrev (1 minutt siden):

Fy faen for en parasitt. Ja du har blitt grovt utnyttet. Gjort er gjort. Men du kommer nok ikke ut av å være ganske screwed økonomisk. Snakk med advokat om du har ressurser til det. Om det er noe å gjøre.... Tja.... Dette blir ikke behagelig, men høres nødvendig ut.

Men, hva med det han har spyttet inn i huset i form av oppussing? Vi har ikke noe kontrakt på det. Men han har sagt at ved evt brudd, skal han selvsagt ikke ha noe for det.. 

Men må vel ha ny takst også? Så må jeg evt betale han halvparten av evt verdiøkning?

Anonymkode: c963d...bad

[Tulling]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men, hva med det han har spyttet inn i huset i form av oppussing? Vi har ikke noe kontrakt på det. Men han har sagt at ved evt brudd, skal han selvsagt ikke ha noe for det.. 

Men må vel ha ny takst også? Så må jeg evt betale han halvparten av evt verdiøkning?

Anonymkode: c963d...bad

Der kan det bli krøll. Når eierskap ikke gjenspeiler reelle betalte midler. 50/50 inkluderer også egenkapitalen som gikk inn.