Føler meg alltid dum etter samtaler hos fastlegen

[AnonymBruker]

Selv om jeg sikkert ikke har noen grunn til det. Jeg går til fastlegen en gang i måneden for samtaler. Det er noe han foreslo. Jeg har en del problemer. Føler meg alltid dum og sånn etter samtalene. Men det er vel sånn at leger ikke tenker over etterpå hva som ble sagt for det har de vel ikke tid til å tenke over? Jeg håper det er sånn. En av problemene mine er jo at jeg har litt problemer med å prate med folk og problemer med å se folk i øynene (Asperger) Så han vet jo grunnen til at jeg er sånn. Likevel føler jeg meg dum. Flere?

Anonymkode: 43de0...ed7

[AnonymBruker]

Hvis du sitter igjen med en følelse av å være dum etter hver samtale, så er det åpenbar misbruk av både legens og din tid. Be vedkommende om å henvise deg til psykolog i stedet, eller utforsk lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunen din. 

Anonymkode: 92f39...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du sitter igjen med en følelse av å være dum etter hver samtale, så er det åpenbar misbruk av både legens og din tid. Be vedkommende om å henvise deg til psykolog i stedet, eller utforsk lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunen din. 

Anonymkode: 92f39...d00

Men jeg føler meg sånn uansett hvem jeg snakker med da.

Anonymkode: 43de0...ed7

[svartkatt]

Hvis det føles slik uansett hvem du snakker med og uansett hva, så tenker jeg du må begynne å tenke annerledes om dette. Det er ikke uvanlig å føle slik, men det er ikke bra. Sa den andre personen noe som føltes feil der og da? Sa du noe som føltes feil? Sannsynligvis var det ingenting galt, muligens kunne man ha formulert seg annerledes, mer tydelig, brukt andre ord.. men utifra egen erfaring tenker jeg at disse tankene i ettertid av egen usikkerhet, kanskje lav selvtillit, overdreven bekymring.. og da må du bare si til deg selv at det gikk greit, at det er ikke noe å bekymre seg over, at ting er som de er osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men jeg føler meg sånn uansett hvem jeg snakker med da.

Anonymkode: 43de0...ed7

Så det har altså ingenting med fastlegen å gjøre, men er noe du føler uansett? Det snur jo saken på hodet, egentlig.

Anonymkode: 1d374...c6c

[AnonymBruker]

Jeg skal love deg at du bruker uhorvelig mer tid på å tenke på det enn fastlegen din gjør. Fastlegen din har initiert til faste månedlige samtaler, og i den tiden skal du få hjelp basert på dine forutsetninger og det har en verdi. Det at du føler deg dum i etterkant er ikke kjempeuvanlig, men jeg anbefaler deg å prøve å legge det litt til side. Prøv å konkretiser for deg selv hvorfor du føler deg dum, og ville det ha vært noe du ville ha tenkt om andre hvis andre sa eller gjorde sånn som deg? 

Stort sett har leger ganske høy takhøyde for folk. De møter mye rart, men dette her går ikke innunder det. 

 

Anonymkode: 32f75...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så det har altså ingenting med fastlegen å gjøre, men er noe du føler uansett? Det snur jo saken på hodet, egentlig.

Anonymkode: 1d374...c6c

Det er ikke noe feil med fastlegen eller noen andre. Er vel bare min egen usikkerhet tenker jeg.

Anonymkode: 43de0...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Men jeg føler meg sånn uansett hvem jeg snakker med da.

Anonymkode: 43de0...ed7

Jeg tror heller en psykolog kan hjelpe med dette, ikke fastlegen, de har ingen utdannelse i psykologi. Du skal jo ikke føle deg verre etterpå, du skal føle deg bedre.

Anonymkode: 819e1...6fe

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og kan kjenne meg igjen det du skriver. Jeg synes du bør forklare problemet til fastlegen din og så sjekke om dere finner en løsning. Kanskje er det en lett løsning på problemet, kanskje er det ikke det. 

Anonymkode: 390e3...801

[AnonymBruker]

Jeg tenker også sånn, nesten uansett hvem jeg prater med. Kværner over samtalen etterpå og skammer meg over hva jeg har sagt, hvordan jeg har sagt det, kroppspråket mitt osv. Og jeg vet jo at de jeg snakker med ikke tenker over dette. Jeg går til psykolog, men dette er visst ikke så lett å gjøre noe med. Det handler om min elendige selvtillit og selvbilde. Veien er lang for å få bort vonde tanker om en selv.

Anonymkode: fe8fa...1fe

[AnonymBruker]

Høres ut som sosial angst. Det kan være nyttig å fortelle legen hvordan du føler det (vet det er vanskelig). Det er noe med å si navnet på trollet (angsten) høyt, da mister det noe av kraften sin.

 

Anonymkode: 0c133...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som sosial angst. Det kan være nyttig å fortelle legen hvordan du føler det (vet det er vanskelig). Det er noe med å si navnet på trollet (angsten) høyt, da mister det noe av kraften sin.

 

Anonymkode: 0c133...29d

Dette tenkte jeg også. Synes det høres ut som du har sosial angst TS. Kanskje du kan lese litt om det og se om du kjenner deg igjen? Og gjerne nevne det for fastlegen. Lurt!

Anonymkode: 3782e...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selv om jeg sikkert ikke har noen grunn til det. Jeg går til fastlegen en gang i måneden for samtaler. Det er noe han foreslo. Jeg har en del problemer. Føler meg alltid dum og sånn etter samtalene. Men det er vel sånn at leger ikke tenker over etterpå hva som ble sagt for det har de vel ikke tid til å tenke over? Jeg håper det er sånn. En av problemene mine er jo at jeg har litt problemer med å prate med folk og problemer med å se folk i øynene (Asperger) Så han vet jo grunnen til at jeg er sånn. Likevel føler jeg meg dum. Flere?

Anonymkode: 43de0...ed7

Å se folk inn i øynene er ment som "se folk inn i øynene", det går på kommunikasjon å gjøre. Ofte betyr jo det at en ikke ønsker å snakke (kan være fordi en er redd, ubekvem), ønsker å avslutte samtale og så videre, og det er ikke så gale - det er langt værre å tvinge seg til å snakke, når en egentlig ikke vil det. Om en stadig har problemer med å forholde seg til andre mennesker, og forutsi intensjon, så vil det skape en varig frykt og redsel som påvirker kropsspråket (at en ikke tørr å se folk inni øynene) Hvis en stadig stirrer (som i større grad er assosiert med apserger), så betyr det at en har noe alvorlig å si. Det kan også bety "si det en gang til .. eller seriøst?".

 

Anonymkode: 40361...551

[AnonymBruker]

Hvis du møter slike leger, som innbiller seg at det er noe øyne-regler en skal følge så måt du si ifra til ledelsen - det er kun manifistering omkring hva en innbiller seg og hva en tenker om den andre personer ( i utlandet ville en sagt "viser usikkerhet", og at det manifisterer seg i hvordan en funker)

Anonymkode: 40361...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv om jeg sikkert ikke har noen grunn til det. Jeg går til fastlegen en gang i måneden for samtaler. Det er noe han foreslo. Jeg har en del problemer. Føler meg alltid dum og sånn etter samtalene. Men det er vel sånn at leger ikke tenker over etterpå hva som ble sagt for det har de vel ikke tid til å tenke over? Jeg håper det er sånn. En av problemene mine er jo at jeg har litt problemer med å prate med folk og problemer med å se folk i øynene (Asperger) Så han vet jo grunnen til at jeg er sånn. Likevel føler jeg meg dum. Flere?

Anonymkode: 43de0...ed7

Jeg går også jevnlig pga kronisk sykdom, og jeg har det også slik i etterkant. Men det får så være, prøver jeg å tenke. 

Anonymkode: 922fd...fb4