Får angst av mannen

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i hjem med mye kjefting og krangling både mellom foreldre og rettet mot meg.

Føler jeg har valgt en mann som er klisslik moren min - sånn som hun var i oppveksten min. Hver gang han hever stemmen eller er misfornøyd så hører jeg hjerte banke og jeg går i forsvar.. i dag våknet jeg til bråk og en mann som løper rundt og leter etter klær som han ikke klarer å finne samtidig som han kjefter på meg for at jeg ikke har orden på noe. Vet ikke hvor jeg vil med dette måtte bare ventilere.

Hater meg selv for at jeg setter meg i offerrollen.

Anonymkode: ccd3f...f42

[AnonymBruker]

Men hvorfor blir du hos en mann som gjør deg utrygg? 

Anonymkode: d7efd...d99

[AnonymBruker]

Kvitt deg med mannen. 
 

Oppsøk psykolog. 

Anonymkode: 5f6c8...5aa

[firetoen]

Han kjefter på deg for at du ikke har orden på hans klær?! Det er faktisk ikke ok.

Vet han hvordan hans adferd påvirker deg? 

[Gaia]

Dette høres ut som et destruktivt og usunt forhold som du burde komme deg ut av. 

[AnonymBruker]

Du har bein, sant? De har du fått så du kan LØPE UNNA DENNE MANNEN! Get the fuck out! Jeg stikker på Clas Ohlson og kjøper flytteesker nå så må du bestemme om det er dine ting eller hans ting som skal pakkes 😉

Anonymkode: 07770...b58

[AnonymBruker]

Har du snakket med han om det? At hans væremåte gjør deg utrygg? Man kan bli litt kjeftete når ting ikke er på stell og man er stresset.

Han er dog en voksen mann og bør ha kontroll på sine ting. Han får legge frem klær dagen før tenker jeg, hvis han flipper fordi han ikke finner sokkene sine på morgenkvisten.

Hvis du elsker han så gi han et forsøk. Mulig han ikke tenker igjennom hvordan han virker. Og så blir det en uvane å svare folk slik han gjør.

Jeg kan også la det gå en kule varmt her hjemme når ting haster og man snubler i gubbens sko i gangen, eller han har slengt sine ting over mine ting slik at jeg ikke ser de med en gang...

 

Anonymkode: 25daf...7df

[Bombasi]

Du er ikke i en offerrolle. Du lever med en destruktiv mann, og han oppleves enda verre fordi du har "traumer" rundt hans atferd. 

I det forholdet med han så bedriver du med selvpining. 

Husk at du alltid har et valg ovenfor deg selv. Du velger å leve i dette. Og du kan alltid velge noe annet - når tid det passer for deg. 

Ta vare på deg selv. For mannen din gjør det ikke for deg, høres det ut som. 

[Måneskinn]

Du setter deg ikke selv i offerrollen - du har ting du har blitt utsatt for som du ikke helt har fått bearbeidet virker det som. At han løper rundt og er sur får stå for hans egen regning.. han burde fikse klærne sine selv syns jeg. 

Kan være noe han sier i stundens hete, men allikevel. Har du snakket med noen om det du har opplevd tidligere? 

[AnonymBruker]

Da du var barn kunne du ikke flytte ut for å komme deg vekk fra foreldrene dine når de kjeftet og kranglet. Du var redd og følte deg hjelpesløs. 

Når mannen din oppfører seg på samme måte som foreldrene dine, så kjenner du deg igjen redd og hjelpesløs. Det som er annerledes nå er at du er voksen, og du KAN komme deg vekk. Du kan flytte ut, og føle deg trygg. 

Anonymkode: 8ae27...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vokst opp i hjem med mye kjefting og krangling både mellom foreldre og rettet mot meg.

Føler jeg har valgt en mann som er klisslik moren min - sånn som hun var i oppveksten min. Hver gang han hever stemmen eller er misfornøyd så hører jeg hjerte banke og jeg går i forsvar.. i dag våknet jeg til bråk og en mann som løper rundt og leter etter klær som han ikke klarer å finne samtidig som han kjefter på meg for at jeg ikke har orden på noe. Vet ikke hvor jeg vil med dette måtte bare ventilere.

Hater meg selv for at jeg setter meg i offerrollen.

Anonymkode: ccd3f...f42

Sett det på mannen, ikke deg 

Jeg ble stresset og fikk angst av en kollega som kunne lesse ut av seg og kjefte for ting jeg ikke hadde gjort riktig (selv om det var riktig). Jeg begynte å grue meg for å gå på jobb. Men så fant jeg ut at kollegaen hadde problem på hjemmebane og dette gikk dessverre utover meg. Så neste gang kollegaen begynte å ekse seg opp og bli hissig, så tenkte jeg at dette er kollegaens problem og svarte igjen.

F.eks kunne kollegaen si: du er jo ikke ferdig med det og det. På tide du gjør jobben din. Så svarte jeg: Jeg gjør min jobb, så får du konsentrere deg om din. Og jeg er forresten ferdig, så slutt å mas !. Da ble kollegaen stille. Jeg gjentok denne taktikken lenge og angsten forsvant helt. 

Er folk hissige og legger all skyld på andre, tenker jeg bare at problemet ligger på dem selv og ikke meg. Det funker for meg iallefall.

Anonymkode: 5773b...7e9