AnonymBruker Skrevet fredag kl. 07:16 #1 Skrevet fredag kl. 07:16 Jeg har en stor familie med 4 barn. Kjenner jeg er lei og sliten av at det er alltid jeg som står opp med hele flokken. Mannen må jeg bokstaveligtalt dra ut av sengen. I dag fikk jeg nok. Jeg stod opp med ungene, kledde på de, stelte babyen, pakket matpakker og leverte på skole og barnehagen. Mannen lot jeg bare sove. Så dro jeg på jobb selv. Fikk telefon nettopp fra mannen i full panikk fordi jeg ikke vekket han. Jeg sa «jeg prøvde flere ganger og du stod ikke opp. Jeg har ikke tid til å være mor til en mann på snart 40 år. At du kommer forsent på jobb er din egen feil. Heretter kommer du deg opp selv. Dette er siste gang jeg vekker deg.» Jeg håper han lærer. Jeg er utbrent og sliten. Jeg lager middag, tar all husarbeid og gjør lekser med barna. Jobber 100%. Eneste mannen gjør er å kjøre til fotballtrening. Legger seg på sofaen når han kommer hjem fra jobb. Mens jeg løper rundt. Han forstår ikke hvorfor jeg er sur. Ting var bedre når vi ikke hadde så mange barn. Men nå er jeg sliten av å ta alle nattevåk og styre familien AS. Anonymkode: cfe5d...f6b 1 7 2
Sophie-Ann Skrevet fredag kl. 07:29 #2 Skrevet fredag kl. 07:29 Urk, den er kjip! Det blir sånn når en av partene tror de er sammen med mammaen sin. Jeg hadde tatt meg en uke alene i syden og bedt mannen om å ta seg kraftig sammen. Eller gått, faktisk. Er en guttevalp du er sammen med, ikke en mann. Klem til deg sommer hvordan du har det ♥️ 2
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 07:37 #3 Skrevet fredag kl. 07:37 Sophie-Ann skrev (4 minutter siden): Urk, den er kjip! Det blir sånn når en av partene tror de er sammen med mammaen sin. Jeg hadde tatt meg en uke alene i syden og bedt mannen om å ta seg kraftig sammen. Eller gått, faktisk. Er en guttevalp du er sammen med, ikke en mann. Klem til deg sommer hvordan du har det ♥️ Jeg er oppe hver morgen i 5 tiden for å rekke alt. Har en pendlerjobb. Så hvis jeg skal rekke jobben i byen så må vi alle ut dørene senest 7.15. De 2 skolebarna har sfo og er ganske selvstendige. De 2 minste går heldigvis i barnehage rett ved skolen. Mannen jobber lokalt og hadde hatt bedre tid til å levere enn det jeg har. Men har gitt opp. Ungene kommer forsent på skolen om jeg lar ansvaret stå på han. Skal sende barna til besteforeldrene i dag. Egentlig skal jeg og mannen ut å spise middag. Vi har jubileum. Men nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst. Mest lyst å bare pakke bagen for helgen og dra på besøk til søstera mi. ts Anonymkode: cfe5d...f6b 1 6
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 07:45 #4 Skrevet fredag kl. 07:45 Jeg tror du gjør lurt i å pakke bagen for helgen og dra til søsteren din. Du må markere at nok er nok. Det er faktisk ikke greit at du skal stå opp klokka 5 hver dag, ta alle barna, pendle. jobbe, gjøre alt hjemme..Det er klart du blir utslitt. Du vil nok ende opp utbrent. Jeg tenker jo at han bør ta barna om morgenen, slik at du slipper å stå opp så tidlig. Makan... Anonymkode: 740a2...245 5
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 07:46 #5 Skrevet fredag kl. 07:46 Fy faen for en drittsekk han er. Ordentlig møkkagubbe. Han er et skikkelig dårlig menneske. Fungerer ikke som forelder. Snylter på deg. Dessverre er dette sannheten om flertallet av menn. Pappaer skal de bli, men de har ikke egenskapene til å være en for forelder. Ser alltid mammaene levere/hente i barnehagen, ser alltid mammaene være sammen med barna sine på aktiviteter etter barnehage og skole. Det er flaut å være en sånn mann. Tenk å aldri bli voksen og kunne ta ansvar. Patetiske menn. Anonymkode: 20ef9...316 3
Sophie-Ann Skrevet fredag kl. 07:50 #6 Skrevet fredag kl. 07:50 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er oppe hver morgen i 5 tiden for å rekke alt. Har en pendlerjobb. Så hvis jeg skal rekke jobben i byen så må vi alle ut dørene senest 7.15. De 2 skolebarna har sfo og er ganske selvstendige. De 2 minste går heldigvis i barnehage rett ved skolen. Mannen jobber lokalt og hadde hatt bedre tid til å levere enn det jeg har. Men har gitt opp. Ungene kommer forsent på skolen om jeg lar ansvaret stå på han. Skal sende barna til besteforeldrene i dag. Egentlig skal jeg og mannen ut å spise middag. Vi har jubileum. Men nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst. Mest lyst å bare pakke bagen for helgen og dra på besøk til søstera mi. ts Anonymkode: cfe5d...f6b Da syns jeg du skal gjøre det. Forklar for mannen, pakk en bag og stikk av gårde. 1
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 08:33 #7 Skrevet fredag kl. 08:33 Hm. Hvorfor har du fått fire barn uten å snakke om at dere er to om det? Var det bare du som ville ha barna? Gikk han bare med på det? Du som ble babysyk igjen og igjen, og han turte ikke si stopp? Litt typisk det...at vi inni hodet tenker de skal stille opp, men så glemmer vi faktisk å spørre den andre... Så blir vi sure etterpå da det viser seg at de ikke så for seg å bidra noe. Dette handler om flere ting. Svikt i kommunikasjonen om hva vi forventer av partnerene våre. Vi tar over det hele og gjør de til smågutter på barnerommet, fordi de ikke føler de mestrer hverdagen, de melder seg bare ut. Og det ligger på oss, fordi vi tar over og fikser for mye og har for lite tillitt til dem. Du må ta en alvorsprat om at du forventer en voksen mann som partner, at du ikke er mora hans. Bare si det som det er: hvem vil ligge med sønnen sin? Det er så ekstremt turn-off. Det er oppskriften på samlivsbrudd om man aksepterer at partneren blir som et barn. Det hender alvorsprat faktisk funker. Og deretter må du slippe han til, hvis han er enig i at ting har gått for langt. Dere bør legge kabalen sammen på nytt og fordele ansvar. Og du må lytte til hans meninger du også. Ikke bare avfeie som om du alltid vet best. Da melder han seg ut igjen. Dere må løse dette sammen. Hans måter kan også være helt ok. Og så må han få erfare litt selv også. Ringer de fra skolen og savner barna ber du de ringe far fordi han har ansvar. Etter nok telefoner tipper jeg han begynner å få ungene avsted i tide. Problemet oppstår når du rydder for han hele tiden. Da trenger han ikke ta noe ansvar, og det er selvsagt behagelig. Så her er det på høy tid med en lang alvorsprat. Dette er jo ikke et forhold, du har fem barn. Men dette er fort gjort - du er langt fra den første. Men det er faktisk også mange som løser dette og kommer sterkere ut av det bare man tør begynne å snakke om det. Og det handler ikke om logistikken og de fire barna. Det handler om at du har mistet partneren din, som du trenger og savner. Og at du mister helt lysten på et romantisk forhold med det som oppleves som en tenåringssønn. Det er den delen dere må begynne å bøte på, og da må han vokse opp - igjen. Ellers velger han å droppe ut av forholdet. Dessverre. Da kan dere bare gå hvert til deres først som sist. Anonymkode: c9b42...cb0
Christina82 Skrevet fredag kl. 17:52 #8 Skrevet fredag kl. 17:52 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Sitat * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.
Anbefalte innlegg