Redd sønnen skal bli deprimert jeg..

[AnonymBruker]

Føler vi nå setter litt strenge krav til han. Dette gjelder skjermbruk og krav til skole. Han gjorde det dårlig på skolen i fjor og vi vet han kan bedre om han bare orker prøve.. Samtidig vet jeg at han ligger lenge på telefonen om kveldene og at han ikke klarer legge den bort. Nå har vi satt strenge krav til at det skal jobbes med skole og telefonen tas vekk fra rommet 2230. Dette synes han selvsagt er dypt urettferdig. Jeg er redd han skal bli sint og at det blir en avstand mellom oss… Og at han føler seg dårlig og lite verdt, og at vi kun måler hans verdi i hvordan han gjør det på skolen. 
 

Hva tenker dere?

Anonymkode: ba896...b1a

[AnonymBruker]

Får han noe hjelp?

Det med telefon kan slå begge veier. For noen hjelper det å få den fjernet og at de da faktisk får sove. For meg, da jeg var tenåring og alvorlig deprimert, prøvde foreldrene mine også på å fjerne telefonen på kvelden. Jeg var våken uansett og det fikk bare tankene til å kverne enda mer og det tok enda lenger tid før jeg fikk sove. Hadde jeg tlf kunne jeg se på ting for å prøve å avlede de mørke og vonde tankene, og noen ganger så snakket jeg med andre (feks hjelpetlf/chatter eller venner), noe som var svært hjelpsomt for meg. Jeg ble mye dårligere da de fjernet tlf, så jeg fikk den tilbake igjen etterhvert. 

Jeg er forøvrig voksen nå og helt frisk fra depresjon, men det var noen fæle år som kunne ha gått ordentlig dårlig.

 

Tenker masse på dere TS, det er ikke lett å være pårørende ❤️ Hvis tenåringen ikke får hjelp kan det være lurt å koble på fastlege i første omgang.

Anonymkode: c43ba...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Får han noe hjelp?

Det med telefon kan slå begge veier. For noen hjelper det å få den fjernet og at de da faktisk får sove. For meg, da jeg var tenåring og alvorlig deprimert, prøvde foreldrene mine også på å fjerne telefonen på kvelden. Jeg var våken uansett og det fikk bare tankene til å kverne enda mer og det tok enda lenger tid før jeg fikk sove. Hadde jeg tlf kunne jeg se på ting for å prøve å avlede de mørke og vonde tankene, og noen ganger så snakket jeg med andre (feks hjelpetlf/chatter eller venner), noe som var svært hjelpsomt for meg. Jeg ble mye dårligere da de fjernet tlf, så jeg fikk den tilbake igjen etterhvert. 

Jeg er forøvrig voksen nå og helt frisk fra depresjon, men det var noen fæle år som kunne ha gått ordentlig dårlig.

 

Tenker masse på dere TS, det er ikke lett å være pårørende ❤️ Hvis tenåringen ikke får hjelp kan det være lurt å koble på fastlege i første omgang.

Anonymkode: c43ba...839

Jeg tolker innlegget helt annerledes enn du gjør.

Jeg tolker det som at ts er redd for at sønnen skal bli deprimert av at de stiller krav om at skolearbeidet skal gjøres og av at det er begrensninger på mobilbruk, ikke at sønnen allerede er deprimert.

Anonymkode: 32149...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tolker innlegget helt annerledes enn du gjør.

Jeg tolker det som at ts er redd for at sønnen skal bli deprimert av at de stiller krav om at skolearbeidet skal gjøres og av at det er begrensninger på mobilbruk, ikke at sønnen allerede er deprimert.

Anonymkode: 32149...fcc

Ja dette er nok mer riktig. Vi føler oss veldig strenge nå, og har ikke vært det så mye før. Føler vi strammer inn så mye, og han er nå litt sånn mer lei seg føler vi. Selv om jeg sier dette utelukkende er for å hjelpe han, og for at det skal bli lettere med skole. Men er redd han ikke ser dette selv, og bare synes vi er urimelig..

Anonymkode: ba896...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja dette er nok mer riktig. Vi føler oss veldig strenge nå, og har ikke vært det så mye før. Føler vi strammer inn så mye, og han er nå litt sånn mer lei seg føler vi. Selv om jeg sier dette utelukkende er for å hjelpe han, og for at det skal bli lettere med skole. Men er redd han ikke ser dette selv, og bare synes vi er urimelig..

Anonymkode: ba896...b1a

Redd? Det er en ungdom vi snakker om. Du er ikke vennen hans, du er forelder, og du MÅ stille krav og sette regler i blant. Du kan ikke gå gjennom livet hans og være redd for det. Han har godt av at underholdningen fjernes klokka halv elleve på kvelden. Da får han forhåpentligvis noen flere timer søvn enn vanlig, når telefonen er tilstede.

Stå på krava og slutt å være redd for det. Han blir kanskje sur nå i en periode, men i lengden er det sunt for han.

Anonymkode: 64948...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler vi nå setter litt strenge krav til han. Dette gjelder skjermbruk og krav til skole. Han gjorde det dårlig på skolen i fjor og vi vet han kan bedre om han bare orker prøve.. Samtidig vet jeg at han ligger lenge på telefonen om kveldene og at han ikke klarer legge den bort. Nå har vi satt strenge krav til at det skal jobbes med skole og telefonen tas vekk fra rommet 2230. Dette synes han selvsagt er dypt urettferdig. Jeg er redd han skal bli sint og at det blir en avstand mellom oss… Og at han føler seg dårlig og lite verdt, og at vi kun måler hans verdi i hvordan han gjør det på skolen. 
 

Hva tenker dere?

Anonymkode: ba896...b1a

Men hva om dere angriper problemstillingen annerledes? 
Istedenfor at DERE bestemmer hva som er problemet, og hvilke ting som skal gjøres for å rette opp i det, vis at han og hans mening har verdi, og snakk med han? 

Hvordan opplever han situasjonen? 
Hva tenker han er problemet/problemene? 
Hvilke forslag har han til løsning? 

Kanskje dere kan prøve litt forskjellig, og se hva som virker og ikke? Ett av hans forslag, og ett av deres? 

Jeg har full forståelse for at han synes det er dypt urettferdig at dere bare bestemmer, og at han ikke har noen mulighet til å påvirke, kun til å gjøre som dere sier. 

Hvis han hadde hatt mer eierskap til både problem og løsning, ville han nok også vært mer innstilt på å få ting til å fungere. 

Husk at dere skal oppdra et selvstendig individ, som kan ta vare på seg selv. Han skal ikke styres av noen som bestemmer alt han gjør hele livet. Da må han også settes i stand til å ta egne valg, og se hvilke konsekvenser det gir. For så å selv kunne korrigere kurs. 

Anonymkode: daa57...f4a

[AnonymBruker]

Litt seint å begynne med oppdragelsen nå. Redd han skal bli deprimert av at foreldrene bestemmer. Herregud 

Anonymkode: b0dd4...6bd

[mommyaka]

Dere gjør jo der riktig...setter krav. 

Men du skriver at han gjør ikke bra på skolen...vil du si at han får dårlig karakter ( og hva er dårlig karakter for deg)

Eller gjør han ikke lekser og følgjer med i timene?

 

Og hvor gammel er han 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2025 den 12.02):

Får han noe hjelp?

Det med telefon kan slå begge veier. For noen hjelper det å få den fjernet og at de da faktisk får sove. For meg, da jeg var tenåring og alvorlig deprimert, prøvde foreldrene mine også på å fjerne telefonen på kvelden. Jeg var våken uansett og det fikk bare tankene til å kverne enda mer og det tok enda lenger tid før jeg fikk sove. Hadde jeg tlf kunne jeg se på ting for å prøve å avlede de mørke og vonde tankene, og noen ganger så snakket jeg med andre (feks hjelpetlf/chatter eller venner), noe som var svært hjelpsomt for meg. Jeg ble mye dårligere da de fjernet tlf, så jeg fikk den tilbake igjen etterhvert. 

Jeg er forøvrig voksen nå og helt frisk fra depresjon, men det var noen fæle år som kunne ha gått ordentlig dårlig.

 

Tenker masse på dere TS, det er ikke lett å være pårørende ❤️ Hvis tenåringen ikke får hjelp kan det være lurt å koble på fastlege i første omgang.

Anonymkode: c43ba...839

Hva skal han få hjelp med? At han har lyst til å ha telefonen på rommet sitt?

Jeg leser HI som at TS har en helt normal tenåring, ingenting å skulle ha hjelp med? 

Anonymkode: 3ddb8...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2025 den 12.02):

Får han noe hjelp?

Det med telefon kan slå begge veier. For noen hjelper det å få den fjernet og at de da faktisk får sove. For meg, da jeg var tenåring og alvorlig deprimert, prøvde foreldrene mine også på å fjerne telefonen på kvelden. Jeg var våken uansett og det fikk bare tankene til å kverne enda mer og det tok enda lenger tid før jeg fikk sove. Hadde jeg tlf kunne jeg se på ting for å prøve å avlede de mørke og vonde tankene, og noen ganger så snakket jeg med andre (feks hjelpetlf/chatter eller venner), noe som var svært hjelpsomt for meg. Jeg ble mye dårligere da de fjernet tlf, så jeg fikk den tilbake igjen etterhvert. 

Jeg er forøvrig voksen nå og helt frisk fra depresjon, men det var noen fæle år som kunne ha gått ordentlig dårlig.

 

Tenker masse på dere TS, det er ikke lett å være pårørende ❤️ Hvis tenåringen ikke får hjelp kan det være lurt å koble på fastlege i første omgang.

Anonymkode: c43ba...839

Du burde heller fått adekvat hjelp. Å ligge å skrolle for å distrahere seg selv er ikke en god løsning for noen. Det blir som selvskading. 

Anonymkode: b570f...966

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør gi han litt spillerom når det gjelder forhandlinger. Står han opp tidlig, er uthvilt, gjør det bra på skolen, er sosial, og møter opp fysisk i fritidsaktivitet (ene), så bør han kunne forhandle med mer tid i helgene/ferier. Er han 16-17, burde han ha hatt deltidsjobb helst i går, og dere kan forhandle mer i forhold til hvor godt han søker på jobber og bygger erfaring.

Anonymkode: cede9...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva skal han få hjelp med? At han har lyst til å ha telefonen på rommet sitt?

Jeg leser HI som at TS har en helt normal tenåring, ingenting å skulle ha hjelp med? 

Anonymkode: 3ddb8...517

Jeg har lest flere ganger, og klarer ikke å lese noe om at det er en tenåring? jeg har prøvd lese flere ganger for å se om jeg skjønner om det er snakk om en 9-åring eller en 17-åring... 

Anonymkode: 711e4...e76

[AnonymBruker]

fritidsaktivitet(ene) skulle det stå.

Anonymkode: cede9...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har lest flere ganger, og klarer ikke å lese noe om at det er en tenåring? jeg har prøvd lese flere ganger for å se om jeg skjønner om det er snakk om en 9-åring eller en 17-åring... 

Anonymkode: 711e4...e76

De fleste av oss tolker nok følgende opplysninger som tegn på at dette er en tenåring: 
- Har mobiltelefon (Ikke smartklokke) 
- Har hatt denne på rommet på kvelden.
- Gjør det dårlig på skolen (Antar det betyr, får karakterer, i og med at det ofte er vanskelig å se skoleresultater før det.) 
- Får ha telefon på rommet til 22.30, som tyder på ganske sen leggetid. 

Summen av dette gjør at det er lett å tenke at denne sønnen er i alder ungdomsskole eller eldre. ( Altså 13+ år, og tenåring.) 

Og altså på høy tid å begynne å involvere/engasjere sønnen i eget liv, egne valg, og konsekvenser av egne valg. (Bestemme sammen med, og ikke lenger bestemme alt for.) 

Anonymkode: daa57...f4a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2025 den 9.13):

Føler vi nå setter litt strenge krav til han. Dette gjelder skjermbruk og krav til skole. Han gjorde det dårlig på skolen i fjor og vi vet han kan bedre om han bare orker prøve.. Samtidig vet jeg at han ligger lenge på telefonen om kveldene og at han ikke klarer legge den bort. Nå har vi satt strenge krav til at det skal jobbes med skole og telefonen tas vekk fra rommet 2230. Dette synes han selvsagt er dypt urettferdig. Jeg er redd han skal bli sint og at det blir en avstand mellom oss… Og at han føler seg dårlig og lite verdt, og at vi kun måler hans verdi i hvordan han gjør det på skolen. 
 

Hva tenker dere?

Anonymkode: ba896...b1a

Altså wow. Dette er en del av å være forelder. Du må tåle at han blir sur altså. Du skal ikke være din sønns bestevenn.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2025 den 17.45):

Ja dette er nok mer riktig. Vi føler oss veldig strenge nå, og har ikke vært det så mye før. Føler vi strammer inn så mye, og han er nå litt sånn mer lei seg føler vi. Selv om jeg sier dette utelukkende er for å hjelpe han, og for at det skal bli lettere med skole. Men er redd han ikke ser dette selv, og bare synes vi er urimelig..

Anonymkode: ba896...b1a

Han er tenåring. SELVSAGT syns han dere er urimelige og antagelig de teiteste i verden