Er det for sent? 40 år og ønsker barn

[AnonymBruker]

Hei, jeg ønsker vel å høre noen solskinnshistorier. Har nylig blitt singel da jeg ventet i altfor mange år på at ex skulle bli klar for barn. 
Jeg vet jeg er veldig fruktbar og har sjekket opp dette hos gynekolog. Er det noen som har møtt drømmemannen og fått barn etter fylt 40 og vil menn ha barn med en kvinne i denne alderen. Vurderer ivf, men er ikke grensen for det om  39 om man ønsker å få dekket det offentlig  ? 
hilsrm fortvilet 40 åring 

Anonymkode: 5569e...80a

[Hjertefisk]

Det er nok ikke for sent, og har du gode eggreserver så er positvt for å gjøre ivf. Men jeg vet ikke om jeg hadde villet vente på at drømmemannen skulle dukke opp, jeg tror selv at jeg bare ville peist på alene. Etter fylte 40 så er det høy sannsynlighet for kromosomfeil på eggene, selv om man har mange, og hvert år teller.

Du kan bruke donorsæd, og fryse ned embryoer. Du trenger ikke bruke dem med en gang, men da vet du iallefall at du har muligheten. Da har du en sikkerhet.

Har medfølelse med situasjonen din forresten. Min eks ventet også i det uendelige, til det nesten ble for sent for meg. Drømmemannen dukket opp etterpå da ❤️

[AnonymBruker]

Jeg er 41 år og gravid med min første nå. Venter tidlig vår-baby :D

Min situasjon var at jeg valgte slemme menn, gang på gang. Årsaken er en kombinasjon av omsorgssvikt som barn og at jeg som følge av det trodde mishandling var normalt. Jeg trodde jeg fortjente det, og at jeg var lite attraktiv.

Mennene ville ha barn, men jeg skjønte at det ikke kunne gå, da jeg er veldig klar på hva et barn faktisk har behov for.

Jeg klarte å forlate eksen min og da jeg var 41 år (blir straks 42), møtte jeg tilfeldigvis en mann gjennom en hobby jeg har. 

Han gjorde ikke så mye ut av seg, men jeg skjønte at han var interessert og jeg skjønte at jeg måtte tørre å stole på han, så jeg tok første steget og spurte han på en date. Siden har det vært oss. 

Han er en god del yngre enn meg, og har vært inneforstått med hva det innebærer at jeg er 41 år. Jeg er litt lei meg for at vi ikke får særlig mye kjærestetid med bare han og jeg, men det er alt i alt en bagatell med tanke på at vi skal bli foreldre sammen.

 

Jeg vet ikke svarene på spørsmålene du stiller om ivf, men jeg vet hvordan det er å være kvinne på 40 år og ønske seg barn, og dette er det jeg har å si om det:

Mange av rådene man får rundt dette med å få barn etter 40 er preget av frykt. Først må man finne partner, og får beskjed om å senke kravene...som om det er grunnen til at man er 40 og singel. Hvis du klarer det, se helt ærlig på deg selv og din egen situasjon. Hvorfor ble du så lenge i den relasjonen? Hvorfor lot du en mann kaste bort tiden din på den måten? Hva er du villig til å gjøre for å finne en partner? Hva er du ikke villig til å gjøre?

Hvilke logiske konsekvenser har dine nåværende valg? Hva vil du se tilbake på at du gjorde/ikke gjorde? Hva ville ditt fremtidige kloke jeg sagt?

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du vurderer ivf, mener du at du vurderer å få barn med donor og ivf?

Til syvende og sist, så er det absolutt mulig å bli gravid som 40-åring. Ikke gi opp håpet, og å leve livet ditt uavhengig av hva som måtte skje. KG er ofte negative til etter 40-gravide, men ingen kjenner deg og din historie, og ditt liv. Fryktnarrativet kommer med en gang, om kromosom-feil osv osv...men det er bare en del av virkeligheten.

Sorry for det lange og kanskje litt svevende svaret, håper du fikk noe ut av det.

Og ja, en ting til, på youtube finnes det masse "stories of hope" om fertilitet, feks damer som har blitt fortalt at de har 1% sjanse for graviditet, men så har de blitt naturlig gravide. Ikke la tall, som i alder og antall egg, diktere fertiliteten din. Se heller på hvor mange som har fått det til! Det finnes INGEN bevis på at du ikke kan bli en sånn historie. Jeg så masse sånne videoer og var bevisst på å ikke mate frykten, men heller nære håpet og muligheten.

Ønsker deg masse, masse lykke till. 

*Internettklem*

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 93837...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er 41 år og gravid med min første nå. Venter tidlig vår-baby :D

Min situasjon var at jeg valgte slemme menn, gang på gang. Årsaken er en kombinasjon av omsorgssvikt som barn og at jeg som følge av det trodde mishandling var normalt. Jeg trodde jeg fortjente det, og at jeg var lite attraktiv.

Mennene ville ha barn, men jeg skjønte at det ikke kunne gå, da jeg er veldig klar på hva et barn faktisk har behov for.

Jeg klarte å forlate eksen min og da jeg var 41 år (blir straks 42), møtte jeg tilfeldigvis en mann gjennom en hobby jeg har. 

Han gjorde ikke så mye ut av seg, men jeg skjønte at han var interessert og jeg skjønte at jeg måtte tørre å stole på han, så jeg tok første steget og spurte han på en date. Siden har det vært oss. 

Han er en god del yngre enn meg, og har vært inneforstått med hva det innebærer at jeg er 41 år. Jeg er litt lei meg for at vi ikke får særlig mye kjærestetid med bare han og jeg, men det er alt i alt en bagatell med tanke på at vi skal bli foreldre sammen.

 

Jeg vet ikke svarene på spørsmålene du stiller om ivf, men jeg vet hvordan det er å være kvinne på 40 år og ønske seg barn, og dette er det jeg har å si om det:

Mange av rådene man får rundt dette med å få barn etter 40 er preget av frykt. Først må man finne partner, og får beskjed om å senke kravene...som om det er grunnen til at man er 40 og singel. Hvis du klarer det, se helt ærlig på deg selv og din egen situasjon. Hvorfor ble du så lenge i den relasjonen? Hvorfor lot du en mann kaste bort tiden din på den måten? Hva er du villig til å gjøre for å finne en partner? Hva er du ikke villig til å gjøre?

Hvilke logiske konsekvenser har dine nåværende valg? Hva vil du se tilbake på at du gjorde/ikke gjorde? Hva ville ditt fremtidige kloke jeg sagt?

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du vurderer ivf, mener du at du vurderer å få barn med donor og ivf?

Til syvende og sist, så er det absolutt mulig å bli gravid som 40-åring. Ikke gi opp håpet, og å leve livet ditt uavhengig av hva som måtte skje. KG er ofte negative til etter 40-gravide, men ingen kjenner deg og din historie, og ditt liv. Fryktnarrativet kommer med en gang, om kromosom-feil osv osv...men det er bare en del av virkeligheten.

Sorry for det lange og kanskje litt svevende svaret, håper du fikk noe ut av det.

Og ja, en ting til, på youtube finnes det masse "stories of hope" om fertilitet, feks damer som har blitt fortalt at de har 1% sjanse for graviditet, men så har de blitt naturlig gravide. Ikke la tall, som i alder og antall egg, diktere fertiliteten din. Se heller på hvor mange som har fått det til! Det finnes INGEN bevis på at du ikke kan bli en sånn historie. Jeg så masse sånne videoer og var bevisst på å ikke mate frykten, men heller nære håpet og muligheten.

Ønsker deg masse, masse lykke till. 

*Internettklem*

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 93837...29c

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er 41 år og gravid med min første nå. Venter tidlig vår-baby :D

Min situasjon var at jeg valgte slemme menn, gang på gang. Årsaken er en kombinasjon av omsorgssvikt som barn og at jeg som følge av det trodde mishandling var normalt. Jeg trodde jeg fortjente det, og at jeg var lite attraktiv.

Mennene ville ha barn, men jeg skjønte at det ikke kunne gå, da jeg er veldig klar på hva et barn faktisk har behov for.

Jeg klarte å forlate eksen min og da jeg var 41 år (blir straks 42), møtte jeg tilfeldigvis en mann gjennom en hobby jeg har. 

Han gjorde ikke så mye ut av seg, men jeg skjønte at han var interessert og jeg skjønte at jeg måtte tørre å stole på han, så jeg tok første steget og spurte han på en date. Siden har det vært oss. 

Han er en god del yngre enn meg, og har vært inneforstått med hva det innebærer at jeg er 41 år. Jeg er litt lei meg for at vi ikke får særlig mye kjærestetid med bare han og jeg, men det er alt i alt en bagatell med tanke på at vi skal bli foreldre sammen.

 

Jeg vet ikke svarene på spørsmålene du stiller om ivf, men jeg vet hvordan det er å være kvinne på 40 år og ønske seg barn, og dette er det jeg har å si om det:

Mange av rådene man får rundt dette med å få barn etter 40 er preget av frykt. Først må man finne partner, og får beskjed om å senke kravene...som om det er grunnen til at man er 40 og singel. Hvis du klarer det, se helt ærlig på deg selv og din egen situasjon. Hvorfor ble du så lenge i den relasjonen? Hvorfor lot du en mann kaste bort tiden din på den måten? Hva er du villig til å gjøre for å finne en partner? Hva er du ikke villig til å gjøre?

Hvilke logiske konsekvenser har dine nåværende valg? Hva vil du se tilbake på at du gjorde/ikke gjorde? Hva ville ditt fremtidige kloke jeg sagt?

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du vurderer ivf, mener du at du vurderer å få barn med donor og ivf?

Til syvende og sist, så er det absolutt mulig å bli gravid som 40-åring. Ikke gi opp håpet, og å leve livet ditt uavhengig av hva som måtte skje. KG er ofte negative til etter 40-gravide, men ingen kjenner deg og din historie, og ditt liv. Fryktnarrativet kommer med en gang, om kromosom-feil osv osv...men det er bare en del av virkeligheten.

Sorry for det lange og kanskje litt svevende svaret, håper du fikk noe ut av det.

Og ja, en ting til, på youtube finnes det masse "stories of hope" om fertilitet, feks damer som har blitt fortalt at de har 1% sjanse for graviditet, men så har de blitt naturlig gravide. Ikke la tall, som i alder og antall egg, diktere fertiliteten din. Se heller på hvor mange som har fått det til! Det finnes INGEN bevis på at du ikke kan bli en sånn historie. Jeg så masse sånne videoer og var bevisst på å ikke mate frykten, men heller nære håpet og muligheten.

Ønsker deg masse, masse lykke till. 

*Internettklem*

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 93837...29c

Takk for et fint langt og utfyllende svar, så fint det ordnet seg for deg til slutt. Ønsker deg masse lykke til med graviditeten ❤️❤️

Anonymkode: 5569e...80a