Samboer som vil lyttes til, men ikke lyttes selv

[AnonymBruker]

Har en samboer som gjerne vil fortelle om ting fra hverdagen hens.  Jeg lytter, passer på å svare passende der det passer seg - prøver å fremstå som genuint engasjert, selvom temaet/tingene kan være gjentagende/ikke noe som interesserer meg - føler meg ofte som moren som viser interesse for barnet sitt. Alt for at hen skal føle seg "hørt og sett". 

Hvis jeg forteller tilsvarende, oppfatter jeg hen som uengasjert,  gir ingen kommentarer underveis (jeg vet ikke en gang om hen oppfatter det jeg sier/følger med, for får ingen tegn på at hen gjør det) etc.  Dette har ført til at jeg unngår å fortelle og bare passer på at hen får sagt det hen vil i løpet av dagen sin og forhåpentligvis føler seg fornøyd. 

Jeg kan "slippe alt jeg har i hendene" for å høre på hen, det skjer ikke den andre veien. 

Anonymkode: cb306...577

[AnonymBruker]

Han bryr seg ikke. Så enkelt. 

Anonymkode: 97480...8c5

[AnonymBruker]

Jeg er skilt fra en slik mann.... 

Anonymkode: 82ad4...388

[AnonymBruker]

Min kjæreste måtte lære seg dette. Men ettersom han vil bli bedre så gjør han det også. For 20 år siden var han fyren som bare avbrøt og begynte å snakke om det han ville hver gang noen snakket om ting som var uinteressant for han (som var omtrent absolutt alt). Etter vi ble sammen (et par år siden) sa jeg at jeg ikke kunne snakke med en sånn fyr. Han fikk lære seg å i det minste leke interessert. Nå ringer han og spør om min dag, men jeg vet han kan slite med konsentrasjonen. Jeg legger ikke ut så mye, men han kommer med oppfølgingsspørsmål også. Det er helt klart en forbedring. Men jeg måtte forklare nøye og godt hva jeg ønsket skulle forbedre seg (ja han er også autist).

Anonymkode: f5a36...122

[Elizia]

Da hadde jeg tatt det opp med han. Hvis han hadde vært uinteressert i å høre om min dag, men forventet at jeg skulle være empatisk lyttende til hans dag hele tiden, hadde jeg sagt tydelig i fra at jeg forventer det samme tilbake. Hadde ikke orket en fyr som ikke hadde sett mine behov, men kun tenkt på sine egne.

[AnonymBruker]

Har du snakket med ham om det? Hvis han ikke forstår, kan du si at for å demonstrere skal du den neste uken speile hans måte å reagere på. Så gjør du det. Og så tar dere en ny samtale etterpå. 

Kanskje han ikke bryr seg om dine kommentarer på dagen hans? Kanskje han ikke enser det (heller)? Kanskje han bare trenger å tømme seg og kunne i praksis gjort det for en badeand? Isåfall kan det bli vanskelig å få ham til å forstå ditt behov for at det skal være en dialog, ikke en monolog. 

(Jeg skriver som om ts er kvinne og samboeren mann, fordi det er større statistisk sjanse for at det stemmer enn de andre alternativene. Men det kan selvsagt være at noe annet er tilfelle)

Anonymkode: 54403...dd6

[AnonymBruker]

Høres ut som din mann har behov for å prate med deg i hvert fall. Men er du egentlig interessert i å prate med han sånn innerst inne? Høres ut som du hører på av kun "plikt"?

Anonymkode: b4b97...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en samboer som gjerne vil fortelle om ting fra hverdagen hens.  Jeg lytter, passer på å svare passende der det passer seg - prøver å fremstå som genuint engasjert, selvom temaet/tingene kan være gjentagende/ikke noe som interesserer meg - føler meg ofte som moren som viser interesse for barnet sitt. Alt for at hen skal føle seg "hørt og sett". 

Hvis jeg forteller tilsvarende, oppfatter jeg hen som uengasjert,  gir ingen kommentarer underveis (jeg vet ikke en gang om hen oppfatter det jeg sier/følger med, for får ingen tegn på at hen gjør det) etc.  Dette har ført til at jeg unngår å fortelle og bare passer på at hen får sagt det hen vil i løpet av dagen sin og forhåpentligvis føler seg fornøyd. 

Jeg kan "slippe alt jeg har i hendene" for å høre på hen, det skjer ikke den andre veien. 

Anonymkode: cb306...577

Kanskje du skal følge mer opp i hva hen snakker om, sette deg inn i tingene. Så når hen blir lei av preiket som bare gjelder hen, så kan hende fokuset blir flyttet over til deg ? 

Eller så er hen en slik type der det går bare en vei og det er hens vei. Da er det bare å holde kjeft. Og lurer de på hvorfor du er stille, så sier du hvorfor. Men uten å anklage, bruk JEG ikke DU. Kanskje det går inn da.

 

Anonymkode: e0a3b...9fb

[AnonymBruker]

Slik har samtlige menn jeg har hatt forhold til vært, og min far er også temmelig lik. Ikke slemme menn, og mer tankeløshet og å være mindre drillet i at relasjoner må gå jevnt begge veier enn å være dårlige mennesker. 

Jeg har tatt det rolig opp, og da har de blitt flau, og forsøkt å skjerpe seg. Så har jeg en venninne jeg deler det meste med, så har ikke egentlig så stort behov for å dele alt med min mann. Både min mann og min far klager nå litt på at jeg ikke deler ting med dem, men det er jo en konsekvens av at jeg ikke gidder å kjempe for å få ordet, når de er mer opptatt av å prate enn å lytte. 

De gangene jeg trenger å si noe sier jeg (igjen) rolig fra om at nå trenger jeg å si noe, og de kan ikke klage over at jeg ikke deler ting når jeg ikke kommer til ordet. Da blir både mann og min far skamfull, og lytter, men jevnt over bedre på dette blir de ikke. 

Anonymkode: fa9db...8e9

[AnonymBruker]

Min mann er blitt bedre med årene. Da vi var unge ringte vi og han fortalte meg om sin dag og seg selv, så var det «Hadet!». Han har blitt bedre helt av seg selv. Nå skjønner han at han må lytte til meg også. Tror det er leder-stilling på jobben som har gjort det. 
 

Men det er litt slitsomt med selvsentrerte mennesker ja. 

Anonymkode: 10c94...264

[AnonymBruker]

Min mann er også slik men han har også fått diagnosen HFA, altså høytfungerende autisme. Nå sier jeg ikke at din hen har det, absolutt ikke men Kanskje lese seg opp på autismespekteret å se om det er mye der som gjør at brikkene faller på plass? ❤️ 

Anonymkode: 5b4f6...408