Skremt av unges datingmønster

[AnonymBruker]

Jeg er i 50-åra, var på date med en fantastisk mann i midten av juli, vi tilbrakte helgen sammen uka etter første date og ble kjærester helgen etter det. 
Vi planlegger helgene fremover, jul og påskeferie. Har det helt fantastisk sammen og sier vi er glade i hverandre hver dag.

Når jeg leser innlegg her inne skjønner jeg hvorfor så mange er single. Folk får spørsmål om de er «eksklusive» etter flere måneder! Selvfølgelig må man være eksklusive om man vil få er bra forhold! Helt fra starten av er jo det viktig.

Andre får beskjed om å ikke snakke ned partneren om «forholdet», fordi det er for tidlig. Det kan oppfattes som kontrollerende og «too much», men hvordan vite om forholdet er verdt å satse på om man ikke snakker om alt?

Jeg har funnet drømmemannen. Vi er åpne, ærlige, planlegger og kommuniserer om alt. Og vi uttrykker følelsene våre uten å være redde for å skremme bort hverandre. Vil dere virkelig satse på noen som blir skremt av følelser?

Jeg skjønner dere ikke, men jeg skjønner at dere sliter. Dere går inn i noe med helt feil forutsetninger. Gi litt mer av dere selv, vis kjærlighet og prat om alt. Kanskje dere også vil oppleve det vi nå gjør. Ren, skjær lykke. 
Bare et velment ord fra ei som ikke skjønner hva dere holder på med.

Anonymkode: b8332...5e4

[AnonymBruker]

Altså, jeg er også i 50-årene, men går ikke rundt og føler jeg har så mye jeg skulle sagt overfor de unge.

Dersom jeg hadde vært på date nå, så hadde det jo betydd at noe var galt med mitt eget kjærlighetsliv. Hvorfor er jeg singel, liksom, eller i et nytt forhold, hvis jeg er en sånn ekspert på kjærlighetsforhold?

Og ikke kom med denne jeg er enke, det er altfor mange enker her inne sammenlignet med det virkelige livet utenfor forum. 

Anonymkode: 5b981...117

[AnonymBruker]

Jeg synes du er veldig generaliserende her, men lurer likevel på hvem du mener er "du unge"? Hvilken aldersgruppe snakker du om? De jeg vet om på barneskolen passer kanskje inn under generaliseringen din, men det er ikke så rart. Men fra vgs og opp er det helt normalt å snakke med kjæresten sin om ting, dele følelser og drømmer om fremtiden, og lignende.

Fint at dere har det fint sammen!  

Anonymkode: 1a50b...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Altså, jeg er også i 50-årene, men går ikke rundt og føler jeg har så mye jeg skulle sagt overfor de unge.

Dersom jeg hadde vært på date nå, så hadde det jo betydd at noe var galt med mitt eget kjærlighetsliv. Hvorfor er jeg singel, liksom, eller i et nytt forhold, hvis jeg er en sånn ekspert på kjærlighetsforhold?

Og ikke kom med denne jeg er enke, det er altfor mange enker her inne sammenlignet med det virkelige livet utenfor forum. 

Anonymkode: 5b981...117

Så du mener at de eneste som kan komme med råd om forhold er de som kun har hatt en kjæreste og fortsatt er sammen med den personen?

Jeg var i et forhold i 22 år. 

Anonymkode: b8332...5e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes du er veldig generaliserende her, men lurer likevel på hvem du mener er "du unge"? Hvilken aldersgruppe snakker du om? De jeg vet om på barneskolen passer kanskje inn under generaliseringen din, men det er ikke så rart. Men fra vgs og opp er det helt normalt å snakke med kjæresten sin om ting, dele følelser og drømmer om fremtiden, og lignende.

Fint at dere har det fint sammen!  

Anonymkode: 1a50b...77d

Da har ikke du lest mye på KG! 
Her er det ikke normalt å være «exclusive» før man har datet i mange måneder. Snakker man om fremtiden er man kontrollerende og man skremmer bort folk. 

Anonymkode: b8332...5e4

[Uanonym bruker]

TS har definitivt et poeng - mange virker veldig redde for både å gi av seg selv og å kreve noe av andre i dag. Å "være eksklusive" er jo et helt latterlig konsept (som jeg for øvrig bare har hørt om på kvinneguiden og sosiale medier). Men jeg er uenig i at dette kun er et fenomen blant unge - tror det er den generelle datingkulturen for tida hos folk i alle aldre, selv om yngre generelt er enda mer usikre enn eldre. Men har også lest tråder her inne med folk i 40- og 50-åra som lurer på om det går an å spørre personen de har levd i et forhold med i flere måneder om de kan kalle seg kjærester...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du mener at de eneste som kan komme med råd om forhold er de som kun har hatt en kjæreste og fortsatt er sammen med den personen?

Jeg var i et forhold i 22 år. 

Anonymkode: b8332...5e4

Selvfølgelig.

Det vil si, jeg mener man bør bli spurt om råd, før man gir råd. Men ditt innlegg er vill blanding av dine følelser og skryt av et helt nytt forhold som - så klart - går fint nå. 

Anonymkode: 5b981...117

[AnonymBruker]

Jeg er også i 50-årene og hadde ikke blitt sammen med noen etter en ukes bekjentskap. Alle er fantastiske etter en uke. Hva mener du med unge? Min tenåring dater og tar seg tid til å bli kjent. Hva om de unge er litt mer her og nå og ikke planlegger jul, nyttår og ferier etter en ukes bekjentskap? 

Anonymkode: 3d3ad...b9d

[Rødvinsfilosofen]

Kan meddele at dette også gjelder voksne også. Det er en ukultur jeg tror har spredt seg, uavhengig av alder og bakgrunn.

Midt i en hyggelig samtale med en mann jeg hadde pratet med over et par dager, og avtalt å møtes to dager senere, ble jeg «ghostet».
Helt uten forvarsel. 

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig blant godt voksne og

Anonymkode: 5dec2...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er i 50-åra, var på date med en fantastisk mann i midten av juli, vi tilbrakte helgen sammen uka etter første date og ble kjærester helgen etter det. 
Vi planlegger helgene fremover, jul og påskeferie. Har det helt fantastisk sammen og sier vi er glade i hverandre hver dag.

Når jeg leser innlegg her inne skjønner jeg hvorfor så mange er single. Folk får spørsmål om de er «eksklusive» etter flere måneder! Selvfølgelig må man være eksklusive om man vil få er bra forhold! Helt fra starten av er jo det viktig.

Andre får beskjed om å ikke snakke ned partneren om «forholdet», fordi det er for tidlig. Det kan oppfattes som kontrollerende og «too much», men hvordan vite om forholdet er verdt å satse på om man ikke snakker om alt?

Jeg har funnet drømmemannen. Vi er åpne, ærlige, planlegger og kommuniserer om alt. Og vi uttrykker følelsene våre uten å være redde for å skremme bort hverandre. Vil dere virkelig satse på noen som blir skremt av følelser?

Jeg skjønner dere ikke, men jeg skjønner at dere sliter. Dere går inn i noe med helt feil forutsetninger. Gi litt mer av dere selv, vis kjærlighet og prat om alt. Kanskje dere også vil oppleve det vi nå gjør. Ren, skjær lykke. 
Bare et velment ord fra ei som ikke skjønner hva dere holder på med.

Anonymkode: b8332...5e4

Min ene eks var en fantastisk mann første året. Sånn som du beskriver hadde vi det. Jeg var 47 og han 54. Etter jeg flyttet inn ble han sjalu og kontrollerende. Alt skulle være på hans måte. Samme har flere opplevd. Dere har ikke vært sammen lenge nok til å vite helt hvordan han er. Under 3 måneder og fortsatt i forelskelsesrus. Da viser man bare sine gode sider. 

Anonymkode: 5dec2...ddc

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (37 minutter siden):

Kan meddele at dette også gjelder voksne også. Det er en ukultur jeg tror har spredt seg, uavhengig av alder og bakgrunn.

Midt i en hyggelig samtale med en mann jeg hadde pratet med over et par dager, og avtalt å møtes to dager senere, ble jeg «ghostet».
Helt uten forvarsel. 

Kan man kalle det ghosting etter 2 dager og du aldri har møtt mannen? 

Anonymkode: 3d3ad...b9d

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan man kalle det ghosting etter 2 dager og du aldri har møtt mannen? 

Anonymkode: 3d3ad...b9d

Ja. 

Ghosting brukes om fenomenet ghosting, som i å plutselig bryte kontakten, helt uten videre, uten noen forklaring.
 

Det er ikke forbeholdt folk som har datet en stund.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan man kalle det ghosting etter 2 dager og du aldri har møtt mannen? 

Anonymkode: 3d3ad...b9d

Ja det kan man si. Tror mange kan ha godt av å justere forventningene sine en del. En person du aldri har møtt er selvfølgelig ikke noen du kan begynne å få forhåpninger om.

Og damer har tusenvis, eventuelt titusenvis med likes på Tinder. Det betyr ikke at de bare kan plukke blant disse og få seriøse forhold  

Anonymkode: 988eb...d8f

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det kan man si. Tror mange kan ha godt av å justere forventningene sine en del. En person du aldri har møtt er selvfølgelig ikke noen du kan begynne å få forhåpninger om.

Og damer har tusenvis, eventuelt titusenvis med likes på Tinder. Det betyr ikke at de bare kan plukke blant disse og få seriøse forhold  

Anonymkode: 988eb...d8f

Dette har skjedd meg med menn som har fortalt meg om barna sine, deres liv, om jobben sin, om hvor de bor, om lidenskapene de har for ting, om hva de ser etter, hva som gikk på tverke i det forrige forholdet, osv. 

Samtaler som har gått fortløpende igjennom dager, helt av seg selv. 

Hadde jeg vært fullstendig kaninkoker så hadde det vært null problem å dukke opp på jobben, døra deres eller der de trener. 🥘🐇

Når folk er voksne og har delt omsorg for barn så gjør det gjerne at de har noen forpliktelser som gjør at de ikke kan møte samme dag som man matcher.

Man kan jo ikke anta at alle skal forsvinne midt i en samtale. Da hadde det jo ikke vært vits å snakke med noen i det hele tatt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2025 den 22.51):

Jeg er i 50-åra, var på date med en fantastisk mann i midten av juli, vi tilbrakte helgen sammen uka etter første date og ble kjærester helgen etter det. 
Vi planlegger helgene fremover, jul og påskeferie. Har det helt fantastisk sammen og sier vi er glade i hverandre hver dag.

Når jeg leser innlegg her inne skjønner jeg hvorfor så mange er single. Folk får spørsmål om de er «eksklusive» etter flere måneder! Selvfølgelig må man være eksklusive om man vil få er bra forhold! Helt fra starten av er jo det viktig.

Andre får beskjed om å ikke snakke ned partneren om «forholdet», fordi det er for tidlig. Det kan oppfattes som kontrollerende og «too much», men hvordan vite om forholdet er verdt å satse på om man ikke snakker om alt?

Jeg har funnet drømmemannen. Vi er åpne, ærlige, planlegger og kommuniserer om alt. Og vi uttrykker følelsene våre uten å være redde for å skremme bort hverandre. Vil dere virkelig satse på noen som blir skremt av følelser?

Jeg skjønner dere ikke, men jeg skjønner at dere sliter. Dere går inn i noe med helt feil forutsetninger. Gi litt mer av dere selv, vis kjærlighet og prat om alt. Kanskje dere også vil oppleve det vi nå gjør. Ren, skjær lykke. 
Bare et velment ord fra ei som ikke skjønner hva dere holder på med.

Anonymkode: b8332...5e4

Jeg gikk på blind date, hjem til en helt ukjent mann, kun chattet. Risikabelt ja, men gjorde det. Beste jeg har gjort, flyttet inn til han etter 3 uker. Gikk all in, ga blaffen i alles bekymringer om at vi forhastet oss, at jeg ville risikere å bli såret, burde holde igjen. Men hvorfor når alt bare klaffet ? Går det skeis så går det skeis, men da er jeg en erfaring rikere og livet går videre.

Blind daten var i januar og vi snakket allerede på 2.date (fortsatt i januar) om hvordan vi skulle feire julen !

Dette er noen år siden og vi er på samme reisen fortsatt. Herlig 🤩 

 

Anonymkode: f7f18...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da har ikke du lest mye på KG! 
Her er det ikke normalt å være «exclusive» før man har datet i mange måneder. Snakker man om fremtiden er man kontrollerende og man skremmer bort folk. 

Anonymkode: b8332...5e4

Nei, det har jeg ikke angående dette. Referansene mine kommer fra venninner og bekjente. 

Anonymkode: 1a50b...77d

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare pur unge det er snakk om.
Flere godtar en situationship tilstand eller ff tilstand. Så har de er ønske om forhold ute å tørre å ta praten. 
Noe er også forpliktelsevegring spesielt hos menn. Den virker som har økt. 

Anonymkode: 86e2f...c2b