Veninne med noen som har antisosiale trekk

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en venninne som jeg har kjent i mange år. Hun har alltid vært litt annerledes, og i 20-årene fikk hun diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med antisosiale trekk.

 

Jeg opplever at det kan være veldig krevende å være venninne med henne. Hun kan for eksempel bli sint hvis jeg ikke tar telefonen når hun ringer, hvis jeg bare kan møtes i én time i stedet for to, eller hvis jeg ikke kan være med på fester hun vil at jeg skal bli med på. I perioder kan hun plutselig bli sur, vise lite empati eller være direkte frekk. Men i andre perioder er hun en veldig god venninne, og da fungerer ting fint mellom oss.

 

Jeg lurer derfor på om noen her har erfaring med å ha nære venner med denne typen personlighet? Jeg vet hun har andre venninner også og det virker ikke som om de får se "hele" pakka. Jeg har vært med hennes venninner og henne før og da blir jeg alltid den som blir hakket på. Samtidig sier hun at jeg er hennes beste venn. Så jeg tror kanskje hun behandler meg annerledes siden vi har kjent hverandre så lenge.

 

Hvordan håndterer dere slike relasjoner, og hvor setter man grenser uten å føle seg som en dårlig venn?

Anonymkode: 960f9...7a0

[AnonymBruker]

Øh bare så det er klart, antisosial personlighetsforstyrrelse, er det som tidligere het psykopat....

Så hvis hun har slike trekk, er psykopattrekk, det du beskriver...

 

Run for your fucking life, run run run. 

Anonymkode: a3976...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Øh bare så det er klart, antisosial personlighetsforstyrrelse, er det som tidligere het psykopat....

Så hvis hun har slike trekk, er psykopattrekk, det du beskriver...

 

Run for your fucking life, run run run. 

Anonymkode: a3976...088

TS. Usikker på om det er den personlighet forsyrrelsen, men hun hadde flere trekk av antisosial atferd

Anonymkode: 960f9...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har vært med hennes venninner og henne før og da blir jeg alltid den som blir hakket på. Samtidig sier hun at jeg er hennes beste venn.

Dette høres forståelig ut.  Folk uttrykker sin sanne oppførsel oftest mest, med de de føler seg tryggest med.

Anonymkode: 2c3c0...881

[AnonymBruker]

Er dette verd det for din del?

 

Anonymkode: a7370...fb6

[Virrevirrevapp]

Problemet er jo at hun ikke forstår. Hverken seg selv eller andre. 

På en måte kan man sammenligne dette med autisme; folk med antisosial personlighetsforstyrrelse mangler mye av evnen til å være sosiale og få glede av ting som vanlige folk får glede av. Samtidig er de ikke nødvendig onde, det er kanskje riktigere å si at de er grunne. Og at de samtidig mangler en del sperrer som andre folk har. 

I kjæresteforhold passer de nok best sammen med andre som også har et snev av slike trekk. 

Du kan ikke være hennes venninne med mindre du setter veldig tydelige, rimelige grenser og ikke lar deg overkjøre. Du er faktisk en dårlig venninne om du lar deg overkjøre, for det er ikke trygt for henne heller at du gjør det. Du må jobbe med deg selv og bli tydeligere, eller gå ut av vennskapet før du blir ødelagt. 

Endret 24. september av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

Fordi som tror venninnen til ts er psykopat så er hun ikke det. Når man testes for personlighetsforrstyrrelse er det vanlig å teste for alle. At hun har antisosiale trekk betyr at hun scorer litt høyt også på antisosial pf, men hun har "bare" emosjonelt ustabil i verste fall. Dersom det er mange år siden diagnosen ble satt er det ikke sikkert hun har like store problemer da det hjelper å bli eldre for mange med den diagnosen. Ville rett og slett ikke fokusert så mye på hvilken diagnose hun har og behandlet henne som alle andre. Rett og slett sette de grensene du trenger for å ha det bra, og fase ut folk som er grenseoverskridende: samme om de har diagnose eller ikke.  

Anonymkode: fe2e6...fc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Øh bare så det er klart, antisosial personlighetsforstyrrelse, er det som tidligere het psykopat....

Så hvis hun har slike trekk, er psykopattrekk, det du beskriver...

 

Run for your fucking life, run run run. 

Anonymkode: a3976...088

Tror du må lese HI på nytt.

Hun har EMOSJONELL USTABIL personlighetsforstyrrelse med antisosiale trekk, ikke ANTISOSIAL personlighetsforstyrrelse. Vesentlig forskjell. 

Anonymkode: d2fb5...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS. Usikker på om det er den personlighet forsyrrelsen, men hun hadde flere trekk av antisosial atferd

Anonymkode: 960f9...7a0

Antisosiale trekk trenger ikke være synonymt med psykopat. 
Personer som er i svært belastede miljø kan gjøre handlinger man ville definere som antisosiale handlinger. Ikke alle psykiatere skiller på dette og situasjonsbetinget adferd. Som nevnt over forveksles også autistiske trekk med antisosiale. 
 

For å utelukke at venninnen din er antisosial, er empati det viktigste. Alle kan gjøre feil, men om personen koser seg med vold, manipulering og løgner ville jeg uansett tatt avstand. 
 

Det er uansett viktig å skille intensjon fra situasjon. Vi kan alle gjøre mindre bra ting under press. 
 

 

Anonymkode: 62170...306

[exictence]

Jeg har en sånn venninne. I årenes løp har hun dessverre mistet kontakt med flere hun har forsøkt å bli venninner med. Det er jo egentlig ikke så rart, da hun kan skremme dem vekk med det at hun blir sur og flere ganger ikke viser empati og er noen ganger direkte frekk.

Jeg synes og det kan være krevende og litt tungt. Tror ikke jeg hadde orket om jeg ikke hadde mange andre gode venninner og mennesker rundt meg.

Tror det er viktig som en annen sa her at du setter grenser og behandler henne som du ville gjort ovenfor andre venninner. Kanskje ikke helt da, fordi man gjerne må være mer tålmodig og ikke diskutere så mye med henne om uenigheter. Man skal absolutt si sin mening og stå for det, men ikke sette igang med å diskutere frem og tilbake.

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet hun har andre venninner også og det virker ikke som om de får se "hele" pakka. Jeg har vært med hennes venninner og henne før og da blir jeg alltid den som blir hakket på. Samtidig sier hun at jeg er hennes beste venn. Så jeg tror kanskje hun behandler meg annerledes siden vi har kjent hverandre så lenge.

Det tror jeg du har rett i. Hun føler seg trygg på deg, og at du står henne nærmest. 

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan håndterer dere slike relasjoner, og hvor setter man grenser uten å føle seg som en dårlig venn?

Anonymkode: 960f9...7a0

Det kan være en god ide å være forutsigbar så godt det lar seg gjøre. Jeg tror at hvis man kan planlegge det som skal skje, gjerne litt på forhånd, så er det lettere å forholde seg til.

Hvis du kan være med henne 1 time, så fortell henne på forhånd f.eks: Jeg vil veldig gjerne være med deg dag, men kl ......... må jeg gå.

 

Jeg synes og du skal snakke med henne på tomanns hånd og si at du opplevde da og da at du hakket på henne, og at det ikke er hyggelig av henne, og at hun må la være med det.

Jeg har også opplevd det, og at de andre venninnene har da fått det med seg og påpekt det overfor meg at det ikke var greit. Det har hendt at jeg har påpekt dette til henne senere, hvorpå hun sa at hun ikke mente det sånn. Da har jeg bare smilt til henne og sagt det forstår jeg, men det ble oppfattet negativt og nedverdigende mot meg. Det kan f.eks sies på en finere måte. Noen ganger har jeg selv kommet med eksempel til henne hvordan hun kan si ting.

Ofte har jeg måttet forklare at det av andre ikke har vært ment i dårlig mening, da hun ofte tolker at andre mener å være nedlatende. 

 

Endret 24. september av exictence

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (På 24.9.2025 den 11.12):

Problemet er jo at hun ikke forstår. Hverken seg selv eller andre. 

På en måte kan man sammenligne dette med autisme; folk med antisosial personlighetsforstyrrelse mangler mye av evnen til å være sosiale og få glede av ting som vanlige folk får glede av. Samtidig er de ikke nødvendig onde, det er kanskje riktigere å si at de er grunne. Og at de samtidig mangler en del sperrer som andre folk har. 

I kjæresteforhold passer de nok best sammen med andre som også har et snev av slike trekk. 

Du kan ikke være hennes venninne med mindre du setter veldig tydelige, rimelige grenser og ikke lar deg overkjøre. Du er faktisk en dårlig venninne om du lar deg overkjøre, for det er ikke trygt for henne heller at du gjør det. Du må jobbe med deg selv og bli tydeligere, eller gå ut av vennskapet før du blir ødelagt. 

Alle autister jeg kjenner er høyt empatiske, mye mer empatisk enn de aller fleste uten autisme. Og hvor sosiale de er kommer helt ann på deres personlighet, noen er veldig sosiale andre lite sosiale. Det er veldig utdatert å tenke autister er usosiale, og at de kan sammenlignes med de personlighetsforstyrrelsene. Men en ting har du rett i autister fungerer bedre både i vennskal og forhold med andre autister, siden de som oftest blir behandlet som dritt og med total mangel på empati av folk uten autisme.

Anonymkode: 0467d...4e1

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle autister jeg kjenner er høyt empatiske, mye mer empatisk enn de aller fleste uten autisme. Og hvor sosiale de er kommer helt ann på deres personlighet, noen er veldig sosiale andre lite sosiale. Det er veldig utdatert å tenke autister er usosiale, og at de kan sammenlignes med de personlighetsforstyrrelsene. Men en ting har du rett i autister fungerer bedre både i vennskal og forhold med andre autister, siden de som oftest blir behandlet som dritt og med total mangel på empati av folk uten autisme.

Anonymkode: 0467d...4e1

I våre dager er det stadig flere som har en del kunnskap om ateisme, mens en ligger etter på forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Det finnes kurs for familie av autister for å kunne bedre møte folk slik de trenger å bli møtt, kurs for lærere, og man kan få oppfølging av Arbeidslivssenteret. Mens nærmeste lærings- og mestringssenter har lite kurs for venner og familie av folk med ulike personlighetsforstyrrelser, slik at man kan lære og forstå, og heller ikke tilrettelagt for at folk med pf skal kunne bedre forstå og tilpasse seg. Men heldigvis finnes det noe tilgjengelig om pf på nett og i bøker, og der må vi begynne for å kunne forstå folk med og uten pf.

De aller fleste folk har/kan vise empati, bare de skjønner seg sånn noenlunde på den andre, men man kan også tenke praktisk på det; at det handler om å finne felles leveregler som er funksjonelle for alle som blir berørt av dem. At det ikke er funksjonelt å gjensidig forvente at en kan svarer telefonen på sekundet, feks. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2025 den 10.26):

Hei!

Jeg har en venninne som jeg har kjent i mange år. Hun har alltid vært litt annerledes, og i 20-årene fikk hun diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med antisosiale trekk.

 

Jeg opplever at det kan være veldig krevende å være venninne med henne. Hun kan for eksempel bli sint hvis jeg ikke tar telefonen når hun ringer, hvis jeg bare kan møtes i én time i stedet for to, eller hvis jeg ikke kan være med på fester hun vil at jeg skal bli med på. I perioder kan hun plutselig bli sur, vise lite empati eller være direkte frekk. Men i andre perioder er hun en veldig god venninne, og da fungerer ting fint mellom oss.

 

Jeg lurer derfor på om noen her har erfaring med å ha nære venner med denne typen personlighet? Jeg vet hun har andre venninner også og det virker ikke som om de får se "hele" pakka. Jeg har vært med hennes venninner og henne før og da blir jeg alltid den som blir hakket på. Samtidig sier hun at jeg er hennes beste venn. Så jeg tror kanskje hun behandler meg annerledes siden vi har kjent hverandre så lenge.

 

Hvordan håndterer dere slike relasjoner, og hvor setter man grenser uten å føle seg som en dårlig venn?

Anonymkode: 960f9...7a0

Jeg hadde en sånn venninne. Vi er ikke venner mer. Men mitt beste tips er å ikke gi mye oppmerksomhet til dårlig oppførsel. Svar kort og konkret, ikke engasjer deg følelsesmessig når hun blåser seg opp for filleting. Ikke aksepter dårlig oppførsel. "Hvis du fortsetter å skrike til meg, må jeg legge på." Du er ikke en dårlig venn, og du trenger heller ikke være venn med noen som behandler deg dårlig, uansett diagnose.

Anonymkode: 6ebca...091

[frøkna]

Pass så ikke relasjonen tapper deg helt for energi. Om hun går i behandling er det jo håp for at dere kan bevare vennskapet. Det er jo fint når dere har kjent hverandre så lenge. 

Om hun går med dette ubehandlet bør du nesten vurdere å beskytte deg selv mot det. 

[AnonymBruker]

Personer med psykopatiske trekk bør ikke være i noen relasjoner! Hold deg unna!

Anonymkode: bba97...776