Tilbake til bransje jeg egentlig ikke trives i

[AnonymBruker]

hei,

de siste tre årene har jeg vært mye arbeidsledig pgr. av div årsaker. Jeg har blant annet fått påvist mild ADHD og også vært(eller er) deprimert. Ønsker ikke å gå inn i detalj om hvorfor, men handler mye om at jeg ikke har lykkes helt i livet slik jeg håpet på. Jeg har ingen egen familie og ganske lite sosial nettverk, blant annet. Jeg har også prøvd  hardt de siste tre årene å få jobb innenfor det jeg virkelig ønsker å jobbe med, men lykkes ikke her heller. Mangler rett og slett kompetanse og rett utdannelse. Jeg har verken råd eller kapasitet til å ta mer utdannelse nå(er i 40 årene)

Men nå pgr av økonomi, så skal jeg tilbake til bransjen jeg forlot for 3 år siden, siden jeg rett og slett ikke har noe "valg". Det er der jeg har fått jobb og jeg må rett å slett tjene mer penger, for å klare meg.

Så er det noen hyggelig mennesker her inne som har noen gode tips om hvordan jeg skal klare å gå inn i denne jobben med en litt mer positiv tilnærming ?  Jeg er bare livredd for at jeg ikke skal lykkes igjen og at miljøet der ikke passer meg. Alltid følt at hvem man jobbe sammen med er minst like viktig som hva man jobber med. Og siden jeg er litt deppa, så er jeg redd dette også skal gå gærnt og at jeg ikke klarer å leve opp til forventinger som settes av arbeidsgiver..

 

Anonymkode: e17e1...f0c

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ikke så mange tips, men jeg føler virkelig med deg. Jeg forlot også bransjen jeg er utdannet innen for 1,5 år siden, etter å vært fullstendig forsynt og ferdig i noen år. Nesten så jeg gikk på en smell. Jeg fikk ny jobb, og var superhappy. Så mistet jeg den pga nedbemanning.. 😔 Helt grusomt. Jeg ble derfor «tvunget» til å gå tilbake til fagfeltet mitt, noe som var det siste jeg ville. Var lite jobber ledig, og det var her jeg fikk mer lønn og kunne starte med én gang uten å gå arbeidsledig. 
 

Jeg er også i 40-årene, og vil ut av jobben hver dag. Trives på arbeidsplassen, men inni meg er jeg fullstendig ferdig. Vil aldri på jobb, og jeg har null motivasjon. 

Min løsning er bare å tenke at jeg vil det beste for kollegaene mine og «brukerne». De fortjener at jeg gjør jobben min, at jeg bidrar og ikke sluntrer unna. Jeg tar én dag av gangen, og leter etter jobber hver dag utenom. Hadde jeg fått en ny kollega som ikke var motivert, hadde jeg blitt veldig påvirka av humøret og innsatsviljen. Derfor prøver jeg å gjøre motsatt. Jeg er misfornøyd og sliten, men må bare sette på maska enn så lenge. 
 

Ta én dag av gangen, kanskje du trives på den nye arbeidsplassen du også? Kanskje du opplever ny mestring? Ikke ha så høye forventninger, det er nok ingen som tenker det. De er opptatt av seg og sitt. Gjør oppgavene dine så godt du kan, vær hjelpsom og imøtekommende, blid og hyggelig, så faller nok ting på plass etter hvert 😊

Anonymkode: 0b5b6...f71

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for å heller jobbe deltid og ta utdannelse til det du egentlig ønsker å jobbe med på siden? Kan være hardt noen år, men kan være verdt det i lengden. Siden du skriver om kapasitet, så er det på noen utdanninger mulig å ta 50% progresjon. Da bruker man lenger tid, men kan være lurt hvis man føler man ikke har kapasitet nok til å studere 100% på fulltid. 

Anonymkode: 1ea20...091