Ferdig med utredning, ingen "feil" - hva nå?

[Minmy]

Ja, da er vi ferdige med utredning og man fant ingen feil eller mangler hos noen av oss.

Bortsett fra at mannens svömmere var litt slappe, men det var ingenting som skulle kunne hindre graviditet mente legen.

Så hva gjör vi nå??

Jeg er så forferdelig lei av å vente!!

Mens vi var under utredning hendte det jo ihvertfall noe, og man hadde håpet om at det kanskje skulle bli en liten spire etter at egglederne var skyllt, men neida....sukk.

Nå föles det faktiskt ganske håplöst.

Legen mente at vi skulle fortsette å pröve noen måneder til på egenhånd för vi evt. begynner prosessen med IVF.

Men hva f...., vi er bare 26 år, og det föles altfor tidlig og helt feil for oss å tenke på IVF, hvorfor skjer det ikke bare noe ?!

Måtte bare få ut litt aggresjon.....

[Gjest gjesta]

Huff, jeg skjønner at du er lei og trist. Samtidig må det jo være bra at det ikke er noe galt.

Det vil vel "bare" si at dere ikke har truffet på EL. Jeg regner med at du temper/bruker EL tester?

Hvor lenge har dere prøvd?

[Minmy]

Ja, vi bruker el-tester hver måned og jeg forstår bare ikke hvorfor det ikke klaffer!

Vi har prövd aktivt (med el-tester) i ett år nå, men det er over to siden jeg sluttet på p-spröyten....

Jeg vet jo at mange har lykkes etter lengre tid enn oss, men jeg har bare en dårlig dag idag...

Og skal jeg väre helt ärlig så blir den ikke noe bedre av å lese her inne, man får intrykk av at folk pröver i en eller to perioder og så vips så blir de gravide

Av humöret mitt skulle man virkelig tro att det var noe på gang..

Noen som har noen hyggelige historier med happy ending å fortelle meg på en dag som denne ??

Jeg tar også gjerne imot mirakeltips som fungerer!

[Holly Hobbie]

Roeyker en av dere eller begge to? Drikker dere en del alhohol? Er du over- eller undervektig? Disse tingene kan man gjoere noe med dersom det er tilfelle.

Ta en titt paa denne linken ogsaa http://www.fertilityplus.org/faq/nsaids.html

Denne er ogsaa bra: http://www.babycentre.co.uk/expert/553859.html

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er ting som ikke synes som kan være "galt".

F.eks så har vi flimmerhår på innsiden av egglederene, noen er født uten disse og de har til oppgave å "kaste" egget ned til livmoren. Har du ikke disse vil egget aldri kunne bevege seg, det vil bare blir liggende. Dette kan bare bli oppdaget hvis man tar tubekirurgi, og det gjøres nesten aldri.

Eggene dine kan også ha en hard/seig hinne sånn at sædcellene ikke kommer igjennom eller egget ikke klarer å feste seg, dette kan bare oppdages etter et IVF forsøk.

Eller dere kan være en dårlig match sammen så det er vanskelig å blir gravid.

Men det er jo ikke tidlig med IVF selv om du "bare" er 26!?

[Gjest gjesta]

Og skal jeg väre helt ärlig så blir den ikke noe bedre av å lese her inne, man får intrykk av at folk pröver i en eller to perioder og så vips så blir de gravide 

←

Skjønner, men sånn er det faktisk ikke.

Her er mange som sliter også.

[Holly Hobbie]

Skjønner, men sånn er det faktisk ikke.

Her er mange som sliter også.

←

[Impala]

Skjønner, men sånn er det faktisk ikke.

Her er mange som sliter også.

←

[Holly Hobbie]

Men det er jo ikke tidlig med IVF selv om du "bare" er 26!?

←

Slenger meg paa denne. Det er mye bedre aa gaa gjennom IVF naa enn om ti aar - jo yngre dere er, jo bedre sjanse har dere.

Legen min sa at det var kjempebra at vi kom saapass "tidlig" da vi skjoente at noe var galt - han sa vi har myyyye bedre odds enn de som foerst oppsoeker hjelp i slutten av 30-aarene.

Lykke til!

[Susan Sto Helit]

Skjønner, men sånn er det faktisk ikke.

Her er mange som sliter også.

←

Nemlig!

Vi her prøvd i et år, og jeg mistenker vel nesten at jeg har sterke tendenser til tidlig SA. (Har vært skrekkelig uggen og tissetrengt, med ømme pupper og alt, og så går det bare over den dagen mensen kommer. Litt seint, selvfølgelig!)

Lykke til videre, dere er ikke alene om å slite!

[Gjest Gjest]

Hmm, detta var vel ikke direkte noen bra historier med happy ending, men ettersom jeg er på bedre humör i dag skal jeg la det passere

Dere har alle rett, både i at det er bedre med IVF tidlig enn sent, og at det er mange andre her inne som sliter, jeg vil beklage om jeg har fornärmet eller såret noen i min selvopptatthet!

Som svar på spörsmål jeg har fått: nei, ingen av oss röyker og vi drikker vel alkohol i helt vanlige mengder tror jeg (noen glass vin i helgene, veldig sjelden "festfyll").

Vi er begge normalvektige.

Jeg vet jo at det kan väre så enkelt (eller så vanskelig) som at vi faktisk er en dårlig match, men det forandrer jo ingenting om vi vet dette med sikkerhet eller ikke, pröve og håpe gjör vi jo likevel....

Og ja, jeg er absolutt for å starte IVF så fort som mulig, men det föles litt "rart" å bestemme seg for det. Pröverrör er liksom noe "andre" gjör, hvem har egentlig "drömt" om det?

Mannen er ganske imot det, selv om han nesten er mer besatt av tanken på barn enn jeg er.

Han har liksom en oppfatning om at alt ska gå så "naturlig", og på en måte forstår jeg han.

Samtidig vet jeg jo godt at pröverörsbarn er like "naturlige" som andre barn...

Men jeg ble litt fundersom når jeg leste Sensommerbruds inlegg; har du fått bekreftet fra lege at du har problem med tidlig SA?

Hvordan kan man med sikkerhet finne ut om det er det som er problemet?

Jeg har også ofte samme "symtom" som deg, uggen, stikkninger i nederste del av magen, tissetrengt, verk i korsryggen etc. etc.

Nesten hver eneste måned er jeg sikker på at nå, nå har vi lykkes!

Men neida, så kommer mensen og jeg avfeier det hele med at psyken spiller meg et puss...

Men kan det faktisk väre så at jeg flere ganger har hatt en tidlig SA?

Jeg diskuterte aldri dette med legen da jeg var til utredning, men han sa heller inget om at dette var en mulighet og har inte gjort noe forsök på å finne ut av det heller.

I fölge han er jeg nå ferdig med utredning og neste steg i prosessen er IVF.

Skal jeg väre helt ärlig så föler jeg meg litt "overlatt".

Finns det ingenting mer å undersöke liksom?

Er det först etter mislykket IVF at man går videre med f.eks. tubekirurgi som er nevnt her? Og hva er forresten dette?

Jeg tar gjerne imot andres historier og erfaringer rundt dette!

(En liten digresjon bare, kategorien "prövere og ufrivillig barnlöse" er veldig bred, det er stor forskjell på de spörsmål man har når man nettopp har bestemt seg for å forsöke å få barn, sammenlignet med tanker og funderinger man har etter å ha prövd i lang tid. Det er vel derfor jeg iblandt kan få intrykk av at "alle" lykkes her inne.)

[Minmy]

Ja, det var meg over selvfölgelig, glemte å logge inn

[Susan Sto Helit]

Nei, har ikke prøvd å finne ut hva som kan være galt ennå, vi tar bryllupet først, og evt. utredning etterpå.

Grunnen til at jeg tror jeg har hatt noen tidlige SA, er at de fleste måneder har jeg ikke noen symptomer, og syklusen er helt normal. Men noen få måneder har jeg hatt masse symptomer, og noen ganger litt forlenget syklus.

De skal jo stort sett klare å finne ut av sånt under utredning. Jeg regner med det første jeg ber om å få testet er om jeg i lutealfasen produserer nok hormoner. (Det sjekker de med en eller flere blodprøver på visse dager i syklus.)

Har litt symptommåned igjen nå, men jeg tror dette bare kommer av at jeg har vært for mye her inne på forumet..

[Minmy]

Forstår hva du mener, etter en liten stund her inne er man plutselig veeeldig gravid..

Mine sykluser har värt veldig stabile, de ligger på 32-35 dager og har ikke kranglet i löpet av den tiden jeg har brukt EL-tester.

Det först jeg gjorde under utredningen var å ta blodpröver på to forskjellige dager i löpet av syklusen, men jeg trodde at disse var for å få bekreftet at jeg virkelig har EL?

Men det er kanskje som du sier at han har undersökt om jeg har nok hormoner i lutealfasen?

Det jeg ikke riktig forstår er at legen aldri spurte meg om hvor lange sykluser jeg har... hvordan kan han da vite at prövene er bra?

Sektretären ba meg ta prövene på dag 1-3 og dag 22 i syklusen, og snill som jeg er gjorde jeg som jeg ble bedt om og holdt ellers kjeft...

(ja jeg vet, snille piker kommer ikke lengre enn till himmelen...)

Noen som kanskje har spurt og gravd lite mer og kan forklare meg hvordan legen har tenkt?

[Prada]

Min mann og jeg er også uforklarlige barnløse og ble henvist til IVF.

Men før vi gjør dette er det en del annet som prøves ut:

- pergotime, kan gjøre kvaliteten på eggene dine bedre selvom du allerede har el. For meg har det foreløpig ikke fungert

- inseminering, sædcellen blir sprøytet rett i livmoren slik at de slipper å svømme så langt og rote seg bort. Gjøres sammen med milde hormoner (som pergotime) og er mye "snillere" for kroppen enn IVF (for meg virker det ikke like "kunstig" som IVF heller). Og siden du har fått påvist åpne eggledere kan dete være en mulighet for dere. Vi starter opp med AIH om ikke lenge håper jeg.

- sjekk hormonnivåene i lutealfasen. F.eks. vil manglende progesteron gjøre at egget ikke fester seg. Hør om ikke du kan ta blodprøve hver 2. dag fra etter el til mensen, da vil de fort se det på resultatene, og kanskje du bare trenger litt hormon-tilskudd.

Enig i at ferske prøvere og slitere har ganske forskjellige spørsmål, men sånn er det. Etter som sylusene og utredningene skrider framover får man mer og mer kunnskap om emnet. Man blir etterhvert rimelig god i forplantningslære!

[Gjest gjesta]

Jeg har i alle fall tatt blodprøver annen hver dag for å sjekke hormonnivået. Kanskje du bør be om det du også?

[Minmy]

Jo, det er jo nettopp dette som har gjort meg litt usikker og motlös.

Jeg var forberedt på en lang og komplisert utredning og hva fikk jeg?

Jo, to blodpröver, HSG-röntgen og et "nei, det blir IVF på dere, takk og hei" !

Ikke helt bokstavlig, men dere skjönner hva jeg mener, alt gikk liksom veldig fort og legen kom veldig raskt til konklusjonen at IVF er lösningen for oss.

Her inne leser man jo om masse forskjellige undersökelser, men ingenting av dette er noe min lege har nevnt for oss...

Bör jeg kanskje ringe han og stille litt spörsmål?

Han hadde en veldig hyggelig og omtenksom kontorssöster, jeg kan kanskje ringe og prate litt med henne?

[Gjest gjesta]

Bör jeg kanskje ringe han og stille litt spörsmål?

←

Det ville jeg så absolutt ha gjort!

[Susan Sto Helit]

Jo, det er jo nettopp dette som har gjort meg litt usikker og motlös.

Jeg var forberedt på en lang og komplisert utredning og hva fikk jeg?

Jo, to blodpröver, HSG-röntgen og et "nei, det blir IVF på dere, takk og hei" !

Ikke helt bokstavlig, men dere skjönner hva jeg mener, alt gikk liksom veldig fort og legen kom veldig raskt til konklusjonen at IVF er lösningen for oss.

Her inne leser man jo om masse forskjellige undersökelser, men ingenting av dette er noe min lege har nevnt for oss...

Bör jeg kanskje ringe han og stille litt spörsmål?

Han hadde en veldig hyggelig og omtenksom kontorssöster, jeg kan kanskje ringe og prate litt med henne?

←

Ville definitivt spurt mer, og mast til jeg fikk de svarene jeg følte jeg trengte.

Nå har jeg lest såpass mye her inne, at jeg begynner å få mistanker om hva som bør sjekkes først hos oss dersom vi må utredes. Tror jeg kommer til å forlange hyppige blodprøver før han i det hele tatt trenger å teste sperm.

Kanskje slipper dere unna med en litt dyr krem.... Og så er alt i orden?

[Gjest gjesta]

Tror jeg kommer til å forlange hyppige blodprøver før han i det hele tatt trenger å teste sperm.

←

Skal man først utredes, så tror jeg ikke man kan velge hva sykehuset skal sjekke. I en utredning skal det meste sjekkes, også din mann. Dette gjøres gjerne parallelt med at de sjekker deg. (Sånn har i hvert fall jeg fått forståelse av at det skjer.)Det er fakisk ganske så ofte at feilen ligger hos mannen. Spesielt hvis det dreier seg om at man ikke blir gravid.