Utmattet av samarbeid med eks

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig sliten av eksen. Vi har vært skilt i flere år, fremdeles benytter an enhver anledning til å være guffen og frekk. Jeg kan ikke sende én melding om barna uten at det kommer noe utrivelig i retur.

Han har prøvd å sørge for at jeg ikke fikk min andel av boet. Sagt til barna at jeg stjal fra ham når jeg tok med meg tingene jeg hadde kjøpt for mine egne penger. Han har sagt til alle som vil høre på at jeg har bedratt ham (ikke sant). Og at jeg plutselig forlot ham, selv om vi var flere runder i terapi på fvk og begge ville ut av forholdet. Det var i hvert fall det han sa da. Han vil ikke få bedre kommunikasjon eller møte med meg på fvk. Er det noe med barna, skriver han til lærerne og sier at det er min skyld. I blant merker jeg at de tror på ham. Når man møter ham ansikt til ansikt virker han mild, forsiktig og trist. Det er rett og slett ingen som forstår hvordan han er mot meg. Etter flere er jeg nå det at jeg får høy puls bare jeg ser navnet hans i innboksen. Nå har det ene barnet vårt sosiale problemer på skolen. Det er min skyld, selvfølgelig. Én gang har jeg tatt sjansen på å fortelle en rådgiver hvor vanskelig samarbeidet er. Da sa hun at han hadde sagt til henne at han var veldig lei seg for at samarbeidet er så dårlig og også har det vanskelig pga det. Det er ikke sant.

Jeg vet at alle må være nøytrale. At ingen kan ta mitt parti. Men jeg synes det er forferdelig vanskelig å leve med en sånn urett. At jeg aldri sier noe galt til barna og går tre runder rundt huset før jeg svarer ham så det skal bli vennlig nok, og uansett bare får dritt, dritt, dritt i retur. Jeg føler meg fullstendig psyket ut.

Anonymkode: 5ff9d...57f

[fru Alving]

Dette må være utrolig tungt for deg, og du har min fulle sympati. 

Jeg tror nok at eksen din og gjennomskues av andre, tviler på at du er den eneste som han oppfører seg dårlig mot.

Kanskje du skulle finne noen å snakke med så du kan få luftet deg litt for dette må være slitsomt å leve med.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (11 minutter siden):

Dette må være utrolig tungt for deg, og du har min fulle sympati. 

Jeg tror nok at eksen din og gjennomskues av andre, tviler på at du er den eneste som han oppfører seg dårlig mot.

Kanskje du skulle finne noen å snakke med så du kan få luftet deg litt for dette må være slitsomt å leve med.

Det finnes andre som ser det. For eksempel varer han aldri mer enn to år i en jobb «fordi sjefen ikke forstår noenting». Blant dem som har med barna å gjøre, vet jeg ikke. Og det skal jeg selvsagt ikke vite heller, de er profesjonelle. 

Han er en mester i å framstille seg selv som offer. Da vi var sammen måtte han få gjøre alt han ville, til tross for at alt med familien falt på meg. Det ville bli så synd på ham ellers. Arbeidsgiverne behandlet ham dårlig. Familien misforsto ham. Alt han handlet om hans behov. Så ble det slutt. Og fremdeles handler alt om ham. At han er sint på meg er viktigere enn et godt samarbeidsklima. Det må jeg bare leve med.

Takk ❤️ Jeg tror du har rett i at jeg må snakke med noen om dette.

Anonymkode: 5ff9d...57f

[AnonymBruker]

Føler sånn med deg og vet hvordan det er å stå i det! 10 år siden jeg forlot eksen. 
Han har trakassert meg siden.  meldt meg til barnevernet, gått til rettssak for å få omsorgen, vendt barna mot meg etc etc.

Eldste barnet er nå snart 18, har nærmest ikke hatt kontakt med faren sin på tre år. 
Barnet har skjønt selv at alt som ble fortalt av far ikke har vært sant. 
 

Har også en på 13, bor mest hos far (etter rettsaken). Dessverre så har de to søsknene kun kontakt når de er hos oss. 
 

Jeg er stolt av at jeg har stått i det med hodet hevet, aldri sagt ett vondt ord om far til hverken barna eller noen rundt. Far derimot har ikke greid dette, noe som bare slår tilbake på han selv. 

Hvis jeg skal komme med noen råd; ikke svar på meldinger med mindre det er absolutt nødvendig. Isåfall svar med ett ord. Svar minimum etter ett par timer, helst dagen etter. 
Hvertfall for min eks så var enhver mld fra meg bare bensin på bålet. 
Ufine meldinger kan videresendes til eks-svigerforeldre, da blir det fort slutt på det.

Ikke si noe negativt til barna, de skal skjermes! prøv heller å nærmest forsvare far selv når han er urimelig. I lengden så er det kun du som vinner på det og barna vil forstå når de blir større. 
 

 

Anonymkode: 6b953...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler sånn med deg og vet hvordan det er å stå i det! 10 år siden jeg forlot eksen. 
Han har trakassert meg siden.  meldt meg til barnevernet, gått til rettssak for å få omsorgen, vendt barna mot meg etc etc.

Eldste barnet er nå snart 18, har nærmest ikke hatt kontakt med faren sin på tre år. 
Barnet har skjønt selv at alt som ble fortalt av far ikke har vært sant. 
 

Har også en på 13, bor mest hos far (etter rettsaken). Dessverre så har de to søsknene kun kontakt når de er hos oss. 
 

Jeg er stolt av at jeg har stått i det med hodet hevet, aldri sagt ett vondt ord om far til hverken barna eller noen rundt. Far derimot har ikke greid dette, noe som bare slår tilbake på han selv. 

Hvis jeg skal komme med noen råd; ikke svar på meldinger med mindre det er absolutt nødvendig. Isåfall svar med ett ord. Svar minimum etter ett par timer, helst dagen etter. 
Hvertfall for min eks så var enhver mld fra meg bare bensin på bålet. 
Ufine meldinger kan videresendes til eks-svigerforeldre, da blir det fort slutt på det.

Ikke si noe negativt til barna, de skal skjermes! prøv heller å nærmest forsvare far selv når han er urimelig. I lengden så er det kun du som vinner på det og barna vil forstå når de blir større. 
 

 

Anonymkode: 6b953...a75

For en fantastisk innsats du har gjort!

Og veldig gode råd du har med å svare sent og kort. Det skal jeg virkelig ta til meg. Jeg er stolt av at jeg heller ikke har snakket dritt om far. Jeg tror jeg har håndtert det ganske riktig overfor dem. Det er mine egne følelser rundt dette som blir mer og mer av et problem. Hvordan har du klart å ikke bli bitter og utbrent? ❤️

Anonymkode: 5ff9d...57f

[AnonymBruker]

Jeg står i noe av det samme med min eks gjennom fem år… det er helt forferdelig vondt, så du har min fulle sympati og støtte. 
Jeg er sykemeldt og utbrent nå, en kombinasjon av fem års kamp for å ikke falle ned på hans nivå og jobbe for at barna skal ha det best mulig, samt vansker på jobb. 
Jeg har stort fokus på å bygge lag rundt barna, mennesker som ser dem og kan se sammenhenger. Jeg har derfor hatt møter med lærere og sosiallærer uten at eksen vet det, og fortalt min side av saken. I tillegg har jeg nå fått tilbud om et opplegg på fvk som egentlig er for par, men nå tilbys solo. Jeg får snakke om hva som har vært og hvordan det påvirker meg i reaksjoner på hva han gjør. En av de viktigste tingene jeg har lært det er å stille meg selv spørsmålet «er det lurt?» når jeg skal ta opp noe eller dele noe med den andre parten, vurdere hva jeg taper eller tjener på det. Det hjelper meg i å stå i dette. Husk at det er et maraton, ingen sprint. Hold deg rolig, saklig og ikke snakk stygt, så vil det med tiden lønne seg!

Anonymkode: 90992...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg står i noe av det samme med min eks gjennom fem år… det er helt forferdelig vondt, så du har min fulle sympati og støtte. 
Jeg er sykemeldt og utbrent nå, en kombinasjon av fem års kamp for å ikke falle ned på hans nivå og jobbe for at barna skal ha det best mulig, samt vansker på jobb. 
Jeg har stort fokus på å bygge lag rundt barna, mennesker som ser dem og kan se sammenhenger. Jeg har derfor hatt møter med lærere og sosiallærer uten at eksen vet det, og fortalt min side av saken. I tillegg har jeg nå fått tilbud om et opplegg på fvk som egentlig er for par, men nå tilbys solo. Jeg får snakke om hva som har vært og hvordan det påvirker meg i reaksjoner på hva han gjør. En av de viktigste tingene jeg har lært det er å stille meg selv spørsmålet «er det lurt?» når jeg skal ta opp noe eller dele noe med den andre parten, vurdere hva jeg taper eller tjener på det. Det hjelper meg i å stå i dette. Husk at det er et maraton, ingen sprint. Hold deg rolig, saklig og ikke snakk stygt, så vil det med tiden lønne seg!

Anonymkode: 90992...96b

Varme tanker til deg ❤️

Du har helt rett, det lønner seg å oppføre seg ordentlig. Det har jeg hittil klart. Og det er rett at det er et maraton. Her tror jeg ikke målstreken finnes en gang. Etter skilsmissen tenkte jeg at det ville roe seg ned etter en tid. Men det blir nesten bare verre. Og nå tror jeg det aldri vil bli mulig å få et helt nøkternt og ukomplisert forhold. Det gjør meg sprø å tenke på.

I mørke stunder tenker jeg at jeg ikke orker å ha det sånn mer. At jeg enten vil prøve å få full foreldrerett til barna, eller la ham ha dem. Tanken på at det bare skal fortsette som nå er for vanskelig. Men så holder jeg jo ut på et vis.

Anonymkode: 5ff9d...57f

[AnonymBruker]

Men, om han svarer ufint hver gang du sender han melding, så har du etterhvert en god dokumentasjon på at DU henvender deg ordentelig til han, og HAN svarer deg ufint og usaklig. Dette kan jo være greit å passe på at du tar vare på. ❤️

Anonymkode: 49dec...399

[AnonymBruker]

TS det høres ut som du forteller fra mitt liv. Du har min medfølelse. Jeg forstår hva du står i og hvor tungt det er. Utrolig hva man kan holde ut for barna sin skyld ❤️

Anonymkode: 962c7...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er så utrolig sliten av eksen. Vi har vært skilt i flere år, fremdeles benytter an enhver anledning til å være guffen og frekk. Jeg kan ikke sende én melding om barna uten at det kommer noe utrivelig i retur.

Han har prøvd å sørge for at jeg ikke fikk min andel av boet. Sagt til barna at jeg stjal fra ham når jeg tok med meg tingene jeg hadde kjøpt for mine egne penger. Han har sagt til alle som vil høre på at jeg har bedratt ham (ikke sant). Og at jeg plutselig forlot ham, selv om vi var flere runder i terapi på fvk og begge ville ut av forholdet. Det var i hvert fall det han sa da. Han vil ikke få bedre kommunikasjon eller møte med meg på fvk. Er det noe med barna, skriver han til lærerne og sier at det er min skyld. I blant merker jeg at de tror på ham. Når man møter ham ansikt til ansikt virker han mild, forsiktig og trist. Det er rett og slett ingen som forstår hvordan han er mot meg. Etter flere er jeg nå det at jeg får høy puls bare jeg ser navnet hans i innboksen. Nå har det ene barnet vårt sosiale problemer på skolen. Det er min skyld, selvfølgelig. Én gang har jeg tatt sjansen på å fortelle en rådgiver hvor vanskelig samarbeidet er. Da sa hun at han hadde sagt til henne at han var veldig lei seg for at samarbeidet er så dårlig og også har det vanskelig pga det. Det er ikke sant.

Jeg vet at alle må være nøytrale. At ingen kan ta mitt parti. Men jeg synes det er forferdelig vanskelig å leve med en sånn urett. At jeg aldri sier noe galt til barna og går tre runder rundt huset før jeg svarer ham så det skal bli vennlig nok, og uansett bare får dritt, dritt, dritt i retur. Jeg føler meg fullstendig psyket ut.

Anonymkode: 5ff9d...57f

Har holdt på slik i snart 7 år med min eks. Har gitt opp alle former for samarbeid. 

Anonymkode: 18970...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har holdt på slik i snart 7 år med min eks. Har gitt opp alle former for samarbeid. 

Anonymkode: 18970...f3c

9 år her🙋🏻‍♀️

Så du er ikke alene TS. Lær deg å ignorere. Jeg sender maks en mld i mnd, snakker aldri på tlf. Er alene på foreldresamtaler. Tar alle avgjørelser alene uten å informere osv.. ja, idiotisk! Men orker ikke mer kverulering, sluttet å ha «normal» kontakt for mange år siden. 

Anonymkode: 29b2b...254

[AnonymBruker]

Etterhvert blir barna eldre og det blir mindre behov for samhandling mellom foreldrene. Dette er en kamp du aldri kommer til å vinne så prøv å hold all kontakt til et minimum. Ikke gi noe kjøtt på beinet. Google grey rock metoden. 

Anonymkode: caf14...11b

[AnonymBruker]

8 år her. 
Han klandrer meg ovenfor barna, er vanskelig i all kommunikasjon, kan ikke snakke om noen ting uten å trekke inn skilsmissen, jeg er svaret på hans lykke, kan ikke omgås fordi han ikke klarer å la vær å grine. Vil jevnlig snakke om «oss». Prøve å forstå hva som skjedde. Jeg har ny samboer og orker ikke snakke mer om «oss». Han vil ikke samarbeide om barnas utfordringer fordi jeg har valgt å ikke være familie. The list goes on… jeg blir matt. Men han er en god pappa med unntak av å klandre meg for at barna har 2 hjem.

Anonymkode: d52a9...2fe