AnonymBruker Skrevet 22. september #1 Skrevet 22. september For noen dager siden mistet jeg et nært familiemedlem brått, som jeg trodde skulle være en del av livet til vi ble gamle. Jeg gråt en del de første dagene. Nå er jeg mer litt trist nå og da. Litt tam er jeg nok også. Men egentlig det som er mest plagsomt er uro i kroppen. Det er vanskelig å slappe av. Har rett og slett mer angst symptomer en deprimert. Er dt vanlig? Anonymkode: 5c0d3...1e5 2
AnonymBruker Skrevet 22. september #2 Skrevet 22. september Helt normalt. Jeg hadde mye uro i kroppen etter at mannen min fikk påvist uhelbredelig kreft, med visshet om at han kom til å dø i løpet av kort tid. Man lurer på hvordan man skal klare seg videre i livet, og kjenner på en generell angst. Jeg fikk ikke sove, og brukte Mindfulness på YouTube til hjelp. Anonymkode: ad704...b29 1
Luckiness Skrevet 22. september #3 Skrevet 22. september Kondolerer!❤️ Det er en helt normal reaksjon du har. En depresjon kommer ikke så fort. Det er forskjell på å være deprimert og å ha en normal sorgreaksjon, selv om følelsene kan kjennes like. -Få nok søvn, ro og hvile -Få i deg næring og drikke -Fyll på med energi i form av å lese en bok, se en serie, gå en tur, trene, prate med noen, møt en venninne på kafe eller annet. Det som gir deg energi. 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. september #4 Skrevet 24. september AnonymBruker skrev (På 22.9.2025 den 15.24): For noen dager siden mistet jeg et nært familiemedlem brått, som jeg trodde skulle være en del av livet til vi ble gamle. Jeg gråt en del de første dagene. Nå er jeg mer litt trist nå og da. Litt tam er jeg nok også. Men egentlig det som er mest plagsomt er uro i kroppen. Det er vanskelig å slappe av. Har rett og slett mer angst symptomer en deprimert. Er dt vanlig? Anonymkode: 5c0d3...1e5 Kondolere ❤️ kjenner meg igjen. Når jeg mista far og mann min ble det slik. Måtte få hjelp av legen. Greide ikke sitte rolig bare gikk og gikk. Ta godt vare på deg❤️ Anonymkode: 04468...d1a
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #5 Skrevet 3. oktober Du har min dypeste medfølelse ❤️ Det er ikke rart i det hele tatt at du har det slik som du har det nå. Sorg er ufattelig tungt å bære på. Håper du kan klare og ta det rolig, være god mot deg selv og ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt. Anonymkode: 31e38...b0f
AnonymBruker Skrevet 23. oktober #6 Skrevet 23. oktober Det er tror jeg er en vanlig reaksjon. Jeg har opplevd det i forbindelse med sorg tidligere. Og nå har jeg et nært familiemedlem med uhelbredelig kreft og kjenner på den samme typen uro. Tristhet kommer i bølger, og kjennes naturlig. Innimellom kjenner jeg meg også nummen og følelsesløs. Men uroen, nesten som en form for angst, som sitter i kroppen, er veldig plagsom. Anonymkode: ef13b...dc0
AnonymBruker Skrevet 23. oktober #7 Skrevet 23. oktober Jeg kjenner meg også igjen i det med uro i kroppen. Jeg mistet mannen min av uhelbredelig kreft, og spesielt i tiden etter at vi fikk beskjeden om at det ikke var mer å gjøre, var tøff Jeg fant mye hjelp i meditasjon via videoer på YouTube. Kan anbefale Anne-Elisabeth Lien. Når jeg våknet om natten, trengte jeg de for å sovne igjen. Anonymkode: ad704...b29 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober #8 Skrevet 26. oktober AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 23.08): Jeg kjenner meg også igjen i det med uro i kroppen. Jeg mistet mannen min av uhelbredelig kreft, og spesielt i tiden etter at vi fikk beskjeden om at det ikke var mer å gjøre, var tøff Jeg fant mye hjelp i meditasjon via videoer på YouTube. Kan anbefale Anne-Elisabeth Lien. Når jeg våknet om natten, trengte jeg de for å sovne igjen. Anonymkode: ad704...b29 Tusen takk for at du delte det tipset ❤️ Anonymkode: ef13b...dc0
AnonymBruker Skrevet 26. oktober #9 Skrevet 26. oktober AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Tusen takk for at du delte det tipset ❤️ Anonymkode: ef13b...dc0 Bare hyggelig! ❤️ Det var særlig denne jeg synes hjalp mest, men hun har flere bra: https://youtu.be/oAiM_-5EguM?si=Xdy7LY7HTWiewp14 Anonymkode: ad704...b29 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober #10 Skrevet 26. oktober Mistet pappa brått. Fikk enormt mye angst. Bikka 30000 skritt hver dag. Klarte ikke sitte i ro og kjenne på det vonde. Anonymkode: 8933b...974
AnonymBruker Skrevet 27. oktober #11 Skrevet 27. oktober Jeg kjente og på angstsymptomer da mamma døde. Våknet om natta og fikk ikke puste, måtte bråreise meg i senga og hive etter pusten. Anonymkode: aae38...ec6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå