Kjip kompis!

[Gjest Coolaid]

Bakgrunn: Vi er noen kompiser som har holdt sammen siden barneskolen, litt av og på, siden vi har gjort forskjeldige ting osv.... Den ene kompisen min har vært kjip lenge. Jeg var først ute med barn osv, men har alltid fikset tid til kompisene mine. Den ene fyren dette gjelder, blir bare kjipere og kjipere, blir ikke med på hytteturer eller finne på ting en sjelden gang. Ofte får vi dårlige unskyldninger om at han skal være med kona, og dill og dall med ungene, og alt er så vanskelig....... Jeg tror at kona står bak litt fordi hun er en "bestemt" dame. Jeg er fyren som alltid stiller opp, både når det gjelder store som små saker og ting...

Nå: Jeg og kompisen min det gjelder har bursdag i løpet av to dager, han først jeg neste dag. Nå tikket det inn en fellesmelding om å "hedre" hans 30 års dag - som blir på min burdag! Dette syns jeg var litt sårende, han vet veldig godt når jeg og fyller 30.....

Syns det er kjipt med en kompis som bare har dårlige unskyldninger for å ikke være med på ting en sjelden gang - selv om jeg tror at han innerst inne har veldig lyst.... Jeg mistenker at han er blitt for tøffel og kona hans for dominerende.... Og nå i tillegg dette med 30 års dagene..... Er egentlig bare mest skuffa over hele fyren....

Hva gjør en med en slik kompis?

[Gjest Gjest]

Hvordan han vil prioritere sin tid kan ikke du gjøre noe med.

Å invitere til SIN 30-årsfest på DIN bursdag -det er enten pill råttent, eller han har rett og slett glemt at du har bursdag da.

Hadde jeg havnet i din situasjon, ville jeg tatt kontakt for å høre om han var klar over at det er din bursdag han har invitert til egen fest på, og evt foreslått at dere feirer dagen sammen.

[Gjest Gjest]

Du har nok ikke noe med hvordn han bruker tiden sin. Etter som du reagerer på at han prioriterer kone og barn fremfor deg, så sier det mer om deg enn han. Dårlig gjort av deg og gi kona skylden for at han ikke kan være med på det du vil han han med på.

Det er vel rett og slett sånn at han prioriterer familien sin.

Du sier ikke noe om det er konen eller kompisen din som sendte deg melding om 30 årslaget til kompisen din. Er det kona som steller i stand til bursdagslag, så er det jo ikke sikkert hun vet/husker at du har bursdag da. Er det han, så har han vel rett og slett glemt at det er dagen din.

Hva med at du rett og slett bare hever deg over hele greia og feirer din dag helgen før eller etter?

Selv fikk jeg aldri feiret 30 årsdagen min fordi jeg måtte i en annen bursdag den dagen.

[Gjest 2324]

Hvrfor er det alltid slik at det er kona/kjærestens skyld om en kompis trekker seg unna? Hva om han har vokst fra hytteturer, og har lyst til å bruke fritiden sin på kone og barn?

Når det gjelder bursdagen skjønner jeg at du ble lei deg, det var drålig gjort.

[Gjest Piper]

Hva han velger å bruke fritiden sin på, får være opp til han. Å legge alt over på konen blir for dumt, og du er ikke mye til kamerat når du kaller han for en tøffel fordi han ikke ønsker å være med på alt du foreslår.

Når man har fått familie, er det faktisk familien som skal komme først.

Har du bursdag på en lørdag og han på en hverdag, forstår jeg godt at han valgte å feire dagen sin da. Men hvorfor kan du ikke spørre om dere kan lage i stand en felles bursdagsfeiring?

[Gjest Gjest]

Han har rett til å prioritere familien fremfor sine kompiser, men han må også ta konsekvensene av hvordan han prioriterer. Dersom han aldri eller svært sjelden gjør ting sammen med dere, og stadig vekk kommer med unnskyldninger for å ikke delta eller for å trekke seg fra for eksempel hytteturer, må du på et tidspunkt bestemme deg for om det er verdt å ha ham som en venn lenger.

[Gjest Gjest]

Han har rett til å prioritere familien fremfor sine kompiser, men han må også ta konsekvensene av hvordan han prioriterer. Dersom han aldri eller svært sjelden gjør ting sammen med dere, og stadig vekk kommer med unnskyldninger for å ikke delta eller for å trekke seg fra for eksempel hytteturer, må du på et tidspunkt bestemme deg for om det er verdt å ha ham som en venn lenger.

←

Jeg har heller ikke tid, ork eller overskudd til å reise på turer eller være med på fester med venninnegjengen lenger. Hverdagen er alt for hektisk og når helgen kommer synker jeg sammen i sofaen som en potetsekk om kveldene. Fest er det siste jeg tenker på. Om dette skulle føre til at jeg ikke er verd å ha som venninne lenger så sier det mer om mine venninner enn det gjør om meg.

Det går an å ringe, ta en kaffe, stikke innom og allikevel ha et vennskap som består selv om en ikke kan være med på festligheter i samme grad som før.

Min mann som alltid har vært super-sosial med stor venne/bekjentskapskrets er nå "alltid" hjemme etter jobb og i helger. Han er helt utslitt han også med full jobb og tre små.

Kanskje kona til din venn har ordnet med festen, ring og hør om de er klar over at det er på din dag. Ikke verre enn det.

[Gjest Coolaid]

Ser det var en del svar her, og tror at jeg har blitt litt missforstått.

Altså: Det er ikke snakk om fest og fyll, eller noe ofte. Kanskje en hyttetur eller to i løpet av et helt år. Ellers kan det være snakk om en aldri så liten kveld på kino eller noe mat å spise en sjelden gang (hver 3-4 måned). Når det gjelder å prioriter kona og barn er det helt greit, jeg er selv familiemann og er veldig tilstede i hjemmet med familien min. Jeg reagere på at kona aldri kan være hjemme alene med ungene, og skal han finne på noe, må de skaffe seg barnevakt. Jeg og kona er veldig lite ute av huset, men lar hverandre gjøre noe alene en sjelden gang....

Han var veldig klar over at det var min bursdag bare så det er sagt. Og han har også gitt uttrykk for at kona bremser de få gangene i året dette gjelder. Er han med oss kompiser en kveld, ringer hun i et sett..........

Syns det var rart at det kom så mange protester ang kona hans. Han og kona er vant til at alt skal kun passe for de, selv før de fikk unger. Jeg har alltid fikset meg tid til de få gangene, stilt opp og hjulpet og vært skikkelig real.... Så håper at dere skjønner litt mere nå......

(Og dersom han ikke ville finne på noe med oss er det jo bare å si ifra... men han vil, det vet jeg helt sikkert)

[Frida Frosk]

Du fikk ikke mye støtte her ser jeg, men jeg forstår utrolig godt hvordan det er. Har ei venninne som "glemmer" oss andre venninner når hun blir sammen med noen. Jeg har knapt nok sett henne siden i fjor sommer, og hun har ikke lenger interesse for å være sammen med andre enn samboeren. Jeg vet at det ikke er samboeren som holder henne tilbake (heller omvendt).

Det spiller jo ingen rolle om det er kompisen din som ikke har interesse for å være sammen med dere lengre, eller om det er kona hans som nekter han. Ønsker han ikke å være sammen med dere så er det hans tap, og lar han kona bestemme om han skal få gå ut eller ikke så får han jammen skylde seg sjøl.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke giddet å bruke mer tid og krefter på å irritere meg oven en kompis som er så tøffel, men heller hengt sammen med andre, så kan han sitte hjemme å holde kona i hånda.

[Gjest gjesten]

Forstår situasjonen din veldig godt fordi sambo har en kamerat som er akkurat lik din kompis i væremåte. Og her er det uten tvil kona som setter skranken for hva mannen skal være med på når det kommer til å være med min sambo. Slik har det gradvis kommet smygende på fra de giftet seg og lenge før det kom barn inn i bildet. Jeg lurer på om hun tror min sambo er farlig å være sammen med fordi vi ikke har barn Misforstå meg rett, jeg skjønner at man prioriterer familie før venner, men ikke på en slik måte at det går utover andre på en sårende måte slik kompisen din gjør her.

Må innrømme at jeg nok hadde sent en litt spydig melding tilbake og spurt om det var greit at du ikke kom fordi den dagen hadde du planlagt stort kalas fordi det var din egen 30- årsdag. Mitt beste råd er at du tar en telefon, du vet kommunikasjon kan løse mye

[Gjest Gjest]

Min erfaring med venninder er at det er dem selv som blir late og ikke gidder å være med på ting. Partneren har lite med saken å gjøre. Folk tar seg som regel tid til det de har lyst til å gjøre.

En gammel venninde av meg er helt blitt borte for meg, hun er aldri med på noe lenger. I begynelsen la jeg litt skyld på den "dølle" mannen hennes, men nå begyner det å demre for meg at det faktisk er HUN som helst vil være hjemme foran TVen...

[Gjest Coolaid]

Er enig med den ene gjesten her.... Det er akkurat slik det er... Og selv når jeg hadde barn og de hadde ingen, var alt like vanskelig og travelt osv....

Men har gitt beskjed i all vennlighet, at han bør ta signalet om at han kanskje ikke er så ok med kompisene sine som han bør.... Men får bare dårlige unskyldninger ang tidsklemma.... vil man ikke ha ærlige tilbakemeldinger så vil man ikke... Gir fyren opp jeg......

[Gjest Han selv kanskje?]

Kanskje det er han som passer på kona si og ikke motsatt, og at det er derfor han aldri blir med på noe?

[Gjest Kona kanskje]

Kanskje det er han som passer på kona si og ikke motsatt, og at det er derfor  han aldri blir med på noe?

←

Hvorfor må han "passe på" kona si, da?

Til TS, jeg synes du bør gi ham opp. Når han ikke har hørt noe fra deg på et halvt år, skjønner han kanskje at man må gi og ta mellom venner. Og hvis han ikke skjønner det- hva skal du med ham da?

[Gjest Han selv kanskje?]

Jeg bare ytret et lite kanskje og påstod ikke at det er sannheten men vi vet svært lite om hva som egentlig skjer bak husets vegger...

Det kan jo hende at hans nåværende er en som flyr på byen hver gang han er borte og at han føler seg utrygg på hvor han har henne, på samme måte som det blir påstått at HUN kanskje er den som overvåker han... Uansett er det hele tragisk.

Hvis han er en virkelig venn av trådstarter ville jeg tatt en prat med han eller bare kuttet han ut, i alle fall for en stund.