AnonymBruker Skrevet 21. september #1 Skrevet 21. september Eller ikke bryr deg om? Hva er grunnen? Undrer 🤔 Anonymkode: 2457f...d8a
AnonymBruker Skrevet 21. september #2 Skrevet 21. september Er vel ikke venner da. Mer kjente folk. Eller så kan det jo være man liker noen sider ved dem Anonymkode: c15c8...d03 1
AnonymBruker Skrevet 21. september #3 Skrevet 21. september Godt spørsmål, takk som spør! Jeg har ikke det nå lenger. Men jeg hadde det fordi jeg har kompleks PTSD, og for meg var det å ville noe, eller like noe, helt fjernt. Jeg tenkte aldri over hva vil jeg. Så jeg tok de vennene som tok meg, på en måte. Om det var noen som plaget meg, sa stygge ting til meg, eller bagatelliserte meg hele tiden, nei, det var jo helt OK for meg det, sånn var det vel i vennskap. For sånn hadde det vært i oppveksten. Og så da, når jeg fikk det bedre, så kom jeg mer og mer i kontakt med hva jeg likte. At oi, jeg liker faktisk ikke spagetti jeg, jeg liker ikke å gå på Espresso House, og jeg liker ikke tur i skogen, og jeg liker ikke denne personen. Hva med deg? Anonymkode: 938cf...4ef 2 8 2
AnonymBruker Skrevet 21. september #4 Skrevet 21. september Har en i vennegjengen jeg ikke er spesielt fan av. Tror hun anser oss som bedre venner enn jeg gjør, men for all del, vi kommer jo overens. Vi er bare veldig ulike. Hadde ikke vært venn med mennesker jeg direkte misliker. Anonymkode: 2c6f0...f09 3
AnonymBruker Skrevet 21. september #5 Skrevet 21. september Det lurer jaggu jeg på også. Det skal mye til for at jeg ikke liker folk, men det skal mye til for at jeg har interesse for de. Jeg har en bestevenninne og to andre nære venninner. Jeg trivest best alene og uten venner, men venner skal man jo ha. Må understreke at de alle tre er oppegående og flotte damer. Anonymkode: 57c7c...1c2
Rødvinsfilosofen Skrevet 21. september #6 Skrevet 21. september Venner? Mjæh. Venners-venner? Absolutt. Tåler de i små doser av gangen, et par ganger i løpet av året. Våre felles venner er «limet», vi møtes aldri utenom. Møtes vi på byen så er det kun høflighetsfraser. 6
AnonymBruker Skrevet 22. september #7 Skrevet 22. september Det har jeg ikke. Hvis jeg ikke liker dem eller ikke bryr meg om dem, så er de ikke mine venner. Anonymkode: 9d646...895 1
AnonymBruker Skrevet 22. september #8 Skrevet 22. september Det har jeg også lurt på, når jeg leser alle "venninne som"-trådene på kg. Noen eksempler er jo helt drøye. Enda verre er det selvsagt med de som har partnere de ikke liker, men kan forstå det er vanskeligere å bli stuck i den situasjonen. Anonymkode: 05c40...ebe 1 2
AnonymBruker Skrevet 22. september #9 Skrevet 22. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det har jeg også lurt på, når jeg leser alle "venninne som"-trådene på kg. Noen eksempler er jo helt drøye. Enda verre er det selvsagt med de som har partnere de ikke liker, men kan forstå det er vanskeligere å bli stuck i den situasjonen. Anonymkode: 05c40...ebe Mente motsatt, lettere å bli stuck med en partner 😅 spesielt hvis man har barn og eller felles bosted. Men man lurer jo ofte på hvordan det gikk så langt. Anonymkode: 05c40...ebe 1
AnonymBruker Skrevet 22. september #10 Skrevet 22. september Tja... jeg har ei venninne som noen ganger er ordentlig slitsom å være med. Snakker masse om sykdom feks. Men hun er ikke slem eller direkte ufin. Bare ikke så gøy å være med. Det ville bare blitt drama hvis jeg skulle dumpa henne. Ikke verdt det. Så vi møtes med lange mellomrom Anonymkode: 95033...226 1
AnonymBruker Skrevet 22. september #11 Skrevet 22. september Jeg har en gammel "venninne" jeg synes synd på, hun er alkoholiker. Hun har slitt ut alle oss nærmeste venninner sine, men vi inviterer henne noen ganger i året egentlig mest for å være snill. Hun gir aldri noe tilbake, men forventer at vi skal invitere henne på alt vi gjør, men det orker vi rett og slett ikke. Anonymkode: e70d0...548
AnonymBruker Skrevet 22. september #12 Skrevet 22. september Jeg har noen venner som har blitt mer bekjente/perifere venner, fordi de er selvopptatte. Anonymkode: ff56f...924 1
AnonymBruker Skrevet 22. september #13 Skrevet 22. september Hvis man er en del av en vennegjeng vil det ofte være folk man ikke har så god kjemi med. Men det er vanskelig å løse opp en floke når hun er god venn med en av de andre. Så det ender med at man må tåle hverandre på et vis. En annen person fikser jeg bare ikke å være sammen med alene. Jeg aner ikke hvordan jeg kan avslutte vennskapet uten å såre henne. Anonymkode: 9513f...69f
AnonymBruker Skrevet 22. september #14 Skrevet 22. september Jeg har ikke venner jeg ikke liker. Men folk i beskjentskapskretsen som jeg ikke ville truffet dersom vi ikke var medlem i samme gjeng. Jeg ble meldt inn i en "klubb" som egentlig består av venninnene til en venninne. Jeg er selv god venn med 3 av 4 av disse. Men dersom jeg inviterer til noe utenom "klubb", f.eks bursdag, føler jeg at jeg alltid må invitere den siste personen. Jeg har ingenting i mot henne, vi er bare veldig forskjellige og har ingenting til felles.  Anonymkode: bc6c9...afe
AnonymBruker Skrevet 22. september #15 Skrevet 22. september Jeg liker alle venninne mine, jeg. Det er en venninne av en venninne jeg møter kanskje én gang i året som jeg ikke kan utstå, men det er alltid i større lag så jeg trenger egentlig ikke forholde meg til henne. Anonymkode: 43283...4e1
AnonymBruker Skrevet 22. september #16 Skrevet 22. september Har en venninne som var barndommens bestevenninne. Eksmannen min var utro mot meg med henne og hun har også en ufin måte å snakke ned til meg på. Heldigvis har hun flyttet til en storby så vi treffes og snakkes ikke så mye som før. Jeg var så nedbrutt på det tidspunktet det skjedde at jeg fikk ikke tatt ett ordentlig oppgjør med henne da og det føles ikke som noe jeg kan ta opp nå 20 år etterpå. Vi var liksom unge og dumme. Men jeg liker henne ikke, har ikke respekt for henne heller og tar ikke kontakt annet enn når felles jentegjengen skal møtes. Er jo fortsatt høflig, orker ikke drama og tull.  Anonymkode: 7f9c6...35d
AnonymBruker Skrevet 22. september #17 Skrevet 22. september Noen venner utvikler seg i en retning man ikke liker, andre ganger har jeg opplevd å lære noen bedre å kjenne etter man er blitt venner, og dermed ikke like noen trekk de har man ikke så i starten. Men da er det vanskelig "å slå opp". Men venner jeg er aktivt mye sammen med liker jeg selvfølgelig. Av venners venner kan det være folk jeg ikke er så fan av, men man klarer jo fint å tolerere dem og, vil bare ikke være personlig venn. Anonymkode: a5054...d7c
AnonymBruker Skrevet 22. september #18 Skrevet 22. september De er en del av "pakka", altså venners venner. Som ellers går godt inn i gruppene. Jeg snakker jo med dem, gratulerer, er med på spleisegaver, blir invitert og inviterer, og fremstår jo utad som at vi er like gode venner alle sammen. Men har aldri noe en-til-en dialog. Så har jeg noen fra barndommen. De er jo en del av historien, så det går litt på vane å treffes når jeg er "hjemom". Men mange av disse er faset ut. Må sies at det ikke er løgn, tull og dårlig oppførsel, da ville jo ikke disse vært en del av gruppa. Bare personligheter jeg ikke et match med overhodet. Anonymkode: f32dd...3c4 1
AnonymBruker Skrevet 22. september #19 Skrevet 22. september AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Har en venninne som var barndommens bestevenninne. Eksmannen min var utro mot meg med henne og hun har også en ufin måte å snakke ned til meg på. Heldigvis har hun flyttet til en storby så vi treffes og snakkes ikke så mye som før. Jeg var så nedbrutt på det tidspunktet det skjedde at jeg fikk ikke tatt ett ordentlig oppgjør med henne da og det føles ikke som noe jeg kan ta opp nå 20 år etterpå. Vi var liksom unge og dumme. Men jeg liker henne ikke, har ikke respekt for henne heller og tar ikke kontakt annet enn når felles jentegjengen skal møtes. Er jo fortsatt høflig, orker ikke drama og tull.  Anonymkode: 7f9c6...35d Du har fortsatt dama som var utro med eksmannen din, i vennegjengen din???? Beklager altså men du selvsaboterer jo som bare det. Jeg tror alle i den gjengen hadde hatt full forståelse for at du trakk deg ut og heller pleiet omgang med de fra gjengen du ønsket kontakt med, på egenhånd. Her skal du ikke se bort fra at det er DEG de andre sitter å snakker om, og klør seg i hodet over hvor lite selvrespekt du har. Herregud hva folk er villig til å gjøre og finne seg i for å slippe å være ensom.... Anonymkode: 57d68...d77
AnonymBruker Skrevet 22. september #20 Skrevet 22. september Jeg hadde ei bestevenninne som taklet så dårlig at jeg fant "drømmemannen" før henne at hun gjorde ALT i sin makt for å sabotere. Inkludert å fortelle ham at det var greit for meg at de hadde sex 😂😂 Fordømt drittkjerring som jeg til den dag i dag nyter på fortelle felles kjente hvorfor vi ikke lenger er venner. Hun er forøvrig veldig glad i sitte på sin høye hest og fortelle andre kvinner at de ikke er gode nok medsøstre. Karma gjorde jobben og sørget for at hun aldri fikk barn og ektemann, men en fyr som ikke egentlig bryr seg stort. Anonymkode: c1d71...8bd 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå