Hvordan håndtere selvsentrert forelder?

[AnonymBruker]

Moren min skal alltid ha ting til å handle om seg selv. Jeg synes ikke jeg klager mye, men om jeg så mye som nevner at jeg har sovet dårlig en natt så har hun alltid sovet enda dårligere. Om jeg har vondt i ryggen (har gått mye til behandling, i tillegg til at jeg har tatt både røntgen og vært innom ortoped og hele pakka, så jeg sliter mildt sagt) så har hun selvsagt enda vondere rygg, for ikke å snakke om ar hun også har vondt i både nakken og foten i tillegg. Men noe behandling har hun aldri trengt. Jeg kan aldri nevne noe av en sånn karakter uten at hun har det verre. Det er ikke det at jeg prater om det ut av det blå heller, men det blir gjerne del av en årsakssammenheng. F. eks. at jeg ikke orker å ta ukeshandelen en dag fordi ryggen er trøblete. Har så lyst å kommentere det hun driver med en gang, men hun gjør det jo sannsynligvis ikke bevisst, så jeg vet ikke hvor lett det vil være å få gehør.

Man kan jo si det er en filleting, men sånn har det vært hele oppveksten min og jeg fikk liksom aldri sympati, så i voksen alder har det blitt et irritasjonsmoment for meg. Hvordan ville dere (på en hyggelig måte) gått frem?

Anonymkode: 98554...340

[AnonymBruker]

Slutt å syte selv er mitt tips. Ikke gi henne noe å konkurrere i. Om hun da fortsetter å syte så svarer du"men det er ihvertfall sol i dag" e.l. 

Velg å kjøre positivt og gi f i begge sin rygg. Life must go on👍 hun irriterer seg trolig over deg også!

Anonymkode: b5ee1...acf

[AnonymBruker]

For min del har jeg håndtert min selvsentrerte og narsissistiske far på barnsligst mulig måte, nemlig kuttet kontakten med ham. Så jo at det aldri ble bedre. Gjennom hele oppveksten min har han alltid hatt det verst, stakkar, og det har alltid vært hans følelser og ego som har måtte pleies. Har han hatt vondt, fysisk eller psykisk, har det alltid vært myyye vondere enn alle andre. I voksen alder har jeg gitt ham nok av sjanser til å vise omsorg for f eks barnebarna sine, men han går rett på seg selv og sine greier. Så på et tidspunkt kuttet jeg bare kontakten, og årene etter har egentlig vært ganske deilige..

Anonymkode: 9e09c...eae

[AnonymBruker]

Du kan gi tydelig beskjed, men narsissistiske trekk er vanskelig å endre. Blir det for slitsomt ville jeg begrensa kontakten til et minimum. Så enkelt, så vanskelig. Lykke til🩷

Anonymkode: ee755...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For min del har jeg håndtert min selvsentrerte og narsissistiske far på barnsligst mulig måte, nemlig kuttet kontakten med ham. Så jo at det aldri ble bedre. Gjennom hele oppveksten min har han alltid hatt det verst, stakkar, og det har alltid vært hans følelser og ego som har måtte pleies. Har han hatt vondt, fysisk eller psykisk, har det alltid vært myyye vondere enn alle andre. I voksen alder har jeg gitt ham nok av sjanser til å vise omsorg for f eks barnebarna sine, men han går rett på seg selv og sine greier. Så på et tidspunkt kuttet jeg bare kontakten, og årene etter har egentlig vært ganske deilige..

Anonymkode: 9e09c...eae

Hehe ja, det gjorde jeg med faren min også av samme grunner, i tillegg til en del annen grums også. Men jeg og moren min har et godt forhold og dette er jo ikke mer enn et irritasjonsmoment, så jeg kommer ikke til å kutte henne ut.

Anonymkode: 98554...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan gi tydelig beskjed, men narsissistiske trekk er vanskelig å endre. Blir det for slitsomt ville jeg begrensa kontakten til et minimum. Så enkelt, så vanskelig. Lykke til🩷

Anonymkode: ee755...a6a

Om man faktisk har vært borti en narsissist så er det ikke så enkelt. De har gode dager også.

1) man kan ikke gi tydlig beskjed

2) det er umulig å endre

3) det kan funke å kutte kontakt men da må det være praktisk, fysisk og emosjonelt mulig.

4) det er aldri "så enkelt"

Er så lei folk som tror de har møtt en narsissist dkal gi tips om hvordan håndtere nsrsissist.

Anonymkode: b5ee1...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om man faktisk har vært borti en narsissist så er det ikke så enkelt. De har gode dager også.

1) man kan ikke gi tydlig beskjed

2) det er umulig å endre

3) det kan funke å kutte kontakt men da må det være praktisk, fysisk og emosjonelt mulig.

4) det er aldri "så enkelt"

Er så lei folk som tror de har møtt en narsissist dkal gi tips om hvordan håndtere nsrsissist.

Anonymkode: b5ee1...acf

Heldigvis er ikke moren min narsissist uansett.

Anonymkode: 98554...340

[Lorieen]

En løsning som fungerer ypperlig et low contact eller no contact. Ikke del noe som helst personlig med vedkommende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Om man faktisk har vært borti en narsissist så er det ikke så enkelt. De har gode dager også.

1) man kan ikke gi tydlig beskjed

2) det er umulig å endre

3) det kan funke å kutte kontakt men da må det være praktisk, fysisk og emosjonelt mulig.

4) det er aldri "så enkelt"

Er så lei folk som tror de har møtt en narsissist dkal gi tips om hvordan håndtere nsrsissist.

Anonymkode: b5ee1...acf

Er enig med deg, men tro meg, jeg har møtt narsissister. Jo du kan gi tydelig beskjed, men sjansen er liten for at det blir noe bedre. Du bruker ordet umulig, og det blir for svart/hvitt. Det kommer an på graden av narsissisme og endringsvilje. Men ja, det er NESTEN umulig å endre. Jeg har en narssisist forelder, og en eks, ingen av dem blir bedre med tiden, men man kan jo ikke si at det 100% umulig.

 

Anonymkode: ee755...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2025 den 0.08):

Slutt å syte selv er mitt tips. Ikke gi henne noe å konkurrere i. Om hun da fortsetter å syte så svarer du"men det er ihvertfall sol i dag" e.l. 

Velg å kjøre positivt og gi f i begge sin rygg. Life must go on👍 hun irriterer seg trolig over deg også!

Anonymkode: b5ee1...acf

Enig. Minst mulig syting, vær mest mulig nøytral, litt "kjedelig". Ikke gi henne noe å henge seg opp i. Prøv å bytte tema til noe positivt hver gang hun begynner å syte og klage.

Anonymkode: d9e6f...677

[AnonymBruker]

Si hvorfor du ønsker å fortele/snakke om dette til akkurat ho.

Hva om du spør din mor om å få sympati og  medfølelse?

Om du kan si at du ønsker å fortelle om hvor tungt og slitsomt dette er for DEG, og at du snakker med henne "fordi" hun kan relatere til og forstå smertene og plagene. Si at du trenger emosjonell støtte fra ho, trøst om du vil. 

Hvis ikke dette skulle hjelpe ho i å se det fra din side, er det kanskje ikke ho du skal føle for å gå til, for medfølelse ❤️

Anonymkode: 7a12c...a28

[Mezzosoprena]

"Kan det virkelig stemme at du alltid har det verre enn meg?" kan funke 😉