Dere som er blitt dumpet av en venn?

[AnonymBruker]

Hvilke tiltak gjorde dere? Tok dere det hardt og tok det lang tid før dere kom over det? 

Anonymkode: f7fe0...4ff

[Virrevirrevapp]

Gjorde ingen tiltak. Gikk videre med livet mitt. Fant andre venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvilke tiltak gjorde dere? Tok dere det hardt og tok det lang tid før dere kom over det? 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Jeg brukte noen år, og det var vondt og sårt. I ettertid skjønner jeg at det var for det beste for meg. Men lenge prøvde jeg å bli venner igjen. 

Anonymkode: 78c7b...9e8

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet ganske stygt av en venninne i 2018. Og helt ærlig tokn jeg det skikkelig ille. Det er ingen grunn til å tenke at parforhold skal være noe mer smertefullt enn vennskap. I flere år etterpå kunne jeg ikke skjønne hva som hadde skjedd og jeg orket ikke nevne navnet hennes eller en gang skrive navnet hennes i dagboken min. Det var skikkelig betent. 

På den tiden hadde jeg en del som foregikk så det gikk egentlig bra, tenkte på andre ting. Men innimellom, jeg vil si ukentlig tenkte jeg på situasjonen og fikk et sånt blaff av SKAM og uggenhet. Og frykt faktisk. Følte meg fullstendig verdiløs. 

Så noen år senere fikk jeg traumebehandling for helt andre greier. Og litt etter litt våget jeg å tenke på situasjonen vår. Jeg gjorde noen skriveøvelser rundt det som hadde skjedd, The Work av Byron Katie, Inquiry, om noen er kjent med det. Og da slo det meg at herlighet, jeg var egentlig lettet av at vennskapet var over. Dette var en dame jeg i flere tiår hadde egentlig følt meg liten sammen med og uten henne hadde jeg egentlig hatt det bedre. Jeg hadde tolket dumpingen som at jeg ble ydmyket og jeg innså at det var jeg som hadde ydmyket meg selv i årevis med å gjøre meg liten og svak sammen med henne. Alle tankene jeg hadde om at hun dømte meg, at hun syns jeg ikke var god nok osv. Det var jo tanker JEG trodde på. Hvordan kunne jeg klandre denne damen for å behandle meg bare så stygt som jeg selv også gjorde. Og jeg innså at jeg bare ikke likte henne. Dette var da litt over 5 år senere vil jeg tro. 

Nå enda noen år senere har jeg bare varme følelser for henne, ønsker henne alt godt på sin vei, og er glad den ikke er langs min. Jeg har også blitt glad i meg selv, fått hjelp med de underliggende traumene som gjorde at jeg tok dette som et så enormt svik, og lot det få avgjøre hele selvverdet mitt. Nå vet jeg at verken jeg eller hun er noe "bedre enn" hverandre. Og at det er JEG som avgjør min verdi. Om hun baktaler meg osv. Det har INGENTING med meg å gjøre. 

Siden den gang har jeg mistet en venninne til. Det også på en stygg måte. Og det fikk meg til å tenke mer over hva det var som hadde gjort at jeg hadde valgt den type mennesker i utgangspunktet. Jeg var så innmari sårbar for folk da jeg ikke aktet meg selv. Fordi de hadde masse røde flagg. Akkurat som i parforhold. Jeg ble lovebombet, utsatt for stikk, slipper slopes osv. og jeg tok bare i mot mer og mer fordi jeg var desperat etter vennskapet deres. Nå er det endret. 

Jeg er så innmari stolt av meg selv for prosessen jeg har vært i angående dette. Folk som sier vennskap er bare lett å komme over mens parforhold er vanskelig, det er jeg så uenig med. Men begge deler er mye enklere å håndtere når en har det bra med seg selv. 

Anonymkode: b05db...33c

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som faktisk deler om tema i tråden ❤️

Anonymkode: f7fe0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg ble dumpet ganske stygt av en venninne i 2018. Og helt ærlig tokn jeg det skikkelig ille. Det er ingen grunn til å tenke at parforhold skal være noe mer smertefullt enn vennskap. I flere år etterpå kunne jeg ikke skjønne hva som hadde skjedd og jeg orket ikke nevne navnet hennes eller en gang skrive navnet hennes i dagboken min. Det var skikkelig betent. 

På den tiden hadde jeg en del som foregikk så det gikk egentlig bra, tenkte på andre ting. Men innimellom, jeg vil si ukentlig tenkte jeg på situasjonen og fikk et sånt blaff av SKAM og uggenhet. Og frykt faktisk. Følte meg fullstendig verdiløs. 

Så noen år senere fikk jeg traumebehandling for helt andre greier. Og litt etter litt våget jeg å tenke på situasjonen vår. Jeg gjorde noen skriveøvelser rundt det som hadde skjedd, The Work av Byron Katie, Inquiry, om noen er kjent med det. Og da slo det meg at herlighet, jeg var egentlig lettet av at vennskapet var over. Dette var en dame jeg i flere tiår hadde egentlig følt meg liten sammen med og uten henne hadde jeg egentlig hatt det bedre. Jeg hadde tolket dumpingen som at jeg ble ydmyket og jeg innså at det var jeg som hadde ydmyket meg selv i årevis med å gjøre meg liten og svak sammen med henne. Alle tankene jeg hadde om at hun dømte meg, at hun syns jeg ikke var god nok osv. Det var jo tanker JEG trodde på. Hvordan kunne jeg klandre denne damen for å behandle meg bare så stygt som jeg selv også gjorde. Og jeg innså at jeg bare ikke likte henne. Dette var da litt over 5 år senere vil jeg tro. 

Nå enda noen år senere har jeg bare varme følelser for henne, ønsker henne alt godt på sin vei, og er glad den ikke er langs min. Jeg har også blitt glad i meg selv, fått hjelp med de underliggende traumene som gjorde at jeg tok dette som et så enormt svik, og lot det få avgjøre hele selvverdet mitt. Nå vet jeg at verken jeg eller hun er noe "bedre enn" hverandre. Og at det er JEG som avgjør min verdi. Om hun baktaler meg osv. Det har INGENTING med meg å gjøre. 

Siden den gang har jeg mistet en venninne til. Det også på en stygg måte. Og det fikk meg til å tenke mer over hva det var som hadde gjort at jeg hadde valgt den type mennesker i utgangspunktet. Jeg var så innmari sårbar for folk da jeg ikke aktet meg selv. Fordi de hadde masse røde flagg. Akkurat som i parforhold. Jeg ble lovebombet, utsatt for stikk, slipper slopes osv. og jeg tok bare i mot mer og mer fordi jeg var desperat etter vennskapet deres. Nå er det endret. 

Jeg er så innmari stolt av meg selv for prosessen jeg har vært i angående dette. Folk som sier vennskap er bare lett å komme over mens parforhold er vanskelig, det er jeg så uenig med. Men begge deler er mye enklere å håndtere når en har det bra med seg selv. 

Anonymkode: b05db...33c

Dette var veldig fint, åpent og reflektert om noe som nojk  mange kan kjenne seg igjen i og. Så sant at man kan ha vennskapsforhold som speiler dårlige kjæresteforhold. Utrolig flott at du fikk snudd tankegangen din, dette burde være til stor inspirasjon for TS. Man må jobbe med seg selv, være villig til å se innover og også ta selvkritikk , og så komme seg videre - på en bedre vei. Glad du fikk det til!

Anonymkode: 6c2ce...7be

[AnonymBruker]

Hva er galt med folk i tråden her som spammer i øst og vest? Som om det er noe bedre enn det som påstås? 

For å spore tilbake igjen. Det har vært litt forskjellig. Det har typisk tatt noen måneder til et halvt år. I noen tilfeller har det vart litt lenger, men da er det ikke like sterkt som etter den første tiden. 

Når det er sagt har jeg også hatt vonde relasjonsbrudd i familie, og da har det tatt mye lenger tid, og plutselig strømmer følelsene tilbake i puljer. Jeg synes ikke du skal gi deg selv en tidsramme for følelsene dine, men du kan trøste deg med at det døyves etter hvert. 🤗 Men det er viktig å se fremover hvis den andre parten ikke opprettholde noen relasjon med deg lenger. Det er bare vondt å se tilbake på alt sammen hele tiden. 

Anonymkode: c70c3...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var veldig fint, åpent og reflektert om noe som nojk  mange kan kjenne seg igjen i og. Så sant at man kan ha vennskapsforhold som speiler dårlige kjæresteforhold. Utrolig flott at du fikk snudd tankegangen din, dette burde være til stor inspirasjon for TS. Man må jobbe med seg selv, være villig til å se innover og også ta selvkritikk , og så komme seg videre - på en bedre vei. Glad du fikk det til!

Anonymkode: 6c2ce...7be

Takk. Så godt å høre, og ja, jeg er så glad jeg fikk det til jeg også. ❤️ 

Jeg var skikkelig bitter i mange år, og det var fælt når det kom opp. Jeg unngikk til og med å gå på steder jeg kunne komme til å møte på denne damen! Det med å ha det så vondt med et vennskapsbrudd, i så lang tid, er noe jeg tidligere har hatt ganske mye skam for. Og når jeg leser denne tråden, så skjønner jeg godt det. Nå affiserer det ikke meg, fordi jeg vet og forstår så godt at dette gikk så inn på meg i flere år, akkurat på samme måte som det kan gjøre med parforhold eller vonde familierelasjoner. Selv må jeg si at jeg synes det er mer spesielt å avspore og ødelegge tråd på tråd på tråd om noe de mener andre burde kommet over (som viser at de selv ikke greier å komme over det faktum at TS ikke er kommet over det, meget paradoksalt) enn å opprette tråd på tråd på tråd om noe som er skikkelig vanskelig for en. 

At en mister venner, er en sorg. Ydmykelsen en kan føle av å innse at en ikke betød noe for noen kan være stor. Jeg innså at smerten kom fra at det var noe annet som lå bak fra barndommen, men vi mennesker er jo sosiale dyr, å føle vi blir utstøtt og særlig om vi ikke føler vi hører til noe sted, ja da er det en enorm trussel å bli dumpet av en venn. 

Anonymkode: b05db...33c

[AnonymBruker]

Er det typisk på kveldstid dette plager deg TS, eller er det gjennom hele dagen? Anbefaler deg å gjøre noe som du liker å holde på med eller være med folk som gir deg noe når du plages mest. Skjønner det er vanskelig å komme ut av tankene og gjøre noe annet, jeg synes også det når det stormer som verst, men jeg synes det hjelper de gangene jeg gjør det.  

Anonymkode: c70c3...6af

[AnonymBruker]

Eh… jeg ble dumpet i 2007, jeg var lei meg da, men nå ser jeg på det som en velsignelse, hun er jo fortsatt en dramaqueen, falsk og ekkel og ler av folk som viser følelser(og hun jobber som helsesekretær)

Anonymkode: d3e80...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilke tiltak gjorde dere? 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Reiser bort når hun gifter seg ✈️

Anonymkode: c6f99...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det typisk på kveldstid dette plager deg TS, eller er det gjennom hele dagen? Anbefaler deg å gjøre noe som du liker å holde på med eller være med folk som gir deg noe når du plages mest. Skjønner det er vanskelig å komme ut av tankene og gjøre noe annet, jeg synes også det når det stormer som verst, men jeg synes det hjelper de gangene jeg gjør det.  

Anonymkode: c70c3...6af

Takk som spør. Det kan skylle over meg rett som det er. Oftest når jeg er alene og ikke gjør noe. Tenker på minner og grubler på hvorfor og hvor falskt det var alt. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Reiser bort når hun gifter seg ✈️

Anonymkode: c6f99...c8b

Leste tråden din. Skjønner godt at du gjør. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk som spør. Det kan skylle over meg rett som det er. Oftest når jeg er alene og ikke gjør noe. Tenker på minner og grubler på hvorfor og hvor falskt det var alt. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Du har sagt mange ganger har du skal kontakte fastlegen. 

Har du vært der nå? 

Anonymkode: 9040d...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du har sagt mange ganger har du skal kontakte fastlegen. 

Har du vært der nå? 

Anonymkode: 9040d...da8

Ja, det har jeg. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det har jeg. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Så godt jobba! 👏👏🥳 

Hvordan gikk det? Hva blir veien videre?

Anonymkode: 9040d...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk som spør. Det kan skylle over meg rett som det er. Oftest når jeg er alene og ikke gjør noe. Tenker på minner og grubler på hvorfor og hvor falskt det var alt. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Var du forelsket?

Anonymkode: 25909...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvilke tiltak gjorde dere? Tok dere det hardt og tok det lang tid før dere kom over det? 

Anonymkode: f7fe0...4ff

Jeg tror man må gjøre som ved andre triste brudd: akseptere at der er over og forsøke å leve videre uten den personen man var glad i. Ikke vent på å "komme over det", men lev så godt du kan her og nå.

Anonymkode: 9019a...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så godt jobba! 👏👏🥳 

Hvordan gikk det? Hva blir veien videre?

Anonymkode: 9040d...da8

Takk! Synes det var ubehaglig og visst ikke helt hva jeg skulle si. Skal der igjen og kanskje henvises. 

Anonymkode: f7fe0...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Var du forelsket?

Anonymkode: 25909...dde

Nei, ikke forelsket. Men var et fint vennskap trodde jeg naivt. 

Anonymkode: f7fe0...4ff