Flere som har angret på flytting...?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten slo opp i vår, vi bodde ikke sammen... Men siden vi slo opp så tenkte jeg at tiden kanskje var inne for å flytte til en bedre bolig siden jeg har fått mye bedre økonomi enn jeg hadde da jeg kjøpte for 5 år siden, og hvem vet hvor lenge det blir til neste kjæreste... Så flytter til ny bolig om et par uker, men klarer ikke se at det er verdt det...

Nye boligen er større, nyere, toppetasje, nærmere sentrum og har mer arkitektoniske særtrekk som gjør den mer unik, men det er også mer bråkete gater utenfor med buss som passerer rett utenfor, mindre natur (jeg ser mot hus eller himmel istedetfor himmel eller skog), lengre til matbutikk og tursti, noe dårligere utsikt... Og alt dette til nærmere det dobbelte av prisen av min forrige leilighet. 

Jeg føler jeg har gått på akkord med mine verdier som egentlig er nærhet til natur og stillhet, i alle fall i boligsammenheng. Jeg kjøpte fordi det var så utrolig behagelig på visning, alt moderne og flotte vinduer og musestille, og selvfølgelig med en viss tanke om at en flottere/dyrere bolig stiger mer i verdi (i kroner, ikke prosent) enn en billigere leilighet (selv om det finnes mange unntak). Det er en bolig jeg kan bo i i sikkert 10 år uten å måtte gjøre noe da den er nesten helt ny, så det er nok ikke et dårlig kjøp, men med alt styret med salg av bolig, flytting osv så føles det egentlig ikke verdt det om man trives der man er. Og selv om den er sentral, så er det ikke slik at jeg kan tusle ut døren til koselige kaféer, jeg må nok enda sykle 5 minutter eller mer, evt. gå 5 minutter og krysse en svært trafikkert vei for å komme til et område som er i voldsom utbygging (bygger ny bydel). 

Jeg har vel egentlig landet på at dette er en lærepenge til meg selv. Jeg ble oppslukt av grådighet og tanken om forandring, og glemte å prioritere stillhet og ro slik jeg egentlig foretrekker. Tenker at neste gang jeg ønsker å flytte, så skal det være fordi en ny bolig er _perfekt_ og virkelig tilbaketrukket og i samsvar med mine verdier. Jeg dog fint bo i den nye leiligheten i mange år fremover, så det er ikke krise, men jeg hadde trodd det skulle føles mer riktig... Det hjelper ikke at det heller ikke er noen garanti for at prisene vil stige for boliger fremover.

Er det andre som har følt på lignende? Hvordan takler dere det? Flytte tilbake eller ta ting gå seg til over flere år? 

Anonymkode: 1c064...3c7

[AnonymBruker]

Slik jeg forstår deg har du ikke flyttet inn enda? Kanskje det blir bedre enn du tror. 

Det er vel bare å la være å flytte om du ikke må, har du solgt den gamle boligen din?

Anonymkode: efdfb...433

[AnonymBruker]

Buyers remorse, kalles dette.

Det var en grunn til at du gikk god for boligen. Stol på avgjørelsen din - det kommer til å gå veldig fint. 

Anonymkode: f1bb0...e4c

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt. Har gjort det samme. Angrer som pokker, etter å nå ha bodd i ny leilighet i to måneder. Tenker jeg skal flytte igjen så fort det har gått ett år, så jeg ikke taper såååå sjukt mye på det her. Men skal flytte igjen, ja. Tar det som en stor lærepenge og følger ivrig med på markedet fremdeles.

Anonymkode: b3645...45b

[Altalt]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2025 den 14.21):

Buyers remorse, kalles dette.

Det var en grunn til at du gikk god for boligen. Stol på avgjørelsen din - det kommer til å gå veldig fint. 

Anonymkode: f1bb0...e4c

Buyers remorse er noe fæle greier...

Endret 22. september av Altalt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2025 den 14.33):

Forstår deg veldig godt. Har gjort det samme. Angrer som pokker, etter å nå ha bodd i ny leilighet i to måneder. Tenker jeg skal flytte igjen så fort det har gått ett år, så jeg ikke taper såååå sjukt mye på det her. Men skal flytte igjen, ja. Tar det som en stor lærepenge og følger ivrig med på markedet fremdeles.

Anonymkode: b3645...45b

Det er slik jeg også føler det. Hva gjør at du angrer? Det er en kostbar lærepenge, og det syns jeg svir noe voldsomt. Tar mye tid å flytte, og koster mye penger. 

Anonymkode: 778d2...c76

[AnonymBruker]

Går nok bra skal du se, når flyttestress er over, og du har bodd deg inn litt. 

Jeg sørget veldig da vi flyttet sist, men angre kunne jeg liksom ikke, siden vi flyttet på grunn av at ene barnet ble mobbet der vi bodde, og fikk det godt på ny skole. Jeg elsket likevel virkelig huset jeg måtte flytte fra, og nytt hus måtte totalrenoveres. Myyyye stress! 

Litt spesiell situasjon angående flyttingen, men det tok meg 5 år å ikke sørge over mitt gamle hus. Nå stortrives jeg i den "nye" boligen, så selv direkte sorg gikk over. 

Anonymkode: 2b52b...983

[AnonymBruker]

Både å.

Trives godt der vi bor i en enebolig, men savner gården og livet på gården, og de mulighetene vi hadde der. Værste er at gården ble lagt ut igjen nå etter 10 år, og kjenner til tider jeg kunne vurdert å høre med banken for å kjøpe der igjen og selge her vi bor

Anonymkode: 93309...f5e