Konfirmasjon uten ene delen av familien

[AnonymBruker]

Vår jente skal konfirmeres neste år, vi har begynt å tenke på gjestelista. 

Farfar og farmor til dattera vår er dessverre døde. De var begge viktige for henne, og stilte opp mye med kjærlighet og omsorg mens de levde. Problemet nå er at bror til farfar også har vært en viktig person i livet hennes (mannen min sin onkel). De siste ti årene har han blitt alkoholisert og det har vært flere episoder der han siste årene har opptrådt urettferdig og ekkelt. Vil ikke gå inn på hva, men det er stygge kallenavn, skriking, truing og overkjøring av min mann og meg. Det er nå på det punktet der det er en helt overfladisk relasjon fordi vi alltid har bedt han med på bursdager og våre runde tall. Men så tilspisset det seg for noen mnd siden. 

Vil det være helt urimelig av oss å ikke invitere han? Han og hans barn er eneste del av familien fra mannen min sin side som lever. Samtidig så har han forårsaket så mye uvennskap og etterhvert ubehag og angst for spesielt meg de siste årene. Men å ikke be han betyr også å ikke be hans barn. Vi kan ikke gjøre den forskjellen. Barna (som er voksne nå) har også vært med på alle feiringer gjennom årene. Det vil være trist å feire uten dem, og jeg kan bare ane at de vil føle seg glemt og sviktet fra familien. For oss er det viktig å ha en relasjon til dem. Samtidig går det på bekostning av helsa løs med en slik person. Det er heller ikke særlig hyggelig å invitere noen i et festlig lag når det møtes med alt det som er gjort. Ungene hans har heller ikke mye med han å gjøre, men det har aldri blitt sagt noe rundt det. Mannen min ønsker ikke å ha han med på feiringen. Men så tenker vi på sønnene og dattera hans. 

Hva gjør man? 

Anonymkode: 4f884...fb4

[AnonymBruker]

I min egen og søskens konfirmasjon var det kun min mors side. Noen av dem hadde kanskje gått, men det var for spent til å prøve.

Jeg besøkte farmor på kvelden og tok bilder med henne. Det ble et kompromiss siden hun funket, men skulle slippe å velge mellom meg og sønnen som absolutt ikke kunne bli invitert. 

Dette skal være en dag for konfirmanten og tross delt konfirmasjon så hadde jeg en dårlig dag og hadde gjort annerledes selv, men da med morssiden og ikke med farssiden. Jeg føler delt konfirmasjon var det beste. 

Hva tenker konfirmanten selv? 

Anonymkode: e9c65...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

I min egen og søskens konfirmasjon var det kun min mors side. Noen av dem hadde kanskje gått, men det var for spent til å prøve.

Jeg besøkte farmor på kvelden og tok bilder med henne. Det ble et kompromiss siden hun funket, men skulle slippe å velge mellom meg og sønnen som absolutt ikke kunne bli invitert. 

Dette skal være en dag for konfirmanten og tross delt konfirmasjon så hadde jeg en dårlig dag og hadde gjort annerledes selv, men da med morssiden og ikke med farssiden. Jeg føler delt konfirmasjon var det beste. 

Hva tenker konfirmanten selv? 

Anonymkode: e9c65...f98

Takk for innspill! Det er noe slik jeg tenker må bli gjort her også (invitere ungene hans senere til litt mat osv). 

Konfirmanten har ikke en veldig nær relasjon til han, det handler mer om min manns relasjon i alle år (som nå er en vond relasjon). Det å avbryte/avslutte en familiær relasjon etter så mange år. Og hvordan det spiller inn på hans barn mtp videre relasjon med oss. Vi vil gjerne ha de i våre liv. 

Anonymkode: 4f884...fb4

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet hans til sine egne barn? 

Anonymkode: 569ce...08e

[AnonymBruker]

Jeg ville invitert barna hans , synes ikke det er greit  å utelate de pga en far so oppfører seg dårlig 

Anonymkode: 1d2eb...55d

[Maggi2]

Jeg tenker det må være null problem å invitere barna hans, som dere sier dere ønsker en relasjon til, og ikke han. Hvis han har oppført seg som du sier, så kan dere vel forklare rolig eller over sms hvorfor det må bli sånn. Blir han sur, så javel, men da vet han iallfall hva som er greien. Hvorfor bry seg om at han blir såret om dere inviterer barna hans, når dere mener det blir trist å feire uten dem?

[Daria]

Jeg skjønner ikke hvorfor du må utelate barna hans fordi han er en ufin fyllik? De vet vel også hvordan han er?

[AnonymBruker]

Daria skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du må utelate barna hans fordi han er en ufin fyllik? De vet vel også hvordan han er?

Enig med deg.

Anonymkode: b4871...251

[AnonymBruker]

Inviter barna, de har jo heller ikke særlig mye kontakt med far

Anonymkode: 9ca06...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan er forholdet hans til sine egne barn? 

Anonymkode: 569ce...08e

De har lite og anstrengt kontakt. Men jeg vet ikke hvorfor. Bare noe vi har merket oss gjennom mange år. Men ser at barna prøver, de ønsker vel en relasjon, og derfor ønsker vi ikke å lage den mer komplisert ved å utelate kun han. Og jeg er vel litt redd han. Redd for trusler og sinne når det hadde blitt oppdaget. Vi bor kun noen gater nedenfor han, så man møtes jo på butikken. 

Anonymkode: 4f884...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Konfirmanten har ikke en veldig nær relasjon til han, det handler mer om min manns relasjon i alle år (som nå er en vond relasjon). 

Anonymkode: 4f884...fb4

Men har konfirmanten nå relasjon til han og hans barn? Alt annet er uviktig.

Anonymkode: cddfa...04a

[AnonymBruker]

Vær åpen med dem om dette. Si til dem at dere ønsker å ha dem der, men ikke far. Og la dem si noe om hva de tenker om det.

Anonymkode: f1b26...bb0

[AnonymBruker]

Vi inviterte ikke våre tanter/onkler eller søskenbarn i våre barns konfirmasjon. De har ikke så tett relasjon til våre barn at det ville vært naturlig. Ellers er det vel greit å invitere de man ønsker å ha der, og droppe andre.

Anonymkode: c10e4...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De har lite og anstrengt kontakt. Men jeg vet ikke hvorfor. Bare noe vi har merket oss gjennom mange år. Men ser at barna prøver, de ønsker vel en relasjon, og derfor ønsker vi ikke å lage den mer komplisert ved å utelate kun han.

Disse "barna" er godt voksne mennesker som selv kan avgjøre om de vil gå i et selskap han ikke er invitert i. 

 

Anonymkode: 2b2d8...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vær åpen med dem om dette. Si til dem at dere ønsker å ha dem der, men ikke far. Og la dem si noe om hva de tenker om det.

Anonymkode: f1b26...bb0

Enig i denne.

Alkoholisme og drittsekk-oppførsel har konsekvenser. Å ikke bli invitert til selskap er et av dem 

Anonymkode: 58b13...256

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor dere ikke kan invitere de voksne barna. Jeg ville satt veldig pris på å bli invitert og fått kjenne at noe i familien virker om ikke far virker. Å ha en alkoholisert forelder er ikke lett for voksne barn heller. Min far har snakket mye om hvordan han var sønn av sin far og ble behandlet som "æsj, drit i den sønnen, sikkert lik sin far".

Anonymkode: 074d1...340

[Stor pike]

De vet vel hvordan faren er. Burde ikke være vanskelig å forstå at han ikke er velkommen. Inviter dem, dropp fylliken. 

[Brunello]

Et ganske sentralt poeng er om barna hans også ser på sin far som alkoholisert og vanskelig, eller om det bare er dere som ser på han slik. Om førstnevnte er tilfelle, ville jeg ha ringt den av de jeg hadde best forhold til og spurt «hva gjør vi».

[Elle Melle]

Er han en type som kommer til å ødelegge en konfirmasjon? Da kan han selvsagt ikke inviteres. Hvis han kan ta seg sammen i en sånn setting, handler det mer om at man egentlig vil kutte all 'formell kontakt". Hvis dette er yngste barnet er jo dette siste nødvendige formelle anledning der det blir synlig og tydelig at man har utelatt noen.

Men å ikke inkludere og dermed straffe barna hans for at han er som han er, det forstår jeg ikke hvorfor dere tenker at dere skal?

Vi har selv blitt kuttet ut av en som "har det bedre uten familien', og det oppleves veldig urettferdig når man aldri har vært annet enn hyggelig med vedkommende. 

Hvis det er fordi han kommer til å bli opprørt over at alle utenom han er bedt i selskap, så er det jo streng tatt ikke han dere skal gjøre fornøyd denne dagen. Det er konfirmanten og dere selv. Å skulle 'jobbe rundt" hans følelser er å gi han makten. Noe som selvsagt ikke er uvanlig å gjøre i familier med problematiske folk, men det er en dysfunksjonell respons og noe man som voksen ikke trenger eller bør gjøre. Det er ikke han som skal bestemme.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vår jente skal konfirmeres neste år, vi har begynt å tenke på gjestelista. 

Farfar og farmor til dattera vår er dessverre døde. De var begge viktige for henne, og stilte opp mye med kjærlighet og omsorg mens de levde. Problemet nå er at bror til farfar også har vært en viktig person i livet hennes (mannen min sin onkel). De siste ti årene har han blitt alkoholisert og det har vært flere episoder der han siste årene har opptrådt urettferdig og ekkelt. Vil ikke gå inn på hva, men det er stygge kallenavn, skriking, truing og overkjøring av min mann og meg. Det er nå på det punktet der det er en helt overfladisk relasjon fordi vi alltid har bedt han med på bursdager og våre runde tall. Men så tilspisset det seg for noen mnd siden. 

Vil det være helt urimelig av oss å ikke invitere han? Han og hans barn er eneste del av familien fra mannen min sin side som lever. Samtidig så har han forårsaket så mye uvennskap og etterhvert ubehag og angst for spesielt meg de siste årene. Men å ikke be han betyr også å ikke be hans barn. Vi kan ikke gjøre den forskjellen. Barna (som er voksne nå) har også vært med på alle feiringer gjennom årene. Det vil være trist å feire uten dem, og jeg kan bare ane at de vil føle seg glemt og sviktet fra familien. For oss er det viktig å ha en relasjon til dem. Samtidig går det på bekostning av helsa løs med en slik person. Det er heller ikke særlig hyggelig å invitere noen i et festlig lag når det møtes med alt det som er gjort. Ungene hans har heller ikke mye med han å gjøre, men det har aldri blitt sagt noe rundt det. Mannen min ønsker ikke å ha han med på feiringen. Men så tenker vi på sønnene og dattera hans. 

Hva gjør man? 

Anonymkode: 4f884...fb4

Først; At mange i det hele tatt vurderer å invitere mennesker som har behandlet deg (foreldre) dårlig, er for meg en uforståelig problemstilling. Det er ikke bare konfirmantens dag, selv om det gjerne formidles slik. Store konflikter, psykisk uhelse og det å rett og slett gå på nåler på deres eget barns konfirmasjonsdag? Fordi det ikke er sosialt akseptert at noen i familien rett og slett ikke fungerer? NEI TAKK. 

Dummeste rådene jeg leser er folk som sier at det må gå an å svelge kameler og oppføre seg 1 dag i året. Vel, mennesker er ikke bygd slik, og livet fungerer ikke slik. Ikke alle konflikter skal svelges unna. Og, hvorfor skal dere svelge kameler og invitere noen som behandler dere slik- er det liksom greit siden det er konfirmasjon? Helt merkelig tankegang. Konfirmasjon er feiring på livet som har vært og starten av voksenlivet. En feiring hovedsakelig organisert av foreldrene. 

Nei takk til å invitere noen som forsurer livet til enten konfirmanten eller de som står konfirmanten nær. Det handler jo faktisk også om å lære den unge om grenser og integritet...

 

Barna hans bør kunne inviteres. De er jo ikke en pakke-deal. 

Anonymkode: 7e433...dfc