Uenighet om hvor vi skal bo

[Gjest47474]

Hei! Jeg og samboer har en pågående konflikt om hvor vi skal bo. Jeg er veldig lei av å bo i Oslo, har lyst til å flytte i hus litt utenfor Oslo (ca 30 min med tog). Jeg trives ikke, føler aldri på ro ute alene, lei av trang leilighet med lite lagring. Lei av overnattings-besøk i stua. Lei av tørkestativ i stua. Lei av å krangle om tid på vårt ene bad.. Mye små irritasjonsmomenter som har blitt en stor ball med dritt.
Samboer har satt foten ned. Han elsker Oslo, elsker å bo 10 minutter unna jobb og mener jeg gjør livet hans vanskelig ved å kreve at vi skal flytte. Han mener også at han blir deprimert at å flytte til mitt hjemsted, fordi han syntes det er stygt der, det er ingenting å gjøre der osv.. Han har foreslått steder som østkanten og sør i Nordstrand (steder i Oslo hvor kanskje kan ha råd til rekkehus). Jeg ønsker ikke å flytte hit, da jeg opplever flere av disse områdene som utrygge. De stedene på østkanten jeg eventuelt jeg syntes kan se litt interessante (typ Oppsal, Trasop) ut, har vi ikke råd til noe annet enn en litt større leilighet.  Han har også foreslått å flytte lenger vekk og "starte på nytt". Jeg ønsker veldig gjerne å være nærme mine eller hans foreldre, slik at vi har et nettverk rundt oss når vi får barn. Han syntes dette er tullete og mener vi klarer oss selv, og at folk fint vil kjøre ofte opp til en time/en og en halv for å besøke/hjelpe til. Jeg har foreslått å flytte hjem til hans hjemsted, men det vil han ikke.
Han ber meg vente i ett år, så kan vi flytte "hvor jeg vil". Jeg kjenner at jeg har ikke ett år til å vente. Jeg har ventet på at han skulle få samlet seg litt etter en psykisk knekk, ventet på at han skulle få seg fast jobb, ventet på at han skulle komme inn på skole. Jeg føler jeg har ventet i 2 år nå.  Har foreslått å gå hvert til vårt, men det er vel det eneste vi er enige om; det har vi ikke lyst til. Vi trives godt sammen, ler mye, har like interesser og verdier, og krangler sjeldent om andre ting enn akkurat dette.
Har noen råd? Vært i liknende situasjoner? Hvordan løste dere dette? På forhånd takk ❤️

Endret søndag kl. 12:40 av Gjest47474

[AnonymBruker]

jeg tenker det er greit å vente det ene åre så har man mere tid til og spare til drømme huset 

Anonymkode: 871de...d11

[AnonymBruker]

Oi, skjønner at dette er utfordrende! Hva er grunnen til at han ber deg om å vente ett år? 😊

Anonymkode: f48ac...724

[AnonymBruker]

Jeg er som mannen din. 10 ville hester har ikke fått meg ut av Oslo indre by. Heller ikke etter at vi fikk barn.

Jeg er nysgjerrig på hva han ser som annerledes om er år.

Anonymkode: a58b7...b60

[Gjest47474]

Han vil bli ferdig med skole, og bo lengst mulig i Oslo for å få en eventuell prisøkning på leiligheten vi bor i. Så han har absolutt noen gode poenger.  Prøver jevnlig å si til meg at jeg skal vente, høre på fornuften hans. Problemet er at jeg ikke klarer å styre følelsene, og er mye lei meg. 

 

[AnonymBruker]

Dine behov: Mer plass, roligere bomiljø, trygghet, lagringsplass, nettverk av familie i nærheten. Du er lei av kompromisser i leiligheten (bad, stue, tørkestativ etc.) og lei av å vente på flytting.

 

Hans behov: Nærhet til jobb, byliv, trivsel i Oslo, ikke “føle seg presset” inn i et sted han opplever som stygt/meningsløst. Han vil ikke flytte nær din familie eller sin egen. Han opplever at flytting lenger unna Oslo kan være aktuelt, men ikke til et sted han forbinder negativt.

 

Felles: Dere trives godt som par ellers, har mye felles, ønsker å fortsette sammen – men akkurat bostedet er låst.

 

 

📌 Problemet ser ut til å være at:

 

Du opplever at du allerede har ventet lenge, og at et nytt “vent et år” ikke er reelt.

 

Han opplever at dine ønsker kolliderer med hans livskvalitet (avstand til jobb, Oslo-liv).

 

Ingen av dere har funnet et område som føles som en reell gjensidig løsning.

 

 

 

---

 

Mulige veier videre

 

Dette handler ikke bare om bolig, men om hvor dere ser for dere livet sammen de neste 5–10 årene. Noen realistiske alternativer:

 

1. Finne kompromiss-steder utenfor Oslo (ca 30 min tog)

 

Dere kan konkret undersøke tettsteder langs toglinjer (f.eks. Asker, Lillestrøm, Ski, Kolbotn, Ås).

 

Disse gir mer plass og ro, men fortsatt kort vei til Oslo.

 

Kun aktuelt hvis han faktisk er villig til å vurdere pendling.

 

 

 

2. Rekkehus/halvpart i Oslo-området

 

Som han foreslår (Nordstrand, ytre øst).

 

Du opplever noen av disse områdene som utrygge – men kanskje dere kan besøke konkrete steder sammen, på ulike tidspunkter av dagen, for å sjekke hvordan det faktisk føles?

 

 

 

3. Flytte nærmere enten dine eller hans foreldre

 

Du ser på dette som viktig støtte, spesielt hvis dere får barn.

 

Han mener dere klarer dere selv.

 

Spørsmålet dere må stille: Hva slags liv ønsker vi for oss selv som småbarnsfamilie – og hvor mye betyr nettverk kontra byliv for oss?

 

 

 

4. Utsette beslutningen (men ikke uten rammer)

 

I stedet for “vent et år”, kan dere sette konkrete milepæler:

 

Hva må være på plass før flytting er aktuelt?

 

Når skal dere faktisk begynne å se på hus/leilighet?

 

 

Da blir det en plan, ikke en ny runde med venting uten slutt.

 

 

 

5. Parterapi / tredjepartssamtale

 

Ofte blir denne typen diskusjon en “fastlåst loop” – dere gjentar argumentene, men hører ikke hverandre lenger.

 

En nøytral tredjepart kan hjelpe dere til å se hva som egentlig ligger under (trygghet vs frihet, nettverk vs byliv, nåtid vs framtid).

 

 

 

 

 

---

 

💡 Et konkret neste steg kan være at dere setter dere ned og lager hver deres liste med:

 

Hva dere absolutt trenger i et bosted (ikke forhandlingsbart).

 

Hva som er ønskelig, men kan forhandles på.

 

Hva dere absolutt ikke vil ha.

 

 

Da får dere synliggjort om det i det hele tatt finnes overlapp.

 

Anonymkode: c7ac9...699

[Gjest47474]

Tusen takk!! Dette var tydelig og oversiktlig. Dette svaret skal jeg ta med meg til samboer, se om samtalen kanskje kommer seg litt videre. 

[AprilLudgate]

Hvorfor ikke benytte det året til å spare mer i EK?

Og teste pendlingen i praksis? 
 

Jeg var feks på visning på Høybråten, og tok tiden fra dør til dør. 
 

Det tok 3 ganger så lang tid som estimert - og toget var helt i rute 🙈 Så jeg droppa ønsket om rekkehus der. 
 

Spørs jo helt hvor hjemplassen er, og om det er linjene togene er konstant forsinka på eller ei.

 

[Gjest47474]

Vi sparer kontinuerlig, så det blir jo planen om vi ikke flytter nå..
Han er bekymret for forsinkelser på toget - noe jeg forstår. Togene er ikke alltid til å stole på, dessverre. 

[AnonymBruker]

Hvis samboeren din vil bo i sentrum og du vil bo i typ Nittedal eller på Kløfta så sliter dere.

Det er vel ingen hast med å flytte ut av byen, kan dere ikke nyte livet i sentrum nå og heller flytte når dere eventuelt får barn en gang, da kan motivasjonen og behovene være helt andre enn i dag.

Problemet med å flytte "ut" av byen er at dere ikke kan komme tilbake igjen.

Anonymkode: 23683...027

[AnonymBruker]

For å si det sånn. Mannen ville absolutt flytte inn i et hus jeg virkelig hatet. Beliggenheten også. Helt ubrukelig, upraktisk og trafikkfarlig med småbarn. Han hørte ikke på meg (ingen andre heller). Jeg ga etter. Hatet gikk ikke bort. Etter 10 år fikk jeg nok. Han ville ikke flytte. Vi ble faktisk skilt på hele greia. Jeg skulle aldri gått på kompromiss med meg selv og han burde hørt på meg. Min mening. Jeg bor nå på en plass jeg trives og han beholdt huset. Han virker fornøyd og jeg er fornøyd 

Anonymkode: e4429...6da

[Gjest47474]

Du beskriver det litt sånn jeg føler det nå. Jeg liker ikke å å bo her, føler jeg går på kompromiss med meg selv. Han vil nok føle det på samme måte om vi flytter..

[AnonymBruker]

Hvis han vil være ferdig med skolegang til sommeren 2026, så er jeg enig med ham om at dere ikke bør flytte før den tid. For det tar tid å finne et nytt sted å bo, det å flytte er slitsomt ikke bare med alt fysisk som skal gjøres, men også all planlegging, endring av rutiner, og det kan slite på forholdet. Da er det bedre at dere venter med å flytte til han er ferdig med studiene.

Hvis det er slik at han ikke er ferdig med studiene før 2027, så tenker jeg dere bør se om dere finner noe som dere kan flytte til neste sommer. 

Men, og dette er et stort men for min del - jeg kjøper ikke argumentet hans om å vente ett år og at han lover deg at da kan dere flytte hvor som helst du vil. Det høres bare veldig merkelig ut, for med den kommentaren har han punktert alle andre argumentene han har brukt for å forklare deg hvorfor han absolutt ikke vil flytte - han elsker Oslo, han elsker å bo nært jobb, han vil bli deprimert på ditt hjemsted fordi det er stygt og kjedelig der, og ikke vil han flytte nært sine egne foreldre. Men han synes det er helt greit å flytte et helt nytt sted hvor dere ikke kjenner noen og ikke vet om dere vil trives...

Bortsett fra fornuften i å bo på hans studietid til han er ferdig, om han er ferdig neste år, så forstår jeg ikke hva han mener så mirakuløst vil løse seg for ham at han da plutselig blir villig til å bo hvor som helst du ønsker og da plutselig ikke har noen meninger om bosted selv. Akkurat dette virker så ulogisk på meg at jeg hadde lurt på hva han egentlig mener, for jeg tror ikke han er helt ærlig med deg (ev. ikke seg selv heller).

På meg virker han ikke helt stabil, og jeg får inntrykk av at han håper du skal ombestemme deg om dere bare blir boende ett år til i Oslo.

Om dere virkelig vil fortsette sammen, så tenker jeg at dere bør komme dere i parterapi jo før jo heller. 

Du har ikke skrevet noe med alderen deres, men hvis det er slik at det begynner å bli få år igjen hvor du kan regne med å bli greit gravid, så begynner alt å haste mer. Uansett, kom dere i parterapi. 

Det er mulig å løse, men da må dere kommunisere tydeligere og mer strukturert. Punktene til en over er greie som utgangspunkt å starte med.

Anonymkode: 31b72...e72

[AnonymBruker]

Vil bare anbefale en ting, og det er å lytte til ønsket ditt om å bo nærmere en av familiene. Hilsen ei som ikke har gjort det, og det har gått men vært veldig tøft. 

Anonymkode: 3e881...674

[AnonymBruker]

Gjest47474 skrev (15 timer siden):

Hei! Jeg og samboer har en pågående konflikt om hvor vi skal bo. Jeg er veldig lei av å bo i Oslo, har lyst til å flytte i hus litt utenfor Oslo (ca 30 min med tog). Jeg trives ikke, føler aldri på ro ute alene, lei av trang leilighet med lite lagring. Lei av overnattings-besøk i stua. Lei av tørkestativ i stua. Lei av å krangle om tid på vårt ene bad.. Mye små irritasjonsmomenter som har blitt en stor ball med dritt.
Samboer har satt foten ned. Han elsker Oslo, elsker å bo 10 minutter unna jobb og mener jeg gjør livet hans vanskelig ved å kreve at vi skal flytte. Han mener også at han blir deprimert at å flytte til mitt hjemsted, fordi han syntes det er stygt der, det er ingenting å gjøre der osv.. Han har foreslått steder som østkanten og sør i Nordstrand (steder i Oslo hvor kanskje kan ha råd til rekkehus). Jeg ønsker ikke å flytte hit, da jeg opplever flere av disse områdene som utrygge. De stedene på østkanten jeg eventuelt jeg syntes kan se litt interessante (typ Oppsal, Trasop) ut, har vi ikke råd til noe annet enn en litt større leilighet.  Han har også foreslått å flytte lenger vekk og "starte på nytt". Jeg ønsker veldig gjerne å være nærme mine eller hans foreldre, slik at vi har et nettverk rundt oss når vi får barn. Han syntes dette er tullete og mener vi klarer oss selv, og at folk fint vil kjøre ofte opp til en time/en og en halv for å besøke/hjelpe til. Jeg har foreslått å flytte hjem til hans hjemsted, men det vil han ikke.
Han ber meg vente i ett år, så kan vi flytte "hvor jeg vil". Jeg kjenner at jeg har ikke ett år til å vente. Jeg har ventet på at han skulle få samlet seg litt etter en psykisk knekk, ventet på at han skulle få seg fast jobb, ventet på at han skulle komme inn på skole. Jeg føler jeg har ventet i 2 år nå.  Har foreslått å gå hvert til vårt, men det er vel det eneste vi er enige om; det har vi ikke lyst til. Vi trives godt sammen, ler mye, har like interesser og verdier, og krangler sjeldent om andre ting enn akkurat dette.
Har noen råd? Vært i liknende situasjoner? Hvordan løste dere dette? På forhånd takk ❤️

Min venninne bor på Søndre Nordstrand først i rekkehus og nå i enebolig på Hauketo. Det er overhodet ikke utrygt der altså. Det er et vanlig norsk boligområde. Store fine hus og et allsidig nabolag med alle slags mennesker.

Samboeren din høres sær ut og du har masse fordommer.

Anonymkode: 23683...027

[AnonymBruker]

Gjest47474 skrev (14 timer siden):

Han vil bli ferdig med skole, og bo lengst mulig i Oslo for å få en eventuell prisøkning på leiligheten vi bor i. Så han har absolutt noen gode poenger.  Prøver jevnlig å si til meg at jeg skal vente, høre på fornuften hans. Problemet er at jeg ikke klarer å styre følelsene, og er mye lei meg. 

 

Her synes jeg du kan jobbe med deg selv. Slutt å styrke de negative følelsene og begynn å lær å være takknemlig for det du har. Mange ønsker seg partner de har det bra med, og det er adskillig vanskeligere å få enn å velge sted å bo. Slutt å syt.

Anonymkode: 5d882...9da

[AnonymBruker]

Du har skrevet flere tråder før, har du ikke? 
 

Denne limboen tar knekken på deg og forholdet ditt. Dere må bestemme noe. 

Anonymkode: 35d6f...d9a

[AnonymBruker]

Kanskje blir særboere og "bare" kjærester for en stund? Du flytter ut og han blir

Anonymkode: d6d2c...2d0

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt ok til ett år på den betingelse at dere begynner å se på hus nå og gjør undersøkelser på hvor dere vil bo mht barnehager, skoler, aktivitetstilbud for barn, hvilke trenings/aktivitetstilbud finnes for voksne og ikke minst jobbmuligheter. Ville ha snakket med banken og hørt hva dere kan få i lån med og uten barn. Man får mindre i lån etter at barna er født. 
 

Jeg ville ha satset på en enebolig som dere kan pusse opp eller kjøp en tomt og bygg hus selv. Hvis dere kan ha utleiedel, så er det super inntekt. 

Anonymkode: 4cc2d...c8a

[Mardina]

Gjest47474 skrev (22 timer siden):

Hei! Jeg og samboer har en pågående konflikt om hvor vi skal bo. Jeg er veldig lei av å bo i Oslo, har lyst til å flytte i hus litt utenfor Oslo (ca 30 min med tog). Jeg trives ikke, føler aldri på ro ute alene, lei av trang leilighet med lite lagring. Lei av overnattings-besøk i stua. Lei av tørkestativ i stua. Lei av å krangle om tid på vårt ene bad.. Mye små irritasjonsmomenter som har blitt en stor ball med dritt.
Samboer har satt foten ned. Han elsker Oslo, elsker å bo 10 minutter unna jobb og mener jeg gjør livet hans vanskelig ved å kreve at vi skal flytte. Han mener også at han blir deprimert at å flytte til mitt hjemsted, fordi han syntes det er stygt der, det er ingenting å gjøre der osv.. Han har foreslått steder som østkanten og sør i Nordstrand (steder i Oslo hvor kanskje kan ha råd til rekkehus). Jeg ønsker ikke å flytte hit, da jeg opplever flere av disse områdene som utrygge. De stedene på østkanten jeg eventuelt jeg syntes kan se litt interessante (typ Oppsal, Trasop) ut, har vi ikke råd til noe annet enn en litt større leilighet.  Han har også foreslått å flytte lenger vekk og "starte på nytt". Jeg ønsker veldig gjerne å være nærme mine eller hans foreldre, slik at vi har et nettverk rundt oss når vi får barn. Han syntes dette er tullete og mener vi klarer oss selv, og at folk fint vil kjøre ofte opp til en time/en og en halv for å besøke/hjelpe til. Jeg har foreslått å flytte hjem til hans hjemsted, men det vil han ikke.
Han ber meg vente i ett år, så kan vi flytte "hvor jeg vil". Jeg kjenner at jeg har ikke ett år til å vente. Jeg har ventet på at han skulle få samlet seg litt etter en psykisk knekk, ventet på at han skulle få seg fast jobb, ventet på at han skulle komme inn på skole. Jeg føler jeg har ventet i 2 år nå.  Har foreslått å gå hvert til vårt, men det er vel det eneste vi er enige om; det har vi ikke lyst til. Vi trives godt sammen, ler mye, har like interesser og verdier, og krangler sjeldent om andre ting enn akkurat dette.
Har noen råd? Vært i liknende situasjoner? Hvordan løste dere dette? På forhånd takk ❤️

Kjæresten min bor på Lambertseter og foreldrene hans på Nordstrand. Jeg har vært mye på Lambertseter og har aldri følt meg utrygg der. Har ikke dårlig inntrykk av Nordstrand heller. Så lenge man oppfører seg normalt, så er mange steder i Oslo helt greie. 

Oslo er så uendelig mye mer enn Karl Johan, Stortinget og Slottet. 

Om jeg og han noen gang flytter sammen, så blir det i Oslo. Tenker ikke over at det skal være farlig. Jeg hadde begrenset kunnskap og dårlig inntrykk av Oslo, før jeg ble sammen med kjæresten, men byen har virkelig grodd på meg. 

Uansett, så håper jeg at dere finner ut av det 😊