ADHD + autist vennskap og typiske klinsj

[AnonymBruker]

Jeg (autist) og venninna (adhd) mi er skikkelig gode venner. Men vi havner noen ganger i rare situasjoner, og jeg tror alt bare bunner i ulike behov.

F eks i går skulle vi på kino. Hun hadde valgt ut film. Vi sto i kø inn til kino salen også spurte hun om vi heller skulle se en annen. Eller kanskje dra på Aker brygge. Eller vi kunne se filmen, siden den var betalt, eller vi kunne se en annen en. Osv. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Jeg begynner og prøve føle på hva jeg vil. Vil jeg se denne filmen eller en annen. Men jeg rekker ikke komme til et svar, før jeg må føle på om jeg heller vil til Aker brygge. Jeg blir ikke stresset av dette, men det tar så mye energi å føle på hva jeg vil, med tidspress (for vi sto jo i køen). 

Men er ikke dette litt typisk adhd og autist? 

Noen råd til hvordan vi kan løse dette? For det skjer hele tiden. Jeg har prøvet ta det opp, men jeg blir avbrutt, pga hennes adhd. Og jeg vil jo ta hensyn til henne også. Når jeg sporer tilbake til det jeg prøvde å si så mister det litt poenget og kontekst. 

Noen andre som har det likt? Eller kan kjenne seg igjen?

Anonymkode: ca740...201

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut… tror mange med diagnoser tror mye er typisk bare dere som tenker eller gjør nmting( noen tilfeller er det jo det) men viser jeg bare å være menneskelig og personlighet . Noen ganger er dere bare normale

Anonymkode: b7836...439

[AnonymBruker]

Ho bare summer og tenker høyt. Ho vil nok egentlig se filmen som dere har planlagt, men så begynner hodet og surre 

Det du gjør da, siden du nok liker å følge planer er å si "god tanke, vi kan se denne filmen nå, så kan vi gjøre alt dette andre en annen gang, jeg gleder meg til å se film nå." 

Da har du lest trolig stoppet summingen i hodet hennes, og ho er innforstått med att dere skal se film, og du slipper å høre på ho tenke høyt, og du slipper å forholde deg til stadig nye planer. 

Anonymkode: 5cc7a...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2025 den 17.09):

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Jeg begynner og prøve føle på hva jeg vil. Vil jeg se denne filmen eller en annen. Men jeg rekker ikke komme til et svar, før jeg må føle på om jeg heller vil til Aker brygge. Jeg blir ikke stresset av dette, men det tar så mye energi å føle på hva jeg vil, med tidspress (for vi sto jo i køen). 

Men er ikke dette litt typisk adhd og autist? 

Jeg synes det er litt pussig at du blir sliten av å føle på hva du vil. Alle må jo kjenne etter på hva de vil. Du kunne også sagt, jeg vil se filmen, om du ikke har lyst å endre programmet. For det kan jo være at for deg så er det best å ha en plan for kvelden mens hun med adhd får flere ideer og hodet hopper mellom ting hun tenker på. 

Jeg tror at du kan være klar på at du liker å ha en plan klar. Og så kan hun med adhd være spontan med andre mennesker. Man kan lære av hverandre mtp behov. En med adhd må jo ikke være impulsiv i ett sett hele tiden. Vi kan også ta hensyn til andre. 

Anonymkode: d104d...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er litt pussig at du blir sliten av å føle på hva du vil. Alle må jo kjenne etter på hva de vil. Du kunne også sagt, jeg vil se filmen, om du ikke har lyst å endre programmet. For det kan jo være at for deg så er det best å ha en plan for kvelden mens hun med adhd får flere ideer og hodet hopper mellom ting hun tenker på. 

Jeg tror at du kan være klar på at du liker å ha en plan klar. Og så kan hun med adhd være spontan med andre mennesker. Man kan lære av hverandre mtp behov. En med adhd må jo ikke være impulsiv i ett sett hele tiden. Vi kan også ta hensyn til andre. 

Anonymkode: d104d...e65

Jeg er autist med adhd, og jeg blir utslitt av å skulle finne ut hva jeg vil. Det er så mange ting som må vurderes for å kunne svare på et sånt spørsmål! Da må jeg gå gjennom alle scenarioer, og tenke gjennom alt fra varighet på filmen, om jeg blir sulten, om jeg har mat hjemme hvis jeg blir sulten og dermed må spise før jeg skal sove osv. Det er ikke mulig å svare kjapt på hva jeg vil rett og slett. 

Anonymkode: 184c7...5b4

[AnonymBruker]

Jeg har også begge diagnosene, og forstår dere begge. 

ADHD-delen i meg er impulsiv og kan komme med nye ideer og endringer og bli veldig ivrig over alle mulighetene, mens autisten i meg blir nesten lammet av stress dersom andre endrer de planene jeg har innstilt meg på. 

Anbefaler noen samtaler om reaksjonsmønstre, der dere begge forklarer hvordan dere har det i disse dituasjonene. Hun klarer kanskje ikke å stoppe tanketoget som raser avgårde og finner 17 alternativer mens dere står i kø, men kanskje hun kan forstå hva det gjør med deg når hun sier alt dette høyt? Om du blir stresset/sint/lammet/lei/sur? Noen ganger må man bare la tankene frese ut, og så hente seg inn til den situasjonen man står i. Alt trenger ikke å deles. 

Klarer du å tenke at dette ikke er reelle forslag, det er bare hodet hennes som må ta en runde og vurdere alle disse tingene før hun kommer tilbake og lander i det dere har planlagt? Kan du si ifra når du ser at hun er på full fart inn et sidespor? "Nå kommer en sånn situasjon vi snakket om, kan du ta dette internt så jeg slipper å forholde meg til det? Jeg trenger at vi bare gjør som planlagt."

Iallefall i starten er det nok du som må ta ansvar her, for hun enser nok ikke at disse situasjonene oppstår før hun ser det i bakspeilet. Men dersom hun er emosjonelt moden vil hun ha forståelse, og ønske å lære å kommunisere med deg på en måte som ikke er vanskelig for deg. 

Anonymkode: 2c6af...0cf