Jeg forstår ikke at man synes at livet er dritt, når man har alt på stell.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Min venn har alt på stell i forhold til meg, men likevel forteller han at alt er tungt, og han går til psykolog (som familien betaler)

Han har 4 roms leilighet som foreldrene kjøpte til han, grei økonomi, fikk elbil på 30 års dagen av sine foreldre, blir påspandert dyre ferier i eksotiske strøk hver sommer, har fått dyrt møblement av sine foreldre, er lykkelig fraskilt og har et barn han er veldig fornøyd med, og han er godt trent, er fysisk aktiv og fysisk frisk, men alt han snakker om er hvor tungt og kjipt alt er.

Jeg prøver å fortelle at han har en livsstil som både jeg og andre hadde byttet med han, men han fortsetter å synes at alt er tungt.

Så spør jeg han om hvordan han tror han hadde hatt det hvis han hadde hatt fysisk sykdom som gjorde at han ikke klarte å trene og være aktiv, leid en kjip leilighet, hatt trang økonomi og i ofte krangel med sin eks og ikke hatt bil eller mulighet til gratis eksotiske ferier hver sommer, men det vet han ikke.

Jeg skjønner at dette må være psykisk sykdom og respekterer det, men det er vanskelig å forstå.

 

Anonymkode: 7a95b...7a7

I stedet for å komme med utsagn som kan dytte ham lenger ned i avgrunnen, bør du heller sette deg inn i mental helse, og komme med en skikkelig unnskyldning til denne personen du kaller en venn!

 

Anonymkode: 89390...b1e

[AnonymBruker]

Det ligger nok under ting du ikke vet.

Søstera mi og jeg ble skilt med noen års mellomrom, fra menn vi elsket, og selv om min skilsmisse til tider var dramatisk og hennes ganske enkel, tok hun det mye hardere enn meg. Fordi hun er en annen person enn meg. 

Og sånn har hun alltid vært. Har lettere blitt ulykkelig for ting som ikke plagde andre på samme måte. 

Du kan jo snu på det hele, ts, og si at wow så psykisk sunn du selv er, om du bare har problemer med ting som ytre sett er et problem her i livet. Du slipper å bli dratt ned av ukjente krefter som finner på problemer eller forstørrer de du har. 

Anonymkode: facad...091

[AnonymBruker]

Han har jo ikke ting på stell? Han har fått masse hjelp av foreldre, heldigvis sier jeg bare at han har dette støtteapparatet. Lykkelig fraskilt sier du, men hva vet du om hvordan det egentlig har påvirket ham, å skille seg med barn i bildet kan virkelig ikke ha vært lett.

Du har det sikkert ikke lett heller, jeg har ikke det alltid, og ikke kari eller ola nordmann heller, saken er at man kan ha alt en trenger, og likevel slite helt forferdelig.

Ikke gå på den tabben at du vet hva som er best eller rett for andre. 

 

Anonymkode: 49100...c29

[AnonymBruker]

Enig i mye av det de andre skriver her. Skal sies at jeg ikke har hatt den beste barndommen jeg kanskje kunne hatt, men har er i dag privilegert med 3 jobber, et sted å bo, en omsorgsfull kjæreste, virkelig en sjelevenn som bestevenninne og alt det materialistiske jeg trenger. Har god økonomi (men det er pga lave utgifter). Allikevel har jeg bipolar type 2 som har gjort livet mitt til et helvete hele 20-årene. Levde 10 år udiagnostiserte og trodde jeg var gal. Det er genetisk og noe jeg ikke har valgt å få. Nå må jeg forholde meg til at det blir resten av livet mitt. 

Anonymkode: 9c7e1...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig i mye av det de andre skriver her. Skal sies at jeg ikke har hatt den beste barndommen jeg kanskje kunne hatt, men har er i dag privilegert med 3 jobber, et sted å bo, en omsorgsfull kjæreste, virkelig en sjelevenn som bestevenninne og alt det materialistiske jeg trenger. Har god økonomi (men det er pga lave utgifter). Allikevel har jeg bipolar type 2 som har gjort livet mitt til et helvete hele 20-årene. Levde 10 år udiagnostiserte og trodde jeg var gal. Det er genetisk og noe jeg ikke har valgt å få. Nå må jeg forholde meg til at det blir resten av livet mitt. 

Anonymkode: 9c7e1...54a

Føler med deg, noen ganger kan man bare gjøre så og så mange ting for å forandre ytre faktorer, man har likevel med den bagasjen en har og må prøve gjøre det beste totalt sett. 

Anonymkode: 49100...c29

[Thyra]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Han liker jobben sin, men sier det er kjedelig å jobbe.

Han har utdanning og kvalifikasjoner som trengs.

Han sier han skulle ønske han slapp å jobbe og bare kunne gjøre gøye ting og slappe av.

Ts

Anonymkode: 7a95b...7a7

Om han sitter så godt i det kan han jo ihvertfall gå ned i stilling. Selge fireroms en og kjøpe en mindre bolig, eller kanskje han trenger rommene til barna?

Om man liker jobben sin i utgangspunktet blir man jo ikke deprimert av at det er kjedelig å jobbe. Mange synes vel det til tider. Depresjon er noe dypere enn det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er så enig med deg. Jeg får hele tiden høre at jeg er privilegert. At jeg har alt. Og at jeg burde være utrolig takknemlig for det livet jeg har. Og jeg er takknemlig, virkelig. Men det hjelper jo ingenting på at hjernen og følelsene mine ikke fungerer som de skal, at alt bare er et uendelig mørke innvendig. Og når medisiner ikke hjelper er det ikke stort å gjøre. Jeg har sluttet å leve for lenge siden, jeg bare eksisterer.

Anonymkode: 94e27...6eb

Håper du får hjelp til å håndtere mørket. 

Anonymkode: 502ac...6dc

[AnonymBruker]

Denne tråden er nesten litt ironisk. TS har lite peiling på depresjon, samtidig som han skriver AKKURAT de tingene mange deprimerte tenker om seg selv.

Å bebreide seg selv for å være deprimert, å fokusere på grunnene til ar man ikke burde være deprimert,  skylde på egen personlighet. Det er spot on. Akkurat slik snakker noen deprimerte om seg selv. Helt uten selvempati eller selvomsorg. Det er dette som baner vei til selvmord. Tanken på at man er så ubrukelig til tross for alle ressurser og støtte, at det er bedre for alle om man forsvinner. 

Ts, jeg tror du burde holde deg unna han. Du kan gi næring til monstre som allerede bor i han

Anonymkode: 96c5a...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det blir det samme som å ikke forstå at man kan få kreft hvis man er rik. 

Anonymkode: 9f8d6...93d

Det er meg du beskriver

Anonymkode: a54a5...0fb

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av det er litt genetisk eller stammer fra tidlige livserfaringer. Jeg har både hatt alt på stell, mens nå har jeg flere sykdommer og er ufør. Er ikke mer ulykkelig nå enn jeg var når jeg hadde det "fint". På mange måter er jeg kanskje mer lykkelig fordi jeg vet at livet herfra bare vil bli verre og jeg derfor setter mer pris på de små tingene jeg enda har mulighet til.

Anonymkode: 1ff25...0c8

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, «selvfølgelig har det det» er jo kun din påstand. Mange med partner og god økonomi sliter mentalt. Hvordan er det «beskyttende» hvis man er deppa eller suicidal? 
Det var det du misset. 

Anonymkode: de962...d7c

Så da tar man ikke livet sitt fordi man har den partneren, man har de barna, man har den økonomiske tryggheten og friheten.

Det er jo bare tull å si at gode relasjoner og god økonomi ikke har noe å si.

Hvorfor ofte hører man ikke "hadde det ikke vært for kjæresten", "hadde det ikke vært for barna" så hadde jeg ikke orket.

[8ilver8nake]

Nowayback skrev (14 timer siden):

Du skrev at å ha alt på stell har INGENTING med mental helse å gjøre.

Selvfølgelig har det det, da god økonomi, partner og barn er beskyttende faktorer. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Det vil selvfølgelig være verre å være deprimert og ikke ha disse tingene.

Har dog ikke sagt at man ikke kan bli deprimert selv med alt på stell.

Poenget er at det er større sjans for psykisk uhelse om man IKKE har ting på stell, selv om det fins eksempler på det motsatte.

Det var poenget du misset.

Er ikke beskyttende faktor, da økonomi, partner, barn etc. har ikke noe med psyken og det interne å gjøre. De kan være like store negative triggere som positive triggere, kilder til angst, overbelastning, stress, traumer og ikke minst kan det følge med de tingene omstendigheter som ytterligere forverrer det.

 

Er det som er så vanskelig med psykiatri og mental helse, at det er ingen ytre faktorer som er enerådig positive eller garantert å bidra til god eller bedre helse. Fordi alt handler om kontekst og perspektiv. Å være deprimert og med mindre "goder" kan være en formildende konsekvens som skaper mindre press og mindre konsekvenser enne å ha "mye".

 

Eneste man kan si med relativ sikkerhet er at alle har problemer og kan lide, eneste forskjellen mellom de med mye og de med lite er at de har forskjellige ting som skaper belastningen, men problemene er de samme. Ensomhet skaper samme ubehag uansett om man er fattig eller søkkrik. Angst er like sterk uansett hvor fin bil man har eller hvor hardt man må jobbe for å overleve. Å ikke føle man har en mening med livet eller at livet er helt håpløst gir den samme håpløsheten uansett om man sitter alene i en villa eller en mørk kjeller. Forskjellen er vel bare hvordan de på utsiden dømmer og reagerer, de fattige blir kanskje ikke dømt og man ha større aksept fordi man dømmer det som mer akseptabel i den situasjonen, mens de som er velstående blir dømt og ikke får forståelse som straff for at de ellers fremstår rike eller vellykkede.

 

Selv så har jeg møtt og kjent veldig mye av den velstående og "vellykkede" verden og kan ikke si veldig mange av de er noe spesielt lykkelige eller har det bra. Jeg har sett mer negativt med den delen av livet og verden enn at det er positivt, og jeg møter ganske ofte den typen "vellykkede" mennesker og ser veldig fort på hvordan de er hvor usikre de er og all kompensasjonen for å prøve å håndtere det. Så for min del så er det ikke noe lykke på andre siden og med det å være rik eller vellykket, for alt som det skal gjøre livet bedre så er det mye mer som gjør det vanskeligere eller mindre meningsfylt å leve. Så skal man ha det best mulig så tror jeg og mine erfaringer at det handler om å ha nok til å kunne leve et normalt liv med en meningsfull jobb og et balansert liv. For lite så blir selvfølgelig et liv mer slit, men for mye gir også mer slit men da kanskje mer slit på det mentale og psykiske, ikke minst også sosiale.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg prøver å fortelle at han har en livsstil som både jeg og andre hadde byttet med han, men han fortsetter å synes at alt er tungt.

Så spør jeg han om hvordan han tror han hadde hatt det hvis han hadde hatt fysisk sykdom som gjorde at han ikke klarte å trene og være aktiv, leid en kjip leilighet, hatt trang økonomi og i ofte krangel med sin eks og ikke hatt bil eller mulighet til gratis eksotiske ferier hver sommer, men det vet han ikke.

 

 

Anonymkode: 7a95b...7a7

Slike folk trenger han ikke i livet sitt.

Anonymkode: e4736...99a

[8ilver8nake]

Nowayback skrev (15 timer siden):

Du skrev at å ha alt på stell har INGENTING med mental helse å gjøre.

Selvfølgelig har det det, da god økonomi, partner og barn er beskyttende faktorer. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Det vil selvfølgelig være verre å være deprimert og ikke ha disse tingene.

Har dog ikke sagt at man ikke kan bli deprimert selv med alt på stell.

Poenget er at det er større sjans for psykisk uhelse om man IKKE har ting på stell, selv om det fins eksempler på det motsatte.

Det var poenget du misset.

Når du en gang står på dødsleiet til en du er glad i eller du selv er på dødsleiet eller noe i den duren, skal du se at det ikke er noen av dere som snakker om et flott hus eller Rolexen på armen. Da er det kun menneskene og relasjonene som betyr noe. Og sammen er når et menneske sliter, når man har det vondt så mister alt annet verdi. Hvis du vrir deg i smerte etter du har falt og vrenger deg med et åpent benbrudd, da bryr du deg fint lite om hvor mye penger som står på konto eller hvilken bil du skal kjøre til jobb. Da er det kun din egen smerte og ubehag som har noe å si og alle andre "eksterne" og "overflatiske" saker betyr ingenting. Slik er det med det meste i livet, når vi smertes så kan det ikke dekkes over eller gjøres bedre med all verdens rikdom eller luksus. Og for mental helse følger veldig ofte håpløshet eller meningsløshet for livet med, og når alt som betyr noe blir meningsløst så inkluderer det også og spesielt ting, de er det som først mister mening og betydning, så følger aktiviteter og vanlige ting, så følger livet, og når livet har blitt meningsløst eller håpløst, da er det en lang og vanskelig vei tilbake til en god plass hvis man noen gang i det hele tatt finner den.

 

Relasjon og menneskene rundt er det som oftest holder noen igjen fra å forlate verden, det å ikke volde de mer smerte. Relasjon er den sterkeste tingen vi har i oss og drives av, derfor det ofte er når disse forsvinner eller brytes at ting ender. Eller når man havner så dypt at til og med det ikke lenger holder enn igjen.

 

Og en egen observasjon av hvor ensomt eller overflatiske relasjoner man ofte har i velstående eller høyt ytende miljø og kretser, og hvor mange som har ofret så mye for å bli vellykket eller gjøre det bra. Men da ofret veldig mye av sine relasjoner, vennskap og sosiale miljø, så sitter de ofte igjen som veldig ensomme mennesker som gjør de enda mer sårbare for å slite. Jeg er dessverre selv et godt eksempel på nettopp dette, ikke at jeg vil kalle meg velstående men andres definisjon er vellykket og har mye som andre ikke har. Men det har kostet mye og har ledet meg til her jeg er, så mange roser eller viser litt sjalusi men forstår ikke at det er fordi jeg ikke har de tingene de har som familie, vennegrupper, barn og ordinære hverdager samt trivsel i eget liv. Der andre lever for helgene så er det noe jeg ikke har likt de siste 12-14 årene, jeg skulle byttet bort helger hvilken dag som helst i bytte mot hverdag og rutine. Og økonomisk trygghet og frihet med familie og barn hvilken dag som helst, ikke minst livslang ensomhet. Der mannen i gata synes livet er slitsomt fordi man må jobbe overtid og er ekstra sliten for å unne seg noe, så har man slike som oss vellykkede som sliter med å se en grunn til å være her eller eksistere når det ikke betyr noe, når man ikke har noen, når ingen bryr seg. Der dere vil kunne invitere til egen bursdag og kan lett fylle et hus eller kanskje et lokale, så er jeg heldig hvis jeg kunne fylt halvparten av setene i bilen min med venner eller folk som bryr seg. Slike ting som det er det som driver frem problemer, ikke om man har penger til noe flott eller sitter godt i det. Og konsekvensen av å gjøre det godt er ofte dessverre at man også får mer avstand eller blir mer utstøtt og mindre relaterbar.

[AnonymBruker]

8ilver8nake skrev (1 time siden):

Når du en gang står på dødsleiet til en du er glad i eller du selv er på dødsleiet eller noe i den duren, skal du se at det ikke er noen av dere som snakker om et flott hus eller Rolexen på armen. Da er det kun menneskene og relasjonene som betyr noe. Og sammen er når et menneske sliter, når man har det vondt så mister alt annet verdi. Hvis du vrir deg i smerte etter du har falt og vrenger deg med et åpent benbrudd, da bryr du deg fint lite om hvor mye penger som står på konto eller hvilken bil du skal kjøre til jobb. Da er det kun din egen smerte og ubehag som har noe å si og alle andre "eksterne" og "overflatiske" saker betyr ingenting. Slik er det med det meste i livet, når vi smertes så kan det ikke dekkes over eller gjøres bedre med all verdens rikdom eller luksus. Og for mental helse følger veldig ofte håpløshet eller meningsløshet for livet med, og når alt som betyr noe blir meningsløst så inkluderer det også og spesielt ting, de er det som først mister mening og betydning, så følger aktiviteter og vanlige ting, så følger livet, og når livet har blitt meningsløst eller håpløst, da er det en lang og vanskelig vei tilbake til en god plass hvis man noen gang i det hele tatt finner den.

 

Relasjon og menneskene rundt er det som oftest holder noen igjen fra å forlate verden, det å ikke volde de mer smerte. Relasjon er den sterkeste tingen vi har i oss og drives av, derfor det ofte er når disse forsvinner eller brytes at ting ender. Eller når man havner så dypt at til og med det ikke lenger holder enn igjen.

 

Og en egen observasjon av hvor ensomt eller overflatiske relasjoner man ofte har i velstående eller høyt ytende miljø og kretser, og hvor mange som har ofret så mye for å bli vellykket eller gjøre det bra. Men da ofret veldig mye av sine relasjoner, vennskap og sosiale miljø, så sitter de ofte igjen som veldig ensomme mennesker som gjør de enda mer sårbare for å slite. Jeg er dessverre selv et godt eksempel på nettopp dette, ikke at jeg vil kalle meg velstående men andres definisjon er vellykket og har mye som andre ikke har. Men det har kostet mye og har ledet meg til her jeg er, så mange roser eller viser litt sjalusi men forstår ikke at det er fordi jeg ikke har de tingene de har som familie, vennegrupper, barn og ordinære hverdager samt trivsel i eget liv. Der andre lever for helgene så er det noe jeg ikke har likt de siste 12-14 årene, jeg skulle byttet bort helger hvilken dag som helst i bytte mot hverdag og rutine. Og økonomisk trygghet og frihet med familie og barn hvilken dag som helst, ikke minst livslang ensomhet. Der mannen i gata synes livet er slitsomt fordi man må jobbe overtid og er ekstra sliten for å unne seg noe, så har man slike som oss vellykkede som sliter med å se en grunn til å være her eller eksistere når det ikke betyr noe, når man ikke har noen, når ingen bryr seg. Der dere vil kunne invitere til egen bursdag og kan lett fylle et hus eller kanskje et lokale, så er jeg heldig hvis jeg kunne fylt halvparten av setene i bilen min med venner eller folk som bryr seg. Slike ting som det er det som driver frem problemer, ikke om man har penger til noe flott eller sitter godt i det. Og konsekvensen av å gjøre det godt er ofte dessverre at man også får mer avstand eller blir mer utstøtt og mindre relaterbar.

Men hva stopper deg fra å bygge deg et meningsfullt liv? Du er hjertelig velkommen til en bydel hvor folk et mer ærlig og reale og ikke har overskudd til å bygge fasader. Du høres ut som du har et solid fundament for å skape deg akkurat det livet du ønsker deg. zistedet fremstiller du deg som et offer for ditt gyldne bur som ingen holder deg tvunget i?!?

Anonymkode: 0e867...174

[8ilver8nake]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hva stopper deg fra å bygge deg et meningsfullt liv? Du er hjertelig velkommen til en bydel hvor folk et mer ærlig og reale og ikke har overskudd til å bygge fasader. Du høres ut som du har et solid fundament for å skape deg akkurat det livet du ønsker deg. zistedet fremstiller du deg som et offer for ditt gyldne bur som ingen holder deg tvunget i?!?

Anonymkode: 0e867...174

Har ikke noe med bydel eller plassering, bor nærmest i sentrum og er en av de få som hilser på de fleste som går forbi og søker kontakt med naboer i det som er et ordinær strøk med blanding av alle grupper. Å ha eller skape et meningsfullt liv er ikke så enkelt og bare å gjøre, da hadde det ikke vært slik og statistikken for selvmord og mental sykdom den  vi har i dag. Jeg er han utadvendte som kan snakke med alle, drøser med de jeg treffer på og fasiliteter og inkluderer andre når jeg ser andre ikke passer inn eller kommer til. Men det påvirker ikke det sosiale privat, de fleste forsvinner gradvis bort fordi det er lettere å prioritere venner med barn og like aktiviteter, andre holder seg til gamle vennegjenger eller egne miljø. De miljøene man er i holdes til de miljøene, så vanskelig og de fleste er ikke interessert i å bli kjent utenfor miljøet eller aktiviteten man driver med.

 

Er ingen gyldne bur eller noe offer, er bare en virkelighet som dessverre eksisterer. Jeg er aktiv med dansing, sykling, frivillighet til tider, aktiv i arbeidslivet og i private sosiale arenaer. Men som så mange andre av oss så er det der det sosiale forblir, jo eldre vi blir jo vanskeligere er det å skape nye vennskap og mindre og mindre av gamle vennskap består. Dette er jo en kjent samfunnsmessig utfordring, ikke bare for slike som meg men en generell utvikling i samfunnet. Har utallige bekjente som er i samme situasjon fra de fleste samfunnslag, felles er at det blir mer og mer slik jo eldre vi har blitt. Uten de lengre vennskapene fra tidligere som base så stilles det veldig svakt og er veldig vanskelig å bygge opp nytt.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (3 timer siden):

Så da tar man ikke livet sitt fordi man har den partneren, man har de barna, man har den økonomiske tryggheten og friheten.

Det er jo bare tull å si at gode relasjoner og god økonomi ikke har noe å si.

Hvorfor ofte hører man ikke "hadde det ikke vært for kjæresten", "hadde det ikke vært for barna" så hadde jeg ikke orket.

Får man en alvorlig depresjon så holder ikke partner, barn og økonomisk trygghet en tilbake. Da tar man livet sitt for partner og barnas skyld, så de skal slippe å belemres med en så verdiløs mor/far. Slik snur deprimerte tanker virkeligheten på hodet.

Når det gjelder beskyttende faktorer mener jeg at de reduserer sjansen for at man blir syk når man blir utsatt for belastning. En beskyttende faktor er ikke noen fullstendig beskyttelse, det betyr bare at man kan se at sykdom oppstår litt sjeldnere blant dem som har det.

Anonymkode: 71ee9...7b3

[8ilver8nake]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når det gjelder beskyttende faktorer mener jeg at de reduserer sjansen for at man blir syk når man blir utsatt for belastning. En beskyttende faktor er ikke noen fullstendig beskyttelse, det betyr bare at man kan se at sykdom oppstår litt sjeldnere blant dem som har det.

Anonymkode: 71ee9...7b3

Belastning påvirker likt uansett om man er rik eller ei, belastningen er den samme uansett for en person. Mulig du valgte veldig feil ord å bruke her?

 

Belastninger vil være forskjellige uansett fra person til person og hva man opplever som belastning. For noen kan det være en tung belastning å ha mye penger, for andre kan det å ikke ha penger være en belastning, mens for andre er ingen av delene en belastning. Mentalt så er det jo den enkeltes reaksjon og den kan være et resultat av oppvekst, miljø, traumer og opplevelser, alder, modenhet, fysiologisk.

 

Det er ikke uten grunn at statistikken for selvmord hos grundere som tar livet sitt er ekstremt høy, og veldig mange av de tar livet sitt lenge etter de har fått suksess og overlevd fasen med å ofre alt for å skape suksess eller selskapet sitt. Så når alle mener de skal ha det bra og har ingen grunn til å klage, så tar de livet sitt...

[AnonymBruker]

8ilver8nake skrev (12 minutter siden):

Belastning påvirker likt uansett om man er rik eller ei, belastningen er den samme uansett for en person. Mulig du valgte veldig feil ord å bruke her?

Jeg svarer på en litt lengre utveksling mellom to brukere hvor det var et fokus på beskyttende faktorer. Det fremstod litt for meg som om personen misforsto hva en beskyttende faktor er.

Anonymkode: 71ee9...7b3

[8ilver8nake]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg svarer på en litt lengre utveksling mellom to brukere hvor det var et fokus på beskyttende faktorer. Det fremstod litt for meg som om personen misforsto hva en beskyttende faktor er.

Anonymkode: 71ee9...7b3

Fair 🙂