Jeg forstår ikke at man synes at livet er dritt, når man har alt på stell.

[AnonymBruker]

Min venn har alt på stell i forhold til meg, men likevel forteller han at alt er tungt, og han går til psykolog (som familien betaler)

Han har 4 roms leilighet som foreldrene kjøpte til han, grei økonomi, fikk elbil på 30 års dagen av sine foreldre, blir påspandert dyre ferier i eksotiske strøk hver sommer, har fått dyrt møblement av sine foreldre, er lykkelig fraskilt og har et barn han er veldig fornøyd med, og han er godt trent, er fysisk aktiv og fysisk frisk, men alt han snakker om er hvor tungt og kjipt alt er.

Jeg prøver å fortelle at han har en livsstil som både jeg og andre hadde byttet med han, men han fortsetter å synes at alt er tungt.

Så spør jeg han om hvordan han tror han hadde hatt det hvis han hadde hatt fysisk sykdom som gjorde at han ikke klarte å trene og være aktiv, leid en kjip leilighet, hatt trang økonomi og i ofte krangel med sin eks og ikke hatt bil eller mulighet til gratis eksotiske ferier hver sommer, men det vet han ikke.

Jeg skjønner at dette må være psykisk sykdom og respekterer det, men det er vanskelig å forstå.

 

Anonymkode: 7a95b...7a7

[AnonymBruker]

Fordi «alt på stell» har ingenting med mental helse å gjøre 

Anonymkode: de962...d7c

[AnonymBruker]

Bare fordi andre har det verre, betyr det ikke du må ha det bra selv. Og den mentaliteten med at man aldri kan klage fordi det kan være verre /andre har det verre er kjempeskadelig. Ingen har et perfekt liv, alle sliter med noe. Skaff deg litt forståelse eller unngå å samhandle med andre mennesker!

Anonymkode: 3adbf...dbf

[AnonymBruker]

Du vet at man kan være deprimert selv om man har "ting på stell", ikke sant? 

Anonymkode: aa303...e1e

[Rotemor]

Så du tror penger er svaret på all lykke i livet?  Da er det deg man ikke kan forstå.

[AnonymBruker]

Det blir det samme som å ikke forstå at man kan få kreft hvis man er rik. 

Anonymkode: 9f8d6...93d

[Fant80]

Rotemor skrev (6 minutter siden):

Så du tror penger er svaret på all lykke i livet?  Da er det deg man ikke kan forstå.

Dette er det mennesker uten penger alltid faller tilbake på. Men ser jo enkelte materialistiske folk her inne og sverger på at de er så vanvittig lykkelig pga rikdommen sin. Det er nok tilfelle for de. Folk er veldig forskjellige.

Mer penger fikser ikke depresjoner,eller mentale utfordringer.

Har "alt" på stell selv,og kan egentlig gjøre akkurat som jeg vil. Er dog ikke noe materialist,og heller ikke noe sparer. Pengene bruker jeg nesten utelukkende på månedlige avgifter og reise. Men jeg er ikke noe særlig lykkelig. Dvs jeg er lykkelig i de stundene jeg ikke er i "normalen" altså om jeg er på ferie osv. Da kan jeg kjenne på den følelsen. 

For veldig mange er ikke livet noe fest. - Selv for de med mye rikdom i form av penger.

Endret i går, 14:22 av Fant80

[Kålrota]

Glitrende menneskesyn. 
Du mener ikke dette?

[AnonymBruker]

Tror du ikke det er en grunn for at foreldrene kjøper alt dette til ham? svaret er nok at de gjør det nettopp fordi han kle har ting på stell, eller er i stand til å anskaffe nødvendigheter selv. Han klarer nok ikke organisere og prioritere fordi han en deprimert. At han fremstår som frisk og lykkelig skilt betyr ikke at han er det. Kanskje han bruker mye tid på å opprettholde fasade. 
 

Utenefra kan det se ut som om jeg har alt på stell, men det har jeg ikke. Jeg forsøker ikke å late som jeg har det, men jeg annonserer ikke at livet faktisk jeg vanskelig. 
 

jeg har nesten nedbetalt hus i et dyrt område, en forholdsvis ny bil, er gift og har veloppdragne barn. De færreste vet at jeg er fysisk og psykisk syk. At jeg har diagnoser som krever cellegift som gjør meg syk (ikke kreft), eller at jeg har ptsd etter en en alvorlig hendelse der jeg nesten døde. Ingen ser at jeg tidvis sliter med aktiviteter i dagligliglivet som å dusje, kle på seg, lage middag osv pga fysisk og psykisk sykdom. Ingen ser at barna mine lider under dette, så sant de ikke er i min aller innerste sirkel.

men for all del… jeg har også foreldre som gir meg dyre gaver, jeg har vesker fra LV, og reiser på dyre ferier. Så om om det er materielle ting og og verdier som blir gitt i gave som måler om man har alt på stell; ja, da har jeg det!

Anonymkode: 29e6b...328

[AnonymBruker]

Han har ikke alt på stell. Penger kan ikke kjøpe lykke. 

Anonymkode: 0f89e...07f

[Humas]

Hva har egentlig mestret ved å få alt med sølvskje. Hva han har av emosjonelle sår f eks vet ingen, kanskje ikke han selv heller. Han har en tomhet som mange har. Jeg tror ikke jeg vet om særlig mange rike som ikke har litt tomhet. Det er det som er å være menneske. 
Han har ant depresjon. Behandlingen kan være å gjøre noe for andre, å kjenne på virkelig mestring i livet. Nei jeg vet ikke, men han bør snakke med noen som kan fortelle at han må jobbe seg innover i seg selv, hverken penger eller ytre ting kan gi glede. Den må man finne frem til i seg selv- det er det store mysteriet. Be han lese noen av Jostein Gaarders bøker, kanskje han kan sette han litt på sporet av seg selv.?

Endret i går, 14:30 av Humas

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Fordi «alt på stell» har ingenting med mental helse å gjøre 

Anonymkode: de962...d7c

Jo, det har det. Det er en trygghet i å ha god økonomi, og beskyttende faktorer i å ha barn og partner.

Men det har ikke med ALT å gjøre. Man kan være deprimert selv om man har "alt".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Fordi «alt på stell» har ingenting med mental helse å gjøre 

Anonymkode: de962...d7c

Men den mentale helsen hadde vel vært verre hvis man hadde det kjipt i tillegg, pga det jeg ramset opp i hovedinnlegget?

Ts

Anonymkode: 7a95b...7a7

[AnonymBruker]

Jeg tror at noen ganger så trenger man litt motstand i livet for å forstå hvor godt man faktisk har det. Alt med måte så klart, hjelper ikke med perfekt jobb, venner, familie, helse og hjem når økonomien er så rævkjørt at du ikke har råd til å betale for mat og regninger hver måned. Men det å ha noe galt gjør at man setter pris på det positive man faktisk har. 

Foreldrene hadde gjort han en bjørnetjeneste i livet ved å la han streve litt og å finne frem i livet selv. Når man overøses materialistisk så blir man som oftest sviktet emosjonelt. Ikke alltid så klart, noen foreldre har faktisk alt og gir alt, uten at det hjelper noe det heller. 

Problemet hans kan også være at han har og får alt, men gir ingenting til andre. Han kan være en som bare mottar og aldri gir for det er slik han er tillært i oppveksten av å ha fått absolutt alt, da får man et tomt og meningsløst tilværelse. Igjen, ikke for alle, noen er egosentriske av natur men for de aller fleste mennesker så er det å få være noe for noen andre bra for egen mental helse. Fult mulig å ikke ha selvinnsikt nok til å forstå at det er det man mangler i livet, og trenger terapi for å lære det. 

Jeg kjenner ikke fyren og vet ikke hva han strever med, så skriver bredt, generelt og kortfattet nå og det er mye enn, hva, hvis. Poenget er, det å ha alt er ikke nødvendigvis bra og heller ikke nok. 

Anonymkode: c8998...365

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (7 minutter siden):

Jo, det har det. Det er en trygghet i å ha god økonomi, og beskyttende faktorer i å ha barn og partner.

Men det har ikke med ALT å gjøre. Man kan være deprimert selv om man har "alt".

Og deprimert er ikke mental helse? 

Anonymkode: de962...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men den mentale helsen hadde vel vært verre hvis man hadde det kjipt i tillegg, pga det jeg ramset opp i hovedinnlegget?

Ts

Anonymkode: 7a95b...7a7

Ikke nødvendigvis. Det finnes mange mennesker som objektivt har et vanskelig liv, men de er positive uansett hva. 

Anonymkode: de962...d7c

[AnonymBruker]

Materielle ting har da ingenting med hvordan man føler seg å gjøre.

Anonymkode: 986fa...28b

[AnonymBruker]

Har han oppnådd noe i livet da? 

Anonymkode: fd422...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men den mentale helsen hadde vel vært verre hvis man hadde det kjipt i tillegg, pga det jeg ramset opp i hovedinnlegget?

Ts

Anonymkode: 7a95b...7a7

Ikke nødvendigvis. Jeg har «alt på stell» nå, men var allikevel mye lykkeligere tidligere i livet til tross for at både den fysiske helsa og økonomien var mye dårligere da. Lykkefølelse har lite med å ha livet på stell å gjøre, er man klinisk deprimert på grunn av kjemisk ubalanse i hjernen hjelper det ikke med alle penger i verden.

Anonymkode: 94e27...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men den mentale helsen hadde vel vært verre hvis man hadde det kjipt i tillegg, pga det jeg ramset opp i hovedinnlegget?

Ts

Anonymkode: 7a95b...7a7

Tja, ikke nødvendigvis. Det finnes masser av mennesker som har penger og nettverk som likevel tar livet av seg. Jeg vil påstå at det er enklere om du har penger å betale for riktig behandling. Og folk som er fattige og strever med økonomi osv. har mange faktorer der som blokkerer dem fra å bli bedre. Men det betyr ikke nødvendigvis at en som er rik og har nettverk har bedre mental helse. 

Anonymkode: bba4a...0fa