AnonymBruker Skrevet 18. september 2025 #1 Skrevet 18. september 2025 Burde man si noe til legen om man har hatt alle symptomer siden barneårene? Hvorfor og hvorfor ikke? Helst bare svar fra andre med bipolar😊 medesiner virker ikke på min søvn så det får jeg ikke hjelp med uansett. Veldig dype depresjoner men er vandt til dem og lever jo enda. Oppturene er ikke får ille nå som jeg er voksen men veldig redd får psykose pga dager uten søvn hvor det føles umulig og sove pga jeg har så mye og gjøre. Kan være jeg over driver eller under driver haha men ja lurte egentlig bare på om diagnose er noe poeng? Anonymkode: 081ba...ca0
AnonymBruker Skrevet 18. september 2025 #2 Skrevet 18. september 2025 Selvfølgelig er det viktig for din helse og funksjon å finne ut hva du lider av. Så kan en evt finne medisiner og terapi som kan hjelpe og lindre symptomene. Ta kontakt med fastlegen om dine tanker. Hilsen kvinne med BP 1. Anonymkode: 60e69...2b0
Wilma89 Skrevet 19. september 2025 #3 Skrevet 19. september 2025 Har selv bipolar type 2 og fått et mye bedre og stabilt liv med medisiner. Selv om man overlever depresjonene, betyr det ikke at man lever. 1
monican94 Skrevet 19. september 2025 #4 Skrevet 19. september 2025 ta en prat med legen du, høres ut som du har diagnostisert deg selv og det er igrunn værste du kan gjøre..
AnonymBruker Skrevet 19. september 2025 #5 Skrevet 19. september 2025 monican94 skrev (13 timer siden): ta en prat med legen du, høres ut som du har diagnostisert deg selv og det er igrunn værste du kan gjøre.. Ja jeg har det 😂 men ikke før mange år etter min gamle psykolog snakket om det. Jeg var under utredning men stoppet å møte opp 😱 Anonymkode: 081ba...ca0
AnonymBruker Skrevet 20. september 2025 #6 Skrevet 20. september 2025 Jeg har denne sykdommen i følg min psykiater. Fikk medisiner, med dem ble jeg en person med demenssykdom. Jeg har ikke prøvd noe annet for jeg orker virkelig ikke disse bivirkningene. Jeg har jobb, jeg har barn, jeg er ganske så stabil, men pga jeg var hypoman etter et svært traumatisk hendelse i livet fikk jeg diagnosen bipolar. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, bortsett fra at jeg prøver å holde en stabil døgnrytme. Derimot har vi nok bipolar i familien, min far er jeg jojo og det er min bror også. Nå er min bror alvorlig syk etter samme traumatiske hendelse som meg, er i psykose. Så sånn sett tenker jeg at det hadde vært bedre med utredning av min bror tidligere slik at det var lettere å hjelpe. Vi har både ad/hd og bipolar i familien, når jeg tenker etter så var nok min farmor bipolar. Jeg kjenner meg derimot ikke igjen, det gjør heller ikke mannen min. Ad/hd er nok mer noe jeg passer inn i. Likevel jeg er utredet, jeg har det jeg har, og med utredning så kommer det også litt medisiner som kanskje kan hjelpe deg med depresjoner som er tunge. Anonymkode: 1f05f...7e4
AnonymBruker Skrevet 21. september 2025 #7 Skrevet 21. september 2025 Å leve med udiagnostisert bipolar er mer dødelig enn å å få kreft. Det er rett og slett livsfarlig. En stor del av selvmords-statistikken (50% ifølge anslag fra Senter for selmordsforskning og -forebygging) er folk som har levd med udiagnostisert bipolar lidelse. Anonymkode: ea130...0b9
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå