Nå er han plutselig ikke klar!

[AnonymBruker]

Vi er begge 37 år og klokka tikker for min del. 
vi var begge tydelige på fra start at vi ville ha barn. Tiden gikk og han ble aldri klar!  Etter 3 år med utsetting venting og «masing» valgte jeg å gå, han ble aldri klar! 
2 mnd etter bruddet kommer sjokket- han er visst klar nå og det eneste han ønsker er et liv med meg og barn.  Jeg valgte  å gi det en ny sjangse, ved å starte å date på nytt igjen og se om dette er noe han bare sier for å få meg tilbake. 
Han har vært tydelig underveis på at dette er noe han fortsatt ønsker. 
Nå er jeg uplanlagte og ikke forventet gravid. 
vi tok testen sammen og reaksjonen fra han ble ikke som forventet. Han mener vi ikke er klare for barn siden vi ikke er sammen bor sammen osv. Føler meg lurt skuffet og sint. Var dette bare ord og tomme lovnader eller skal jeg gi han litt tid til å la det synke inn🥲

Anonymkode: ddbc1...f20

[IkkeStudentLenger]

Om du vil ha barn, så behold barnet. Men jeg hadde ikke satset mye på at han vil være en støttende partner. Kanskje blir han en ok far, men vil ikke tro det vil fungere om dere fortsetter å være sammen. Sannsynligvis bedre å samarbeide som foreldre men bo hver for seg og ikke være sammen. 

[AnonymBruker]

Gi det litt tid. Jeg følte meg heller ikke klar når testen ble positiv, fikk helt panikk og angra på hele greiene selv om barnet var planlagt og ønsket av begge. Det gikk raskt over  

Anonymkode: e3689...942

[AnonymBruker]

Gratulerer! Så flott du skal sette en ny verdensborger ut i livet. 

Anonymkode: 4f962...ede

[AnonymBruker]

Las  noe om det å "være klar" som gjorde inntrykk på meg: du kommer aldri til å føle deg klar fordi det å være klar er en avgjørelse  ikke en følelse. 

Anonymkode: 4b35b...ac2

[AnonymBruker]

Det er forferdelig dårlig gjort av ham å la deg bruke dine begrensede fertile år på et forhold med ham. Håper han klarer å "bli klar" for oppgaven og ønsker en familie med deg. Barnet beholder du uansett. 

Anonymkode: f93ad...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forferdelig dårlig gjort av ham å la deg bruke dine begrensede fertile år på et forhold med ham. Håper han klarer å "bli klar" for oppgaven og ønsker en familie med deg. Barnet beholder du uansett. 

Anonymkode: f93ad...7da

Ja, jeg har virkelig ventet, spurt og ønsket oss to. Han holdt på i ukeavis med lovord og fortalte om det store ønske om barn og når alt kommer til alt er han ikke klar siden vi ikke er sammen, føler det er en dårlig unnskyldning. Vi er sammen hver dag, så ser ikke hva den store forskjellen på å «bli» sammen gjør. Det er jo det målet er her. 

Anonymkode: ddbc1...f20

[AnonymBruker]

Om du ønsker barnet, så beholder du.

Fyren kan ikke si "ååh jeg vil ha barn med deg" og sprute sæd inni deg for å si angre når testen kommer positiv. Det kaller vi lurekuk, og det burde han få vite. 

Utifra den BITTELILLE informasjonen du skriver, så kan det være ett sjokk som flere skriver, men den BITTELILLE historikken du har skrevet, gjør at jeg blir veldig skeptisk til fyren som pappa. (Jeg kjenner dere ikke, aner ikke hvordan han er, om han er litt sånn at han får litt "panikk" når det kommer endringer)

Anonymkode: 0bb3d...3ff

[AnonymBruker]

vel, du får si han har x mnd på å bli klar for dette barnet er ønsket og det å få barn var noe du var klokkeklar på når dere tok opp igjen relasjonen så han får rett og slett bli klar. 

Anonymkode: 39012...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Las  noe om det å "være klar" som gjorde inntrykk på meg: du kommer aldri til å føle deg klar fordi det å være klar er en avgjørelse  ikke en følelse. 

Anonymkode: 4b35b...ac2

💯

Anonymkode: d028a...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Gi det litt tid. Jeg følte meg heller ikke klar når testen ble positiv, fikk helt panikk og angra på hele greiene selv om barnet var planlagt og ønsket av begge. Det gikk raskt over  

Anonymkode: e3689...942

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Las  noe om det å "være klar" som gjorde inntrykk på meg: du kommer aldri til å føle deg klar fordi det å være klar er en avgjørelse  ikke en følelse. 

Anonymkode: 4b35b...ac2

Jeg er enig i disse. 

Vi brukte lang tid å bli gravide etter å ha bestemt oss for at dette var det vi begge ville. Og det var skuffelse hver måned når ingenting skjedde. 
Men da jeg sto der med positiv test i hånda, så føltes det plutselig virkelig og endelig på en helt annen måte. Jeg ble redd, og usikker på om vi hadde gjort riktig valg. Dette var jo en stor forandring. Og nå var den virkelig, og ikke bare en ting vi snakket om. 

Jeg visste jo egentlig at jeg ville dette, men "det passet jo dårlig" og "vi har jo så mye vi skulle ha gjort før barn". 

Men dette gikk heldigvis raskt over. Og vi begynte heller å snakke om hva vi gledet oss til med det å få barn. 


Gi han litt tid til å bearbeide tankene, før du dømmer han helt. 

Hvis det eneste du gikk for, var at han ikke "ble klar" til å få barn, så er jo ting antagelig lette å løse, nå som det blir barn. 
Dere har jo fortsatt en del tid på å finne ut av det praktiske, og bo sammen igjen, før barnet kommer. 

Og behold nå dette barnet, også om du blir alene om det. Bygg heller et nettverk med venner og familie, så ordner dette seg. 
 

Anonymkode: 56f55...2dd

[AnonymBruker]

Dette barnet er ønsket av deg, det er det eneste som betyr noe her.

Samme om du ikke ville ha barnet, det er bare din mening og avgjørelse som er viktig. Han kan ikke gjør noe fra eller til.

Selv hadde jeg avsluttet forholdet og fått baby alene.

Anonymkode: ef3bf...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi er begge 37 år og klokka tikker for min del. 
vi var begge tydelige på fra start at vi ville ha barn. Tiden gikk og han ble aldri klar!  Etter 3 år med utsetting venting og «masing» valgte jeg å gå, han ble aldri klar! 
2 mnd etter bruddet kommer sjokket- han er visst klar nå og det eneste han ønsker er et liv med meg og barn.  Jeg valgte  å gi det en ny sjangse, ved å starte å date på nytt igjen og se om dette er noe han bare sier for å få meg tilbake. 
Han har vært tydelig underveis på at dette er noe han fortsatt ønsker. 
Nå er jeg uplanlagte og ikke forventet gravid. 
vi tok testen sammen og reaksjonen fra han ble ikke som forventet. Han mener vi ikke er klare for barn siden vi ikke er sammen bor sammen osv. Føler meg lurt skuffet og sint. Var dette bare ord og tomme lovnader eller skal jeg gi han litt tid til å la det synke inn🥲

Anonymkode: ddbc1...f20

Gi han tid å la det synke inn. Ville uansett beholde her, pga din alder, og at han aktivt  har bidratt til å vente for lenge.

Anonymkode: 78da4...aec

[AnonymBruker]

Han høres ikke helt stabil ut men😅 Kan hende han kjenner på en liten panikk mode. Ville absolutt beholdt mtp alderen din. Hvis han får litt tid på seg så gleder han seg garantert når ting roer seg og sjokket er lagt. Menn er annerledes enn oss kvinner og noen har faktisk en negativ reaksjon selv om det blir helt annerledes etterhvert.  

Anonymkode: 8dbfa...8d8

[AnonymBruker]

Gratulerer!

Du er snart 2-barns mor.

Anonymkode: a567f...996

[AnonymBruker]

Vet du hva, drit i han. Han høres ikke klar ut, skal være enig med han i det. Men emosjonelt umodne menn blir kanskje aldri klar.

Få barnet. Å være alenemor er helt ok

Anonymkode: 4b688...e63

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten. La deg for all del ikke overtale til abort, da barnet er ønsket av deg uansett hva denne mannen finner ut av. Du kan ha et fint liv som alenemor.

Anonymkode: 8d9c9...ae2

[AnonymBruker]

Så fint! Gratulerer. 

Asså; Den tosken får enten betale bidrag eller bo med deg og oppdra ungen. Nå får det være nok tullball fra han. Ærlig talt. Det er enten nå han velger å være sammen med deg, eller så er det virkelig over for alltid. Så kan du deretter ta en beslutning når det gjelder barnet. 

Anonymkode: 2cd06...bb1