Bare droppe bursdagsfeiring trolig fordi man ikke vil/gidder

[AnonymBruker]

Vi er tre stykker som har kjent hverandre i mange år, men vi er ikke så close. Blir en del telefonsamtaler, er særlig en av disse to som ofte ringer. Treffes kanskje hver andre eller tredje måned.

Den andre enn telefonpersonen har et barn som fyller 10 år snart og i den anledning ble vi begge invitert til feiring. Vet ingenting om dette er feiring med en del slektninger eller ikke, men vil nesten tro det. Personer vi ikke kjenner, er først og fremst den ene forelderen vi kjenner og har småpratet litt med den andre. Med andre ord, dette frister naturligvis ikke.

Heldigvis jobber jeg på tidspunktet for feiringen og kunne bruke det som unnskyldning, men telefonpersonen sa bare at det ikke passer for vedkommende heller. Det virker veldig tynt og det skinner egentlig igjennom at vedkommende rett og slett ikke har lyst. Vedkommende har brukt den unnskyldningen i forbindelse med festinvitasjoner som ikke frister også, bare at det ikke passer.

Dette er en person som ikke er i arbeid, ikke har kjæreste etc eller barn, ikke noe travelt liv i det hele tatt, ikke all verdens nettverk eller interesser som kan kræsje med feiringen. Dette er også litt frem i tid, det er ikke nå til helgen liksom. Sånn sett tenker jeg at man nesten er litt tvunget til å si ja, alternativt at man er tydeligere på hvorfor det ikke passer, noe som virker troverdig.

Er det mange som synes/tror at det holder å bare si at det ikke passer når sannsynligheten for at det faktisk passer er høy statistisk sett?

Vil nesten tro at forelderen vil ta dette opp med meg senere. Vi snakker ofte om hva telefonpersonen sier og gjør, som kan være mye rart. Jeg bør nok egentlig ikke si noe på eget initiativ, men heller vente på at det kommer en kommentar om at dette ikke virker så troverdig. Heldigvis vet denne forelderen at jeg gjerne jobber på den tiden og har en gyldig grunn til å ikke komme.

Anonymkode: f22d3...3e9

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke nok å si at det ikke passer? Om vedkommende har planlagt å være hjemme å se en film, gå tur eller har planer med andre spiller ingen rolle. Man er ikke forpliktet til å delta på noe man enten ikke kan delta på eller ikke ønsker å prioritere. Høres ut som dere er dårlige venner som baktanker personen på denne måten.

Anonymkode: c29c5...c71

[Perle]

Selvsagt holder dette. 
Man takker for invitasjonen, sier «at det dessverre ikke passer». 

Man har ingen obligasjon for å stå til rette for noen. Hvis folk er så frekke og graver videre, er de enten dumme eller dårlig oppdratt. (Mest sannsynlig begge deler) 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er det ikke nok å si at det ikke passer? Om vedkommende har planlagt å være hjemme å se en film, gå tur eller har planer med andre spiller ingen rolle. Man er ikke forpliktet til å delta på noe man enten ikke kan delta på eller ikke ønsker å prioritere. Høres ut som dere er dårlige venner som baktanker personen på denne måten.

Anonymkode: c29c5...c71

Se film eller gå tur, da passer det egentlig.

Det vil være naturlig å snakke sammen om hva som sies og skjer i slike relasjoner, og de to snakker nok litt om meg til tider også, men vil tro at det er jeg og forelderen som snakker mest om telefonpersonen, der er det mest materiale med god margin.

Anonymkode: f22d3...3e9

[AnonymBruker]

Vanligvis synes jeg man skal møte i selskap når man blir bedt, så sant man kan. Regelen gjelder når barna blir blir bedt i bursdagsselskap, og også oss voksne.

I denne situasjonen synes jeg likevel det er greit å takke deg. Det passer ikke denne gangen er tilstrekkelig svar. Jeg forutsetter at dere ikke er viktige personer i barnets liv.

Anonymkode: 67c8f...dec

[Snabeltann]

Dere høres ut som dårlige venner som driver med baksnakking og kommentering av hverandre. Hvem trenger fiender da? 🤔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Se film eller gå tur, da passer det egentlig.

Det vil være naturlig å snakke sammen om hva som sies og skjer i slike relasjoner, og de to snakker nok litt om meg til tider også, men vil tro at det er jeg og forelderen som snakker mest om telefonpersonen, der er det mest materiale med god margin.

Anonymkode: f22d3...3e9

Jeg synes det er forelderen som bør gå i seg selv her. Invitere perifere venner til sitt barns 10-årsdag..?

Tynne unnskyldninger bør være innafor. 

Anonymkode: aa2c3...cec

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (1 minutt siden):

Dere høres ut som dårlige venner som driver med baksnakking og kommentering av hverandre. Hvem trenger fiender da? 🤔

Vil tro at dette skjer i tilnærmet alle "vennegrupper"

Anonymkode: f22d3...3e9

[Snabeltann]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil tro at dette skjer i tilnærmet alle "vennegrupper"

Anonymkode: f22d3...3e9

Men hvorfor være i en «vennegruppe» da? Hva gir det dere? Jeg har venner, ikke «venner», og slike ting var jeg ferdig med for 25 år siden.

innafor å si det ikke passer, men man kan også være fair og si at man egentlig ikke har lyst fordi man ikke kjenner de andre så godt og blir usikker. Gode venner forstår og aksepterer. Foreslå heller at dere to heller kan komme innom dagen før eller etter med en gave til tiåringen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er forelderen som bør gå i seg selv her. Invitere perifere venner til sitt barns 10-årsdag..?

Tynne unnskyldninger bør være innafor. 

Anonymkode: aa2c3...cec

Den tankegangen (med unntak av det med tynne unnskyldninger) er jeg med på og vi har ikke blitt invitert til noe med barna på mange år, det var bare helt i starten med dåp og jeg er fadderen til det andre barnet. Likevel har det ikke vært invitasjoner når dette andre barnet fyller år og vi har altså ikke blitt involvert på noen måte når det gjelder barna. Vet ingenting om hvorfor vi inviteres nå og denne situasjonen "fremprovoseres". Vet ikke om det er forelderen eller ektefellen som gjerne vil dette, ektefellen er opptatt av begivenheter og minner, men vet ikke om ektefellen liker telefonpersonen og meg så godt selv om vi har vært hyggelige.

Anonymkode: f22d3...3e9

[Perle]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg synes det er forelderen som bør gå i seg selv her. Invitere perifere venner til sitt barns 10-årsdag..?

Tynne unnskyldninger bør være innafor. 

Anonymkode: aa2c3...cec

Dette! 👆🏻👆🏻👆🏻

 

[kommodevaran]

Tror du ikke single, arbeidsledige, barnløse mennesker har et liv, eller? Det er da virkelig ikke opp til deg å "godkjenne" hva andre mennesker velger å bruke tiden sin på.

Det er fullstendig irrelevant hva denne personen planlegger den aktuelle dagen. Om det hender noe spesielt den dagen som vedkommende har gledet seg lenge til, om det skjer mye annet den uka slik at personen har satt av denne dagen til å få slappet av litt mellom slagene, eller om vedkommende rett og slett bare ikke har lyst til å dra i bursdagen til en nærmest ukjent unge.

"Det passer ikke" er et fullstendig akseptabelt avslag. Vedkommende skylder ingen noen forklaring.

Du er jo selv glad for å slippe, så da syns jeg det er litt spesielt å dømme en annen person som heller ikke prioriterer dette selskapet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Se film eller gå tur, da passer det egentlig.

Det vil være naturlig å snakke sammen om hva som sies og skjer i slike relasjoner, og de to snakker nok litt om meg til tider også, men vil tro at det er jeg og forelderen som snakker mest om telefonpersonen, der er det mest materiale med god margin.

Anonymkode: f22d3...3e9

Nei. Har man lagt planer selvom det er med seg selv-så passer det ikke. 
 

nei er og faktisk et fullstendig svar. Det trenges ikke mer forklaring enn det. 
 

mine venner baksnakker ikke hverandre. Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er vanlig i vennskap.

Anonymkode: c29c5...c71

[AnonymBruker]

Må man liksom ha gyldig fravær? 

Først og fremst, den 10-åringen gir jo blanke faen i om en perifer venn av moren kommer, foretrekker sikkert at de ikke gjør det.

Jeg tipper vel at hun også inviterer for å være grei og slå litt to fluer i en smekk, når det først er selskap på gang så kan hun sende ut en invitasjon til de venninnene hun har dårlig samvittighet for å møte for sjelden.

Men hun skjønner vel at man fort prioriterer å sitte hjemme og klippe tåneglene over å gå i familieselskap til en familie de ikke kjenner. Tipper hun også driter like mye i om dere kommer, som ungen hennes gjør.

Anonymkode: 78451...9fc

[Kålrota]

Jeg tenker det må respekteres når det sies at det ikke passer. Analyser om hvor tomt liv personen ellers har ville jeg blitt skikkelig sur av, faktisk. (Kan vel ha planer selv om vedkommende ikke har barn?).

Jeg synes ikke man trenger å begrunne mer, nei. 

[Brunhilde]

Hvis jeg ikke har lyst til å delta på noe/besøke noen/gå ut med noen så sier jeg at det dessverre ikke passer. Det er alt jeg behøver å si, nærmere forklaring bør være unødvendig. 

[AnonymBruker]

Selvsagt er det nok å si at det ikke passer.

Og dere burde jo virkelig slutte å baksnakke telefonpersonen, dere er voksne. Så lavmål.

Anonymkode: 545d6...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil tro at dette skjer i tilnærmet alle "vennegrupper"

Anonymkode: f22d3...3e9

Nei

Anonymkode: ef19d...3b8

[AnonymBruker]

Antar det er grunner til at personen ikke jobber. Da jeg gikk på mestringskurs for å lære å leve med kronisk sykdom lærte jeg at jeg skulle si nei til ting når jeg egentlig ikke hadde kapasitet og ta hensyn til helsen min. I stedet for å stadig gå på kjempesmeller. Da skulle vi si at det dessverre ikke passet. Uten å si grunnen. Forstår det høres mer høflig ut enn at man ikke kan komme fordi man skal ligge på sofaen etc, eller ikke orker. 

Anonymkode: 5aa33...e54

[mereo]

Når andre skal vite grunnen og at «det passer ikke» ikke er nok for andre og så blir det snakket om bak ryggen min. Det er jeg vennskap jeg helt ærlig er ferdig med.

Bare respekter at det ikke passer, hva den faktiske grunnen er har du egentlig ingenting med.