Hvor lenge vente med å bli samboere når en har barn?

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann som bor med sin 12 år gamle sønn. Sønnen er nesten ikke hos moren, da hun har etablert seg med en mann som også har barn, og dette tar sønnen avstand fra. Foreldrene skilte seg for åtte år siden. 

Jeg har ingen barn, og kommer greit overens med sønnen. Vi har jo ikke så mye til felles, men vi har en god tone og jeg sover der 2-3 ganger i uken. Vi har vært på ferier sammen og kost oss. Jeg er for gammel til å få egne barn, og det vet jeg han synes er fint. 

Min kjæreste og jeg ønsker naturligvis å flytte sammen. Vi har vært sammen et års tid, og tenker å kjøpe noe større sammen i sønnens skolekrets. Det vil jo også gi sønnen mer privatliv, muligheter til å ha med venner hjem i større grad etc. 

I mitt hode er dette en win win situasjon for alle. Er det noe jeg bør tenke på? Bør vi vente lenger (i så fall hvorfor)? 

Anonymkode: f1255...9a0

[AnonymBruker]

Helst 8 mnd før.

Og helst gifte seg før barnet kommer.

Anonymkode: 09b49...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har møtt en mann som bor med sin 12 år gamle sønn. Sønnen er nesten ikke hos moren, da hun har etablert seg med en mann som også har barn, og dette tar sønnen avstand fra. Foreldrene skilte seg for åtte år siden. 

Jeg har ingen barn, og kommer greit overens med sønnen. Vi har jo ikke så mye til felles, men vi har en god tone og jeg sover der 2-3 ganger i uken. Vi har vært på ferier sammen og kost oss. Jeg er for gammel til å få egne barn, og det vet jeg han synes er fint. 

Min kjæreste og jeg ønsker naturligvis å flytte sammen. Vi har vært sammen et års tid, og tenker å kjøpe noe større sammen i sønnens skolekrets. Det vil jo også gi sønnen mer privatliv, muligheter til å ha med venner hjem i større grad etc. 

I mitt hode er dette en win win situasjon for alle. Er det noe jeg bør tenke på? Bør vi vente lenger (i så fall hvorfor)? 

Anonymkode: f1255...9a0

Kan ikke far spørre sønnen sin hva han tenker? Uten at du er tilstede, sånn at han får muligheten til å svare ærlig uten å føle seg presset til noe. 

Anonymkode: 34cc5...578

[AnonymBruker]

 Dere burde ikke flytte sammen av hensyn til sønnen. Det sier seg vel selv når han allerede tar avstand fra moren som har gjort dette .. 

Anonymkode: 551c8...2c5

[AnonymBruker]

Gutten føler seg til overs hos mor, vent med å flytte sammen.

Anonymkode: 7f5f6...042

[AnonymBruker]

Hadde hørt med gutten 🙂 her i hus er det barna/ungdommene som er pådriver for at vi flytter sammen. Har vært sammen i 2,5 år.. og vel så det.

Anonymkode: 88e84...b06

[Rødvinsfilosofen]

Tror jeg hadde ventet i hvert fall ett år til. 
Hadde vært annerledes hvis du og kjæresten var 19 år gamle studenter. 
Da er jo ett år en hel evighet.

Men her høres det ut som at både du og far er voksne og etablerte.

Hvis dette er den O’ store kjærligheten så går det vel greit å vente ett år til? 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har møtt en mann som bor med sin 12 år gamle sønn. Sønnen er nesten ikke hos moren, da hun har etablert seg med en mann som også har barn, og dette tar sønnen avstand fra. Foreldrene skilte seg for åtte år siden. 

Jeg har ingen barn, og kommer greit overens med sønnen. Vi har jo ikke så mye til felles, men vi har en god tone og jeg sover der 2-3 ganger i uken. Vi har vært på ferier sammen og kost oss. Jeg er for gammel til å få egne barn, og det vet jeg han synes er fint. 

Min kjæreste og jeg ønsker naturligvis å flytte sammen. Vi har vært sammen et års tid, og tenker å kjøpe noe større sammen i sønnens skolekrets. Det vil jo også gi sønnen mer privatliv, muligheter til å ha med venner hjem i større grad etc. 

I mitt hode er dette en win win situasjon for alle. Er det noe jeg bør tenke på? Bør vi vente lenger (i så fall hvorfor)? 

Anonymkode: f1255...9a0

Det du føler er rett. Du har ingen egne barn ta hensyn til mtp skole osv så kjør på😁

Anonymkode: 537f8...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har møtt en mann som bor med sin 12 år gamle sønn. Sønnen er nesten ikke hos moren, da hun har etablert seg med en mann som også har barn, og dette tar sønnen avstand fra. Foreldrene skilte seg for åtte år siden. 

Jeg har ingen barn, og kommer greit overens med sønnen. Vi har jo ikke så mye til felles, men vi har en god tone og jeg sover der 2-3 ganger i uken. Vi har vært på ferier sammen og kost oss. Jeg er for gammel til å få egne barn, og det vet jeg han synes er fint. 

Min kjæreste og jeg ønsker naturligvis å flytte sammen. Vi har vært sammen et års tid, og tenker å kjøpe noe større sammen i sønnens skolekrets. Det vil jo også gi sønnen mer privatliv, muligheter til å ha med venner hjem i større grad etc. 

I mitt hode er dette en win win situasjon for alle. Er det noe jeg bør tenke på? Bør vi vente lenger (i så fall hvorfor)? 

Anonymkode: f1255...9a0

Tenker at det snakker man om etter 2 år som kjærester. 

Anonymkode: a2048...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Tenker at det snakker man om etter 2 år som kjærester. 

Anonymkode: a2048...212

Vi har snakket om at vi ønsker å bo sammen en dag fra veldig tidlig i forholdet. Vi var ikke fremmede da vi ble kjærester, har felles venner etc. Vi vet det er oss. 

Synes det er en merkelig påstand å si at man ikke engang kan snakke om samboerskap før det er gått to år. Hvorfor mener du det? 

Og når mener du man kan flytte sammen? 

PS - Til dere som sier vi skal spørre sønnen: Han kommer nok til å si at han foretrekker at ting er som de er nå. Han vil si det samme om 5 år, han er en type person som bare ikke liker forandringer. 

Anonymkode: f1255...9a0

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på spørsmålet ditt, folk er ulike. Støtter forslaget om at kjæresten din snakker med sønnen sin uten deg til stede. Ønsker sønnen å flytte til noe større? Tenker han det er greit at du også er der hele tiden? Mener ikke at sønnen skal bestemme dette på egenhånd, men at hans meninger bør bli hørt før dere tar avgjørelsen på når dere flytter sammen. Det er jo noe annet å være sammen hele tiden enn å være sammen noen dager i uka og i ferier. 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8 år, vi har enda ikke flyttet sammen. Bor ca 1 times kjøring fra hverandre og jobber i to ulike byer.  Jeg har ingen barn, han har tre. Da vi ble sammen bodde de to yngste, som da var 11 og 13 år, fast hos pappaen sin. De var sjelden hos mammaen sin av ulike grunner, foreldrene hadde da vært skilt i 5 år. Eldstemann studerte i en annen by og hadde derfor flyttet. De to yngste tok imot meg med åpne armer og vi ble fort godt kjent med hverandre. Jeg var der i snitt 2-3 ganger i uka i starten, men var veldig opptatt av at de skulle få tid med pappaen sin uten meg også. De ba meg om å flytte inn med dem etter omtrent et halvt år, men jeg ønsket ikke det. Har hatt et svært godt forhold til begge to hele tiden, men vet ikke om det hadde vært like bra dersom vi bodde i samme hus og de måtte forholde seg til meg hele tiden. Nå er det bare yngstemann som bor hjemme, han planlegger å flytte om ett år. Så da kommer vi nok etter hvert til å kjøpe noe sammen. Vi har ingen hast, opplever at forholdet vårt er trygt og godt etter disse årene. Men folk er jo ulike, så for andre kan det være riktig å flytte sammen tidligere. Men jeg ville fått sønnens mening først. 

Anonymkode: 22bdc...6f2

[AnonymBruker]

Hvorfor stresse med å flytte sammen? Klarer du ikke bo alene og besøke han? 

Hva med å gi sønnen i det minste ett sted han kan være alene med forelder. Vent til han er 18 så kan han velge å flytte ut selv.

Anonymkode: 6afd4...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor stresse med å flytte sammen? Klarer du ikke bo alene og besøke han? 

Hva med å gi sønnen i det minste ett sted han kan være alene med forelder. Vent til han er 18 så kan han velge å flytte ut selv.

Anonymkode: 6afd4...5f0

Det er helt høl i huet å la sønnen diktere farens liv. Far og kjæresten skal altså vente 6 år med å bo sammen pga et snowflake som aldri vet hva han egentlig vil??

Anonymkode: f1255...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt høl i huet å la sønnen diktere farens liv. Far og kjæresten skal altså vente 6 år med å bo sammen pga et snowflake som aldri vet hva han egentlig vil??

Anonymkode: f1255...9a0

Skjønner virkelig ikke denne "vi er voksne og MÅ bo sammen" greia. Voksne kan klare seg selv og MÅ ingen ting. Sønnen har sluttet å være hos mor fordi han mistrives der etter mor ble samboer og nå MÅ disse to flyttte sammen på tross av at de ikke MÅ noe som helst, selv om de vet at sønnen kanskje ikke kommer til å ha det bra med det. Jeg valgte å være særboer pga. mitt barn og kjæresten sine barn. De fortjener ikke å tvinges på andre folk hele tiden. De valgte ikke dette. Vi er voksne og MÅ ingen ting. 

Anonymkode: 6afd4...5f0

[AnonymBruker]

Livet er nå, og jeg mener det er feil man skal sette alt på vent til barna flytter ut når de er 19-24 år gamle... Så lenge ny partner og stebarn har et godt forhold, er det vel ingenting som tilsier at man ikke kan flytte sammen om forholdet mellom de voksne er stabilt og veletablert? 

Vi flyttet sammen etter 3 år, men han traff ikke barna mine før det hadde gått 1,5 år, så de hadde "bare" kjent ham i 1,5 år.

Anonymkode: c96d4...007

[AnonymBruker]

Synes dere skal vente minst 1 år. Siden sønnen ikke vil at du skal flytte inn, så får dere gi han god tid på å forberede seg, på at du skal flytte inn.

Anonymkode: a4208...cfd