Fyrhuset / Rusavhengiges tilbud. Inkludering på inkluderendes premisser

[AnonymBruker]

Aftenposten publiserte et innlegg i dag fra en beboer på Grønland i Oslo som reagerte på at Fyrhuset - et lavterskel tilbud til rusavhengige - holdt til i nabolaget. At hun og mange andre beboere reagerer på samlingen av rusavhengige kan jeg tildels forstå: brukte sprøyter, psykoser og høylytt og døgnlig raving er ikke koselig. Men, å flytte tilbudene vekk fra nabolag fordi noen reagerer, illustrerer bare problemet med at rusavhengige blir uønskede kasteballer i samfunnet. 

Likevel var det ikke mitt engasjement for rusavhengige som fikk meg til å reagere så sterkt på innlegget, men hvordan skribenten iherdig forsøkte å bortforklare sitt ståsted med at det ikke hadde noe med at Grønland ikke var inkluderende og sosialt.

Ethvert innlegg om Grønlands utfordringer gir kraftige motsvar, der noen skal bevise at det er godt og trygt miljø for de fleste, og hvor viktig det er at vi alle tar oss turen for å lære om andres kulturer og øke toleransen for ulike etnisiteter. Selv om jeg stiller meg bak beskrivelsen av at Grønland er godt og trygt for de fleste, og at kulturforskjellene gir beboerne uvurderlig innsikt, er det påfallende at det automatisk blir til et inkluderende og sosialt miljø.

For rusavhengige er fortsatt ikke ønsket i deres fargerike miljø. De tas ikke imot i hjerterom og med hjelp til å overleve og å bli friske, men kastes på dør av folk som klapper seg selv på skulderen fordi deres kulturelt kristne / ateistiske barn er venn med en muslim, eller at deres beste venn er kenyansk mens de selv er norske. Inkludering handler like mye om å være et godt menneske og imøtekommende - ja, også mot mennesker i etniske, kulturelle og seksuelle minoriteter, og uavhengig av kjønn -, men også folk i vanskelige situasjoner. 

Jeg har lite kjennskap til Fyrhuset, men selv jobbet ved andre tilbud for rusavhengige, og det er mange som ikke vil ha oss i nabolaget. Igjen, forståelig på mange måter, men løsningen for rusavhengige er ikke å flytte tilbudet lengre vekk og dermed øke terskelen for at de som ønsker og trenger hjelp skal få. Det flytter bare utfordringene, mens beboerne kan fortsette å gå rundt med sine skylapper som om de rusavhengige i gaten ikke eksisterer, fordi det ikke er en institusjon nær dem. Vi burde heller jobbe for for å koeksistere på en måte som gagner både beboere og rusavhengige enn å stadig presse den ene parten (ofte rusavhengige og tilhørende tilbud) ut.

Anonymkode: 4def1...d48