Dere med voksne barn, hvor mye ordner dere for barna deres?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du synes det er helt naturlig at din mor skal vurdere om du bruker tiden hun passer barna dine "godt nok" eller ikke? 
Og at dersom din mor mener at det du har kledd på barnet ditt før det skal i en bursdag "ikke er fint nok", så kan hun bare gå ut og kjøpe nye klær til bursdagen, og bytte på barnet? 
Eller når hun mener at din klesstil ikke er bra nok. (f.eks. at dressen du foretrekker å bruke "er for liten") så skal hun gå ut og kjøpe nye klær til deg? I en stil hun mener er passende? 

Hvor gammel skal du være før du faktisk skal kunne bestemme din egen klesstil eller slippe kritikk for hva du bruker tiden din til? 

 

Jeg forstår at man skal ha et godt forhold til begges mødre. Og la dem føle seg nyttige og inkluderte i sine barn og barnebarns liv. Men jeg har aldri akseptert at min mor eller svigermor har overstyrt oss foreldre overfor barna våre. 
Og dersom de har ønsket å kjøpe noe til oss, som vi ikke trenger, så har vi heller foreslått at dersom de vil kjøpe noe til oss, så trenger/ønsker vi ...." 
Kanskje mannen ikke trenger ny dress. Den har bruker er bra nok for han. Men han trenger nye turklær, eller nytt regntøy, og kan ønske seg det fra sin mor i julegave/bursdagsgave? 
 

Anonymkode: 77b66...5d7

St hun skifter klær på barnet ser jeg null problemer med, mange foreldre som ikke skjønner at man må pynte seg i bursdag , om dressen er for liten så er det vel fint de kjøper ny da så slipper dere..

Anonymkode: ceefe...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Joda, det har vært unnskyldningen sønnene hennes har brukt i mange år. Hun mener det godt, vil bare hjelpe, vil bare føle seg til nytte, hun er så usikker på seg selv og blir lei seg stakkars liten, la henne bare holde på, det nytter ikke å si nei uansett for det blir bare styr, det er bare sånn hun er ... Det mister litt troverdighet, dog, når hun samtidig klager til de andre barna sine om oss og vice versa. Det tok noen år før jeg skjønte at all den klesbrettingen hun "ble nødt til å ordne for datteren" var like "tvungen" som all oppvasken hun "har vært nødt til å ordne" for oss(med andre ord fullstendig frivillig, noe hun mer maste seg til å gjøre enn å tilby seg eller bli bedt om). Svigerinna mi ble fortalt at svigermor og jentungen min hadde "bakt kake til farens bursdag, siden mora ikke gidder" ... (Altså hun fremstilte det som om hun og barnet mitt hadde gjort dette ene og alene fordi jeg ikke gadd å bake kake til mannens bursdag. Bursdagskaker er tydeligvis viktig for den dama. Bursdagsbarnet selv har aldri gitt inntrykk av at det er viktig for ham, ikke engang ved direkte spørsmål om det.) Hun holdt på slik med sin egen mor også da hun levde og var pleietrengende. Klagde sin nød over at hun "var nødt til å ordne opp for stakkars mamma" med å vaske huset hver bidige lørdag. Den pleietrengende selv hadde aldri hverken bedt om eller forlangt denne ukentlige husvasken, det var en oppgave hun påla seg selv.

(Min egen mor hadde jeg nok gitt en  påminnelse om hvor sterkt hun mislikte at mormor og morfar skulle diktere hvordan hun håndterte foreldrerollen ...)

 

Men hvis det er normalt, får jeg vel bare svelge de kamelene.

Anonymkode: 8e9e7...509

Min mor holder på som dette. Hun får alt til å handle om seg selv. Og hvor flott og selvoppofrende hun er. Hun er psykopat. Hun tar helt over styringen. Så jeg kuttet henne ut.

Anonymkode: 0f699...b74

[AnonymBruker]

Nei jeg gjør ingenting. Jeg gjør det de ber meg om å gjøre. Jeg kan spørre om dem trenger hjelp til noe. Men dem får styre på selv. Jeg er bare en gjest. 

Anonymkode: fec44...cdc

[AnonymBruker]

Dette høres helt sykt ut og jeg hadde ikke funnet meg i noe av det. Hadde forventet at mannen min hadde satt henne tydelig på plass, og hadde gjort det selv om han ikke var til stede. 

Hun høres vanvittig slitsom ut! 

Anonymkode: f2372...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2025 den 13.39):

Da tenker jeg på praktiske ting som de voksne og utflyttede barna ikke har bedt om hjelp til. Jeg føler ofte at svigermor ikke helt har klippet navlestrengen enda, men er usikker på om kanskje det bare er meg som er blitt for vant til å både kunne og ville ordne sånt selv.

 

- Hvis dressjakka til sønnen ser litt for liten ut etter din smak, insisterer du på å kjøpe ny til ham, selv om han sier at han er fornøyd med den han har? Spør om lov uten å godta et nei?

- "Må bare" plukke vekk døde blader fra blomsterpottene og sjekke om de trenger vann?

- Komme med streng formaning til den voksne sønnen hvis du skal levere barnebarnet til en bursdagsfeiring, og barnebarnet kommer til deg i finstas og tøfler eller støvler, med finsko og gaven i en pose? Eller handler inn og supplerer antrekket barnebarnet har blitt sendt med, hvis det ikke er etter din smak? (Nå snakker jeg ikke om hvis foreldrene har sendt med en tynn sommerkjole til en utendørsfeiring i 5 varmegrader, altså.)

- Hvis dere skal møtes f.eks hos barnet ditt på 17 mai og kjøre til barnetoget derfra, tar du med deg klesrulle og går over klærne til barnebarn og barn? Eller henter strykejernet fordi skjorta til dressen eller bunaden ikke var strøket på et sted ingen uansett kommer til å se?

- Svarer på henvendelser fra barnebarna før foreldrene rekker å svare/på vegne av foreldrene, når du er hos dem? (Jeg kan skjønne det i settinger som vi er hos svigermor, jentungen spør om å hente seg et glass og svigermor svarer ja. Men om hun er hos oss, jentungen spør ut i lufta etter solbriller på en solfylt ettermiddag, og svigermor svarer at det har hun ikke behov for ...?)

- Hvis barnet har bedt om barnepass for å få ordnet ting hjemme, inspiserer du hvor mye de har fått gjort når du kommer tilbake med barnebarnet, om de har gjort så mye som du mener de bør ha gjort på den tiden? 

- Hvis du vet hvilke dager det er søppelhenting hos barnet ditt, passer du på å nevne det i en samtale kvelden før? Type "Åh, i morgen er det søppelhenting, nå må vi huske å sette ned dunkene"?

 

Det er mange flere eksempler, jeg kommer bare ikke på alle. Dessuten,  hver av eksemplene er det egentlig bagateller hvis man ser på dem hver for seg. Se litt forbi de enkelte eksemplene. Når det blir en gjenganger eller et mønster, handler det ikke lenger om den ene dressjakka, om det ene støvfnugget eller det ene håret på bunaden jeg ikke fikk med meg, eller at vi kanskje en sjelden gang har glemt at søppelbilen kommer neste morgen og dermed akkurat da satte pris på påminnelsen.

Anonymkode: 8e9e7...509

Dette er bare... sykt...

Anonymkode: 724c4...728

[katties]

Høres ikke nødvendig ut ut som en sønn som er alt for avhengig av sin mor, men heller en mor som driver og blander seg og styrer alt for mye. 

[Jajakvinne12]

Akkurat det med 17mai bryr jeg meg ikke om, det er helt vanlig i min familie. Både ene tanten min, søstern min og min mormor er slik. På 17mai skal man se skikkelig ut. Jeg styker ikke bunad skjortene for jeg vet de fikser når jeg ser stygg ut 😂☺️ Søstern har tilogmed fikset håret på både meg og ungene når vi ikke var bra nok. 
 

Resten du nevner er ikke normalt, hos oss i alle fall. Hadde noen rørt plantene mine hadde jeg klikket i vinkel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2025 den 13.39):

Hvis du vet hvilke dager det er søppelhenting hos barnet ditt, passer du på å nevne det i en samtale kvelden før? Type "Åh, i morgen er det søppelhenting, nå må vi huske å sette ned dunkene"?

Denne er jeg skyldig i! Men jeg gjør ikke noen av de andre tingene i HI. 

Er det så irriterende å bli minnet på søppelhenting at jeg må slutte med det? 

Anonymkode: 18f51...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Denne er jeg skyldig i! Men jeg gjør ikke noen av de andre tingene i HI. 

Er det så irriterende å bli minnet på søppelhenting at jeg må slutte med det? 

Anonymkode: 18f51...e3d

Kommer an på hvor ofte du gjør det, og hvor nedlatende du høres ut 🙈😆 Svigermor gjorde det hver gang en periode, både til oss og til datteren sin da hun bodde her. Sånn "Nååå, har dere husket søppeldunken i dag daaa?", litt som strenge mødre som skal dobbeltsjekke at ungene har gjort leksene sine. Altså, jeg er distre og kan for så vidt sette pris på en vennlig påminnelse. Men ikke få det til å høres ut som om jeg er fire år og har sneket meg ut av soverommet etter leggetid, da! 😆

- Og så er det som sagt ikke bare de eksemplene der, en gang og hver for seg. Samlet og når det er gjentagende, blir det fort litt vel mye av det gode. Og det blir jo en slags lært hjelpeløshet også, hvis vi skal tillate henne å "hjelpe" oss så mye som hun helst vil. Det gagner ingen av oss, for svigermor lever jo ikke evig. Før eller senere må vi jo klare oss uten henne. Som jeg sa til min bestefar, med yrkeshistorie som lærer i mange år; hvordan mener du at jeg skal lære matematikken min hvis du gjør leksene mine for meg?

Anonymkode: 8e9e7...509

[Seff]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Noen ganger blir jeg så paff at jeg ikke får summet meg til å korrigere eller gjøre noe. En og annen gang har jeg klart å svare noe sånt som et lattermildt "åh? Det er en regel jeg ikke visste at vi hadde" hvis svigermor begynner med sånt som "her i huset sier/gjør vi xyz" i vårt hus. Men å korrigere eller i det hele tatt be henne avstå fra å gjøre som hun vil blir ofte dårlig mottatt.

Anonymkode: 8e9e7...509

Det synes jeg ikke du skal bry deg om, altså hennes reaksjon på at du korrigerer. Ditt hus, dine regler.