Dere med voksne barn, hvor mye ordner dere for barna deres?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg på praktiske ting som de voksne og utflyttede barna ikke har bedt om hjelp til. Jeg føler ofte at svigermor ikke helt har klippet navlestrengen enda, men er usikker på om kanskje det bare er meg som er blitt for vant til å både kunne og ville ordne sånt selv.

 

- Hvis dressjakka til sønnen ser litt for liten ut etter din smak, insisterer du på å kjøpe ny til ham, selv om han sier at han er fornøyd med den han har? Spør om lov uten å godta et nei?

- "Må bare" plukke vekk døde blader fra blomsterpottene og sjekke om de trenger vann?

- Komme med streng formaning til den voksne sønnen hvis du skal levere barnebarnet til en bursdagsfeiring, og barnebarnet kommer til deg i finstas og tøfler eller støvler, med finsko og gaven i en pose? Eller handler inn og supplerer antrekket barnebarnet har blitt sendt med, hvis det ikke er etter din smak? (Nå snakker jeg ikke om hvis foreldrene har sendt med en tynn sommerkjole til en utendørsfeiring i 5 varmegrader, altså.)

- Hvis dere skal møtes f.eks hos barnet ditt på 17 mai og kjøre til barnetoget derfra, tar du med deg klesrulle og går over klærne til barnebarn og barn? Eller henter strykejernet fordi skjorta til dressen eller bunaden ikke var strøket på et sted ingen uansett kommer til å se?

- Svarer på henvendelser fra barnebarna før foreldrene rekker å svare/på vegne av foreldrene, når du er hos dem? (Jeg kan skjønne det i settinger som vi er hos svigermor, jentungen spør om å hente seg et glass og svigermor svarer ja. Men om hun er hos oss, jentungen spør ut i lufta etter solbriller på en solfylt ettermiddag, og svigermor svarer at det har hun ikke behov for ...?)

- Hvis barnet har bedt om barnepass for å få ordnet ting hjemme, inspiserer du hvor mye de har fått gjort når du kommer tilbake med barnebarnet, om de har gjort så mye som du mener de bør ha gjort på den tiden? 

- Hvis du vet hvilke dager det er søppelhenting hos barnet ditt, passer du på å nevne det i en samtale kvelden før? Type "Åh, i morgen er det søppelhenting, nå må vi huske å sette ned dunkene"?

 

Det er mange flere eksempler, jeg kommer bare ikke på alle. Dessuten,  hver av eksemplene er det egentlig bagateller hvis man ser på dem hver for seg. Se litt forbi de enkelte eksemplene. Når det blir en gjenganger eller et mønster, handler det ikke lenger om den ene dressjakka, om det ene støvfnugget eller det ene håret på bunaden jeg ikke fikk med meg, eller at vi kanskje en sjelden gang har glemt at søppelbilen kommer neste morgen og dermed akkurat da satte pris på påminnelsen.

Anonymkode: 8e9e7...509

[AnonymBruker]

Nå er mine barn voksne, men mer i studentfase enn voksenlivet du beskriver. Så da må jeg nesten heller se tilbake på egne foreldre og besteforeldre. 

Nei, det er ikke vanlig at besteforeldre bytter klær på barn, uavhengig av hva de mener om barnets antrekk. (Ut over hvis barnet har sølt eller på annen måte trenger å skifte klær.) 

Og, nei, det er ikke vanlig at mor kjøper klær til sin voksne sønn, om han ikke ønsker det selv. Og trenger han hjelp, så er det vel mer vanlig at han ber om hjelp fra samboer/kone, enn sin mor. 

Å bruke klesrulle eller tilby seg å stryke for barn og barnebarn tenker jeg er en hyggelig gest. Men ikke om det oppleves som tvang/overstyring. 

Jeg lar allerede mine studentbarn selv få styre hva slags klær de evt. aksepterer at jeg skaffer for dem. 

Anonymkode: 77b66...5d7

[AnonymBruker]

Eksemplene du illustrerer handler om å bry seg om de nærmeste rundt seg, og har ingenting med å kutte navlestrengen. 

Anonymkode: 659f2...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Eksemplene du illustrerer handler om å bry seg om de nærmeste rundt seg, og har ingenting med å kutte navlestrengen. 

Anonymkode: 659f2...521

Okey. Hvor vil du si at det går over til å bli usunt, da? Oppriktig nysgjerrig.

Anonymkode: 8e9e7...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Eksemplene du illustrerer handler om å bry seg om de nærmeste rundt seg, og har ingenting med å kutte navlestrengen. 

Anonymkode: 659f2...521

Haha, du er som svigermoren som ble beskrevet med andre ord.

Anonymkode: 8417b...602

[Seff]

Jeg hadde blitt irritert hvis noen drev på sånn hos meg hele tiden. Spesielt det med å svare barnet før foreldrene rekker. Men i det tilfellet går jeg ut fra at du korrigerer hvis du hadde tenkt å svare noe annet.

I de andre tilfellene kan du jo kommentere litt humoristisk at "Nå er det vel på tide å klippe navlestrengen, eller?"

Tror ikke jeg hadde giddet å bruke henne som barnevakt for å få gjort praktiske ting hvis hun sjekket progresjonen i etterkant.

[AnonymBruker]

Haha, mine foreldre driver ikke på med noe sånt😂 Bor i nærheten og de treffer barna mine et par ganger i uka så vi ses ofte, men de behandler meg da som en voksen og har gjort det siden jeg flyttet hjemmefra. 

Anonymkode: 7b986...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mange flere eksempler, jeg kommer bare ikke på alle. Dessuten,  hver av eksemplene er det egentlig bagateller hvis man ser på dem hver for seg. Se litt forbi de enkelte eksemplene. Når det blir en gjenganger eller et mønster, handler det ikke lenger om den ene dressjakka, om det ene støvfnugget eller det ene håret på bunaden jeg ikke fikk med meg, eller at vi kanskje en sjelden gang har glemt at søppelbilen kommer neste morgen og dermed akkurat da satte pris på påminnelsen.

Anonymkode: 8e9e7...509

Klassisk hønemor dette. De er helt jævlige å være rundt. 

Anonymkode: 8417b...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Okey. Hvor vil du si at det går over til å bli usunt, da? Oppriktig nysgjerrig.

Anonymkode: 8e9e7...509

Meg(ts) over.

 

Jeg ville føye til at jeg syns noen ganger kan det ligge vel så mye kjærlighet og (ikke minst) respekt for dem rundt seg, i det å la dem få velge selv og å ordne seg selv. Spesielt hvis all hjelpen kommer med passiv-aggressive kommentarer etterpå, slik min svigermor gjerne gjør det. Da føles det ikke mye hjelpsomt lenger ...

Anonymkode: 8e9e7...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Okey. Hvor vil du si at det går over til å bli usunt, da? Oppriktig nysgjerrig.

Anonymkode: 8e9e7...509

Det må det voksne barnet avgjøre, og si fra på en pen måte.

Anonymkode: 993a9...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Okey. Hvor vil du si at det går over til å bli usunt, da? Oppriktig nysgjerrig.

Anonymkode: 8e9e7...509

Jeg synes de fleste eksemplene var usunt. Den der har et stort kontrollbehov..

Anonymkode: 1a082...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eksemplene du illustrerer handler om å bry seg om de nærmeste rundt seg, og har ingenting med å kutte navlestrengen. 

Anonymkode: 659f2...521

Som å inspirere huset etter barnepass for å sjekke nødvendigheten av barnepasset- er å bry seg? 😂 denne svigermoren har alvorlig tykk navlestreng på sin sønn, usunt!

Hadde en real kamp med min svigermor for 1,5 år siden hvor mannen min faktisk tok hele kampen bak min rygg, fikk vite dritsnakket hennes gjennom samtale han hadde på telefonen. Han satte henne på plass så det smalt (psykisk) og siden det har hun vært tam 😊

Anonymkode: ca562...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Haha, du er som svigermoren som ble beskrevet med andre ord.

Anonymkode: 8417b...602

Eller noen med en annen mening enn deg bare

Anonymkode: a485d...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da tenker jeg på praktiske ting som de voksne og utflyttede barna ikke har bedt om hjelp til. Jeg føler ofte at svigermor ikke helt har klippet navlestrengen enda, men er usikker på om kanskje det bare er meg som er blitt for vant til å både kunne og ville ordne sånt selv.

 

- Hvis dressjakka til sønnen ser litt for liten ut etter din smak, insisterer du på å kjøpe ny til ham, selv om han sier at han er fornøyd med den han har? Spør om lov uten å godta et nei?

- "Må bare" plukke vekk døde blader fra blomsterpottene og sjekke om de trenger vann?

- Komme med streng formaning til den voksne sønnen hvis du skal levere barnebarnet til en bursdagsfeiring, og barnebarnet kommer til deg i finstas og tøfler eller støvler, med finsko og gaven i en pose? Eller handler inn og supplerer antrekket barnebarnet har blitt sendt med, hvis det ikke er etter din smak? (Nå snakker jeg ikke om hvis foreldrene har sendt med en tynn sommerkjole til en utendørsfeiring i 5 varmegrader, altså.)

- Hvis dere skal møtes f.eks hos barnet ditt på 17 mai og kjøre til barnetoget derfra, tar du med deg klesrulle og går over klærne til barnebarn og barn? Eller henter strykejernet fordi skjorta til dressen eller bunaden ikke var strøket på et sted ingen uansett kommer til å se?

- Svarer på henvendelser fra barnebarna før foreldrene rekker å svare/på vegne av foreldrene, når du er hos dem? (Jeg kan skjønne det i settinger som vi er hos svigermor, jentungen spør om å hente seg et glass og svigermor svarer ja. Men om hun er hos oss, jentungen spør ut i lufta etter solbriller på en solfylt ettermiddag, og svigermor svarer at det har hun ikke behov for ...?)

- Hvis barnet har bedt om barnepass for å få ordnet ting hjemme, inspiserer du hvor mye de har fått gjort når du kommer tilbake med barnebarnet, om de har gjort så mye som du mener de bør ha gjort på den tiden? 

- Hvis du vet hvilke dager det er søppelhenting hos barnet ditt, passer du på å nevne det i en samtale kvelden før? Type "Åh, i morgen er det søppelhenting, nå må vi huske å sette ned dunkene"?

 

Det er mange flere eksempler, jeg kommer bare ikke på alle. Dessuten,  hver av eksemplene er det egentlig bagateller hvis man ser på dem hver for seg. Se litt forbi de enkelte eksemplene. Når det blir en gjenganger eller et mønster, handler det ikke lenger om den ene dressjakka, om det ene støvfnugget eller det ene håret på bunaden jeg ikke fikk med meg, eller at vi kanskje en sjelden gang har glemt at søppelbilen kommer neste morgen og dermed akkurat da satte pris på påminnelsen.

Anonymkode: 8e9e7...509

Jeg ble selvstendig tidlig og flyttet ut som  15 åring. Jeg er nære min mor, og ja reagerte ikke på noe av det der? 
 

Du virker å ville lage drama? 

Anonymkode: ae250...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Eller noen med en annen mening enn deg bare

Anonymkode: a485d...971

Når du føler et behov for å forsvare svigermoren til TS, så er det en grunn til det...

Anonymkode: 8417b...602

[AnonymBruker]

Det er nok litt vanskelig for henne å legge bånd på seg for hun har måttet passe på alt og alle i heimen tidligere. 

Kjenner meg litt igjen selv om jeg prøver å være veldig bevisst på det. Ble tatt på fersken da jeg vasket søppelspannene 🤢og de kom tidligere hjem enn planlagt. De ville jo ikke merket det ellers, for de ser jo ikke møkka jeg både ser og lukter.

Jeg ble litt flau og beklaget og sa jeg kjedet meg og måtte finne noe å henge fingra i. 

Lite troverdig siden jeg aldri kjeder meg. 

Jeg skjønner ts godt, det er fornærmelig å ha en svigermor som går og retter på ting som hun ikke har noe med lenger. 

Anonymkode: 9c754...1b5

[AnonymBruker]

Mamma var sånn (hun er død nå) og jeg jattet bare med. Tror hun hadde behov for å føle at hun fortsatt var viktig, at vi trengte henne og at hun ville bidra med omsorg, selv om omsorgen ble litt slitsom og ufrivillig latterlig. Men vi lot henne bare holde på. For oss var det ikke like viktig å si fra som det var for henne å føle seg nyttig. 

Anonymkode: 9186c...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mamma var sånn (hun er død nå) og jeg jattet bare med. Tror hun hadde behov for å føle at hun fortsatt var viktig, at vi trengte henne og at hun ville bidra med omsorg, selv om omsorgen ble litt slitsom og ufrivillig latterlig. Men vi lot henne bare holde på. For oss var det ikke like viktig å si fra som det var for henne å føle seg nyttig. 

Anonymkode: 9186c...0ae

Husker hun blant annet sendte sms eller ringte hvert år kvelden før klokken skulle stilles. "Joda, takk mamma", sa jeg og gadd ikke si at vi har smartklokker som stiller seg selv  

Anonymkode: 9186c...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble selvstendig tidlig og flyttet ut som  15 åring. Jeg er nære min mor, og ja reagerte ikke på noe av det der? 
 

Du virker å ville lage drama? 

Anonymkode: ae250...155

Så i nære og sunne foreldre/voksne barn-relasjoner er det helt normalt for foreldre å kommentere på hvor mye/lite du har fått gjort mens hun har passet barnet ditt? Type "Åh, jeg trodde du hadde kommet lenger (enn det der)" eller "Flink jente", avhengig av om hun er fornøyd med resultatet eller ikke? Helt normalt å bli spandert(prakket) på finklær(dress/kjole) du ikke trenger og ikke har ønsket deg fordi mamma syns den du har "ser litt liten ut"?

Anonymkode: 8e9e7...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mamma var sånn (hun er død nå) og jeg jattet bare med. Tror hun hadde behov for å føle at hun fortsatt var viktig, at vi trengte henne og at hun ville bidra med omsorg, selv om omsorgen ble litt slitsom og ufrivillig latterlig. Men vi lot henne bare holde på. For oss var det ikke like viktig å si fra som det var for henne å føle seg nyttig. 

Anonymkode: 9186c...0ae

Joda, det har vært unnskyldningen sønnene hennes har brukt i mange år. Hun mener det godt, vil bare hjelpe, vil bare føle seg til nytte, hun er så usikker på seg selv og blir lei seg stakkars liten, la henne bare holde på, det nytter ikke å si nei uansett for det blir bare styr, det er bare sånn hun er ... Det mister litt troverdighet, dog, når hun samtidig klager til de andre barna sine om oss og vice versa. Det tok noen år før jeg skjønte at all den klesbrettingen hun "ble nødt til å ordne for datteren" var like "tvungen" som all oppvasken hun "har vært nødt til å ordne" for oss(med andre ord fullstendig frivillig, noe hun mer maste seg til å gjøre enn å tilby seg eller bli bedt om). Svigerinna mi ble fortalt at svigermor og jentungen min hadde "bakt kake til farens bursdag, siden mora ikke gidder" ... (Altså hun fremstilte det som om hun og barnet mitt hadde gjort dette ene og alene fordi jeg ikke gadd å bake kake til mannens bursdag. Bursdagskaker er tydeligvis viktig for den dama. Bursdagsbarnet selv har aldri gitt inntrykk av at det er viktig for ham, ikke engang ved direkte spørsmål om det.) Hun holdt på slik med sin egen mor også da hun levde og var pleietrengende. Klagde sin nød over at hun "var nødt til å ordne opp for stakkars mamma" med å vaske huset hver bidige lørdag. Den pleietrengende selv hadde aldri hverken bedt om eller forlangt denne ukentlige husvasken, det var en oppgave hun påla seg selv.

(Min egen mor hadde jeg nok gitt en  påminnelse om hvor sterkt hun mislikte at mormor og morfar skulle diktere hvordan hun håndterte foreldrerollen ...)

 

Men hvis det er normalt, får jeg vel bare svelge de kamelene.

Anonymkode: 8e9e7...509