30 år og lei arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og har ikke 15 år jobbet og studert. Har nå to bachelorer i ulike retninger og en mastergrad. Har som nevnt også jobbet 50% til jeg var 20, og 100% i 10 år. Var i førstegangstjenesten, etterfulgt av ett "friår" hvor jeg hadde 5 velsig ulike jobber i små stillinger. 

Jeg har dermed prøvd litt av hvert. Har alltid trivdes med kollegaer og sjefer, gode referanser og flinke folk som sier de er glad for å ha meg på laget og at jeg kan gjøre hva jeg vil i livet. 

Nå har jeg 2 barn under 3 år, og alt jeg ønsker er å være hjemmeværende. Jeg er drittlei arbeidslivet, å møte opp, levere, hjemmekontor, tilpasse meg andre mennesker, kjøre i trafikk, smalltalk, pynte meg før jobb, konflikthåndtering med pasienter, kunder, gjester eller hvem det måtte være. Det er ingen typer arbeid jeg kunne tenke meg å gjøre akkurat nå. Ingenting jeg brenner for, eller tenker at kunne passe for meg. 

Men jeg må ha en inntekt, og nekter å bli avhengig av mannens. Takk for st du leste dette veldige klageinnlegget av ei som er så forbanna priviligert at hun ikke innser det. Tar imot råd og medfølelse, ikke kjeft og kritikk. Har ikke kapasitet til det i dag. 

 

Anonymkode: d6014...9d2

[Soft mann]

Se om du kan få deg en instruktør jobb inne noe av det du er utdannet

[AnonymBruker]

2 barn under 3 år høres slitsomt ut. Tviler på at det er gøy å kombinere dette med noen slags jobb.

Anonymkode: 0d910...339

[AnonymBruker]

Høres ut som du bare ikke har funnet jobben din ennå. Men litt dumt å være lei både kjøring til jobb og pynte seg,OG hjemmekontor. 
Anbefaler uansett ikke å bli minstepensjonist bare fordi. Senk heller innsatsen litt på jobb. 

Anonymkode: e5e67...0f4

[AnonymBruker]

Slik er livet som sterk og selvstendig kvinne. Velkommen de neste 40 år.

Anonymkode: 52c56...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men jeg må ha en inntekt, og nekter å bli avhengig av mannens

Da må du faktisk jobbe

At du ikke liker, vil eller ikke gidder å jobbe er et problem du må jobbe med. Du har barn som skal forsørges, du har ansvar for egen økonomi (også egen pensjon) og du må øve deg på å bli voksen. Voksenlivet kommer ikke med bare gøy og morro. Det handler også om å ta ansvar, forsørge seg selv og familien sin, ha egen økonomi og bidra i samfunnet. 

Anonymkode: d308c...7be

[AnonymBruker]

Du har jo ikke hatt noe "friår". Det virker som om du ønsker og egentlig trenger å jobbe redusert eller ta permisjon en god stund, men er for stolt til å gjøre det. Hvorfor det? Hvorfor styre livet i frykt av at andre skal kommentere dine egne fordommer mot deg.

Du er jo økonomisk trygg, du har til og med sikkerhet i mannen din.  Det er nå barna er små, dette handler ikke om "å bli voksen ", men at du trenger noe du ikke får i dag og det skal du lytte til. Istedet for å bli utbrent eller syk om noen år. 

Anonymkode: 2ae5a...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

2 barn under 3 år høres slitsomt ut. Tviler på at det er gøy å kombinere dette med noen slags jobb.

Anonymkode: 0d910...339

Dette. Følte 100% det samme da barna var så små. «Heldigvis» kom covid akkurat da de fylte 2 og 4…de reddet oss med hjemmekontorlivet.

Nå er barna 7 og 9, og jeg drar gjerne tidlig til jobb og blir der lenge  Helt annen følelse for det nå. Så problemet er antagelig barna, ikke jobben. Vi er virkelig ikke ment til å kombinere dette, du har 300% stilling. Vurder tiltak før du blir utbrent. Før covid jibbet jeg resuset, set var verdt hver krone.

Anonymkode: 19fce...26c

[AnonymBruker]

Jeg kjente på samme i starten av 30 årene (og da uten unger). Hadde kjørt et alt for hardt løp frem til da, med alt for mye jobb ved siden av studier, toppkarakterer og overprestering på jobben. Fikk helt avsmak på arbeidslivet.  Ble bedre etter en ekstra lang permisjon ifbm førstemann og senke innsatsen på jobb. 

Du kjenner nok på utbrenthet og det skal du ikke kimse av. Plutselig går du fra å være psykisk lei til å kjenne det på kroppen. Ville seriøst vurdert å se på hvordan du kan jobbe redusert på ubestemt tid uten å knekke økonomien hjemme, samt om du kan få noe permisjon fra jobben for en liten stund. 

Anonymkode: e3325...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da må du faktisk jobbe

At du ikke liker, vil eller ikke gidder å jobbe er et problem du må jobbe med. Du har barn som skal forsørges, du har ansvar for egen økonomi (også egen pensjon) og du må øve deg på å bli voksen. Voksenlivet kommer ikke med bare gøy og morro. Det handler også om å ta ansvar, forsørge seg selv og familien sin, ha egen økonomi og bidra i samfunnet. 

Anonymkode: d308c...7be

Jobb er ikke for alle. Mange står utenfor jobblivet.

Anonymkode: 1fd7f...8fa